Digitale fortellinger

Hva er en digital fortelling? Hvordan kan man bruke digitale fortellinger i undervisning?

I dette innlegget vil jeg starte med å forklare definisjonen på en digital fortelling. Videre vil jeg ta for meg hvordan de kan bli laget på ulike måter og bli brukt på ulike plan. Deretter vil jeg gå inn på hvordan man kan bruke digitale fortellinger i undervisning, før jeg kommer med en liten oppsummering.

Definisjonen på en digital fortelling er at det kan være tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling. Fortellingene kan ta utgangspunkt i ulike typer kilder, både skriftlige og muntlige, de kan ta utgangspunkt i gjenstander og i personlige opplevelser.
Det som ofte er spesielt for digitale fortellinger er at det er korte, personlige fortellinger eller filmer som gjerne varer fra 1-3 minutter. En digital fortelling er med andre ord en sammensatt tekst med stillebilder, tekst og lyd. For å gjøre den ekstra personlig er det greit å bruke sin egen personlige stemme.

Når det kommer til bruken av digitale fortellinger er mulighetene mange. Det kan brukes i ulike sammenhenger. Det blir ofte brukt i sosiale sammenhenger som konfirmasjon og bursdager. Det er da morsomt å sette sammen tekster med lyd og bilde. Den digitale fortellingen vil da bli sett på som en presentasjon av for eksempel et tema eller en person.

Digitale fortellinger blir nå også brukt i skolesammenhenger og på pedagogisk måte. Et spørsmål man da kan stille er, hvorfor bruke digitale fortellinger i skolen?
Svar kan for eksempel være at det har blitt satt krav om bruk av digitale verktøy som basisferdighet, det kan være motiverende for elevene, stimulere utviklingen av en personlig uttrykksform, spennende måte å sette fortellingen i fokus og elevene kan få større potensial i ulike fag. Hvordan kan man styrke de grunnleggende ferdighetene? Muntlig ferdighet: bruk av egen fortellerstemme. Leserferdigheter: må lese inn manus når man lager fortellingen. Lese ulike kilder for å finne stoff. Skriftlige ferdigheter: skrive manus. Digital bearbeidingskompetanse: å kunne kombinere tekst, bilder og lyd på en god måte. Kunnskap om opphavsrett: bruk av riktige bilder og musikk.(2)

 

I skolesammenheng kan dette være en morsom måte for elevene å uttrykke seg på. Selve formidlingsformen egner seg meget godt til å dele historier på nettet. De er korte og fengende. Denne formen for skolearbeid motiverer og inspirerer elever til å fordype seg i et faglig innhold. Elevene vil bli aktive i sin egen læringsprosess og må konstruere den kunnskapen de tilegner deg ved å omforme fagstoffet til en fortelling. I og med at en digital fortelling som oftest er veldig kort, egner det seg også godt som en trigger til oppstart av et nytt tema.  Man kan også få innblikk eller et annet perspektiv på en problemstilling.(1)

Som tidligere nevnt var digitale fortellinger opprinnelig tenkt som personlige historier, men man ser i dag at man har fått en vridning mot en informasjonsfortelling.
I multimedieprogrammer kan man bruke mange og varierte pedagogiske arbeidsmetoder, som gruppeoppgaver og individuelle oppgaver. Allerede i barneskolen presenteres elevene for ulike typer medier. Foto, film og digitale fortellinger kan som tidligere nevnt bli brukt i læring og kan utvikle elevenes kreativitet.(3)

Kort oppsummert vil bruken av digitale fortellinger i skolen være med på å styrke hver enkelt elevs ferdigheter og kunnskaper. Det er en motiverende arbeidsmåte og det er muligheter for godt samarbeid mellom medelever og lærer.

Her er et eksempel på en digital fortelling:
http://www.sffarkiv.no/webdb/fileStream.aspx?fileName=dbatlas_leks\KNORkl-111478\kvalitet4\KNORkl-111478.80235.wmv

 

 

Kildeliste:

1)      http://larena.nu/node/28

2)      http://www.slideshare.net/rolfkb/pedagogisk-bruk-av-digitale-fortellinger

3)      Visuell design og layout av Hanne Nilsson side 95

Barn og unges mediebruk

Hva kjennetegner barn og unges mediebruk i dag?

I dette innlegget vil jeg ta for meg barn og unges mediebruk i dag. Først vil jeg nevne hvorfor mediebruken for dagens barn og ungdom er annerledes i dag enn den var før. Deretter vil jeg ta for meg hvilke konsekvenser det kan ha, og hva man som foreldre kan gjøre for å forhindre eventuelle uhell på nett osv. Til slutt vil jeg ha en konklusjon.

For å finne svaret på dette kan det være lurt å ta for seg den verdenen barn og unge lever i i dag. Dagens barn og ungdom lever i en såkalt digital verden. Det å leve i en digital verden vil si at vi alltid har muligheten til å dokumentere det som skjer. Vi har mobiltelefonen, som både opprettholder kontakt med andre mennesker, tar bilder og filmer de øyeblikkene vi ikke vil glemme. Vi har internett, som kobler oss opp til de sosiale mediene, og mye mer.(1)

Offentlig debatt om barn og medier relaterer seg ofte på den ene siden til de mulighetene medier gir for læring, atspredelse og underholdning, men på den andre siden blir det også gitt uttrykk for bekymring. Det blir stilt spørsmål om hva mediene gjør med barn. Denne bekymringen tar gjerne utgangpunkt i en forståelse av barn som spesielt sårbare for mediepåvirkning, og dermed avhengige av opplæring, beskyttelse og kontroll. I hvilken grad, og hvordan mediene påvirker publikum, har vært sentrale spørsmål i medieforskningen gjennom tidene. Det hevdes at barn er kompetente mediebrukere. Ved å leke og prøve seg fram på egenhånd, utvikler de ferdigheter som voksne ikke nødvendigvis kan lære dem. Barn og unge blir dermed forstått som en generasjon som behersker mediene. Begrepet det kompetente mediebarnet og nettgenerasjonen er vanlige i beskrivelsen av en slik forståelse av forholdet mellom barn og medier.(2)

Mediebruken hos barn og unge er nå allerede blitt sett i barnehage alder. Rapporter fra Medietilsynet fra 2010 viser til stadig yngre brukere. Det gjelder for det meste mediene internett og kino. Om man sammenligner med tidligere undersøkelser, ser man at 37 prosent av norske 9 til 16-åringer var under 6 år første gang de var på nett, mot 28 prosent i 2008. Det kommer tydelig frem at gutter tar i bruk internett før jenter. Hele 43 prosent av guttene gav til svar at de var 6 år eller yngre første gang de var på internett, mens bare 31 prosent av jentene var 6 år eller yngre da de var på internett for første gang. Undersøkelsen viser også til annen mediebruk, blant annet DVD og video-titting. Det kommer frem at barn og unge daglig bruker 190 minutter foran TV-en (inkludert TV-program og DVD), og 124 minutter på internett (gjerne samtidig).  Rapportene viser at det er økende tendenser, nettopp fordi barn vokser opp i et samfunn hvor det er flere typer bildemedier rundt omkring.(3)

Mange barn har store muligheter til å designe sin egen mediemeny via nettet. ”Internettet har alt”, sa en 13 år gammel gutt i en undersøkelse om chatting på nett. De offentlige bekymringene rundt internett dreier seg om at det er vanskelig for foreldre å kontrollere dette mediet. Barns tilgang til mye av den informasjonen som ligger på nettet, og ikke minst mulighetene for kommunikasjon, gjør at engstelsen rundt dette mediet skiller seg innholdsmessig fra bekymringen om barns TV-titting. Her må foreldre trå til med oppdragelse og veiledning.

For å få mer kontroll over barn og unges internettbruk ble nettvettregler for foreldre presentert: Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna skal bruke internett.  Introduser internett for barna dine ved å bruke gode nettsider. Bli enige om noen regler for barnas internettbruk, og forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og gjerne ikke uten din godkjenning. Vi ser at også barn blir oppfordret til å tipse politiet om de opplever noe skummelt eller ubehagelig på internett, noe som understreker risikoen ved internettbruk.(4)

Barn og unges mediebruk har økt gjennom årene, og kommer stadig til å øke. Den kompetente mediebrukeren bør nå også overføres til de voksne, slik at de får muligheten til å være med på denne utviklingen. Foreldre må lære seg å bruke mediene, både for barna sin del, og sin egen. Barn og unges mediebruk har i de siste årene gått ut på mye internettbruk og TV-titting.  Utviklingen tilsier vel at tallene kommer til å øke.

 

 

Kildeliste

1)      http://byavisen.net/2011/02/meninger/digital-verden

2)      Barndom under lupen: å vokse opp i en foranderlig mediekultur, forfatter      Vebjørg Tingstad. Kapittel 1, side: 22-26

 

3)      http://www.kino.no/incoming/article236008.ece?newsletter=235994

4)      Barndom under lupen: å vokse opp i en foranderlig mediekultur, forfatter Vebjørg Tingstad. Kapittel 6. side 112-116

Arbeidskrav fotooppgave 3

Denne oppgaven gikk ut på å vise forskjellige sider av en person. Jeg valgte å ta bilder av Josephine. Bilde nummer 1 er et portrettbilde de aller fleste har av seg selv. Denne typen bilder blir brukt til identitetslegitimasjon, klassebilder osv. Lyskilden er en blits. Det ble også brukt en “isoporvegg” for å få lyset til å treffe riktig.

Bilde nummer 2 skulle være et karakterfoto. Man skal altså ta et bilde som viser hvordan personens personlighet er. Josephine er en veldig sporty person som liker å være i aktivitet så mye som mulig. Jeg tok henne derfor med ned til kaia her i Volda, hvor jeg vet det er pene bakgrunner. Det å stille Josephine foran sjøen skaper ro i bildet.
Hun har på seg treningstøy og tøyer, noe som da beskriver den sportye siden av henne.
Lyskilden her er solen. Jeg kunne ha brukt reflektor men valgte å ikke gjøre det siden lyset allerede var så fint.

Øvingsoppgave 2 foto

Fotooppgave nummer 2
2A v1 – Naturbilde med person – høst

På dette bildet ser man en person som er plassert i det gylne snitt. Dette gjør at bildet blir mer harmonisk. Jenta finner vi i mellomgrunnen, mens bladene og kvistene er i forgrunnen. I bakgrunnen ser vi grønn skog. Fargene på bildet går godt sammen og skaper høststemning, noe som var viktig da vi fikk denne oppgaven.

 

2B v2- Byfoto med person – høst

Her ser vi et bilde som presenterer bylivet i Volda. Bildet er delt i to. Den ene siden består av en rolig bakgrunn mens den andre består av trafikk og uro. Det jeg ville få fram her var at dette er virkeligheten.
Ser man på høyresiden av bildet deles det opp i linjer, det samme ser man på venstresiden på bakken/asfalten. Bildet blir på en måte også asymmetrisk.

2B v1 – Asymmetri

Her er det bevisst tatt uten forgrunn og bakgrunn nettopp fordi jeg ikke ville ha det på alle bildene. De lodrette linjene kommer godt fram og skaper tekstur i bildet. Det asymmetriske ved fotografiet er også lett og se. Det gylne snitt kommer tydelig fram, hvor både personen på bildet og stikkkontakten er plassert i hvert sitt gylne snitt. Fargene er jordfarger som gjør bildet behagelig å se på.

2B v2 – symmetri

Her kommer symmetrien lett fram. Bildeter veldig enkelt, men samtidlig harmonisk og interessant. Et symmetrisk komponert bilde gir oss en ryddig, rolig, behagelig og balansert opplevelse. Fargevalget her er også enkelt, når det ble for mye rot med original fargene.

2B v3 -linjer

På dette bildet har jeg igjen fokusert på å ha mellomgrunnen å fokus. Når man tar bilder av linjer er det viktig å ha noe i forgrunnen eller i bakgrunnen.
I mitt tilfelle er de uklare. Det skaper en mer dynamisk opplevelse for den som ser på bildet. Fargene på bildet er også rolige og naturlige.

2B v4 – fargekontrast

Kontrasten kommer tydelig fram og er selvfølgelig fargekontrast. De forskjellige linjene i bildet gjør også at det blir mer interessant enn bare fargeforskjeller. Vinduet er plassert i det gylne snitt og får fokus.

A) BLENDERÅPNING

Ta to bilder, av det samme motivet. Ett med stor blenderåpning, f.eks. f1.8, og ett med liten blenderåpning, f.eks. f22. Hva er forskjellen på de to bildene? Kan du utnytte denne forskjellen når du skal ta bilder?

Forskjellen på disse to bildene er hvor og hva du skal ha fokus på.

A1)Bildet med liten blenderåpning: Her ser man at personen i bildet blir fokus. Bakgrunnen blir «blurry». Denne type bilder kan man bruke i for eksempel sport, når de skal vise vinneren tydeligere enn de andre deltakerne.

 

A2)Bildet med stor blenderåpning: Her er det ikke lengre fokus på en spesiell ting i bildet. Alle elementene i bildet står likt. Bildet blir ikke lengre spesielt, og det kan være vanskelig å se hva som menes med bildet.

B) LUKKERTID

Ta flere bilder av samme motiv med forskjellige lukkertider. Motivet skal bevege seg. Avhengig av motivet kan du velge å bruke stativ. Kan du utnytte forskjellen mellom lang og kort lukkertid for å oppnå bestemte ting når du tar bilder?

JA, man kan så absolutt utnytte denne innstillingen på et kamera. Lukkertiden bestemmer hvor klart bildet skal være når du tar bilde av noe som er i bevegelse.
B1)Her er bildet tatt med lang lukkertid – bildet blir da uklart, og personen som går forbi blir dratt i forskjellige retninger.

B2) Her er lukkertiden blitt litt kortere – bildet blir fortsatt uklart, men klarere, nettopp fordi lukkertiden er blitt kortere.

B3)På dette bildet er lukkertiden satt på det korteste på kameraet som ble brukt. Bildet er blitt helt klart, og man ser godt hva som er på bildet. Ingen skurring eller uklarhet i dette bildet.

C) ISO-VERDI

Ta tre forskjellige bilder av det samme motivet, men med forskjellig ISO-verdi, fra den høyeste ISO-verdien kameraet tillater, den laveste, og ett midt i mellom. Hva er forskjellen?

Forskjellen på disse bildene er helt klart lysnivået på bildene. ISO er lysfølsomhet på bildebrikken.
C1) Med ISO-verdien på det laveste som er 100 på det kameraet som ble brukt, ble bildet mørkt.

C2) ISO-verdien ble satt opp til 400. Bildet ble klart lysere, og kameraet er nå klart til å ta bilder.

C3) ISO-verdien ble satt til maksimalt som er 1600. Dette bildet ble for lyst. Det betyr at ISO-verdien er for høy. En ISO-verdi på 400 er da optimalt for dette kameraet.

D) BRENNVIDDE

Ta to bilder av samme motiv, gjerne en person, det ene med vid vinkel og den andre med teleobjektiv. Motivet skal ta like stor plass i begge bildene. Hva er forskjellen på de to bildene? Kan du utnytte denne forskjellen når du skal ta bilder?

Forskjellen på vid vinkel og teleobjektet er stor, men samtidig ikke så stor. Det er fordi mange ikke ser forskjellen. Som fotograf bør man lett se denne forskjellen. Bruker man vid vinkel kan man fort «lage» et fiskeansikt på modellen man bruker. Det er som oftest ikke positivt. Bruker man derimot teleobjekt forsvinner denne fiske-effekten. Det er nettopp fordi man da står lengre bort fra motivet/modellen. Rett og slett ikke rett opp i ansiktet på det/den man tar bilder av.
D1) Dette bildet er tatt med vid vinkel, og man ser at bildet ikke bør bli tatt på nærme.

D2) Her er det brukt teleobjekt og bildet blir med en gang finere i helhet.

Skisse av index til nettside

Vi har nå fått en mappeoppgave som går ut på å lage en nettside. Planleggingen er satt i gang, og jeg har laget meg to skisser som viser litt hva jeg tenker. Sliter med å bestemme hvilke av dem jeg skal velge, men har foreløpig “god” tid til å bestemme meg.
Har enda ikke bestemt meg for hvilke “rutenett” jeg skal bruke for å komme seg fra side til side. Finner vel ut hva som funker best når jeg har begynt å lage nettsiden.

Oppgave om akademisk skriving

Oppgave 1, leksjon 2 MID/MeKu

Per Pedagog har levert et oppgavesvar i et høgskolestudium. I oppgaveteksten er det presisert at det stilles krav til akademisk oppsett og arbeidsmåte.

Du skal kommentere eventuelle mangler i forhold til akademisk oppsett og arbeidsmåte i følgende tekst, og foreslå eventuelle nødvendige endringer for at teksten skal oppfylle krav til akademisk oppgaveskriving:


IKT er alltid svaret!
Uansett hvilket kompetansemål vi ønsker å nå i læreplanene skal alle norske elever bruke IKT i alle timene. Dette er noe regjeringen har bestemt. All forsning viser at IKT gir mer effektiv læring. Elever synes det er mer motiverende å lære når de får lov til å bruke IKT-verktøy. Elevene kaster seg over oppgavene med iver å glød bare de får lov til å sitte bak et tastatur. Utfordringen er utsyrssituasjonen. For at elevene skal bruke IKT-verktøyene effektivt, må de ha skikkelig utstyr. Det er avgjørende nødvendig at hver elev får tilgang til en maskin med minst 4 gigabit internminne, en prosessor med minst 4,2 Gigahers arbeidshastighet, og internt platelager på minst 200. Det er en kjensgjerning at alle pedagogiske program krever slik maskinkraft. Internettilggangen er ikke lenger noe problem. Det en kjent sak at nesten alle grunnskoler, og alle videregående skoler, har tilstrekkelig bånnbredde til at alle elevene kan bruke de ressursene de finner på Nettet.

Per Pedagog


Dine (og den du deler med) kommentarer og forslag til endringer:

  • Det første som må gjøres med teksten er å rettskrive den. Det er alt for mye skrivefeil.
  • Teksten mangler også kildehenvisninger. “All forskning viser at IKT gir mer effektiv læring” Kom med eksempler og kilder.
  • Teksten mangler sammenligning
  • Teksten mangler troverdighet, noe som er veldig viktig når man skriver en akademisk tekst.
  • Teksten mangler også forklaring.

Intervju av Kristin Lindhardt Norheim

Vi sitter på rom 330 og intervjuer hverandre.

Den hyggelige jenta jeg intervjuer er Kristin Lindhardt Norheim, og er opprinnelig fra Oslo. De siste 11 årene har hun tilbragt i Bergen. Kristin er 19 år og kommer rett fra Medielinjen ved Bergen Handelsgymnasium. Hun forteller videre at de på skolen jobbet en del med film, reportasjer, litt journalistikk, musikkvideoer og foto. De fikk også betalte oppdrag fra partiet Høyre om å lage en reklamefilm som de skulle bruke. Gullregnet prisutdelig ønsket også at skolen skulle lage plakater til egen bruk. Hun fikk dermed et lite innblikk i hva mediebransjen går ut på.

Når jeg stiller spørsmålet “hvorfor velge Høgskulen i Volda og Medie, IKT og Design linjen?”  tar det ikke lang tid før jeg får et godt svar. Kristin har alltid hatt interesse for media, og hun har hørt at studentbyen Volda har et veldig godt miljø. Det å flytte langt fra Bergen er også et steg videre i livet, forteller hun. Hun mener at MID-linjen er det nærmeste hun kommer når det gjelder fortsettelse fra videregående.

Neste spørmsål jeg stiller er hva hun ønsker å oppnå disse tre studieårene. Kristin ønsker å oppnå høyere kompetanse innen Media, IKT og Design. Samtidlig vil hun skaffe seg kontakter og et større nettverk. Ved dette vil hun få større jobbmuligheter og/eller til høyere utdanning.

Videre forteller hun at når det kommer til jobb og videre planlegging, har hun ikke bestemt seg enda. Kristin velger å ta det som det kommer, men har en tanke om å jobbe som enten journalist, fotograf eller med webdesign.

Når det kommer til selve bygen Volda er Kristin veldig positivt overrasket. “Jeg så for meg en liten trist bygd, men det viste seg å være større enn jeg hadde trodd.” forteller hun. Bygen har nydelig natur og hyggelige mennesker. Takket være Fadderveka ble man kjent med byen på en litt annen måte enn om man hadde vært turist eller gått rundt alene, sier Kristin.

Det siste spørsmålet jeg stiller er hva hun gjør på fritiden. Da forteller hun at hun gjerne vil være sosial og være med venner, men at det også er viktig å ha tid til seg selv hvor man kan slappe av. “Foto er og en interesse jeg utviklet på videregående, og ved å være her i Volda, vil jeg nok fortsette denne utviklingen.”