Observasjonspraksis Rapport – Mid111

“Catapult Film AS er et moderne filmproduksjonsselskap med dyktige medarbeidere som har bred og lang erfaring med alt fra norsk og amerikansk TV-produksjon, 3D animasjon, motion graphics, reklame- og informasjonsfilm – til internasjonale spillefilmer”. Dette er det som står på siden til produksjonsselskapet Catapult Film AS, hvor jeg hadde min observasjonspraksis.

Det var i alt 9 faste ansatte i et hyggelig lite lokale i Drammen. Da jeg kom dit ble jeg tatt i mot med åpne armer og ble dratt med rett ut på oppdrag.

 

Arbeidsmåtene hos Catapult varierer fra individuelt arbeid der du f.eks. sitter og redigerer filmsnutter, lager animasjoner eller tar opp lyd til produkter som skal publiserer fortløpende på nett, til gruppearbeid ute på location eller i studio. Hele tiden underveis er det åpent for å vise hverandre arbeidet man holder på meg og få konstruktiv tilbakemeldinger.

 

I tiden jeg var hos Catapult var det oppkjøring til Godset kick-off. Derfor var det mye som skulle produseres i løpet av kort tid. Jeg fikk f.eks. lov til å redigere korte intervjusnutter av spillerne på Godset. Disse filmsnuttene skulle publiseres på nett hver dag frem mot kick-off. Det var også andre litt lenger filmer som skulle lages til selve kick-offet som skulle vises på storskjerm der. Da fikk jeg være med på sett og se hvordan de ble filmet, og jeg fikk hjulpet til ved å gjøre små oppgaver som å sette opp utstyr (lys, lyd, stativ, o.l). Når vi var ferdig å filme fikk jeg i oppgave å legge alt råstoffet over på en harddisk som var spesielt til Godset. Etterhvert var jeg også med å redigere disse filmene. Da måtte jeg sortere klipp, finne musikk som passet og klippe det sammen. Det var veldig lærerikt i og med at jeg fikk være med på hele prosessen. Hver mandag var det møte, noe som jeg også fikk være med på, som gjorde at jeg også fikk se planleggingsdelen av prosessen. Noe annet jeg fikk vært med på var å filme litt i studio, her var jeg en slags assistent og hjalp til der jeg trengtes.

Jeg ble spurt om å være med på Godset Kick-off lørdagen etter praksisen egentlig var over, og dette takket jeg selvfølgelig ja til! Her skulle vi gjennomføre en flerkameraproduksjon med fire kameraer, og jeg fikk lov til å være med å filme, noe som nok en gang viste deres tillit til meg. Dette var min første flerkameraproduksjon, og jeg fikk virkelig se hvordan det hele fungerte. Vi ble tildelt hvert vårt kamera, og jeg fikk et kamera bak scenen der showet skulle ta plass. Her ble oppgaven min å ta nærbilder av publikum og på scenen. Jeg var ganske nervøs, men jeg fikk god instruks og ble fortalt at dette kom jeg til å klare. Da vi var i gang var jeg veldig fokusert og prøvde konstant å finne bra og fine bilder, samtidig som jeg hadde det utrolig gøy! Mens dette foregikk kunne jeg se på en annen skjerm om bildene mine ble vist, og det var utrolig gøy at bildene mine faktisk ble brukt! Dette var en så morsom og lærerik opplevelse, som gjør at jeg virkelig gleder meg til å ha mer flerkamera videre i studiet.

Jeg er veldig glad for at jeg kom akkurat i denne perioden med oppkjøring til kick-off, for på denne måten fikk jeg sett hele prosessen fra idé til ferdige produkter og fremvisningen av disse produktene.

Alt i alt hadde jeg en fantastisk tid hos Catapult. De tok meg virkelig godt i mot og fikk meg til å føle meg som en del av gjengen. Ved å gi meg ordentlig oppgaver viste de meg stor tillit og dette ga meg selvtillit. Tonen på kontoret og på sett var morsom og ikke minst utrolig hyggelig. Dette har vært veldig lærerikt, og jeg er takknemlig for å ha hatt en så bra praksistid.

Teori – Arbeidskrav 1 – MID111

Innledning
I denne oppgaven vil jeg vise til sentrale funn i “En mobil hverdag” av Kristin Øye og “Mobilen ­ En extra kompis” av Sarah Henriksson og Klara Rydhög.

For å gjøre dette skal jeg sammenligne to undersøkelser gjort på mobilbruk blant unge. Den ene er en norsk undersøkelse gjort på tolvåringer i Oslo-området i 2007, den andre i Sverige blant 15-åringer i 2014. Jeg vil starte med litt teori knyttet til undersøkelsene, og fortelle hva de går ut på. Deretter vil jeg sette de to undersøkelsene opp mot hverandre og til slutt komme frem til en konklusjon. Hva er de mest sentrale forskjeller og likheter i disse to undersøkelser?

Undersøkelsene
Den svenske undersøkelsen “Mobilen – En Extra Kompis” er utført av Sarah Henriksson og Klara Rydhög 2014. Undersøkelsen tar utgangspunkt i intervjuer av åtte elever som går på videregående skole og handler om hvilken rolle mobilen spiller i deres liv og da spesielt i skolesammenheng.

Resultatet er delt opp i to hoveddeler obersvasjoner og intervju. Altså; Observasjoner under elevenes friminutter og observasjoner under svenskundervisning. Her får vi vite hvordan elever i en klasse oppfører seg i de ulike situasjonene.
Deretter en intervjudel der vi blir presentert for de åtte elevene og litt bakgrunnsinformasjon om de forskjellige. I denne delen blir elevene stilt spm. knyttet til disse temaene; Viktigheten av å ha en smarttelefon, bruken av en smarttelefonen, smarttelefonens konsekvenser av bruk, tanken om å være uten sin smarttelefon, sosial interaksjon-virkeligheten eller via mobilen?, fordeler og bakdeler med en smarttelefon, elevenes tanker om smarttelefonens betydning i fremtiden.

Den Norske undersøkelsen “En Mobil Hverdag” er utført av Kristin Øye 2007. “Denne undersøker hvordan en gruppe tolvåringer i Oslo bruker mobiltelefonen, og ser på hvilken rolle denne bruken har i deres sosialisering”(2007, innledning). I undersøkelsen har han brukt skriftlig spørreskjema (denne er også lagt ved i dokumentet) og gruppeintervjuer. I spørreundersøkelsen starter han med praktisk info om elevene; kjønn, alder, bosted osv..videre går det mer over til info om bruk av mobiltelefonen og han han bruker rangering for å komme frem til svar. Spørsmål som f.eks. “Hvor mange tekstmeldinger tror du at du sender og mottar i løpet av en vanlig uke? “ som da har svaralternativer. Intervjudelen er delt opp i disse kategoriene; Innledende spørsmål, Samtaler, SMS og MMS, Kamera og Video, Økonomi, Spill, Design, Betydning. I denne delen stilles det mye mer åpne spørsmål uten alternativer i sammenlikning med spørreskjemaet.

 

Ulikheter
Først og fremst er det viktig å påpeke at undersøkelsene er gjort i ulike år. Den ene i 2007 og den andre i 2014. Dette er hele syv år, noe som er mye i den tekniske verden. I 2007 var ikke smarttelefoner vanlige, og vi brukte mobilen på en helt annen måte enn i dag, noe som kommer tydelig frem. Vi ser en tydelig forskjell på hva mobilene faktisk blir brukt til. I Øyes undersøkelse kommer det frem at mobilen er et verktøy der den brukes til å sende sms, ringe og se på klokka. Dette kan ha noe med året og gjøre og hvordan mobiltelefonen hadde utviklet seg. I den Svenske undersøkelsen blir mobilen brukt til alt fra å se på filmer, høre på musikk, sosiale medier, men også for å ringe og sende sms. Det er derfor tydelig at tiden undersøkelsene ble gjort utgjør en stor forskjell i måten de blir brukt.

I den Svenske undersøkelsen er observasjon brukt som metode for og se hvordan elevene oppfører seg når de ikke er under “press”. Dette velger Øye og droppe og går heller rett på spørreskjema og gruppeintervjuer. Ved å observere slik Henriksson og Rydhög har gjort får vi virkelig sett hvordan elevene er med hverandre og mobilen på en naturlig måte. Dette kan være positivt for deres forskning. Øye velger å bruke spørreskjema som kan være både positivt og negativt. Ved å bruke et slikt skjema kan det være at elevene svarer det første de tenker uten å måtte “gjøre seg til” foran en intervjuer, dette er positivt. På den negative siden kan det også være at elevene vil prøve å bli fortest mulig ferdig og svarer feil eller noe de egentlig ikke mener fordi de ikke leser ordentlig eller ikke rekker å tenke gjennom spørsmålet før de huker av en boks.

Det er et ganske stort sprik i alder på intervjuobjektene i de ulike undersøkelsene. På den ene side er de 12 og den andre går elevene på videregående skole. Dette vil gi store forskjeller i funnene i og med at oppførsel og tankesett er så forskjellig i de ulike aldere. Som 12-åring er du i stadig utvikling og da spesielt sosialt, dette kan mobilen være med på. På videregående har du utviklet deg sosialt og da er mobilen en naturlig del av dette.

Likheter

Det første som viste seg å være en tydelig likhet i begge undersøkelser er at alle deltakere hadde mobiltelefon, og at den var en viktig del av deres hverdag.

Det har også blitt gjort gruppeintervjuer i begge undersøkelser, noe som viser seg å være en god måte å få de unge til å prate. Det gir elevene en slags trygghet å være med folk de kjenner og det er mer sannsynlig at de åpner seg og sier det de mener.

En tydelig likhet mellom de to oppgavene er at mobilen er et viktig verktøy for deres sosialisering, uansett alder, tid eller sted.

Konklusjon
Ved å se på disse to undersøkelsene ser vi at de egentlig er veldig forskjellige. Året de har blitt gjort, alder, type intervju osv.  Alikevel kan man komme frem til to viktig funn i begge undersøkelsene; Mobiltelefonen er en stor del av hverdagen og er viktig i forhold til elevens sosialisering. Vi ser at mobilen er blitt så viktig at det kan være vanskelig å leve uten fordi den har blitt en så stor del av elevens liv både på og utenfor skolen.

————————————————————————————————-

Kilder

Øye, Kristin, 2014, “En mobil hverdag”, Universitetet i Oslo

Henriksson, Sarah og Rydhög, Klara, 2014, “Mobilen ­ En extra kompis”, Högskolan i Halmstad

Design – Arbeidskrav 2 – del 3

Arbeidskrav 3 var å redesigne et produkt som allerede finnes. Vi fikk tre alternativer; First Price Eplejuice, Hobby og Cowboy Gryte. Da vi ble presentert for alternativene var det cowboy gryta som tok min oppmerksomhet. Slik så det orginale designet ut:

12843
Jeg tenkte med en gang å spille på det amerikanske, så jeg synes det virket spennende.
Vi satte i gang med en skisseprossess der vi skulle lage to til tre skisser, slik så mine ut:
DSC_8397 DSC_8399 DSC_8396
På alle skissene har jeg brukt det amerikanske som tema. Jeg lekte også med ideen om en ny type pakning. At det skulle være i plastikkembalasje istedetfor i en boks. Jeg likte også ideen om å ha en slags tegneseriefigur på pakningen. Vi satte oss i grupper i klassen og ga hverandre tilbakemeldinger. De tilbakemeldingene jeg fikk var at de likte skisse nr. 3 best, men at den definitivt måtte jobbes mer med. De mente det var for mye farger og ting som skjedde, og at det burde kanskje være mer “rom”. De sa også at det måtte komme mer tydelig frem hva pakkningen inneholdt (altså pølse og bacon).

Deretter lagde jeg en videreutvikling av skisse nr. 3:
DSC_8668
Jeg tenkte en del på hvordan jeg skulle få frem hva pakken inneholdt, uten å måtte skrive det. Det fikk meg på ideen om en gris, for bacon og pølse er jo laget av gris. Jeg synes det ble en litt morsom og ironisk greie. Fonten beholdt jeg fra forrige skisse, en litt western-aktig font. Og bakgrunnen skulle minne om det amerikanske flagget. Jeg synes dette ble en morsom idé. Igjen ga vi hverandre tilbakemeldinger. Denne gangen var de mer fornøyd, men mente fortsatt at det var for mye som skjedde og at det trengtes mer “rom”.

Vi skulle digitalisere skissene våre og lage det ferdige produktet, slik ble resultatet:
cowboygryte anya
Jeg bestemte meg for å gå tilbake til boksemat, i og med at det er pakningen folk forventer at produktet skal være i. Fonten laget jeg i illustrator ved å tegne over skissen med svart. Deretter tegnet jeg inni igjen med hvit for at teksten skulle “poppe” litt mer ut. Tegningen av grisen brukte jeg også illustrator til å tegne ved hjelp av et tegnebrett. Selve boksen laget jeg i photoshop og også linjene i det amerikanske flagget. Her brukte jeg faktisk et bilde av et flagg som jeg klippet til og fikset i photoshop. Stjernene er “stamps” fra photoshop. Tekstene “bacon” og “pølse” fant jeg på dafont, og jeg synes de passet bra til temaet. Teksten “Trondhjems” er en font fra PS.
Jeg forandret også litt på fargene fra den orginale skissen, f.eks. at skjerfet er blått (for å referere til flagget igjen), og båndet på hatten. Jeg valgte å la det være rom på halve boksen, slik at det var lettere å se alle elementene, jeg synes det ble mye ryddigere og mer behagelig å se på.

Alt i alt ble jeg fornøyd med produktet, og jeg føler jeg fikk satt ideen til live. Prossessen var morsom, og jeg klarer lettere å se verdien i å lage skisser, og etterhvert komme frem til et ferdig produkt.

Design – Arbeidskrav 2 – del 3

Vi fikk i oppgave å lage vår egen personlige logo. Denne skulle vi kunne bruke f.eks. på bloggen, på en egen webside eller lignende. Den skulle inneholde vårt navn og/eller initialer, ellers var alt annet veldig fritt.

Det første jeg tenkte på var at jeg ville ha en humoristisk og søt logo. Noe som kanskje er en god beskrivelse av meg. Jeg synes katter er morsomme dyr og jeg har sett mye kule illustrationer av nettopp katter, derfor begynte jeg å tegne litt forskjellige katter. Jeg lånte et tegnebrett av skolen og gjorde det meste av tegningen med det ved bruk av adobe illustrator.

Mine første to skisser så slik ut:

logo 2 logo 1

på logo nr 1 brukte jeg bare en vanlig font som allerede lå inne på illustrator og fargela den. Deretter tegnet jeg denne katten med tegnebrettet og plasserte den bak teksten.
På logo nr 2 fant jeg en boblete font jeg likte og tegnet over den slik at den skulle se mer hjemmetegnet ut, deretter tegnet jeg på streker og fargela. Jeg synes fonten ble veldig kul! Katten tegnet jeg ved hjelp av et annet kattebilde av en ekte katt som jeg fargela.
Gruppevis i klassen fikk og ga vi tilbakemeldinger på logoene. De tilbakemeldingene jeg fikk var at de likte best fonten på logo nr 2 og at de synes katten på logo nr 1 var kul.

Dette resulterte i mitt andre utkast (som da forøvrig også ble mitt siste):
logo skisse 2
Dette resultatet ble jeg veldig fornøyd med. Jeg valgte også å legge til hele mitt navn, slik at dette f.eks. kunne bli brukt på et “businesscard” eller lignende. Denne logoen føler jeg er veldig meg; litt barnslig, humoristisk og søt.
Dette er en logo jeg faktisk kan tenke meg å bruke i profesjonelle sammenheng.

I denne oppgaven har jeg også oppdaget at jeg er flinkere til å tegne enn jeg først trodde. Selv om jeg kanskje ikke er så flink til å tegne realistiske ting, har jeg sett at å tegne tegneserieaktig ting er mer min greie. Jeg har også skjønt hvor viktig prossessen er for å få et godt produkt. Dette er jo et godt eksempel på at flere ideer blir til ett godt produkt.

Teori – Arbeidskrav 2B – Bildeanalyse

Arbeidskrav 2B – Bildeanalyse

 

Innledning
Vi fikk i gruppeoppgave å velge et bilde og analysere det ved å ta utgangspunkt i Larsen sin (2008, s.79) prosedyre for bildeanalyse. Vi kunne velge mellom noen foreslåtte bilder eller å finne et selv på nettet, vi valgte å finne et på nettet.

Vi fant et reklamebilde laget for French Open. Hva bildet inneholder og betyr vil jeg komme nærmere inn på i en bildeanalyse. I denne teksten vil jeg først komme med teori knyttet til Larsen sin prosedyre for bildeanalyse. Deretter drøfte og analysere ved å bruke teorien i Larsen sin bok. Til slutt vil jeg komme med en konklusjon og oppsummere hva jeg har kommet frem til. Hvordan analyserer man egentlig et bilde ved hjelp av Larsens prosedyre?

Teori knyttet til temaet
I boken “Medievitenskap” av Larsen (2008, s.79) beskriver han en analyseprosedyre. Denne inneholder tre trinn, som i korte trekk er følgende:

1.Starter med å beskrive det vi umiddelbart ser på bildet. Identifiserer bildeelement. Beskriver bildets primære betydning.
2. Deretter analyserer vi bildet sin sekundære betydning. Hva brukes bildet til? Hva uttrykker det? Mer eller mindre skjulte medbetydninger, konnotasjoner
3. Til slutt prøver vi å forklare hvorfor bildet sier det det sier. Her er bildet sin meddelelsessituasjon sentralt i analysen.
I hans prosedyre skal vi altså komme frem til en primær betydning og over til en meddelelsessituasjon.

Primær betyr i utgangspunktet ”første”. Ved dette skjønner vi kanskje at primær betydning vil si den første betydning, altså det første vi ser; forskjellige utrykkselementer som form, farge og komposisjon. Som Gripsrud (2011, s.119)  nevner i sin semiotiske teori er denotasjon den første “direkte” betydning. I likhet med den primære betydning er detet den første vi ser. Dette kan sammenlignes på mange måter med denotasjon. I Larsen sin analyseprosedyre vil vi altså komme fram til den primære betydningen først.

Sekundær betyr ”andre”, og i en sekundær betydning vil dette si at den primære betydningen vil fortelle oss noe mer. Her må vi gå litt dypere til verks, og finne ut hva bildet utrykker og hva det kan brukes til, hva er egentlig meningen med bildet? Et bilde kan brukes på forskjellige måter, som også helt kan forandre meningen med bildet. Vi trenger elementene fra den primære betydning for å skape den sekundære betydning. Som ved den primære betydningen kan dette sammenlignes med Gripsrud semiotiske teori om konnotasjon (2011, s.119). Han beskriver konnotasjon som den andre “indirekte” betydningen, som i liket med sekundær betydning er det vi ser og forstår når vi går dypere inn i produktet.

Ordet meddele betyr å fortelle om eller å kunngjøre noe. Larsen forklarer betydningen av meddelelsessituasjon ved å si ”Bilder produseres ikke i tomrom, men for å bli brukt” (2008, s.75). For å fortelle noe kan avsender tenke seg i hvilken situasjon bildet kan bli brukt for å lettere nå mottaker; eller som Larsen sier det: ”avsender meddeler seg ved hjelp av bildet til en mottaker i en helt bestemt situasjon” (2008, s.75). Det avsender meddeler mottas av avsenderen på forskjellige måter i forskjellige situasjoner, men allikevel, som Larsen sier ”bildet forteller mer enn meddelelsen”.  Som avsender har man kanskje en hensikt med det som skal meddeles, og det er ikke sikkert avsenderen forstår dette, eller klarer å se denne hensikten. Ved å produsere noe med en tanke om en meddelelsessituasjon kan dette kanskje hjelpe avsender å nå mottaker.

Tegnbegrep
I boken til Gripsrud står det om tegnbegrepet hos Pierce (2011, s.124-126). Han beskriver tegn som: “Et tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand” (Gripsrud, 2011, s.124). Altså, alt vi ser er tegn så lenge det forteller oss noe eller betyr noe for oss. Pierce snakker om tre tegntyper: symboler, ikoner og indeksikalske tegn(Gripsrud, 2011, s.125-127).  Han forklarer i samme stikk at ”Tegn der forbindelsen er arbitrær(tilfeldig), kalles symboler. Ikoner er tegn som ligner på det de står for (Gripsrud, 2011, s. 125), som for eksempel en blomst er en blomst, det er noe alle vet. Den siste typen han nevner er indeksikalske tegn (Gripsrud, 2011, s.126). Han mener de er tegn som så å si ”peker på” det de står for (Gripsrud, 2011, s.126). Et eksempel røyk, kan peke på at det er noe som brenner.
Ikonografiske koder
Med begrepet ikoniske koder mener vi bestemte konvensjonelle regler. Dette vil si typiske regler samfunnet har blitt ”enige” om. Hva vi mener passer i ulike situasjoner. For eksempel om et bilde skal handle om kjærlighet forventer vi bestemte elementer, hjerter, roser, et par (helst kvinne og mann) og fargene rosa og rød. Dette er det vi kaller ikonografiske koder.

Assosiasjoner og konnotasjoner
Som Larsen sier så krever bildene noe av oss (2008, s.90)Selv om det er mye avsender putter inn i bildet av forskjellige elementer og baktanker, vil mottaker uansett få noen personlige assosiasjoner. Et godt eksempel Larsen bruker er et bilde av noen nygifte, der bruden holder noen blomster. En med blomsterallergier vil skjønne hva bildet handler om, men vil kanskje også få egne assosiasjoner til nysing og rennende øyne (2008, s.91). Vi har alle forskjellige opplevelser og hendelser som vil påvirke vårt syn på ting.

Analyse
1: Starter med å beskrive det vi umiddelbart ser på bildet. Identifiserer bildeelement. Beskriver bildets primære betydning.

Det man umiddelbart ser på bildet er ikke mye. Det er veldig få elementer i bildet, men det man forstår fort, er at dette er ett bilde av en tennisracket. Dette er noe de fleste har sett før og vet hva er. Den står med håndtaket vendt opp i luften og strengene vendt nedover mot bakken. Man ser en blå himmel og i tillegg ser man en tekst i bunnen av bildet der det står “The French Open”. Flott vær og skyfri himmel er perfekt tennisvær. I og med at det står “The French Open” på bildet, så kan det få oss til å tenke litt på at tennisracketen ligner litt på Eiffeltårnet. Tennisracketen er sentrert i bildet, som gjør at blikket treffer den med en gang. Bildet er også tatt i et slags froskeperspektiv som videre forteller oss noe om bildets medbetydning.
Det er mulig å identifisere, beskrive og fortolke bildets innhold.


2: Deretter analyserer vi bildet sin sekundære betydning. Hva brukes bildet til? Hva uttrykker det? Mer eller mindre skjulte medbetydninger, konnotasjoner.
Ut ifra teksten på bildet, så vet vi at dette bildet har blitt brukt i en reklame eller en poster til The French Open. The French Open er en tennisturnering som holder til i Frankrike, nærmere bestemt Paris. Dette kan vi forstå eller se ut ifra bruken av en tennisracket i bildet, eller ut ifra å kunne eller har hørt om denne turneringen tidligere. Tennisracketen er et tegn som symboliserer noe annet enn dens opprinnelige form. Som Pierce sier det: “Et tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand” (Gripsrud, 2011, s.124).  Dette uttrykker formidleren til bildet gjennom å bruke en tennisracket som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. For noen vil tennisracketen kun være det, og for andre vil den symbolisere Eiffeltårnet og Paris. Ut i fra Pierce sine tegnbegrep som jeg snakker om i teoridelen(Gripsrud, 2011, s.125), vil jeg si dette er et symbolsk tegn. Når det gjelder bildets medbetydninger, mener jeg at dette bildet kan gi hull i bildets meddelelse dersom seeren av dette bildet ikke har lest eller hørt om “The French Open” tidligere eller aldri før har sett eller hørt om Eiffeltårnet.

Konnotasjon: Det første vi ser i dette bildet er en tennisracket, som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. Assosiasjoner vi kan få til en tennisracket er mange. Noen har kanskje spilt tennis før, eller sett det på tv. Andre har kanskje bare så vidt vært borti det eller aldri engang sett en tennisracket. Videre ser vi en tekst der det står “The French Open”, noe som støtter opp under assosiasjonene som tennisracketen har gitt oss tidligere, nemlig at tennisracketen skal symbolisere Eiffeltårnet som videre symboliserer Paris. Denne assosiasjonen vil man kun få om man kjenner til Eiffeltårnet og Paris. Det er heller ikke alle som vil knytte tennis sammen med The French Open om de ikke har disse assosiasjonene fra før, og dette kan kanskje skape forvirring. Fargene som er snakket om i den primære betydningen vil kunne gi oss assosiasjoner til vår og sommer, som for øvrig også er tiden denne turneringen blir spilt på. Også nevnt i den primære betydningen er at bildet er tatt i froskeperspektiv, noe som knyttes sammen med Eiffeltårnet. Typiske bilder de aller fleste har sett av Eiffeltårnet er ofte tatt i nettopp froskeperspektivet. Dette fordi det er en slik massiv konstruksjon som folk ofte tar bilde av nedenifra og opp. At bilde av tennisracketen er tatt på samme måte forsterker bare de assosiasjonene vi får.


3: Til slutt prøvar vi å forklare hvorfor bildet sier det det sier. Her er bildet sin meddelelsessituasjon sentralt i analysen.
Så dette er altså en reklame for en stor tennisturnering i Frankrike, men hvorfor og hvordan forstår mottakerne dette? Teksten “The French Open” forklarer veldig tydelig at dette har noe med Frankrike å gjøre, men det har man kanskje forstått lenge før man rekker å lese teksten. Og det er fordi de har brukt tennisracketen som et symbol på et utrolig godt kjent landemerke. Eiffeltårnet, som man umiddelbart assosierer med Frankrike og Paris. Grunnen til dette  Så for oss “vanlige” vil vi med en gang tenke på Eiffeltårnet og Frankrike når vi ser dette bildet, men for hardbarka tennis-entusiaster vil deres tanker kanskje gå direkte til tennisturneringen, på grunn av at banen den spilles på har en utsikt til Eiffeltårnet.

Så denne reklamen bruker ett enkelt element til å skape oppmerksomhet rundt en hendelse på en veldig original måte. De kunne selvsagt laget en plakat med tekst som sier ”The French Open i kveld” på, men en tennisracket som er plassert opp ned skaper mer oppmerksomhet. Racketen skaper assosiasjoner til et kjent landemerke samtidig som man ser at det ikke er selve originalen, så derfor får man lyst til å se nærmere på den for å se hva det er for noe. Når avsender har laget denne plakaten, hva har han/hun tenkt er meddelsessituasjonen? Kanskje dette er en plakat man ser på en vegg i Paris, og da vil mottakeren fort forstå hva denne handler om. Men om man hadde plassert samme plakat i en kiosk ute på bygda i Norge, hva ville den da betydd? Kanskje ville den da fått en helt annen betydning. Dette er en plakat laget for en helt spesiell gruppe mottakere, og kan derfor ikke brukes hvor som helst eller til hva som helst, for budskapet kan da bli noe borte. Kanskje vil noen synes dette er et kult bilde av en tennisracket som er opp-ned, og de vil henge den på sin vegg, uten å forstå den egentlige betydningen.

Konklusjon
Ved å bruke Peter Larsen sin analyseprosedyre klarte jeg å komme frem til en primær betydning og ende opp med en meddelsessituasjon. På denne måten starter vi først og fremst med det vi ser, altså det alle kan se og går dypere inn på hva bildets betydning er, hva avsenderens hensikt er og i hvilket sammenheng dette kan brukes. Jeg vil si at jeg ved hjelp av denne metoden har fått et annet syn på bildeanalyse og hvordan man kan bruke det når man selv skal skape et produkt. Ved å bruke meddelsessituasjon må du forstå deg på mottakeren og plassere produktet der det på best mulig måte vil bli tolket akkurat slik du vil det skal bli tolket.

brand-the-french-open-small-37102

Litteraturliste

Fagbøker:
Larsen, P, 2008 Medievitenskap 2. utg. Fagbokforlaget, s.75, 79, 90, 91
Gripsrud J. 2011. Mediekultur, mediesamfunn 4. utg. Universitetsforlaget. s. 119, 124, 125, 126, 127

Powerpoint/forelesninger:
Erdal, Ivar John (2014)

WEB – CSS – Arbeidskrav 2

Tanker bak nettsiden: 
Jeg ville lage en side som kunne brukes av voksne og barn i forskjellige aldre. Ved å bruke mye farger, men samtidig ha et stilrent design føler jeg de fleste vil klare å komme frem. Jeg ville ha noe enkelt, men “moderne”.

Fra skisser til produkt:
Jeg vil si at jeg kanskje hadde litt store ambisjoner i mine skisser i forhold til min evne i css og html.
Alikevel følte jeg at jeg kom ganske nærme. På veien slet jeg med visse ting som fikk prosjektet til å stoppe opp, og er grunnen til at jeg ikke sitter med et produkt jeg er 100% fornøyd med.
Problemer underveis:
Underveis slet jeg spesielt med plassering av elementene. Dette er noe jeg synes er vanskelig å forstå, selv om jeg ser på tutoriols blir det ikke helt riktig. Det er tydeligvis noe som jeg ikke får til helt her. F.eks. på siden “barneskolen” ville jeg ha artikler ned på begge sider av faktaboksen som kunne forstørres. Dette er kanskje noe jeg kan jobbe med for å få til ved en forbedring av siden.
Alikevel får man en følelse hva jeg prøver å oppnå med denne siden, og jeg føler jeg har klart mye mer enn jeg hadde trodd jeg kunne. Jeg er fornøyd med egen innsats, selv om jeg ser mye forbedringspotensiale.

Det “ferdige” produktet kan finnes på denne linken:  https://minerva.hivolda.no/~anyabh/mid131/barneskole.html

Web – CSS – Øvingsoppgave 3

Skriv eit blogginnlegg på din studieblogg, der du forklarar kva gruppa di presenterte og viser til eksempel. Dine fungerande eksempel skal vere på din nettstad (ikkje din medstudent sin).

 

Gruppa mi presenterte 2d og 3d transforms. (http://www.w3schools.com/css/css3_2dtransforms.asp) (http://www.w3schools.com/css/css3_3dtransforms.asp)

I CSS3 bruker man noe som heter transform til å flytte, skalere, snu og strekke elementer
En transformering er en effekt som lar et element skifte størrelse, form og posisjon

2D transforms:
translate()
rotate()
scale()
skew()
matrix()

3D transforms:
rotateX()
rotateY()

I og med at jeg sliter med å publisere på nett, blir det vanskelig å vise til det jeg har laget ved hjelp av dette verktøyet.

Teori – Arbeidskrav 4 – Bildeanalyse

brand-the-french-open-small-37102

 

Ei analyseprosedyre

 

1: Startar med å beskrive det vi umiddelbart ser på bildet. Identifisere bildeelement. Beskrive bildet si primære betydning.

Det man umiddelbart ser på bildet er ikke mye. Det er veldig få elementer i bildet, men det man forstår fort er at dette er ett bilde av en tennisracket. Den står med håndtaket vendt opp i luften og strengene vend nedover mot bakken. Man ser en blåhimmel og i tillegg ser man en tekst i bunnen av bildet der det står “The French Open”. Flott vær og skyfri himmel er perfekt tennisvær. I og med at det står “The French Open” på bildet, så kan det få oss til å tenke litt på at tennisracketen ligner litt på Eiffeltårnet.
Dette bildet er ett eksempel på “Ikonografi”, som betyr å skrive med bilder. Det er mulig å identifisere, beskrive og fortolke bildets innhold.


2: Deretter analyserer vi bildet si sekundære betydning. Kva brukast bildet til? Kva uttrykkjer det? Meir eller mindre skjulte medbetydningar, konnotasjonar.

Ut ifra teksten på bildet, så vet vi at dette bildet har blitt brukt i en reklame eller en poster til The French open. The French open er en tennisturnering som holder til i Frankrike, nærmere bestemt Paris, noe som man kan se ut ifra bruken av en tennisracket i bildet eller ut ifra å kunne eller har hørt om denne turneringen tidligere. Dette uttrykker formidleren til bildet gjennom å bruke en tennisracket som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. Når det gjelder bildets medbetydninger, så vil vi bare nevne at dette bildet kan gi hull i bildets meddelelse dersom seeren av dette bildet ikke har lest eller hørt om “The French open” tidligere eller aldri før har sett eller hørt om Eiffeltårnet.
Konnotasjon: Det første vi ser i dette bildet er en tennisracket, som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. Videre ser vi en tekst der det står “The French open”, noe som støtter opp under assosiasjonane som tennisracketen har gitt oss tidligere, nemlig at tennisracketen skal symbolisere Eiffeltårnet.


3: Til slutt prøvar vi å forklare kvifor bildet seier det det seier. Her er bildet sin meddelelsessituasjon sentralt i analysen.

Så dette er altså en reklame for en stor tennisturnering i Frankrike, men hvorfor og hvordan forstår mottakerene dette? Teksten “The French Open” forklarer veldig tydelig at dette har noe med Frankrike å gjøre, men det har jeg fortsått lenge før jeg rekker å lese teksten. Og det er fordi de har brukt tennisracketen som et symbol på et utrolig godt kjent landemerke. Eifeltårnet, som man umiddelbart assoierer med Frankrike og Paris. Så for oss “vanlige” vil vi med en gang tenke på Eifeltårnet og Frankrike når vi ser dette bildet, men for hardbarka tennis-entusiaster vil deres tanker kanskje gå direkte til tennisturneringen, på grunn av at banen den spilles på har en utsikt til Eifeltårnet.

Så denne reklamen bruker ett enkelt element til å skape oppmerksomhet rundt en hendelse på en veldig orginal måte. De kunne selvsagt laget en plakat med tekst som sier The French Open i kveld på, men en tennisracket som er plassert opp ned skaper mer oppmerksomhet. Racketen skaper assosiasjoner til et kjent landemerke samtidig som man ser at det ikke er selve orginalen, så derfor får man lyst til å se nærmere på den for å se hva det er for noe.

CSS – Arbeidskrav 1 – Skisse

skisse 1

skisse 2.1

Design – Arbeidskrav 2 og 3 – Del 3

cowboygryte anyaarb.krav 2

 

logo skisse 2arb.krav 3

 

 

Theme by: Promo Code, Powered by: Wordpress