grafisk: skissestadie to (logo eget navn)

rettveiskisse2

Ut i fra de to logene jeg skisserte, endte jeg opp med å jobbe videre på skisse nummer to. Jeg hørte på hva medstudenter mine hadde og si, da de mente jeg skulle jobbe videre på “BIRTHE REKKEDAL” med b´-en plassert over som et grafisk element.

Symbolet i første skissestadie tok utgangspunkt i forbokstaven i fornavnet mitt. Selve utformelsen er inspirert av A´en i etternavnet mitt. Dette skulle danne en rød tråd i det visuelle uttrykket, samt en helhetlig sammenheng. Dette har jeg valgt å spille videre på, men personlig synes jeg initialier er en lettvint løsning. Jeg begynte derfor en prosess med mindmapping, slik jeg kunne tenke nytt, men likevel beholde litt av utformelsen hvor jeg hadde en rød tråd mellom grafisk designelement og A´en i navnet mitt.

Etter mye kreativ tenking, prøving og feiling, endte jeg opp med ideen om å visualisere logo ut i fra mitt eget etternavn (røttene mine), samt dalen Rekkedal. Planen ble derfor å utforme et grafisk element som skulle ligne fjell. Prøvde en del forskjellig, før jeg til slutt fikk ideen om å rotere designelementet fra det første skissestadiet mitt. Endte derfor opp med dette resultatet:

Birthe Logo

Svart og hvit representerer meg best, da jeg vil fremstå som en sterk, individuell og autoritær designer. Logoen skal derfor bestå av kombinasjonen svart og hvit.

Teori: bildeanalyse “Vulture Stalking a Child”

Den første beskrivelsen
I dette bildet ser vi i hovedsak to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende i en framoverlent stilling, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og blikket rettet samme vei.

Bildet som utsagn
Dette bildet har ingen kjent tittel, men går under navnet “Vulture Stalking a Child”, eller “Gribb forfølger et barn”. Det er en dokumentasjon av en hendelse, og bildet kommuniserer en tydelig mening med at gribben, som er et rovdyr, er ute etter barnet. Gribben, kjent som et dyr som alltid er på jakt etter mat, og gjerne dukker opp når det lukter lik/døende dyr, har en klar mening i seg selv, og framstiller barnet som et bytte. Vi ser en klar maktfordeling i bildet, hvor gribben står klart sterkere enn barnet.

Bildet som virkelighetsfortolkning
Fotografen har her valgt å sette barnet i et mildt fugleperspektiv, men så lite at gribben blir presentert i et normalperspektiv. Dette gjør så vi ser barnet litt ovenfra, og barnet blir lite og avmektig, mens gribben ikke blir fratatt noe makt. Fotografen har også valgt å ta med bakgrunnen i bildet, en bakgrunn som i en viss grad viser menneskelige omgivelser, noe som kommuniserer at dette rovdyret trenger seg inn i et befolket område.

Bildets medbetydninger
Dette bildet står klart frem som en del av bildehistorien. Da bildet først ble trykket i 1993, skapte det enorme oppslag i media, og fotografen ble både priset og kritisert for innhold og mening i fotografiet. Bildet er også tildelt en av de mest anerkjente prisene for fotografier, noe som har gjort bildet svært ikonisk i bildehistorisk sammenheng.

Bildet kan framstå som tidløst, da det har få tidsreferanser. Likevel kjenner vi til at fargefotografiet ikke ble massivt tilgjengelig før 60-tallet, og vi kan se et moderne armbånd i plast/plastforsterket papir på barnets hånd, noe som daterer bildet til moderne tid.

Fotografiet kan kun indirekte referere til andre fotografier, da det ikke bruker noen klare referanser. Gjennom motivets uttrykk og sjangeren fotografiet kan plasseres i, kan vi si at dette bildet refererer videre til andre bilder fra sultrammede afrikanske land.

Meningen med bildet er å kommunisere situasjonen i sultrammede land, i dette tilfellet hvordan forholdene var i Sudan i 1993. På den måten formidler motivet temaer som nød, sult og sorg. Likevel er den vestlige verden godt kjent med slike bilder, og i stor grad eksponert for bilder preget av disse temaene, og dette kan redusere virkningen av bildets formidling.

Bildet i bruk
Funksjonen til dette bildet er å dokumentere omgivelsene i et kriserammet land, og på best mulig måte forklare for den vestlige sivilisasjonen de svært vanskelige leveforholdene til innbyggerne i landet. Det har også med formål å skape oppmerksomhet og vilje i vesten til å bidra med hjelpearbeid. Bildet er tatt med formål å bli brukt som en nyhet eller et faktaoppslag, og på den måten rettet spesielt mot avisformatet. Fotografen ønsker å gjøre levebrød av sine bilder, og har dermed bevisst tatt bildet på en måte som avisen og deres lesere finner interessant. Dette er hvordan meddelelsessituasjonen har en påvirkning på budskapet.

Grafisk: logo eget navn

Logo2_web

Min personlige stil innen visuell kommunikasjon bærer preg av minimalisme. Utformingen kan godt være klassisk, men da med et hint av originalitet eller en personlig twist.

Ideen bak logoen bygger på mine røtter, min barndom og mitt forhold til naturen. Dypt iknow, men jeg ville gå vekk i fra initialer, da så og si alle i klassa har det.

De fleste har jo fått med seg at jeg bor på ei hytte.
Jeg kan nesten med hånden på hjertet si at jeg har tilbrakt halve barndommen min i Rekkedal. Grunnen til det, er jo fordi jeg har familie innafor. Både mamma og pappa sine foreldre er født og oppvokst der. Vi har derfor ei viss tilknytning til plassen, samt det er favorittplassen min. Jeg har også et kjært forhold til naturen. Elsker toppturer. Grunnen til at jeg er genuint interessert i å bestige høye fjelltopper, er jo for å nå et mål,
 jeg har satt meg. Blir i den forstand ei dobbelbetydning i forhold til yrket jeg en gang kommer til å få.

Derfor har jeg valgt å fokusere på etternavnet mitt. Designelementet tar derfor utgangspunket i fjell, siden Rekkedal er omringet av fjell, da det er en dal. Jeg ville også sette mitt personlige preg på logoen eller gjør en liten twist. Har derfor tatt vekk streken som krysser over A´en. Uttrykket blir hakket mer feminint. Designelementet tar utgångspunkt i A´en. Dette er for å holde en råd tråd i den visuelle profilen.

Logo_ulike farger_web

Fargene som dominerer logoen er kontrastene svart/hvit med et hint av sennepsgul. Når logoen blir plassert på mørke flate skal skriften på navnet være hvit og motsatt. Og om logoen skal bli plassert på en farget bakgrunn, skal man ta i bruk den logoen som blir mest kontrastfylt på fargen.

I tillegg har jeg valgt å anvende en farge for å bryte opp, da det ikke skal bli for monotont.  Gul/gull står for: Kreativitet, visdom, glede og suksess.  Anvendelsesområder: Klarhet for å ta beslutninger. Og det er særdeles viktig i et slikt yrke.

Jeg har valgt kombinasjonen svart/hvit, da jeg vil fremstå som en sterk og autoritær designer. Kombinasjonen svart/hvitt symboliserer nettopp det.

presentasjon_logo_web

Her har jeg plassert logoen min på ulike trykksaker digitale flater og gjenstander, da jeg vil prøve å visualisere hvordan den vil se ut i en sammenheng. Man kan også sette designelementet foran navnet, slik det er avbildet på brevet nederst i høyre hjørne.

Her er et eksempel på hvordan et visittkort med logoen kan se ut.visittkort_web

Her er også et eksempel på hvordan logoen kan bli tatt i bruk når bakgrunnen er et bilde eller inneholde tekstur. Da skal teksten og logoen bli plassert på i en hvit boks som står i sterk kontrast til bakgrunnnen. Da blir logoen og teksten fremtredende. Det er viktig at logo og tekst alltid er sterkt synlig, samt lesbar.

Sky_boks_web

Prossesen fra skisse til ferdig produkt har vært morsom, lærerik og kreativ. Etter mye skissearbeid var det deilig å endelig kunne visualisere ideen digitalt. Jeg har lært at et grundig forarbeid, i form av f.eks. skisser, er alfa omgea i forhold til det ferdige produktet. Det er særdeles viktig å ha en plan før man begynner i programvaren. Har også lært at det er viktig med konstruktiv kritikk, ikke bare fra elever og lærere, men også fra personer som ikke driver med visuell utforming. De tenker ofte over ting vi designere ikke tenker over.

De første skissene jeg tegnet såg slik ut:rettveiskisse2

rettveiskisse

Jeg har gjort en del endringer på designelementet i forhold til skissene jeg startet med. I de to håndtegnede skissene mine, tok jeg utgangspunkt i initialene mine. Personlig synes jeg initialer er en enkel løsning. Omtrent hele klassen har valgt initialer og jeg ønsket derfor å spille på noe litt annet. Noe som var mer meg.

Jeg har ikke møtt på så mange utfordringer mens jeg digitaliserte ideen min. Den største utfordringen har vel vært å finne riktig font. Jeg ville ha en font som var stilfull, solid og kraftfull. Personlig synes jeg fonten jeg endte opp med er nettopp det.

Som jeg nevnte tidligere brukte jeg Illustrator og InDesign.
I Illustrator utformet jeg logoen. I etterkant har jeg brukt InDesign til å lage selve profilen rundt logoen (eksempelvis presentasjonen min). 

Det endelige produktet har blitt slik jeg såg for meg det. Jeg er fornøyd med resultatet. Logoen er minimalistisk og stilren og beskriver meg som designer, samt person.

Grafisk: redesign

Endelig_eplejuice

Hierarkiet er veldig enkelt oppbygd. I skissestadiet var tanken å ikke bruke bilder eller illustrasjoner av epler. Når jeg begynte å digitalisere produktet ble det til dels litt tomt. Det var noe som manglet. Har derfor fått inn et lite rødt eple som er plassert bak skriften «eplejuice». Fargen på eplet bryter litt med bakgrunn og skapte mer liv til designet.

Juicekartongen skal bære preg av en litt økologisk-look. En del mennesker ser kanskje på økologisk som noe litt mer eksklusivt, da det er litt dyrere enn konvensjonell mat. Jeg håper derfor at juicekartongen ser hakket mer dyrere ut, men fortsatt billig ut. Jeg har anvendt enkle bokstaver som er designet i seg selv. Det er også en del som er opptatt av å spise mat som er dyrket naturlig uten tilsetningsstoffer. 

Har valgt å beholde overskriften «eplejuice». Dette er til hensyn for de gamle kundene. De skal fortsatt kjenne seg igjen i produktet. Layouten er samtidig litt mer oppdatert.

Designet har ikke tatt en helomvending med kule illustrasjoner og ungdommelige slagord, da jeg vil beholde gamle kunder. 

Vansklighetene jeg møtte var fargesammensetningen. Altså, hvilke farger jeg skulle bruke i lag. Jeg har prøvd en del fargekombinasjoner. Grønn bakgrunn i ulike nyanser, rød skrift, hvit skrift. Kombinasjonen jeg endte opp med ble der i mot beige bakgrunn med olivengrønn farge på skriften. 

Designet ble slik jeg hadde sett for meg. Jeg ønsket å oppnå en økologisk-look som såg litt billig ut. 

Jeg har eksprimentert en del med fonter. Skulle jeg ha «eplejuice» i minuskler eller versaler, sans seriff eller seriff, hvilken farge skulle skriften ha og skulle skriften ha noen effekt på seg? Jeg endte til slutt opp med minuskler (valgte å beholde uttrykket til FirstPrice) uten seriffer. 

Jeg har lært at et grundig forarbeid, i form av f.eks. skisser, er alfa omgea i forhold til det ferdige produktet. Det er særdeles viktig å ha en plan før man begynner i programvaren. Har også lært at det er viktig med konstruktiv kritikk, ikke bare fra elever og lærere, men også fra personer som ikke driver med visuell utforming. De tenker ofte over ting vi designere ikke tenker over.

html – skisse nettside

Generel struktur:Strukturen på nettsiden er enkel, oversiktelig og brukervennlig.

Nettsiden er inspirert av universell utforming, da siden er fleksibel i bruk, lett forståelig og tilgjengelig for alle grupper. Den er derfor lett å navigere seg frem på og inneholder stor punktstørrelse og lesbar typografi.

Fargebruk: De gjengående fargene på nettsiden er svart og hvit. Jeg har valgt kontrasten svart/hvit, da det gir god lesbarhet. Dette gjør det lettere for de med nedsatt syn og de med nedsatt fargeoppfatning, å lese hva som står på skjermen.

Typografi: Tradisjonelt er det mest vanlig å anvende sans serif på skjerm. Dette gir god lesbarhet. Jeg har derfor tatt i bruk skrifttypen Helvetica i både bold og neue.

I toppmenyen hvor de fire ulike kategoriene er («om meg, Volda, fagblogg og arbeidskrav») har jeg brukt bold og versaler. Dette er for at fonten skal vær lett synlig, samt vær større og mer uthevet enn brødteksten man finner under hver av kategoriene i toppmenyen.

Brødteksten er i Helvetica Neue. Når man bruker tynn skrift på nett er det viktig at skriftstørrelsen ikke er for liten, da det kan bli vanskelig å lese. Jeg har valgt å stille opp skriftstørrelsen på brødteksten slik den blir lett å oppfatte.

Nettsiden har et gjennomgående design, bærer preg av minimalisme og løsningen reflekterer også meg som person – «less is more».

Skissedigitalweb2

Forside: Forsiden består av tittel (“BIRTHE REKKEDAL”), undertittel (midstudent), en meny av de ulike kategoriene (OM MEG, VOLDA, FAGBLOGG OG ARB.KRAV og et naturbilde. Menyen er rammet inn av en svart boks. Alt utenom bildet på forsiden er fast. Meny og overskrift vil derfor stå uansett om du trykker deg inn på OM MEG, VOLDA, FAGBLOGG OG ARB.KRAV.

foooorside

Om meg: På “om meg” står det hvilken bachelor jeg går, mine interesser og hva som inspirerer meg. Jeg har også lagt til et bilde av meg selv.

ommeg

Om Volda: På “om Volda” står det kort og konsist om hvor Volda ligger, innbyggertall og hvor mange elever og lærere som trer i kraft når startskuddet til Høgskulen i Volda går av. Har også laget en liten liste på årlige arrangement med link. I bunnen er det et bilde av Volda sentrum.

omvolda

Fagblogg: På “om fagblogg” står det kort om hva fagbloggen inneholder. Er også en link til bloggen. I bunnen er det et printscreenbilde av bloggen.

fagblogg

Arb.krav/rullgardin: På “arb.krav” har jeg valgt en rullgardin/nedtrekker. Dette er en oversiktelig løsning hvor det er enkelt å navigere seg fram. Rullgardinen består av de sju arb.kravene innen web (skisse, nettside, bildeoppløsning, tabell, mal, FTP-program og pesonvernoppgaver).

arb.krav

Bildeanalyse – visuell retorikk

Vi har fått i oppgave å analysere et bilde av eget ønske, basert på begreper om visuell retorikk hentet fra Kapittel 11 i “Retorikk i vår tid” av Jens E. Kjeldsen. I den sammenheng har vi valgt å ta for oss et fotografi av Peterskirken i Roma.

St. Peter

Dette bildet kan fungere både som ikon og symbol. En kan uten noen forutsetninger/tillærte konvensjoner definere det som er avbildet som en storslagen bygning, noe som gjør bildet til et ikon. Kirken framstår derimot også som et symbol, da Peterskirken enkelt representerer både Vatikanstaten og den katolske kirke. Her kan vi trekke en tydelig sammenheng til den konvensjonelle funksjonen et bilde kan ha, da en er avhengig av konvensjoner for å forstå referansene til den katolske kirke.

Dette bildet er tatt i normalperspektiv, med relativt stor avstand til hovedmotivet, og bruker derfor ingen komposisjonsvirkemidler for å bringe fram følelser. Hadde derimot motivet vært avbildet med større nærhet til motivet, kunne mottakeren opplevd bygningen som mer massiv da en ser den fra et lavere perspektiv. Fotografiet vekker likevel følelser gjennom avbildningen av noe storslagent og overveldende. Motivet kan også vekke ulike følelser hos ulike personer, avhengig av bakgrunn og forhold til kirken. For eksempel kan en katolsk kristen føle tilhørighet, arkitekter kan bli imponert av byggekunst, mens historikere kan føle assosiasjoner til misbruk av kirkens makt. Dette er den polysemiske funksjonen i bildet, og hvor det som er avbildet har ulik mening fra mottaker til mottaker basert på assosiasjoner og personlige oppfatninger. Mottakeren er her aktivt med på å definere hva som er viktig i bildet.

Dette bildet har en illustrerende fremvisning da den tydelig avbilder Peterskirken i Roma, og kan på den måten gi en realistisk beskrivelse av utseendet til kirken. Bildet fungerer på denne måten også som et avtrykk av virkeligheten, og definerer utseendet til Peterskirken ved det tidspunktet bildet det ble tatt. Dette er bildets dokumentariske funksjon. Dokumentarisk sett kan bildet også bevise at de biler/mennesker som er i bildet befant seg der på det øyeblikket bildet ble tatt. Bildet har en retorisk realisme da det har en tydelig likhet med de faktiske omgivelsene som er avbildet. Normalperspektivet gjør at bildets innhold har samme proposjoner som de man ville oppfattet som man var på samme sted som bildet ble tatt. Fargene og lysverdiene i bildet fremstår også virkelighetsnære, og dette utgjør et realistisk preg.

Foto: komposisjon

auroragrein

F/1,8 – 1/1000 – ISO 100 – 50 mm

Bladene er bevist uskarp, da de skal ramme inn og lede blikket mot fjeset til Aurora.

Bildet er kroppet, da jeg ville plassere høyreøyet til Aurora i kryssningspunktet til det gylne snitt. Det andre øyet er plassert i linjen til det gylne snitt.

Vi har valgt å bruke motlys som treffer håret hennes, da det tilfører liv og spenning i bildet.

Dette skal vær et typisk oppstilt portrettbilde hvor hovedpersonen sitt ansikt er i fokus. Ved å plassere Aurora i grønne omgivelser, skaper vi et uttrykk av ro, likevekt og balanse.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

bendik2

F/2 – 1/800 – ISO 100 – 50 mm

Linjene i bildet er armene til Bendik. De skal lede blikket vårt til ansiktet hans.

Bakgrunnen i bildet er ytterst uvesentlig. Har derfor lavt blendertall for å sette Bendik i fokus.

Det jeg vil få frem med bildet:
Bendik skal fremstå som selvsikker med et glimt i øyet.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

ragntre

F/4 – 1/1600 – ISO 100 – 50 mm 

Bildet består av horisontale og vertikale linjer.

Horisontale linjer: uttrykker ro, harmoni og skaper dybde i bildet (gresset, sjøen og steinmuren).

Vertikale linjer: skaper kraft og styrke i bildet (treet og jenta).

Bildet baserer seg på formkontrastene stor/liten og høy/lav (jenta/treet). Dette er virkemidler jeg har tatt i bruk for å skape liv og spenning i bildet. Er med på å fange oppmerksomheten til seeren.

Kontrastene er store og kraftige. Dette kalles dynamisk kontrast.

Hva jeg vil oppnå med bildet: jeg vil skape en stemning av ro, harmoni og trygghet.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

Bildet er kroppet, da jeg ville plassere Ragnhild i linjen til det gylne snitt.

kennethskygge

F 1/4 – 1/160 – ISO 125 – 50 mm

Steinene er brukt til å ramme inn Kenneth.

Ved hjelp av den uklare steinen i forgunnen og stammen til treet i bakgrunnen, oppnår jeg likevekt i bildet. Dette skaper balanse.

Ved hjelp av steinene skaper jeg en linje som fører inn mot Kenneth som er hovedmotivet i bildet. Steinene i bildet blir på en måte en rytme i bildet, da de gjentar seg flere ganger i bildet.

Hva jeg vil oppnå med bildet: jeg vil vise Kenneth si interesse for foto mens han er i aksjon.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

ragnhild

F/4 – 1/2000 – ISO 100 – 50 mm

Baktanken er at steinene skal lede, samt ramme inn personen i bildet.

Horisonten skal skape ro og stabilitet i bildet. 

Motivet i bildet: vedkommende sørger over et tap, men ved hjelp av horisonten (ro og stabilitet) skal bildet uttrykke at jenta har komt seg over kneika.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

marisekk2

F/2,2 – 1/8000 – ISO 100 – 50 mm 

Øyepartiet til Mari er plassert langs den ene linjen i det gylne snitt. Det gylne snitt er et komposisjonsprinsipp som baserer seg på et rutenett. Kryssningspunktene og linjene i det gylne snitt er den mest tilfredstillende plassen for øyet å hvile.

Jeg mener sekken og treveggen veier opp mot bakgrunnen som består av sjø og gress. Har derfor plassert Mari midt i bildet. Dette skaper balanse og likevekt i bildet.

Har også brukt Lightroom og Photoshop for å lysne opp bildet.

Klær uttrykker indentitet. Med dette bildet ønsker jeg å få frem hvilken «type» Mari er, ved hjelp av utseende. 

teori: akademisk oppg.

Tidligere fikk vi utdelt en gruppeoppgave hvor vi analyserte reklamefilmen til Storebrand «skal bare». Da tok vi utgangspunkt i begrepene implisert leser, denotasjon og konnotasjon. I denne oppgavebesvarelsen skal jeg individuelt skrive en akademisk analyse av samme reklamefilm.

Sjangeren reklamefilm er et vidt tema. Jeg har derfor valgt å fokusere på hvordan den impliserte leseren kommer til uttrykk i reklamefilmen til Storebrand.

De fleste bransjer er opptatt av målgruppe. Begrepet «målgruppe» er en fjern og nær slektning av den implisitte leseren (forelesningsreferat for 29.11.02, Høgskolen i Østfold).
Begrepet «målgruppe» utgjør en langt mer videre masse enn den impliserte leseren.

En hver avsender har et slags bilde på sin ideelle leser. Avsenderen vil at den impliserte leseren skal tiltales både som likeverdig og som kulturelt og verdimessig lik karakterene, omgivelsene og epoken som mediet presenterer (Gripsrud, Jostein, 4.utgave). Teksten gir signaler om at dette er en fantasi vi skal kunne gjenkjenne oss selv i (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

Implisert leser er et begrep Iser utviklet allerede i den første boka si i 1972, som har tittelen «Der implizite Leser». Med dette menes ikke en virkelig leser, men ”den type leser som dette verket er ment for”. Dette er en skjult tekstlig størrelse som likevel kan merkes på ordvalg, problemstillinger og for eksempel verkets holdninger (Tromsø, 22. november 2005, Aspaas, Øystein). 

Slike strukturer er førende mekanismer, og er et slags middel for forfatteren for å kunne manøvrere de potensielle leserne inn i visse posisjoner uten at det sies direkte i teksten hva disse posisjonene går ut på. Den virkelige leseren kan ignorere slike strukturer eller ta dem mer eller mindre til følge. Igjen vil dette avhenge av den virkelige leserens disposisjoner (Tromsø, 22. november 2005, Aspaas, Øystein).

Uansett er fortelleren alltid noe annet enn det som (etter Booth 1983) kalles den impliserte forfatteren. Mens fortelleren er den vi kan si fører ordet i fortellingen, er den impliserte (eventuelt implisitte eller immanente) forfatteren taus. Den impliserte forfatteren er en forestilling om den virkelige forfatteren som leseren konstruerer ut i fra diverse indikasjoner i teksten, det vil nærmere bestemt si en forestilling om en norm, holdning eller ideologisk verdi som en fornemmer ligger «under» eller «bak» teksten, som en slags styrende «tekstintensjon» (se Lothe 1994:29). Det er viktig å huske at den impliserte forfatteren ikke trenger å ligne særlig på den faktiske forfatteren og vedkommendes normer og verdier (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

Implisitt leser kan vi si både er et hjelpemiddel for den virkelige, samt den implisitte forfatteren når han skal skrive for visse mottakere, og på samme tid kan vi tenke oss det som en kulturell sammensmelting mellom tekst og leser: både teksten og den historiske leseren er innenfor de samme kulturelle rammene (NDLA, Implisitt forfatter og implisitt leser). Noen tekster kan ha mange ulike tenkte lesere, andre tekster vender seg derimot inn mot en mindre gruppe mottakere.

Et ord, et uttrykk eller et bilde har en første, snever betydning, det vi kan kalle ordboksdefinisjonen. Denne betydningen kalles denotasjon. I tillegg bærer ofte ordet eller uttrykket med seg tilleggsmeninger, meninger vi knytter til ordet. Disse kalles konnotasjon (Fagerjord, Anders, 2. utgave).

Dette er en del av semiologiens pragmatiske dimensjoner. I denne sammenhengen betyr «pragmatisk» situasjonsbestemt, det vil si at kommunikasjonen er bestemt av dens «sted» og «formål» – både sendernes og mottakernes. Tegn av av alle slags blir alltid brukt og oppfattet i konkrete historiske, sosiale og kulturelle situasjoner, og selv om de denotative betydninger ligger mer eller mindre fast, er de konnotative betydningenes variasjon av svært stor betydning for alle typer kommunikasjon. De konnotative betydningene er, liksom de denotative, regulert av koder; altså konvensjoner eller regler som forbinder uttrykk med innhold (tekster som kombinerer ulike meddelesestyper: lyd, bilde, skrift er eksempler på koder). Kodebegrepet er dermed selve nøkkelen til semiologiens pragmatiske dimensjon, fordi det er knyttet til bestemte kulturelle fellesskap som deler de konvensjonene det er snakk om (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

En viktig del av bakgrunnen for at skillet mellom denotasjon og konnotasjon ble lansert, var at tegnenes innhold er omskiftelig i tid og rom, og ikke endelig fastslått en gang for alle i en absolutt binding mellom et uttrykk og ett bestemt innhold. Samme uttrykk kan bety forskjellig ting for ulike mennesker til ulike tider (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

Konnotasjon må skilles fra assosiasjon. Konnotasjoner er fellesskapet sin forståelse eller betydning av en gitt kode. Assosiasjon er enkeltindividets forståelse for koder og tegn. 

Konnotasjon angår kulturen, mens assosiasjoner er forbundet med slekt og venner (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

Louis Hjelmslev var en dansk lingvist som utvidet Saussures semiologi til et stort lingvistisk system. Av begrepene vi har nevnt, introduserte han skillet mellom denotasjon og konnotasjon (semiotikk2012.pdf). Ferdinand de Saussure introduserte skillet mellom uttrykk og innhold, tanken om språket som et system av innbyrdes forskjeller, og skillet mellom paradigme og syntagme.
Han skilte også mellom språksystemet, og faktisk språkbruk (semiotikk2012.pdf, link vedlagt).

Mens Louis Hjelmslev og Ferdinand de Saussure tok utgangspunkt i språket, mente Roland Barthes at konnotasjonsbegrepet kan brukes om langt mer enn ord. Hans kjente artikkel Bildets retorikk fra 1964 laget en ny lingvistisk retning: semiologien. Der ga han en redegjørelse for hvorfor bildet burde bli sett på som språk.
Han utvidet også begrepsapparatet for analyser og annen teoretisk virksomhet (Wikipedia, Barthes, Roland). Roland mente at denotasjon og konnotasjon ikke bare tok utgangspunkt i språket, men i alle typer medietekster.

For å vise hvordan jeg mener den impliserte leseren kommer til uttrykk i reklamefilmen til Storebrand, har jeg valgt å gjør en analyse ved hjelp av begrepene denotasjon og konnotasjon. Først vil jeg ta for meg det konkrete vi ser i reklamefilmen, det denotative.
Deretter skal jeg tolke kodene og tegnene til medieinnholdet på det konnotative planet. 

En mann og kvinne er gjengangere i reklamefilmen. Vi ser dem først på et kjøkken, hvor kvinnen spør om de skal sette seg inn i pensjonssparing. Mannen sier seg enig, men sier derimot at han “skal bare smøre noen hengsler”. Dette går igjen videre i reklamen, med det liknende utsagnet “skal bare”, i ulike situasjoner/omgivelser. Omgivelsene endrer seg videre til TV-stue, garasje med demontert bil, savanne med personer som har et annet etnisk opphav og avslutter med et bilde av en flåte på sjøen. Reklamen avslutter med en storebrand-logo, og teksten “Bedre pensjon. Helt enkelt”. 

Dette er den nøytrale og generelle oppfattningen av medieinnholdet i reklamefilmen til Storebrand. Her kan vi ikke synse, tolke eller assosiere. Vi analyserer på grunnlag av det konkrete innholdet vi ser.
I virkeligheten oppfatter vi som regel denotasjon og konnotasjon mer eller mindre samtidig (Gripsrud, Jostein, 4.utgave), men vi kan ikke i den denotative analysen trekke inn konnotative begrep. Vi skal derimot analysere ut i fra de samme pragmatiske dimensjoner,
men når vi tolker konnotativt tar vi i bruk de gitte kodene i medieinnholdet.

Ettersom de to hovedpersonene i reklamen planlegger pensjonssparing sammen, tolker vi det slik at disse er etablerte samboere. Reklamen omhandler prokrastinering, og bruker dette som et humorelement i det mannen bruker stadig fler banale bortforklaringer for å utsette pensjonssparingen. Reklamen spiller like mye på prokrastinering, vel som humor. Bortforklaringen utvikler seg gradvis fra elementære hverdagslige gjøremål, til stadig mer uvanlige og ekstreme aktiviteter og omgivelser. I første scene er bortforklaringen at noen hengsler skal smøres. Deretter utvikler det seg til sortering av platesamling, sette sammen en demontert bil, lære et nytt språk fra en urstamme, for så å la en flåteferd i noe som ligner Kon-Tiki stå som den mest banale bortforklaringen. Det er viktig at brukeren er innforstått med de kodene og tegnene som verket skal forståes innenfor. Kon-Tiki assosierer vi med oppdagelsesferd.
Vi vet det vil ta lang tid før han kommer tilbake – lang tid før han begynner på pensjonssparing. 

I den konnotative analysen kan jeg lete etter tileggsmeninger, meninger knyttet til ord eller uttrykket i reklamefilmen (Fagerjord, Anders, 2. utgave). Det er viktig å skille mellom konnotasjon og assosiasjon. Konnotasjon er en felles oppfattning en gruppe mennesker deler, mens assosiasjon er private og individuelle tolkninger som kommer til utspill gjennom din oppvekst, personlighet, bakgrunn, skjønn og livsstil.

Reklamefilmen til Storebrand spiller på humor via overdrivelse og gjentagelse. Humoren tar utganspunkt i enkle, hverdagslige gjøremål, noe mottakeren kan kjenne seg igjen i. Overdrivelsen blir igjen forsterket med at mannen forflytter seg lengere og lengere bort fra hjemmet sitt. 

Tiltakene mannen iverksetter forteller oss at han tror det er vanskelig å sette seg inn i pensjonssparing, og derfor utsetter han det.
I nest siste bilde ser vi derimot mannen og kvinnen sammen i en situasjon hvor de tydelig er fornøyd med hvor enkel prosessen var. Måten de  demonstrerer at pensjonssparing er lettvint, er ved at mannen lukker maskinen med et smil om munnen.

Den impliserte leseren skal tiltales både som likeverdig og som kulturelt og verdimessig lik karakterene, omgivelsene og epoken som mediet presenterer (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

Hovedpersonene i reklamen er en mann og kvinne i et parforhold,
i begynnelsen av 30-årene. Med utgangspunkt i klær, boforhold, musikk og andre kulturreferanser kan vi plassere hovedpersonene
i en 70/80-talls generasjon. Mens kvinnen er ansvarsfull og strukturert, er mannen mer tilbakelent og mindre bekymret for framtiden, som gjør at reklamen kan appellere til et videre spekter av personligheter, og “mannen i gata” kan dermed enkelt relatere seg til disse personene. Avsender setter en større fokus på den yngre generasjon når det gjelder pensjonssparing ved å bruke karakterer som er på lik alder som den impliserte leseren. Det betyr ikke at reklamen ikke henvender seg til den eldre garde. Budskapet i reklamen til Storebrand er: jo før, jo bedre. Hovedpersonene i handlingen er en fantasi vi skal kunne gjengjenne oss selv i (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).

I reklamefilmen til Storebrand er den impliserte forfatteren (fortellerstemmen) alminnelig og på samme alder som den impliserte leseren. Den impliserte forfatteren sin oppgave er å veilede og oppfordre den impliserte leseren til å søke pensjonssparing.
Den impliserte leseren er i hovedsak selvstendig og pliktoppfyllende, men i dette tilfellet trenger den impliserte leseren veiledning og oppdragelse fra den impliserte forfatteren. Den impliserte forfatteren prøver å fortelle hovedkarakterene, i hovedsak mannen,
at pensjonssparing er enklere enn han tror. 

Ved hjelp av overdrivelse og humor tar reklamen oss med på en uforglemmelig reise. Ved å bruke overdrivelse som virkemiddel,
viser de hvor absurd det egentlig er å utsette pensjonssparingen sin. «Det er enklere enn vi tror»!

Med implisert leser mener man den leseren som forfatteren har skrevet boken for (Fagerjord, Anders, 2. utgave). Jeg konkluderer derfor med at idealleseren er «mannen i gata» som utsetter pensjonssparing.

«Mannen i gata» er av begge kjønn. Alderen på karakterene er et tegn på alderen til dem det snakkes til (Fagerjord). Karakterene i reklamefilmen fronter to typer personligheter: kvinnen som er ansvarsfull og strukturert, mens mannen utsetter og er mindre bekymret for fortiden. Jeg mener derfor at reklamen henvender seg til to typer personligheter: den ansvarfulle og den mindre ansvarfulle. Den impliserte leseren har også god sans for humor, da reklamen er basert på humor, samt overdrivelse. Den impliserte leseren vet også at det ikke lønner seg og utsette pensjonssparingen.

Noen tekster kan ha mange ulike tenkte lesere, andre tekster vender seg derimot inn mot en mindre gruppe mottakere. I dette tilfellet henvender reklamen seg til et bredt publikum av ulike personligheter og aldersgrupper. Jeg antyder at de henvender seg til en større gruppe mennesker, da pensjonssparing gjelder en større del av Norges befolkning og ikke bare èn implisert-steriotypisk-karakter. 

Jeg går ut i fra at den impliserte leseren er kvinner og menn i alderen 25-45 år, mens sekundærmålgruppen er de som er eldre enn 45 år. 

Kilder:

- (Fagerjord, Anders, 2. utgave).
- (Gripsrud, Jostein, 4.utgave).
http://www.fag.hiof.no/~ra/forelesningsreferat/zeppelin_og_lejonhjarta.htm
- http://no.wikipedia.org/wiki/Ferdinand_de_Saussure
- http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2270/article.pdf?sequence=1
http://books.google.no/books?id=vEiG6wC4Cv8C&pg=PA31&lpg=PA31&dq=hva+er+implisitt+leser&source=bl&ots=G2hjeSBH5c&sig=6ktTMxQPaYQkqTCLIiil6yhwM1g&hl=no&sa=X&ei=Uj4tVL7LIIm6ygPJ4ILIAQ&ved=0CCoQ6AEwAjgK#v=onepage&q&f=false
- http://ndla.no/nb/node/68406?fag=98361
http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:639193/FULLTEXT03.pdf-http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2700/v14/undervisningsmateriale/semiotikk2012.pdf
- http://no.wikipedia.org/wiki/Roland_Barthes

Grafisk: lag skisser på logoer til eget navn

Ideen bak skissene mine

Min personlige stil innen visuell kommunikasjon bærer preg av minimalisme. Jeg elsker design som baserer seg på sitatet «less is more». Liker det stilrent, enkelt og todimmensjonalt. Det kan godt være klassisk, men da med et hint av originalitet eller en personlig twist.

Bruker sjeldent effekter som f.eks. gradient og 3D.

Logoene skal fremstå som sterke og selvstendige. De to visuelle uttrykkene jeg har utformet bærer  preg av minimalisme.

Skisse 1:

rettveiskisse

I logo nr. 1 tar jeg utgangspunkt i Rekkedal som er etternavnet mitt. Logoen kombinerer både navn og symbol. Baktanken er at det grafiske elementet kan stå alene. «Rekkedal» skal alltid vær avbildet med symbolet. 

Symbolet i logoen tar utgangspunkt i de to K´ene i Rekkedal. Resultatet er to abstrakte K´er som står speilvendt mot hverandre. Symbolet skal vær i  svart. Tanken er at symbolet kan stå alene, f.eks. bak på et visittkort. 

Typografien på skriften «Rekkedal» skal vær elegant, men tydelig.
Den skal vær i versaler, samt grotesk. Skriftgruppen grotesk er stilfull, men solid og er kraftfull nok til å stå «alene»
( i dette tilfellet står typografien i lag med et design element).

Jeg har valgt å fjerne streken som skjærer over A´en.
Logoen skal representere meg og min kjærleik for minimalisme.
Jeg vil også sette mitt personlige preg på logoen.
Uttrykket blir hakket mer feminint, men ikke for mye etter min smak. 

Fargene som dominerer logoen er kontrastene svart/hvit.
Logoen er i hovedsak svart, men når den blir plassert på mørke flater skal den vær i hvit.

Jeg har valgt kombinasjonen svart/hvit da jeg vil fremstå som en sterk og autoritær designer med tillit.  

Logoen er enkel, stilren og forhåpentligvis lett gjennkjennelig for folk flest.

Skisse 2:

rettveiskisse2

I logo nr. 2 tar jeg utgangspunkt i nesten hele navnet mitt. Har valgt å droppe mellomnavnet Anett, da jeg syns det blir langt og vanskelig å huske. Symbolet i logoen tar utgangspunkt i forbokstaven i fornavnet mitt. Selve utformelsen er inspirert av  A´en i etternavnet mitt. Dette danner en rød tråd i det visuelle uttrykket, samt en helhetlig sammenheng. 

Baktanken er at det grafiske elementet kan stå alene.
«Birthe Rekkedal» skal alltid vær avbildet med symbolet.

Det grafiske elementet har skarpe kanter og rette linjer.
Dette skal gi et røft uttrykk.

Resultatet er gjennomtenkt og skal gjennspeile meg som en uredd og kreativ person med bein i nesa. Den grafiske B´en skal bestå av streker. Det skal altså ikke vær svart fyll i den. 

Fargesymbolikken baserer seg på de samme fargene som skisse 1.