Arbeidskrav 2B – Bildeanalyse – Bendik Aarsæther

 

I denne oppgaven skal jeg analysere et bilde. Bilde kommer fra WWF (World Wide Fund for Nature), sin bildeserie om viktigheten med å beskytte diverse dyrearter. Jeg analyserte denne tidligere sammen med en gruppe av medelever, men skal nå gå dypere inn i analysen. Jeg vil derfor gå gjennom forskjellige faguttrykk, forklare hva disse betyr, og trekke disse inn mot produktet. Mot slutten vil jeg konkludere analysen kort oppsummert, reflektere over mine egne tanker mot bildet, fortelle om min arbeidsprosess, og reflektere om hvorfor analysen ble bygd opp på denne måten.

 

Først vil jeg gå gjennom hvordan gruppen min bestemte seg for dette bildet. Jeg og fire andre i min klasse gikk sammen og gikk gjennom diverse reklamer som var aktivt i bruk ved tiden oppgaven tok sted. Ettersom tiden gikk, siktet vi mer mot reklamebilder som var en del av en større serie, for å kunne lette finne budskapet til kampanjen i sin helhet. Gjennom dette fant vi kampanjen til WWF, og valgte et spesifikt bilde fra serien. Arbeidet ble så delt ut til gruppen, hvor vi jobbet sammen for å skrive om forskjellige fagbegrep og vinklinger rundt bildet. Dette ble senere satt sammen til en presentasjon, og fremført foran klassen.

 

Forskjellige begrep innenfor teori:

 

(Larsen, 2008) forteller om en «oppskrift» i boken «Medievitenskap, medier – tekstteori og tekstanalyse» ssom kan benyttes for å analysere bilder. Jeg ønsker å basere min analyse på de samme prinsippene, som har tre hovedpunkter jeg ønsker å trekke oppsettet mitt fra. Disse punktene kan oppsummeres med hva, hvordan og hvorfor. En dypere måte å se på punktene kan være på denne måten;

  • Beskrive hva du ser ved første blikk mot bildet. Identifiser hva de diverse elementene i bildene er avbildninger av, og hvordan disse elementene i felleskap danner et inntrykk av situasjonen. Ut ifra dette må det også trekkes ut hvordan disser er plassert romlig i bildet. Disse kalles i fellesskap bildets primære betydning.
  • I etterkant av den primære betydningen, går analysen inn på den sekundære betydningen av bildet. Her skal det trekkes frem hvordan bildet kan brukes til å uttrykke noe spesifikt, og redegjøre for elementenes rolle for i å fremheve budskapet bildet ønsker å få frem. Dette er også kalt bildets konnotasjoner og medbetydninger.
  • Den siste delen av analysemodellen skal trekke frem hvorfor bildet har det budskapet det har. Leseren skal finne ut hva bildet/senderen ønsker å få ut av budskapet sitt. Dette kalles meddelelsessituasjon.

 

Gjennom disse punktene kan du trekke ut følgende fagbegrep; avbildninger, romlig, primære betydning, sekundære betydning, medbetydninger, meddelelsessituasjon og konnotasjoner. Et par andre begreper verdt å ha kjennskap til er også hull, viten og ikonografiske koder.

 

Før jeg går gjennom analysen, ønsker jeg å gå gjennom disse begrepene, for å bevisstgjøre hva disse betyr, så disse kan trekkes inn i analysen.

 

Avbildninger: I sammenheng med en analyse av et bilde, går avbildninger ut på å finne en representasjon skapt av former og farger (Larsen, 2008)

 

Romlig: Romlig tar for seg hvordan bildet har plassert elementene, hvordan seeren ser inn mot bildet, og hva slags synsvinkel bildet gir til seeren. Dette trekker frem hvordan bildet danner en avbildning av virkeligheten (bildets rom), og hvordan bildet er skildret som et bilde (bildets flate).

 

Primære betydning: Romlig og avbildninger er begge to begrep tett knyttet opp mot primære betydning. Den primære betydning er å se hvordan vi oppfatter helheten til bildet, gjennom avbildninger og situasjonstolkning i bildets rom.

 

Sekundære betydning: Får å gå dypere inn i bildets mening/budskap, gjennom å se på assosiasjonene som dannes gjennom elementene i bildet. Med andre ord, finne knytningen mellom elementene i bildet, og mentale knytninger (følelser, opplevelser).

 

Medbetydninger: (Larsen, 2008) skriver at å forklare bilder og deres medbetydning, gjøres gjennom å forklare at selv om et bilde avbilder noe, fortsatt er et bilde. Siden de da er bilder, er de en del av bildehistorien. Dette grunnlaget får deg til å referere bildet på ulik måte enn andre bilder, hver har sitt grunnlag for bilde og historie bak det. Ut ifra dette kan du finne likheter til andre bilder, som kan assosieres med det analyserende bilde.

 

Meddelelsessituasjon: Hvorfor har bildet det budskapet det har? Denne delen av en analyse graver i hvorfor bildet ønsker å få det budskapet det har, og muligens hva senderen kan få ut av budskapet det sender. «Bilder produseres ikke i tomrom, men for å bli brukt» (Larsen, 2008, s79). Hvordan bildets situasjoner er brukt for å påvirke oppsettet av bildet i leserens øyne. Mange reklamer har et budskap for å skape en profitt, mens andre produkter ønsker kanskje å bevisstgjøre leseren for en situasjon?

 

Hull: Et element i produktet leseren ikke har tilstrekkelig informasjon om, eller ikke forstår. «Bildet blir uforståelig og peker dermed selv på et «hull» i tilskuerens viten.» (Larsen, 2008, s74)

 

Konnotasjon: Et begrep som snakker om andre betydninger enn det som vises direkte. (Gripsrud, 2007, s125) skriver at dette semiotiske begrepet snakker om den andre betydningen, eller en indirekte betydning noe i bildet kan ha, basert på assosiasjoner og tolkninger av oppsettet.

 

Viten: Viten kan fordeles på tre forskjellige nivåer, som kan påvirke leserens tolkning av bildet. Larsen (2008) beskriver disse tre nivåene på følgende måte; Den første går rundt viten til det konkrete bildet og elementene bildet inneholder. Den andre delen stiller mer krav til viten om bildesjanger, historiske forhold og meddelelsessituasjon for å tolke bildet. Dette regnes som generell viten, og krever ikke ekstreme dybder av forkunnskap. Den siste delen går mot allmenn viten rundt bilder. Denne er selve roten for å kunne analysere. «Vi kjenner bildet på forhånd, og vi er i stand til å lese deres meddelelser» (Larsen, 2008, s80). Med andre ord; kjenne til grunnlagene for analyse, med generell viten rundt hva slags sjanger som analyseres.

 

Ikonografiske koder: «bestemte konvensjonelle regler innenfor bildespråk» (Larsen, 2008, s90) Disse reglene kan påvirke hvordan bildets elementer ses på for å fremme et budskap i en spesifikk situasjon.

 

Med kjennskap til disse forskjellige begrepene, vil jeg nå bruke kunnskapen rundt disse sammen med analysemodellen Larsen skriver om i boken.

 

Analyse av bildet

Punkt 1

 

Den første tingen som blir sett på bildet, er to innrammede separate bilder. Begge bildene har mye likheter, med både identisk bildeoppsett, og nokså lik undertekst. Utenom dette er det bruk slagord, og en logo i bildet. Grunnet at bildet har to separate bilder, kan vi se på disse hver for seg.

 

På bildet til venstre ser vi to dekkende elementer som står for majoriteten av bildet; nemlig blått hav og blå himmel. Himmel er skyfri, og havet har lite bølger. Havet går inn mot midten av bildet, og blender inn med himmelen. I midten av disse to elementene ser vi også en stor finne, som hviler midt i bildets rom. Lengre nede i bildet, er det skrevet i blokkbokstaver; «Horrifying», med hvit tekst. Denne er midtstilt i den lave delen av bildet.

 

På høyre side står det andre bildet. Disse bildene er identiske, med unntak av to merkbare elementer. Den ene er at finnen ikke lenger er en del av bildet, den andre er at teksten nedenfor har blitt endret til «More horrifying».

 

Nedenfor disse to bildene er det skrevet i svart tekst; «Exploiting the ecosystem also threathens human lives». På høyre side av teksten er det en illustrasjon av et dyr i svart og hvitt, med teksten WWF nedenfor. Til høyre for illustrasjonen er det igjen mer tekst, hvor det står; «For a living planet: wwf.org»

 

Når vi setter disse to separate bildene mot hverandre, kan det reflekteres over nøyaktig hva noe av innholdet i bildet egentlig er. Vi kan anta at finnen som befinner seg i bildet til høyre, tilhører en hai, som peker mot at det er en hai under havoverflaten, som i samspillet med teksten under finnen, kan skremme en del lesere. I det andre bildet, hvor denne finnen ikke er til stede på bildet, hintes det ikke til at haien er til stede. Teksten sier derimot at dette bildet er mer skummelt enn bildet med haien i. Dette kan skape spekulasjon for leseren, som vil så se nedover i bildet for mer informasjon i underteksten. Denne forteller at å utnytte økosystemet er også farlig for mennesker, ikke bare dyr. Bildene vil da mest sannsynlig få frem at om haien blir utryddet, vil skape større problemer for mennesker. Bildet presenterer denne problemstillingen, som da fullføres med slagordet til wwf, nemlig «for a living planet (for en levende planet)». Denne fungerer som en form for løsning til problemstillingen bildet presenterer, nemlig å gå til wwf sin hjemmeside, som også er vist frem på bildet.

 

Punkt 2

 

Etter å ha nå lagt frem den primære betydningen til bildet, kan vi se nærmere på den sekundære betydningen, som kommer frem med hvordan bildet uttrykker seg gjennom medbetydninger og konnotasjoner bildet bruker.

 

Jeg vil derfor ta bildet fra hverandre i mindre biter, for å lettere få frem den sekundære betydningen på bildene selvstendig, og i sin helhet. Når vi da ser på disse to bildene uten tekst, kan tolkningen bli litt annerledes. Vi sitter da igjen med et bilde med haien, og et uten. Det budskapet at bildet uten haien skal være mer skummelt, forsvinner tanken om at dette skal være skummelt, og bevisstheten rundt budskapet forsvinner også. Unntaket kan være om leseren har mer kunnskap rundt hai og dens knytning til økosystemet, hvor dette kanskje kan komme frem. Frykten kommer da heller frem i de to bildene på følgende måte; du ser en hai, og så er haien borte. Det kan være den skumle delen av budskapet, ikke for økosystemet, men for haien i seg selv.

 

Dette viser at uten teksten, blir det primære budskapet veldig uklart for produktet. Når teksten igjen er en del av bildet, kommer dette tilbake. Selv med teksten kan fortsatt visse elementer skape «hull» for diverse lesere. Et eksempel på dette ville være om personen ikke skjønte knytningen senderen ønsker å dra frem, om hvor viktig hai er for økosystemet. Om dette ikke blir forstått, skyter fortsatt budskapet forbi leseren. Dette kan derimot skape en splittelse for leseren, som kan skape forskjellige reaksjoner; nysgjerrighet eller bortvisende. Nysgjerrighet kan få leseren til å grave dypere rundt temaet som vises på bildet, og derfra informere leseren videre gjennom hva leseren selv finner ut. Bortvisende vil få leseren til å se på bildet som et irrelevant produkt, og ikke fanges opp av senderen. Teksten er også skrevet på engelsk, som vil miste en del lesere grunnet valget av språk, hvor folk som ikke kan engelsk heller ikke vil ta imot budskapet.

 

Grunnlaget bak min tanke rundt at haien ikke lenger er synlig i bilde til høyre, er grunnet en assosiasjon jeg tror mange deler med meg. Bildene bygges også opp likt, som gir inntrykket om at bildene er som en del av en serie av bilder tatt hurtig etter hverandre. Bildene kan fort betraktet som at de var en del av en timelapse, eller to striper på en tegneserie. Den største assosiasjonen jeg tror mange vil få, vil være med filmen «Jaws». Bildeoppsettet er nokså likt med filmplakaten, hvor bildeoppsettet hjelper med å sette opp denne assosiasjonen. Hovedgrunnlaget for assosiasjonen er bruken av hai i bildene. I de to bildene i produktet er haien der, og så forsvinner. Dette bærer mye likhet hvordan «Jaws» er fremstilt i bilder, og selve filmen i seg selv. Denne assosiasjonen skaper frykt for mange rundt bildet, og gjør leseren engstelig for når de ser haien, og når de ikke lenger ser den.

 

Når vi ser tilbake på bildet alene, kan vi se nærmere på effekten av tekstbruken i bildet. Senderen fremmer at økosystemet ikke må utnyttes, som skaper mer fare for mennesker. Ved å vise i første bilde trusselen med haien i bildet, overfører senderen faren til beskrivelsen av budskapet deres. Når leseren innser at frykten for hai er smått i sammenligning med en verden uten hai, kan frykt-effekten leseren ha fått få leseren til å engasjere seg for senderen, og hjelpe dem å forhindre en fremtid med bildet til høyre som virkelighet. Den sekundære betydninger er da med andre ord; gi WWF penger, hjelp dem med å stabilisere økosystemet, og redd dyrearten.

 

Punkt 3

 

Når vi ser på bildet, kan en fort assosiere bildet med en reklameplakat eller en filmplakat. Som nevnt tidligere, bildene ligner noe på plakaten fra filmen «Jaws». Bildet er satt opp med en flate som kan gjenkjennes i flere filmplakater. Teksten er også plassert slik en ofte ser innenfor underholdningsprodukter. Dette oppsettet kan bli sett på som en form for ikonografisk kode innenfor plakater. Teksten er ikke hovedfokusen i bildet, den er derimot nokså liten. Dette får meg til å tro at produktet trenger at leseren enten er veldig nærme produktet, eller ser produktet i stor skala. Jeg vil tro ut ifra dette at produktet hører til internettreklamer, samt større plakatplasseringer, f.eks. på plakatrullene på flyplasser. Bildet ønsker å skille seg ut gjennom å bygge sterk på assosiasjonen til «Jaws». Grunnet at dette er en veldig kjent film, vil ikke målgruppen lide mye på hull om assosiasjonen. Innholdet i bildene ønsker å gi leseren ettertanker, og «krever» at leseren selv jobber videre med informasjonen som kreves.

 

Konklusjon

 

Ettersom jeg analyserte basert på tre punkter, ønsker jeg å oppsummere hvert punkt separat, for å oppsummere verdiene bak disse tre punktene.

  • Den primære betydningen bygger seg opp på teksten i bildet, og informerer om faren for et brukket økosystem kan være svært skadelig, og at løsningen er å støtte senderen på wwf.org
  • Bildets sekundære betydning, vekter det mer på frykten som ligger rundt haier, og hvordan frykten er større om haien forsvinner fullstendig. Dette kan stoppes ved å gå inn på hjemmesiden til senderen, og donere penger.
  • Til slutt konkluderte vi hvorfor de ønsker å få frem dette budskapet, som er å gjøre leseren bevisst, og villig til å hjelpe organisasjonen i kampen mot utryddelsen av haien.

Litteraturliste:

 

  • Larsen P, 2008, Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse, 2. utgave

Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Lesedato 11-12 november

 

  • Gripsrud J, 2011, Mediekultur, Mediesamfunn, 4. utgave

Universitetsforlaget AS, Oslo

Lesedato 11-12 november

 

http://www.coroflot.com/alibati/Outdoor-WWF

Lesedato 12 november

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>