Red Balloon

Red Balloon er en 13 minutters thriller/skrekkfilm fra 2010. Den er regissert av Alexis Wajsbrot og Damien Mace. Denne kortfilmen kan man si går under kategorien til en typisk «Teen scream». Grunnen til at jeg sammenligner den med en typisk «Teen Scream» er på grunnlaget av at jeg har sett flere skrekkfilmer hvor det handler om en ung jente som skal sitte barnevakt. Videre er det vanlig at barnevakten snakker med en venn over telefonen etter barnet har lagt seg til å sove mens barnevakten ser på tv. Skaperne sine intensjoner i «Red Ballloon» er nokk å få frem den typiske «Teen scream» sjangeren, men med et tvist. Tvisten er at skaperne har små hint i filmen som seerne kanskje ikke legger merke til, som kanskje ikke er i de typiske «Teen scream» filmene. Det gjør at vi forstår at det er broren til den lille jenten som har vært i huset hele tiden.

Jeg likte denne kort filmen veldig godt. Den var kreativ og veldig godt laget. kamera bruken var god, lyd bruken passet godt til. På starten av filmen starter filmingen utenfor huset å kameraet beveger seg innover i huset, hvor man kan høre noen som snakker sammen. Stemmene blir høyere når kameraet beveger seg mot dem. Jeg syntes det var god bruk av film og lyd sammen. En ting jeg syntes var dårlig med lyd bruken var den ene scenen hvor hun hørte den lille jenten gråte. Det hørtes ikke helt ekte ut og jeg trodde denne jenten var mindre. Slutten var bra, da man fikk vite litt mere om handlingen rundt og hva som egentlig skjedde. Jeg liker sånn type slutter på filmer, hvor man ikke helt forstår hva som har skjedd, men får det servert på slutten. Litt sånn som filmene «The prestige» og «The Illusionist».

 

Arbeidskrav 2B

Innledning

Denne oppgaven kan jeg velge å skrive om visuell retorikk eller gjøre en bildeoppgave, hvor jeg skal ta utgangspunkt i en gruppe oppgave vi hadde. Gruppen vår valgte å analysere DKNY sin reklame. Jeg har da valgt og gjøre en bildeanalyse hvor jeg skal omarbeide gruppeoppgaven til å bli en akademisk oppgave. Jeg skal bruke Peter Larsen sin modell til bildeanalysen, sånn som han skriver i boken (Medievitenskap 2, Medier-tekstteori og tekstanalyse).

 

Primærbetydningen

Vi skal først starte med å finne ut av hva er det vi ser på bilde. vi starter da med å beskrive hva vi umiddelbart ser når vi ser på bildet. Dette kaller Larsen « primærbetydning» (Larsen, 2008, s.79), vi kan sammenligne denne med denotasjoner som Jostein Gripsrud beskriver som «direkte betydning» (Gripsrud, 2011, s.119). Det er litt det samme prinsippet, at det de begge starter med er det første vi oppfatter.

Vi skal ikke begynne og tolke betydningen, men finne hva vi konkrete ser. Larsen beskriver det på denne måten: Under denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser” (2008, s.64). Man må ikke ha noen spesielle kunnskaper for å kunne identifisere elementene man ser i bilde. «Det vi her får øye på, ligger tilsynelatende umiddelbart i bildet selv og rever ingen spesiell viten for å kunne sees.» (Larsen, s.64)

 

sekundærbetydning

Neste punkt i analysen «sekundærbetydningen». Når vi tar for oss sekundærbetydningen begynner vi og tolke hva det er vi ser og hva det betyr. «…. gjøre rede for bildets elementer presiserte vi hva dette «noe» var.» Dette gjør vi får å finne ut hva sekundær betydningen i bilde er ut i fra bilde elementene vi ser i primærbetydningen. Sekundærbetydningen kan vi sammen ligne med denotasjoner som Jostein Gripsrud «den andre indirekte betydningen.» (Gripsrud, 2011, s.119)

Meddelelsessituasjon

Det siste punktet i Larsens sin analyseprosedyre er meddelelsessituasjon. Her skal man prøve å forklare hvorfor bilde sier hva det sier. (Larsen, s.79). I ett bilda kan man finne ut om hvilke forskjellige hjelpemidler er det som er blitt tatt i bruk, og hvilken tidsepoke det er fra. Det kan være greit og ha nødvendige kunnskaper for å finne bildets tekniske trekk og stil. «Slike meddelelser kaller man vanligvis for konnotasjoner” (Larsen, s. 74)

 

ANALYSE

 

primærbetydning

Jeg starter med å bildets primærbetydning. Bildet er delt på midten hvor det er to forskjellige bilder på vær sin side. På bilde til venstre ser vi noen epler med noen regn dråper, det er også to andre runde kuler i mellom disse eplene. De runde kulene er delt i to med med forskjellig farge i bunden av kulene, den øverste kulen er grønn og den nederste kulen har en rød/brun farge. Begge kulene har en slags speil/sølv farge i øvre del av kulen. Vi kan se speilbilde av noen bygninger i den nederste kulen og at toppen av en av disse bygningene viser seg i speilbildet på den øverste kulen. Det er en rund merkelapp på begge kulene, på merkelappene står det «DKNY, BE DELICIOUS» Eplene og kulene ser ut til å ligge i en slags eske med skillevegger. Det er noe tekst øverst og nederst i bilde til venstre. Teksten øverst i bilde er grønn, hvor det står «BE DELICIOUS». Det er en liten hvit tekst under, der står det «the fragrance for women & men». På teksten nederst i bilde står det «DKNY, DONNA KARAN NEW YORK» «experience the fragrance at DKNY.com».

På bilde til høyre er den en mann som lener hodet sitt inn til hode til en kvinne. Mannen har øynene lukket og det ser ut som at han smiler. Damen på bilde holder sin høyre hånd opp i mellom henne og mannen, i hånden holder hun ett eple som tydelig har blitt tatt en bit av. Hun har øynene åpne og smiler så hun viser tennene. I bakgrunnen av disse personene kan man se noe grønt, det antyder til at det er busker i bakgrunn. Bakgrunnen er veldig uklar og det er ikke så mye vi kan se. Til høyre litt under midten i dette bilde står det  ”take a bite out of life” med hvit skrift. Bilde i helhet ser ut til å passe godt inne i ett magasin som en dobbeltside reklame. På grunn av oppsettet

Sekundærbetydningen

Når man skal ta for seg sekundærbetydningen er målet å finne ut hva som er meningen med bildet og hva det betyr. Det er jo mer i et bilde en de primære tingene vi ser, så vi kan prøve å finne ut hva bilde betyr. Vis vi starter med å se på bilde til venstre, kan vi se at eplene ser friske ut med de rene fine fargene med vann dråper på seg, det appellerer litt til noe sunt og friskt. Disse to kulene som ligger i mellom alle eplene i denne esken har en rød og grønnaktig farge på seg som mest sannsynlig skal ligne på epler. Hvis vi drar på en butikk og kjøper ett eple er det som oftest en merkelapp på eple. Disse to kulene har en merkelapp på seg som kan sammenlignes med de som er på epler i butikken. Disse kulene er ikke bare noen skinnende kuler, disse kulene har noe med duft å gjøre. Det kan vi vite ved at vi leser teksten som står under tittelen på bilde «the fragrance for women & men», disse kulene er nok parfyme. Jeg vil tro at det er i New York ut i fra at det er noen høye bygninger som gjenspeiler seg i eple, grunnen for at jeg tror det er at New York blir også kalt for «The Big Apple» og det er jo noen epler i bilde. Denne store bygningen som reflekteres i eple ligner på «Empire State Building» som ligger i New York, så bildets geografiske tilhørighet er nok antageligvis New York. Det er tydelig at dette er en reklame på måten på måten hvordan produktet blir presentert tydelig i bildet.

På bilde til høyre ser det ut til at denne mannen står å  nyter duften av denne kvinnen i bilde. Kvinnen i bildet holder opp et eple, vi kan se at det har nylig blitt tatt en bit av dette eple, siden det ikke har begynt å få den brunfargen der hvor det har blitt tatt en bit.

Reklamen gir et inntrykk av at den spiller på ting som appellerer til kvinner. «Be delicious» blir et lokketriks for å få kvinner til å kjøpe denne parfymen. Du blir «deilig» av å bruke denne parfymen og menn blir tiltrukket av deg om du bruker parfymen, jeg får inntrykk av at det er det de ønsker å formidle til sin målgruppe med denne reklamen. Det er en likhet i denne reklamen med bibel fortellingen om «Eva & Adam». I reklamen er en kvinne og en mann og et eple hvor det har blitt tatt en bit av, de som ser på denne reklamen i første øyekast assosierer nok ikke til «Eva & Adam», det er jo en moderne versjon av «Eva & Adam». Det lille grønne man kan se i mellom disse personene kan minne om hagen som «Eva & Adam» lever i. Mann, kvinne, eple og bakgrunnen er elementer her som gjør at man kan trekke assosiasjoner. Teksten «take a bite out of life» kan være oppfordrede at du skal være litt vågal, akkurat som Eva fra «Eva & Adam» var når hun tok ett eple fra epletreet hun hadde fått beskjed om at hun ikke fikk lov til. Reklamen forteller mer om hva man kan føle hvis man bruker denne parfymen, den sier ikke så mye om selve produktet. Vi kan antyde at parfymen lukter eple, basert på alle eplene i bilde og at parfyme flasken har form og farger som et eple.

Meddelelsessituasjon

Etter å ha tatt for seg Primære og sekundære betydning kan vi går over på bildets meddelelsessituasjon. Her er hoved poenget å finne ut av hvorfor bildet sier hva det sier. (Larsen, s.79) Dette bilde er jo en reklame, og på grunn av oppsettet av denne reklamen vil jeg tro at den er tilpasset for magasiner/blader. Den brukes sikkert også til reklamer som er festet på bygninger, offentlig transport.

For å forstå noen av bildets meddelelser er det nødvendig med noen grunnleggende kunnskaper. Den kan være greit for mottakeren at han har denne kunnskapen inne. for eksempel hvis vi har en person som aldri har sett eller smakt på et eple vil reklamen være unødvendig for denne personen. Parfymeflaskene vil nemlig ikke ha noe effekt på mottakeren siden han ikke vet hva er ett eple er. Sansene han slår vel heller ikke inn, han kan for eksempel ikke forstå hvordan parfymen lukter om han ikke vet hva et eple er. Mottakeren bør også ha noe kunnskap om «Eva & Adam» for å kunne se likheten med bibel historien og reklamen.

 

 

I denne analysen har jeg brukt Peter Larsen sin metode for Bildeanalyse. Den består av tre punkter: primærbetydning, sekundærbetydning og bildets meddelelsessituasjon.

 

Litteraturliste

– Gripsrud, Jostein (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget. 4. Utgave.

– Larsen, Peter (2008). Medievitenskap – Medier – tekstteori og tekstanalyse. Fagbokforlaget. 2.

5 design in 5 weeks – tidsmaskin

I denne oppgåva skulle gruppa samanlikne eit design frå 1980 og 2015. Gruppen består av Renate, Emma, Marita, Andreas og Marius.

Vi valde denne LP-sleeven til bandet New Order/ Joy Divison frå1981, den er designa av Peter Saville for Factory Records .

Skjermbilde 2015-10-22 kl. 14.12.23

Saville har brukt geometriske former for å skape form og balanse, samtidig som det ledar auget til teksta. Designet blei laga før PC’en kom på marknaden til folk flest, og blei difor utforma gjennom ei meir tradisjonell form, silketrykk (serigrafi) Denne metoda blei veldig populær og mykje brukt til produksjon av reklameplakatar på tidleg 1900-talet, men det var ikkje før på 1960-talet metoda byrja å bli brukt til å designe platecover.
Fargane er to valørar av blå/ blågrøn, med typografien i svart. Fargepaletten framstår som monoton sjølv om den svarte teksta gir ein kontrast.
Typografien er i den Groteske fontfamilien, og teksta er i versalar.

1035x1035-drake

I designet fra 2015 til Drake sitt album ville nok typografien vore i ein grotesk fontfamilie, istaden for den handskrivne fonten. Til dømes kunne denne fonten Anzeigen Grotesk blitt brukt.Skjermbilde 2015-10-25 kl. 19.12.39
Det ville nok vore nokon geometriske former og elementer med på coveret. Det ville også vore eit par andre fargar istaden for den klåre svart/kvitt kontrasten som er brukt her, kanskje ville fargepaletten sett slik ut der ein fortsatt beheld svart/kvitt kontrasten men også har forskjellige valørar av blått. Skjermbilde 2015-10-25 kl. 19.17.48

Med tanke på layouten er dei to designa i utgangspunktet relativt like i forhold til at tekstelementet er midtstilt og tar mest merskemd, men hadde dette albumet blitt produsert i 1981, ville det vore meir balanse og symmetri i tekstelementet.

I 2015 har vi mykje meir kreativ fridom til å prøve ut nye ting uten å måtte tenkje på kostnadar, og dette er kanskje grunnen til at dette albumet har den ubalansen og handskrivne fonten, som skapar eit meir personleg preg på designet i forhold til artisten.

Kjelder
Flask, D. (2015). Peter Saville : Design Is History.Designishistory.com. Retrieved 22 October 2015, fromhttp://www.designishistory.com/1980/peter-saville/

Roberts, G. (2015). History’s Influence on Screen Printing’s Future | ScreenWeb | screenweb.com.Screenweb.com. Retrieved 22 October 2015, fromhttp://www.screenweb.com/content/historys-influence-screen-printings-future#.VijH0xAveRs

https://en.wikipedia.org/wiki/Screen_printing 

Analyse retorikk

Vi fikk en gruppe oppgave som vi skule løse med hjelp av noen begreper fra Kjeldsen boken(visuell retorikk) Oppgaven gikk ut på å analysere ett valgfritt bilde som er tilgjengelig for alle. Vi valgte da ett bilde som er en kampanje en italiensk kles butikk har kommet ut med. Kampanjen heter Unhate og handler om å fremme toleranse og bekjempe hat rundt om i verden.

Her er en link til bilde: http://abcnews.go.com/images/Business/benetton_unhate_obama_hu_jintao_dps_wblog.jpg

 

Denotasjon:

Vi kan se på bilde at det er to menn som kysser med forskjellige etniske bakgrunn. Disse mennene er pent kledd, man kan se at de har på skjorte og en dressjakke/blazer. Det er en grønn boks med skrift nederst i høgre hjørne og øverst i venstre hjørne hvor det står unhate.

Konnotasjon:

Disse mennene ser ut som kinas president Hu Jintao(han til venstre i bilde) og mannen til høgre i bilde ser ut som Usa sin president Barack Obama. Det er nok ett bilde som er rediger/manipulert. Det er antagelig logoen til de som har publisert dette bilde man se nede i høgre hjørne. Teksten unhate øverst i venstre hjørne er vel ett slag ord for at vi skal bekjempe hat. De har brukt veldig kjente personer i dette bilde, kanskje for å vise at disse to forskjellige presidentene klarer å legge alt hat til side og det kan få oss til å tenke at da gjør vi det også.

Indeks:

Indeks er et symbol imellom ikon og symbol, det må ikke ligne på det vi vil formidle, men vi kan se en klar sammen heng. I dette bilde er det to politikere fra forskjellige land som kysser. Uten hat er det kjærlighet og det greier disse to store personene og gjøre ved å legge alt til side. 

Symbol: 

Et kyss er som oftest sett på som et tegn på kjærlighet. Det viser forskjellen mellom kjærlighet og hat i bilde med ett kyss.

Ikon:

På dette bilde blir Barak Obama og Hu Jintao representer på en ikonisk måte.

Foto 3

Sur høst men livet er greit fordet!

surhøst

Her prøver jeg å få frem at det er sur høst, men at det er greit fordet. Man kan se at høsten kommer, med at gresset i bakgrunn begynner å visner, mens gresset fremst i bilde er på vei til å visne.

 

Speilbilde

speil

Her har jeg satt opp et speil og tatt bilde av noen leiligheter som er på andre siden av dalen. Jeg liker bilde fordi man kan se bygningene tydelig i speilbilde, selvom bygningene er et stykke unna.

Vindu mot verden

Vindu mot verden

Her har jeg prøvd å få frem at det kanskje er lysere ute i verden ett sted og at det kan være litt mørkt å trist å sitte inne alene.

Alene mot resten

alenemotresten

Her har jeg prøvd å få frem at det kanskje ikke er så gøy å være alene. Hvis man tenker på mennesker som blir holdt utenfor kan ta en sammenligning med disse endene.

Arbeidskrav 2A

Arbeidskrav 2A: Semiotisk Analyse

I arbeidskrav 2A gikk oppgaven ut på å skrive en akademisk tekst om en av de tidligere gruppeoppgavene «web» eller «tekst». Så da valgte jeg å skrive om «tekst». Oppgaven om «tekst» gikk ut på å gjøre en  semiotisk analyse av ett valgfritt bilde som gruppen skulle analysere sammen og til slutt lage en fremføring og presentere den for klassen. Denotasjon og konnotasjon er begreper som ble brukt i denne analysen og som ble hoved innholdet i analysen. Vi valgte ett fotografi som er tatt av Richard Lam. Fotografiet er tatt i Vancouver 15.juni 2011. Bilde ble tatt etter en ishockey kamp hvor det endte med at ishockey fans stormet ut i gaten og begynte å gjøre hærverk. De tok fyr på flere biler og veltet biler over ende, knuste butikkvinduer og stjal fra butikker. Når politiet kom for å rydde gatene og holde ro ble jenten på bilde slått/løpt ned av politiet, så kjæresten henne ga henne ett kyss rett og slett for å roe henne ned.

 Teori

Semiotikken er læren om tegn, men hva mener man med læren om tegn? Jo ett tegn kan være en måte å kommunisere på, vi har lagd mange forskjellige tegn i samfunnet vårt som vi gjør at vi ofte kan kommunisere med værandre basert på å vise tegn. Eksempler på hva et tegn kan være: skrift, ord, handlinger og masse annet. Semiotikk er en teori om kommunikasjon som sier vi kommuniserer ved hjelp av tegn. Tegn er noe som vi har blitt enig om skal bety noe annet en det tegnet står for. Ett eksempel: du beveger på hode side til side, det er da et tegn på at du sier nei, fordi det er hva vi har bestemt at det skal bety. akkurat som at vi har bestemt at ja skal være at vi beveger hode opp og ned. vi kan dele inn tegn i tre typer. Vis vi har to ord som skrives eller uttales likt, men som ikke har den samme betydningen kaller vi dette for symboler. To forskjellige ord som skrives forskjellig men har den samme betydningen som de former, kaller vi det for ett ikon, eksempel: kjele og kasserolle er to forskjellige ord, men begge ordene har den samme betydningen. Den tredje typen tegn er indeks, det er det som er i forbindelse med hva det utrykker. et fotspor i snøen er der fordi noen føtter har vært der å tråkket i snøen. Vi kaller det en indeks fordi foten har vært i kontakt med snøen. Tegn er på en måte ett kode system, fargen rød assosierer vi ofte med noe som er farlig. Koden for farlig blir da altså fargen Rød

Når man tar får seg en analyse er man ute etter å finne svar på spørsmålene man stiller. Da man gjøre en analyse er det for å finne ut av noe man er usikker på, eller man har lyst til å lære mere om et emne. Du bør forvente å få resultater etter du har gjort en analyse og du bør ha fått en form for læringsutbytte.  Etter man har gjort en analyse bør man ha så konkrete svar som mulig, på det man har prøvd å finne ut av. Det kan derfor være greit å ha en plan for analysen, slik at du kan se hvor du ligger an i prosessen. «Man ønsker å vite noe spesifikt om den teksten man analyserer, og derfor stiller man spesifikke spørsmål til den» (Peter Larsen (RED.): Medievitenskap. Side 25.)

I Jostein Gripsrud bok (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave) skriver hann at vi oppfatter det vi ser  i to trinn. Gripsrud bruker ett godt eksempel på dette; «Vi ser så si først at det er et damplokomotiv, og deretter forbinder vi dette fenomenet med gamledager» (Gripsrud 2011, s. 119)»  De to trinnene er da denotasjon og konnotasjon. Denotasjon og konnotasjon er to begreper som er ganske like på en måte, de begge er betydningen av noe, men betydningene er forskjellige. «De to betydningene har i den semiotiske teorien betegnelsene denotasjon (om den første, «direkte» betydningen) og konnotasjon (om den andre, «indirekte» betydningen).»(Gripsrud 2011, s. 119)

Denotasjon er det første som slår deg når du ser noe (de første du oppfatter og tolker). Det er noe som er direkte og ikke noe du tenker deg til for å finne en betydning eller ett symbol. Eksempel hvis du ser ett bilde av vann i en bolle på en slags mur søyle tenker man nok bare at det er vann som ligger i en bolle. Det blir da veldig konkret og direkte, og man har en oppfatning av at man vet hva det er fordi man kan se det.

Konnotasjon er det andre du oppfatter når du ser noe.  Det er den indirekte betydningen og du kan ofte se hva et bilde eller tegn symboliserer. Eksempel hvis du ser ett bilde av vann i en bolle på en slags mur søyle og en tenker litt kan man tenke at det vievann som står i en kirke og at det er livets symbol. Når det er snakk om konnotasjoner så er det lett å assosiere noe når man ser ett bilde, men når det handler om konnotasjon er det mer vanlig at det er felles assosiasjoner hvor en gruppe med samme kulturer eller interesse kan assosiere til noe de fleste i gruppen vet om. I Norge er 24. desember en dag de fleste i Norge assosierer til jul, familie, mat og gaver.

Norge er da en gruppe med samme kultur som kan assosiere til noe med julen å gjøre, men i ett annet land i verden som ikke feirer jul vil de nok ikke assosiere 24. Desember med jul, det blir da en annen gruppe mennesker med en annen kultur. vi kan si at konnotasjon er hva slags assosiasjoner en gruppe mennesker med samme kultur og opplevelser.

Implisitt leser er den leseren forfatteren har sett for seg å nå med teksten/meldingen sin, men det er ikke sikkert han når leseren han ønsker. (Peter Larsen (RED.): Medievitenskap. Side 212.)

Det kan være han når lesere som ikke er implisitt leser, men en helt annen mottaker. Det er ikke noe dumt i det. For eksempel om Nike hadde produsert noen sko og målgruppen de ønsker å nå er menn i 30-40 års alderen, men disse skoen appellerer mer til menn i aldersgruppen 20-30 år, så er ikke det dumt fordi man når noen som viser interesse i disse skoene.

Det er også mulig og ha mange tiltenkte lesere, det må ikke bestandig være en målgruppe som er tiltenkt. Målgrupper kan også være mindre, leseløve er en bokserie hvor den tiltenkte leser er en gutt eller jente i alderen 6-12 år alderen. Det er ikke så veldig mange andre grupper mennesker disse bøkene appellerer til, kan ikke akkurat se for meg en mann som er 50 år gammel lese denne serien med leseløver.

 

Analyse

Denotasjon: På bilde ser vi mange mennesker i en bilvei, det er to personer som ligger på bakken å kysser midt i bilde med mye som skjer rundt dem. I forgrunnen ser vi en person som er uklar med noe som kan se ut som politi utstyr(batong og ett skjold). I bakgrunnen ser man noen personer i gule refleksvester som løper i en retning etter noen mennesker uten refleksvester. Her er det fullstendig kaos. Det første som slår meg er at her har det skjedd noe galt. Det er tåke i luften og noen gatelys som man kan se igjennom tåken. Det er noe søppel som ligger å slenger i veien.

Konnotasjon: det er en konflikt her, kanskje det er noe med politisk sammenheng. Det har skjedd noe som har ført til demonstrasjon. Det er det jeg assosierer det som skjer på dette bilde. Jenten som ligger på bakken er kanskje skadet og mannen som er der ved henne passer på henne, han gir henne et kyss. Disse to personene som ligger på bakken har på en måte «spotlight» på seg, man kan se at det er et lys som lyser de opp. Personen i forgrunn og personen i bakgrunn har ikke så mye lys på seg som de personene på bakken. Dette skaper en kontrast mellom alt kaoset rundt dem og de skaper en rolig  atmosfære. Tåken i luften kan være røyk granater som politiet har kastet ut mot disse demonstrantene. Politimannen  forgrunnen av bilde står der antageligvis for å hindre at noen kommer forbi, siden han har batong, skjold og beskyttelses utstyr. Politiet i bakgrunnen løper etter en gruppe sivile mennesker som antageligvis har gjort noe galt. Søppelet som ligger i veien har antagelig blitt kastet mot politiet av demonstrantene, det vel kanskje derfor politiet løper etter disse menneskene. Dette er både en positiv og negativ konnotasjon i bilde i forhold til vår tid. Det positivet i dette er at mannen passer på denne kvinnen, trøster henne og roer henne ned i alt dette kaoset. Det er jo mye fokus på det at vi skal ta vare på og hjelpe alle slags mennesker i det samfunnet vi lever i, så dette er relevant for den tiden vi lever i. Det er også negativ, med tanke på at det er en konflikt her og sikkert en del mennesker som har blitt skadet. Den negative siden i dette bilde blir vel mest sannsynlig ikke positiv konnotasjon med første, det er jo ikke noen tid hvor det er positivt at mennesker blir skadet under en konflikt.

Implisitt leser: Målgruppen for dette bilde er vel egentlig veldig mange, kanskje mest de som leser aviser/nettaviser på grunn av at bilde er tatt for en avis(En målgruppe er en gruppe mennesker man ønsker å nå med et budskap). Det er ikke alltid man nå den målgruppen man ønsker, det er ofte det når ut til personer som ikke er en tiltenkt mottaker. Jeg vil si at målgruppen er de fleste mennesker som leser aviser og er interessert i slike nyheter som opprør og sånne ting. Bilde når kanskje flere målgrupper en man tror. Bilder trekker kanskje oppmerksomheten til mennesker som er interessert  i romantikk og kjærlighet. med tanke på at de er to som kysser i bildet og viser hvor sterk kjærligheten deres er for hverandre. Dette bilde har antagelig vekket mye oppmerksomhet hos flere forskjellige målgrupper en de målgruppene forfatteren tenkte å nå med dette bilde.

Arbeidsmetoden min ved denne analysen var å lese noen sider i Gripsrud og Larsen (teori bøkene) og notere ned punkter underveis med ting som jeg syntes var viktig å ha med. Jeg har lest en del på internett og faktisk sett på noen videoer på Youtube som har vært relevant for meg i forbindelse med semiotikken. Også har jeg brukt litt av hva jeg har lært tidligere fra videregående skole. Har også brukt mye av det vi har gjennomgått i teoritimene. Når det gjelder bilde så har jeg lest en del om og sett noen videoer for å få ett litt mer inntrykk om hva som har skjedd og hvordan det var i Vancouver denne dagen. Folk var hel ute av kontroll i  downtown Vancouver. Også har jeg fått litt hjelp og tips av venner og familie.

Jeg vil konkludere med at etter denne analysen, føler jeg at jeg sitter igjen med mere kunnskaper om semiotikk. Har lært mye av å skrive denne semiotiske analysen. Nå føler jeg meg ganske trygg på begrepene denotasjon, konnotasjon, implisitt forfatter og implisitt leser. Jeg syntes dette bilde som er valgt i denne semiotiske analysen er litt vanskelig å tolke. Jeg føler selv at bilde ikke gir så mye mening, men jeg ser jo det som de fleste ser og tenker når man ser dette bilde fra Vancouver. Det er jo tydelig at det er kjærlighet i dette bilde og at man kan se tydelige kontraster i bilde. Jeg syntes bare selv at det mangler en dypere mening i bilde som jeg ikke finner eller klarer å mine ord på. Semiotikk har vært nyttig lærdom og det er greit å ha med seg videre til andre oppgaver.

 

 

 Litteraturlister:

  •  Peter Larsen (RED.) Medievitenskap: Medier – tekstteori og tekstanalyse (2. utgave) Fagbokforlaget
  • Jostein Gripsrud Mediekultur, mediesamfunn. (4.utgave) Universitetsforlaget

 

Nettsider: