Akademisk bildeanalyse av Ray-Ban

ray-ban-lovers-top

Namn: Dorthea Otterlei Moen
Prosjekt: Biletanalyse av Ray-ban, gruppearbeid.
Tidsrom: 31. Oktober, 2014 – 14. November, 2014.


Valg av tema

Temaet eg har valt i denne oppgåva er ei bildeanalyse av Ray-Ban sin reklame «Never Hide» frå 28. Mai, 2012 (http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661). Ray-Ban har laga ei rekke kampanje ut ifrå konseptet «Never Hide», men da vi hadde dette gruppeprosjektet kom vi fram til at dette var den reklamen vi likte best.

I denne teksta blir biletanalysa av reklameplakaten vidare utarbeida der det blir argumentert om verkemiddel for at denne reklameplakaten skal appellere til flest mogleg. Vi skal ta for oss kva som er god og dårleg reklame og kva som eigentleg fungerar i det lange løpet på ei kampanje. Er dette ei god eller dårleg reklame? Gjer Ray-Ban ein forskjell med denne reklameposteren?

Oppgåva vil ta føre seg teori og metodar, analyse og drøfting, oppsummering og konklusjon for biletanalysa. Analysa vil avslutte med litteraturliste over kjelder som er tatt i bruk i løpet av oppgåva og prosjektet.

Grunnen til at denne reklameposteren er relevant er fordi eg skal ta hovudpunkt i den og finne ut kvifor dette blir sett på som ei god reklame som kan både provosere og gjere folk glade.

Teori til analysa

Denotasjon er det vi ser i reklama. Denotasjonen er basert på det saklige som t.d. «Menna har på seg grå dress». Konnotasjon er tolkinga vår av innhaldet i reklameposteren. Tolkinga kan gjerne ha ei eller fleire betydningar.

Primærbetydning betyr første betydning. I teksta skal eg skrive om kva reklamebilete handlar om. Sekundærbetydning betyr andre betydning. Eg skal også skrive om kva andre betydningar reklamebilete kan ha.

Medbetydningar er tolkninga vidare av enten primærbetydninga eller sekundærbetydninga. t.d. Menna i reklamen holder hender = homofile = kan provosere ein konservativ person.

I ein kvar meddelelsessituasjon så har sendar ein bodskap dei vil formidle til mottakaren. For at kommunikasjonen skal lykkast krever dette at både sendar og mottakar forstår koden som meldinga framstillast i.

Korleis Ray-Ban selger reklamen sin

Ray-Ban har sidan 2007 hatt kampanjen «Never Hide» som i alle tilfella har vore basert på historier frå kundane til Ray-Ban. Dei har tatt til inspirasjon sine eigne kunder og oppfordrar alle til å skilje seg ut ved å vite sitt sanne bilete. I dette bilete frå 2012, er det ikkje noko unntak at denne er inspirert av ei historie delt av ein kunde.

I dette bilete befinner vi oss i ei gate. Vi ser mange mennesker der nokon går frå kamera, og nokon går mot kamera. Menneskene bruker gamle klær, og bildet har blasse farger med ein gultone, som fortel oss at bilete er gamalt. Venstre hjørne i bilete har teksta «New York City, 1942». Hovudmotivet er to menn som går mot kamera og holder hender. Nokon av menneska rundt dei snur seg og ser på menna. Dei to mennene ser stolte og fornøygde ut, mens menneska som ser på dem ser mistenksame og forundret ut.

menneska går kledd på ein måte som fortel oss at dei trolig er på veg til/fra jobb. Gråfargen i himmelen, speilbilete og glansen på bakken fortel oss at det nettop har regna. Nede i høgre hjørne ser vi ein tekst der det står “NEVER HIDE” og ein Ray-Ban logo ved sidan av. Vi innser da at dette er ei reklame for brilleprodusenten Ray-Ban, og teksta “NEVER HIDE” forsterker at bildet har ein dobbel betydning.

Som nemnt tidligare har bilete ein dobbel betydning. Den sekundære betydningen til dette bilete er at man aldri skal skjule kven ein er. Teksta «Never Hide» forsterkar denne bodskapen. Med tanke på at menna holder hender kan ein tolke at desse er homofile. Siden samfunnet på denne tida hadde eit negativt syn på homofile så kan ein sei at resten av menneska representerar samfunnet. Menna har på seg dresser og bærer stresskofferter. Utifra dette kan ein anta at dei også er på vei til eller frå jobb slik som resten av «Buisness» folka. Ray-ban viser til at ein ikkje skal skjule identiteten sin, men heller vise den fram.

Det mottakaren må ha for å forstå denne reklama er ei innsikt i historie om homofiles rettigheter. Der denne settingen bildet er framstilt i, så var det ikkje så mange som aksepterte homofilt ekteskap. Dette er noko som har blitt meir akseptabelt i dei seinare åra. Ray-ban tar eit oppgjer mot det og hyller dei som tør å skile seg ut. Vi har ei dobbelbetydning der Ray-Ban oppfordrar til å skilje seg ut med deira brille for å få fram at deira produkt er annleis enn andre brillemerker. Samtidig ein hyllest til dei som blir lagt merke til og vil skilje seg ut, sjølv om samfunnet har ei anna meining av kva som er “riktig”.

Ein må også forstå at det er ein forskjell på reklameplakatar og informasjonsplakatar. Forskjellen på reklame og informasjon er at reklame er ei form for kommunikasjon som blir nytta i PR-verksemder. Reklame skal påverke på ein sterk måte, men informasjons skal påverke i ei retning som sendaren ønskjer.

Huffington Post (26.04.2012) skriver “In its every form, the Ray-Ban campaign portrays regular guys and girls living their day to day lives with authenticity, with the courage to express themselves and their unique individuality, which is the most precious thing we have, because the most fashionable thing to be is yourself,”

Når vi går vidare mot verkemiddel som er brukt i reklama så legger ein gjerne til bruken av farger. For å at mottakaren skal assosiere dette med noko gammalt så har ein brukt eit nesten svart/kvitt preg på bileta, men beholdt eit visst preg av originalfargane. Da legg ein også merke til at fargen raud går igjen i designet, til det blir forsterka i Ray-Ban sin logo. Vi ser det igjen i der det står «Teaton`s», på hatten til kvinna bak den eine hovudkarakteren og på sløyfa til den eine mannen.

ray-ban-lovers-topredigert

Komposisjonen i bilete er også eit verkemiddel. Auget vil gjerne byrje å sjå etter nokon i det primære biletområdet, men sidan menna som er der går bort ifrå bilete og ikkje har augekontakt mot kamera, så forstår ein at det ikkje er desse vi skal ha fokus på i bilete. Auget fortsetter vidare mot midten av bilete der vi ser ei kvinne som ser mot menna. Auget bevegar seg derfor gjerne mot den retninga kvinna ser i, så er vi komen i det sekundære biletområdet. Her ser vi paret og har augekontakt med dei. Mottakarane vil derfor forstå at det er dei to som er motivet i bilete.

Bruken av tekst i reklama er minimal, men det er også det som er den mest effektive metoden. Hadde reklama bestått av mange ord så ville reklama fort blitt meir uintressant for mottakaren. Ray-Ban har klart å kutte ned bodskapen sin til kun 2 ord, som gjer at bodskapen derfor er meir effektiv.

Adage.com (24.04.2010) skriver om en «Six words or less» filosofi «It’s human nature to want to be thorough, but thorough doesn’t necessarily mean tediously drawn out. Sure, sometimes the situation requires a little background or a more lengthy explanation. But we can all apply the “six words or less” philosophy in the name of limiting verbosity to only those situations when it’s absolutely necessary.»

Er dette ein god eller dårlig reklame? Steve Olenski skriver til Forbes.com «If you don’t remember the product or service, the ad is a failure. The ad should address a need, demonstrate how the product or service meets the need, and do it in a compelling, memorable way, with a device known as a hook.»

Er det reklama eller produktet ein hugsar? Problemet med denne reklama er at ein kunne trudd at det er ei reklame for homofiles rettigheter i byrjinga, men det er til ein ser Ray-Ban sin logo. Ein legger ikkje så godt merke til brillene i reklama, så å ha logoen deira på posteren har mykje å sei for tolkninga til mottakarane.

Produktet skal levere eit behov, det får dei fram med å skrive «Never Hide». Ein skal tørre å skilje seg ut med Ray-ban sine briller. Produktet deira fullfører behovet for å skilje seg ut ved å lage ein hyllest mot sine kunder. Ray-ban iscenesetter det at kundane deira er unike. Måten dei når ut til kundane sine er å ta fram «kvardagsheltane» som er seg sjølve.

Rick Woyde har jobbet som konsernsjef for Detroit Translation Supplier i 25 år og meinar at ein hugsar betre ei reklame som snakkar direkte mot publikum enn dei mange som selger på sex.

«While sex is often used I don’t think it resonates as well or for as long as non-sexual double entendres. The best ones are based on solid positioning foundations that create positive perceptions that speak to more than just their target audience.»

Men er det produktet eller reklama som selger her? Socialmediatoday.com (22.09.2011) skriver «Back in early August I wrote a post titled It’s Not The Brand, It’s The Product Stupid. In that post I referenced an article that appeared in the Washington Post titled “Businesses find they can’t grow without branding.” The writer of the article was making the case for branding and/or rebranding as a means to generate new business. My take however was that while the brand is very important, it’s the product, the service, the employees and so on that keeps people coming back… AKA be loyal to your company and yes, your brand.»

God reklame, men produktet kjem ikkje godt nok fram

For meg så er dette ei god reklame for mange formål, men den sekundære biletbetydninga hadde overskreda primærbetydninga hadde det ikkje våre for at Ray-Ban var smarte nok til å sette logoen sin på reklameposteren.

For meg fungerer denne reklama i det lange løpet fordi dei får fram produktet sitt samtidig som dei klare å vekke kjenslar. Eg seier meg enig i teorien til Rick Woyde om at dei beste reklamene er dei som er basert på solide grunnlag som skaper positive oppfatningar som snakker til meir enn berre éin målgruppe.

Når eit stort og kjent merke som Ray-Ban oppfordrar alle til å tørre å skilje seg ut og vere kven dei er, så når dei til dei fleste målgrupper. Alle kan kjenne seg igjen i å ikkje bli godtatt for den dei er, men sjølv om ein kanskje ikkje blir godtatt i andre sine auger, så formidlar Ray-Ban at å godta seg sjølv er vegen til lykke.

Det einaste som gjorde at Ray-Ban ikkje oppnår «Veldig god reklame» på skalaen min er at bodkapen og merket overskrider produktet dei prøver å selje. Hadde begge menna hatt på seg briller, ville produktet mogleg stått betre fram. For å svare på Socialmediatoday.com sin artikkel så var det i dette tilfellet reklama og ikkje sjølve produktet som blei solgt og trekker til seg kunder.

Likevel beholder Ray-Ban troverdigheta til kundane sine ved å ha ein god bodskap, dei går rett til kjenslane til kunden, og i tillegg har basert reklameposterane sine på historier frå kunder. Dei har skapa sin eigen «krets» der alle blir godtatt for kven dei er.

Litteraturliste/ referansar

Bøker:

Gripsrud, Jostein (2011): Mediekultur, mediesamfunn (4. utgave),
Oslo: Universitetsforlaget.

Nettside, wiki, blogg, e-post:

Olenski, S. (2012, 19. Oktober). What makes a TV commercial memorable and effective?. Henta 13. November 2014 frå

http://www.forbes.com/sites/marketshare/2012/10/19/what-makes-a-tv-commercial-memorable-and-effective/

Woyde, R. (2010, 22. Januar). Double meanings equal double trouble. Henta 13. November 2014 frå

http://languageartsandscience.com/blog/articles/double-meanings-equal-double-trouble

Olenski, S. (2011, 22. September). Social Media’s dirty little secret. Henta 13. November 2014 frå

http://www.socialmediatoday.com/content/social-medias-dirty-little-secret-0

Huffingtonpost.com (2012, 26. Mai). Ray-Ban’s ‘Never Hide’ campaign features gay male couple for first time. Henta 13. November 2014 frå

http://www.huffingtonpost.com/2012/04/26/ray-ban-never-hide-campaign-gay_n_1456315.html

Vaughan, M. (2010, 24. Mai). Get to the point: The ‘Six words or less’ philosophy. Henta 13. November 2014 frå

http://adage.com/article/small-agency-diary/point-words-philosophy/144058/

Adweek.com (2012, 05. Juli. The world’s best print ads, 2011-12. Henta 13. November 2014 frå

http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661

Veke 41, gruppeoppgåve i CSS

I veke 41 fikk vi utlevert ei gruppeoppgåve om å presentere eit utvalgt tema for klassa.
Eg var på gruppe med Emil og Thomas, der vi skulle presentere Animations og Transitions. Vi skulle også forklare kva som var den relative forskjellen på desse to.

Link av resultat: https://minerva.hivolda.no/~dortheam/MID131/css/arbeidskrav_css/animations.html

Skjermbilde 2014-11-03 kl. 22.44.04

I bilete under ser ein korleis eg har koda ein Animation. Her er det meininga at bilete skal strekke seg ut frå 100px til 2000px. Samtidig som dette skal firkanten under gjer det samme og endre farge frå raud til svart i prosessen.

Skjermbilde 2014-11-03 kl. 22.45.13

Her er korleis bilete og firkanten ser ut når animationen har nådd 100%.

Både Animasjon og Transitions kan lagast i Slides. På Transitions kan du legge på forskjellige overgangseffekter som at den går frå venstre til høgre eller at bilete blir zooma inn og ut.

Animations er derimot effektar du kan legge til t.d. tekst, illustrasjonar og figurar. Her kan t.d. illustrasjonen spinne rundt.

Bildeanalyse Rayban

ray-ban-lovers-top

Kjelde: http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661

Det vi umiddelbart ser og bildets primære betydning

I dette bildet befinner vi oss i en gate. Vi ser mange mennesker der noen går fra kamera, noen går mot kamera og noen står stille. Menneskene bruker gamle klær, og bildet har blasse farger med en gultone, som forteller oss at bildet er gammelt. Vi ser nede i venstre hjørne at bildet illustrerer en gate i New York City i 1942, som bekrefter det bildet forteller oss. Hovedmotivet er to menn som går mot kamera og holder hender. Noen av menneskene rundt dem snur seg og ser på dem. De to mennene ser stolte og fornøyde ut, mens menneskene som ser på dem ser mistenksomme og forundret ut.

menneskene går kledd på en måte som sier oss at de trolig er på veg til/fra jobb. Gråfargen i det lille glimtet av himlen vi ser, og speilbildet og glansen på bakken forteller oss at det nettop har regnet. Nede i høyre hjørne ser vi en tekst der det står “NEVER HIDE” og en ray-ban logo ved siden av. Vi innser da at dette er en reklame for brilleprodusenten ray-ban, og teksten “NEVER HIDE” forsterker at bildet har en dobbel betydning.

Bildet sin sekundære betydning

Som nevnt tidligere har bildet en dobbelt betydning. Den sekundære betydningen til dette bildet er at man skal aldri skjule hvem man er. Dette får de frem med at de har med teksten ”Never Hide” i tillegg til hva bildet forteller. På bildet ser vi to menn som holder hender, og får mange stygge blikk mens de går på gaten. Utifra dette, kan vi gå ut ifra at de er homofile. Siden samfunnet på denne tiden hadde et negativt syn på homofile så kan man si at de menneskene med de stygge blikkene, representerer samfunnet.

Man ser også at det homofile paret har på seg dresser, og bærer stresskofferter. Utifra dette, kan vi anta at de er på vei til eller fra jobb, og her prøver nok Ray-Ban å vise at homofile er vanlige folk, akkurat som resten av samfunnet. Ray-Ban viser at de støtter homofile og at man ikke skal kunne trenge å skjule identiteten sin, men heller være stolt over den. Man burde heller vise god mote, og da er Ray-Ban briller det du vil ha.

 

Kvifor bilete seier det det seier:

I ein kvar meddelelsessituasjon så har sendar ein bodskap dei vil formidle til mottakaren. For at kommunikasjonen skal lykkast krever dette at både sendar og mottakar kjenner til den koden (eller språket) som meldinga framstilles i. Det mottakaren må ha for å forstå denne reklama er ei innsikt i historie om homofiles rettigheter. Der denne settingen bildet er framstilt i, så var det ikkje så mange som aksepterte homofilt ekteskap. Dette er noko som har blitt meir akseptabelt i dei seinare åra. Ray ban tar eit oppgjer mot det og hyller dei som tør å skile seg ut. Vi har ei dobbelbetydning der Ray Ban oppfordrar til å skile seg ut med deira brille for å få fram at deira produkt er annleis enn andre brillemerker. Samtidig ein hyllest til dei som blir lagt merke til og vil skilje seg ut, sjølv om samfunnet har ei anna meining av kva som er “riktig”.

 

Arbeidskrav 2 (Del 3) og arbeidskrav 3 (del 3)

Vi har fått i oppgåve å digitalisere skissene vi har laga tidligare i haust. I arbeidskrav 2 så skulle vi redesigne Eplejuice kartongen til First Price. I arbeidskrav 3 skulle vi lage ein logo til nettsida vår (som ein header) som representerar oss (meg sjølv) som person.

Vi byrjar med arbeidskrav del 2.

IMG_0973

Eg starta skissa mi sånn. Men etter råd fra medelevar så skulle eg gå tilbake til 2,0Liter, bordet skulle vere lenger nede, glasset lenger oppe, epla større og ein mørkare grønnfarge.

IMG_1016

Vi fortsetter vidare med skisse nr. 2. Her har eg laga til skissa ut ifrå tilbakemeldingar frå medelevar. Ikkje så stor forskjell, men ei forbetring. Grønnfargen skulle også vere mørkare enn dette. (her var det mangel på fargekritar for min del)

Eg tenkte eg skulle prøve meg ut med å skisse logoen over på eit bakepapir igjen, denne gongen med tusj for at det skulle vise betre når eg satte skissa inn i Photoshop.

eplejuicedesign

Her var planen å tegne over igjen med brush i Photoshop. Det gjekk for så vidt fint, men eg var ikkje nøgd med resultatet som endte slik:

eplejuicedesigneksempel

Sidan eg ikkje synest dette var den beste måten for meg å framstille produktet slik eg ville ha det, så begynte eg på nytt og teikna opp i photoshop sjølv. Ved hjelp av “Line tool” og “Ellipse tool” så blei produktet mitt redda. Eg blei meir fornøgd sidan linjene ikkje var “taggete” som det blei når eg brukte “brush tool.”

firstpriceeplejuiceeksempel2

Resultatet blei deretter slik. Eg hadde allereie byrja å farge epla og glasset i Photoshop, men fann ut seinare at det var ikkje nødvendig sidan eg hadde det i “Greyscale” og resultatet blei svart/kvit.  Eg valgte å ta resten av fontane i Illustrator i tilfelle eg fann ut at eg ville ha noko “effect” på det.

eplejuiceferdig
(Fargane i dette blogginnlegget blei mykje lysare enn den lagra fila på pc-en min).

Det ferdige resultatet etter Illustrator blei slik. Men fargane hadde ein mørkare grønnfarge.

Etter dette byrja eg å tenkje på korleis eg skulle presentere det ferdige produktet mitt. Eg ville styre unna ein vanleg Powerpoint presentasjon og ta noko litt meir spennande for å “selge” produktet mitt. Eg kom fram til at eg skulle prøve meg på ein reklameplakat, ispirert av Lerum sin reklameplakat som blei så populær for nokon år sidan.

Lerum_NyKartong_210x278.indd

Eg byrja å leite etter bakgrunnar som skulle sette mottakaren i den rette “stemninga.” Eg leita lenge til eg kom på at nokon hadde foreslått at eg kunne ha eit mørkebrunt trebord i bildet mitt. Så eg baserte søket mitt på dette og endte opp med denne bakgrunnen:

Wooden-Table-copy

Denne var perfekt i mine auger der fargane i bakgrunnen var med på å “heve” produktet mitt.

reklameplakat

Grunnen til at desse to fontane blei tatt i bruk var fordi eg ville ha det litt adskilt det som var “faktabasert” og det som skulle “lokke mottakaren.” Derfor ville eg ha ei “håndskrift” over der kartongen står, som kan vere ein beskjed frå “sendar” til “mottakar.” Deretter ville eg ha ei litt meir nøytral skrift på det faktabaserte. Dette fordi det ikkje skulle overstride produktet på nokon måte.

Arbeidskrav 3 del 3.

I arbeidskrav 3 så skulle vi lage ein personleg logo som vi kan bruke til header på t.d. ein blogg eller privat nettstad. Sidan eg ville få fram “meg sjølv” i logoen så byrja eg fyrst å ramse ned stikkord på kva eg kunne ta med: glad i rosa, jentete, litt barnslig, men samtidig seriøs. Ut i frå dette ville eg ha noko som ikkje såg altfor voksent ut, i og med eg ikkje føler det beskriver meg heilt enda.

10721042_10152261528811841_182268342_n

Eg kom fram til at eg skulle ha ei litt tjukk samanhengande skrift. Litt tjukk font for å få fram “litt barnslig” samtidig som samangengande skrift for å få fram “jentete.” Eg trengte litt inspirasjon til dette og byrja å søke meg rundt på nettet etter “girly logos.” Det var mykje å velje mellom, men med litt humor bak blei eg inspirert av “Barbie” logoen. Ikkje fordi eg samanliknar meg med dukka, men fordi eg forstod at det var den logoen eg kjente meg best igjen i. Eg likte også den illustrerte jenta i logoen som passa perfekt for meg når eg skulle ha denne logoen som ein “blogg-header.” Ikonet viser berre at denne bloggen er skrevet av ei jente.

path4264

10736155_10152291129296841_1646995965_n

Eg teikna deretter også dette over på bakepapir. Denne gongen gjekk det betre med Photoshop til Illustrator metoda. Eg tok å teikna over med “brush tool” i Photoshop og fjerna unødvendige strekar og flekkar med “eraser tool”.

Eg fann deretter ut at eg ikkje ville ha ikonet over namnet likevel, så eg satte det på enden av namnet i stedet. Ikonet blei også justert mindre slik at det ikkje skulle overstride bokstavane i logoen.

logodortheabw

Etter dette byrja eg å leike meg i Illustrator. Eg visste på forhånd at eg ville ha logoen min i ein rosafarge, men det var til eg fann effektane Illustrator har å tilby at eg fikk laga resultatet litt meir “interessant”. Fyrst enda det slik:

dorthealogorosa32

Deretter blei det ferdige resultatet slik:

dorthealogorosafullfort

Eg prøvde meg deretter på å ha det på ein header til bloggen min:

tema2_høst.copy_ copy copy

Her ser vi at fargane går i ett med resten av bildet og at det går igjen i krusa eg holder.

Eg tenkte eg skulle prøve å lage eit anna produkt som eg kunne bruke logoen min til enn “privat bruk” så eg prøvde meg på å lage cover til eit jentemagasin, men kom fram til at fargane går, men ikkje fonten.

magasinmedlogo33

 

Retorisk bildeanalyse

Vi fikk i gruppearbeid å velge oss ut eit bilete og lage ei retorisk analyse av den. Bilde vi valgte ut heiter “Time passing”:

Bildekjelde: http://www.blameitonthevoices.com/2010/04/time-passing.html

time_passing_2

Retoriske troper i bildet/Retoriske funksjoner – Kristian
Retoriske troper er når man spiller med et ords betydning, gjerne for å fremheve betydningen til ordet eller elementet. Metaforer, for eksempel, er en retorisk trope. Dette kan også bli gjort i bilder, ved å bruke symbolikk og elementer i bilder som fremhever eller oppfordrer tanken på visse kvaliteter.

I dette bildet kan vi se kvinner som har tatt tre bilder av seg selv i samme rom, på tre forskjellige tidspunkter i livet sitt. På alle tre bildene har de på seg militære uniformer, noe som kan være et slags metaforisk trekk for å vise styrke og mot. Man kan se at det er tre kvinner til stede på det første og andre bildet, men at på det siste bildet (hovedbildet), så mangler det en kvinne. Man ser også den tydelige gradvise aldringen av kvinnene på hvert bilde, og det er et ganske tydelig tegn på at den manglende har gått bort pga. alderdom. Når man setter dette opp mot assosiasjonene man får til uniformene, kan man få et inntrykk av kvinnene som sterke personligheter som har taklet utfordringer gjennom livet, men smilene på alle tre bildene kan tilsi at de alltid har holdt motet oppe, og at livet går sin gang uten at vi kan gjøre noe med det.

 

Påvirker hukommelsen – Kennet

Bilete som skal påverke hukommelsen vår bør vere distinkte, oppsiktsvekkande og dynamiske.

Dette biletet er distinkt (tydelig og konkret) ved at det er enkelt å forstå hovudbodskapen med biletet. Det viser to eldre damer med ein tom plass ved sida av seg med ei rose på bordet, og bak dei ser vi eit bilete der det sit ei dame på den tome plassen. Vi innser då ganske enkelt at den tredje dama er avdøyd. Det at biletet har eit enkelt bodskap gjer det enklare å huske og gjenkjenne.

Det er også viktig at biletet er oppsiktsvekkande for at det skal vere lett å huske. For at det skal vere oppsiktsvekkande må det ha særpreg, vere bisart eller på ein anna måte spesielt. Dette er eit skjeldent og spesielt bilete som du truleg ikkje har sett noko liknande av frå før. Idéen med historia som vert fortalt ved hjelp av eit nesten likt bilete på veggen, og biletet på veggen der igjen er originalt og ja, rett og slett oppsiktsvekkande. Det får oss til å huske dette biletet og skiljer det frå alle andre.

Biletet vert dynamisk (eller aktivt/levande), ved dei tre bileta i eit. Det er eit stille og oppsatt bilete, men vert spennande og dynamisk med effekten av biletet på veggen som utdjupar bodskapen.

 

Har retorisk flertydighet – Kennet

Eit bilete kan ha retorisk fleirtydigheit, eller vere polysemiske som vi seier i semiotikken. Når eit bilete er polysemisk vert mottakaren aktivt med på å skape meininga i biletet. Kor mykje, er det fotografen som bestem. Det er ikkje så mange måtar ein kan tolke dette biletet på. Ved dei to bileta på veggen forstår vi at dette er ein gjeng som har haldt saman i tjukt og tynt, og at den eine dama ar avdøyd, truleg pga. alderdom. Dei einaste forskjellige måtane ein kan tolke biletet på er om det er systrer eller gode venninder, noko som ikkje har noko drastisk endring på bodskapen i biletet.

 

Beveger følelsene (Dorthea)

Som skrevet i Retorikk i vår tid (J.Kjeldsen, 2014) kan bilder kan fremkalle en rekke forprogramerte emosjonelle responser. Når bilder viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. Dette gir en Ethos- og pathos- apell.

Dette bildet vekker følelser med at vi kjenner oss igjen i søstrene. Dette er eit direkte visuelt utrykk som framstiller personer og hendelser levende for våre øyne. Bildet vekker kjenslar og skaper truverdighet ved å bruke ein setting som mottakaren kan kjenne seg igjen i, nemmelig tapet av ein nær person og tomheten det blir etter den personen som har gått bort.

 

Illustrerer (Dorthea)

Ved hjelp av utseende, former, farger og komposisjon kan vi effektivt vise, illustrere og opplyse mottakaren det vi vil. Ved hjelp av illustrerende fremvisning kan betrakteren få et inntrykk av korleis realiteten ser ut. I bildet har dei brukt dette ved å ha eit bilde inn i eit bilde, deretter eit bilde inn i der igjen. Desse bilda illustrerer det som har vore tidligare, nemmelig at dei opprinnelig er tre søstre. Men det opprinnelige bilete som vi ser på no så ser vi kun 2 søstre.

Med den illustrerende redegjørelsen beveger vi oss nærmere konvensjonelle tegn og mot mer «tekniske» visualiseringer som kan gi hurtig og presis informasjon. Vi ser dette i korleis fotografen har komponert dei 2 søstrene i det sekundære bildeområdet av bordet. Hadde fotografen plassert søstrene på midten av bordet så hadde ein ikkje fått det like godt fram at det mangla ein person til i det primære bildeområdet.

 

Dokumenterer (Dorthea)

Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalsk bevis og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres denne funksjonen visuelt gjennom en fotografisk avbildning hvor den indeksikalske forbindelsen til det viste fungerer som bevis både for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.

I dette bildet får vi ikke vite hva som har skjedd med den tredje damen, men ved hjelp av komposisjonen i bildet og bildene som er i bakgrunnen, så får vi vite at der skal vere en tredjeperson i bildet.

 

Den konvensjonelle funksjon (Petter)

Opp igjennom tiden har vi lært gjennom vaner og erfaring å forbinde bestemte tegn sammens med bestemte betydninger. Her kan vi da for eksempel ta for oss rosen som er på bildet. Når man ser en rose så vil man som regel knytte positive tråder rundt dette. Men i dette bildet så har rosen en annen betydning. I dette bildet er rosen sin betdyning negativt og er med på å fortelle at noen er avdød. Dette kommer frem i både hva resten av bildet forteller og at bildet er i svart/hvit.

 

Retoriske kvaliteter i bildet (Petter)

Tittelen på bildet er ”Time Passing”. Det bildet prøver å formidle er at ting forander seg med tiden som går. Og i sammenheng med dette bildet her prøver fotografen å formidle at mennesker forandrer seg med tiden som går og til slutt så forsvinner man. På bildet så er det to eldre kvinner som sitter ved et bord. Bak de to kvinnene er det et bilde av tre kvinner med uniformer som sitter ved et bord, og på dette bildet er det også et annet bildet av de samme tre kvinnene som henger bak de på en vegg. Men på dette bildet er de yngre enn de var på det forrige bildet. Det som er gjort i dette fotografiet er at det er brukt tre bildet som viser hvordan tiden har gått. Man går rett og slett fra å være ung til og bli gammel, og til slutt så forsvinner man. På det minste bildet som er inni det bildet som er på veggen så ser vi at de tre kvinnene relativt unge, og på det neste bildet er de samme kvinnene med bare at de er et par år eldre. Og til slutt så ser vi selve fotografiet og her er det bare to av kvinnene som er igjen, og begge de to kvinnene har nå blitt gamle. Siden det når er kun to av kvinnene som er igjen, så forteller fotografiet at den tredje kvinnen nå har gått vekk.. Dette blir forsterket med at fotografiet faktisk handler om tid og de ulike elementen som er brukt i bildet. Som for eksempel at det står en tom stol ved siden av de to eldre kvinnene. Og forran denne tomme stolen så ligger det en tekopp og en rose. I sammenheng med dette fotografiet så er rosen med på å fortelle at den tredje kvinnen har gått vekk. Bildet er også i svart/hvit som gir en trist stemning til bildet.

 

Skuleoppgåve i Design

I forige skuletime så fikk vi opplæring i Photoshop med lærar Silja. Vi fikk velge oss ut 4 bilete vi har tatt tidligare i haust og skal sette det saman i 1 bilete. 2 bilete skulle vere portrett og 2 bilete skulle vere av noko anna. Resultatet skulle bli eit skrekkbilete/ coverbilete for eit band.

Vi satte saman 2 portrett som vi har tatt, så eg valgte eit portrett eg har tatt av Birthe og eit portrett eg har tatt av Caroline.

Dei originale bileta av dei fine modellane mine:
forminska4
forminska

_MG_9222
Dette er bakgrunnen som blei valgt i det samansette bilete.

Resultatet:
forminska2

Skuleoppgave i Foto.

For ei lita stund tilbake fikk vi i fotooppgave i skuletimen å fotografere i gruppe med isopor som reflektor. Sidan vi ikkje fikk tida å sjå over bileta i skuletimen så blir dei posta her.

forminska1
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/125 sekund. Blendertall: f/2.0.
forminska2
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/125 sekund. Blendertall: f/2.2.
forminska3
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/100 sekund. Blendertall: f/2.2. forminska4
Brennvidde: 50mm. ISO: 200. Lukkertid: 1/40 sekund. Blendertall: f/2.2.