Monthly Archives: October 2014

Bildeanalyse Rayban

ray-ban-lovers-top

Kjelde: http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661

Det vi umiddelbart ser og bildets primære betydning

I dette bildet befinner vi oss i en gate. Vi ser mange mennesker der noen går fra kamera, noen går mot kamera og noen står stille. Menneskene bruker gamle klær, og bildet har blasse farger med en gultone, som forteller oss at bildet er gammelt. Vi ser nede i venstre hjørne at bildet illustrerer en gate i New York City i 1942, som bekrefter det bildet forteller oss. Hovedmotivet er to menn som går mot kamera og holder hender. Noen av menneskene rundt dem snur seg og ser på dem. De to mennene ser stolte og fornøyde ut, mens menneskene som ser på dem ser mistenksomme og forundret ut.

menneskene går kledd på en måte som sier oss at de trolig er på veg til/fra jobb. Gråfargen i det lille glimtet av himlen vi ser, og speilbildet og glansen på bakken forteller oss at det nettop har regnet. Nede i høyre hjørne ser vi en tekst der det står “NEVER HIDE” og en ray-ban logo ved siden av. Vi innser da at dette er en reklame for brilleprodusenten ray-ban, og teksten “NEVER HIDE” forsterker at bildet har en dobbel betydning.

Bildet sin sekundære betydning

Som nevnt tidligere har bildet en dobbelt betydning. Den sekundære betydningen til dette bildet er at man skal aldri skjule hvem man er. Dette får de frem med at de har med teksten ”Never Hide” i tillegg til hva bildet forteller. På bildet ser vi to menn som holder hender, og får mange stygge blikk mens de går på gaten. Utifra dette, kan vi gå ut ifra at de er homofile. Siden samfunnet på denne tiden hadde et negativt syn på homofile så kan man si at de menneskene med de stygge blikkene, representerer samfunnet.

Man ser også at det homofile paret har på seg dresser, og bærer stresskofferter. Utifra dette, kan vi anta at de er på vei til eller fra jobb, og her prøver nok Ray-Ban å vise at homofile er vanlige folk, akkurat som resten av samfunnet. Ray-Ban viser at de støtter homofile og at man ikke skal kunne trenge å skjule identiteten sin, men heller være stolt over den. Man burde heller vise god mote, og da er Ray-Ban briller det du vil ha.

 

Kvifor bilete seier det det seier:

I ein kvar meddelelsessituasjon så har sendar ein bodskap dei vil formidle til mottakaren. For at kommunikasjonen skal lykkast krever dette at både sendar og mottakar kjenner til den koden (eller språket) som meldinga framstilles i. Det mottakaren må ha for å forstå denne reklama er ei innsikt i historie om homofiles rettigheter. Der denne settingen bildet er framstilt i, så var det ikkje så mange som aksepterte homofilt ekteskap. Dette er noko som har blitt meir akseptabelt i dei seinare åra. Ray ban tar eit oppgjer mot det og hyller dei som tør å skile seg ut. Vi har ei dobbelbetydning der Ray Ban oppfordrar til å skile seg ut med deira brille for å få fram at deira produkt er annleis enn andre brillemerker. Samtidig ein hyllest til dei som blir lagt merke til og vil skilje seg ut, sjølv om samfunnet har ei anna meining av kva som er “riktig”.

 

Arbeidskrav 2 (Del 3) og arbeidskrav 3 (del 3)

Vi har fått i oppgåve å digitalisere skissene vi har laga tidligare i haust. I arbeidskrav 2 så skulle vi redesigne Eplejuice kartongen til First Price. I arbeidskrav 3 skulle vi lage ein logo til nettsida vår (som ein header) som representerar oss (meg sjølv) som person.

Vi byrjar med arbeidskrav del 2.

IMG_0973

Eg starta skissa mi sånn. Men etter råd fra medelevar så skulle eg gå tilbake til 2,0Liter, bordet skulle vere lenger nede, glasset lenger oppe, epla større og ein mørkare grønnfarge.

IMG_1016

Vi fortsetter vidare med skisse nr. 2. Her har eg laga til skissa ut ifrå tilbakemeldingar frå medelevar. Ikkje så stor forskjell, men ei forbetring. Grønnfargen skulle også vere mørkare enn dette. (her var det mangel på fargekritar for min del)

Eg tenkte eg skulle prøve meg ut med å skisse logoen over på eit bakepapir igjen, denne gongen med tusj for at det skulle vise betre når eg satte skissa inn i Photoshop.

eplejuicedesign

Her var planen å tegne over igjen med brush i Photoshop. Det gjekk for så vidt fint, men eg var ikkje nøgd med resultatet som endte slik:

eplejuicedesigneksempel

Sidan eg ikkje synest dette var den beste måten for meg å framstille produktet slik eg ville ha det, så begynte eg på nytt og teikna opp i photoshop sjølv. Ved hjelp av “Line tool” og “Ellipse tool” så blei produktet mitt redda. Eg blei meir fornøgd sidan linjene ikkje var “taggete” som det blei når eg brukte “brush tool.”

firstpriceeplejuiceeksempel2

Resultatet blei deretter slik. Eg hadde allereie byrja å farge epla og glasset i Photoshop, men fann ut seinare at det var ikkje nødvendig sidan eg hadde det i “Greyscale” og resultatet blei svart/kvit.  Eg valgte å ta resten av fontane i Illustrator i tilfelle eg fann ut at eg ville ha noko “effect” på det.

eplejuiceferdig
(Fargane i dette blogginnlegget blei mykje lysare enn den lagra fila på pc-en min).

Det ferdige resultatet etter Illustrator blei slik. Men fargane hadde ein mørkare grønnfarge.

Etter dette byrja eg å tenkje på korleis eg skulle presentere det ferdige produktet mitt. Eg ville styre unna ein vanleg Powerpoint presentasjon og ta noko litt meir spennande for å “selge” produktet mitt. Eg kom fram til at eg skulle prøve meg på ein reklameplakat, ispirert av Lerum sin reklameplakat som blei så populær for nokon år sidan.

Lerum_NyKartong_210x278.indd

Eg byrja å leite etter bakgrunnar som skulle sette mottakaren i den rette “stemninga.” Eg leita lenge til eg kom på at nokon hadde foreslått at eg kunne ha eit mørkebrunt trebord i bildet mitt. Så eg baserte søket mitt på dette og endte opp med denne bakgrunnen:

Wooden-Table-copy

Denne var perfekt i mine auger der fargane i bakgrunnen var med på å “heve” produktet mitt.

reklameplakat

Grunnen til at desse to fontane blei tatt i bruk var fordi eg ville ha det litt adskilt det som var “faktabasert” og det som skulle “lokke mottakaren.” Derfor ville eg ha ei “håndskrift” over der kartongen står, som kan vere ein beskjed frå “sendar” til “mottakar.” Deretter ville eg ha ei litt meir nøytral skrift på det faktabaserte. Dette fordi det ikkje skulle overstride produktet på nokon måte.

Arbeidskrav 3 del 3.

I arbeidskrav 3 så skulle vi lage ein personleg logo som vi kan bruke til header på t.d. ein blogg eller privat nettstad. Sidan eg ville få fram “meg sjølv” i logoen så byrja eg fyrst å ramse ned stikkord på kva eg kunne ta med: glad i rosa, jentete, litt barnslig, men samtidig seriøs. Ut i frå dette ville eg ha noko som ikkje såg altfor voksent ut, i og med eg ikkje føler det beskriver meg heilt enda.

10721042_10152261528811841_182268342_n

Eg kom fram til at eg skulle ha ei litt tjukk samanhengande skrift. Litt tjukk font for å få fram “litt barnslig” samtidig som samangengande skrift for å få fram “jentete.” Eg trengte litt inspirasjon til dette og byrja å søke meg rundt på nettet etter “girly logos.” Det var mykje å velje mellom, men med litt humor bak blei eg inspirert av “Barbie” logoen. Ikkje fordi eg samanliknar meg med dukka, men fordi eg forstod at det var den logoen eg kjente meg best igjen i. Eg likte også den illustrerte jenta i logoen som passa perfekt for meg når eg skulle ha denne logoen som ein “blogg-header.” Ikonet viser berre at denne bloggen er skrevet av ei jente.

path4264

10736155_10152291129296841_1646995965_n

Eg teikna deretter også dette over på bakepapir. Denne gongen gjekk det betre med Photoshop til Illustrator metoda. Eg tok å teikna over med “brush tool” i Photoshop og fjerna unødvendige strekar og flekkar med “eraser tool”.

Eg fann deretter ut at eg ikkje ville ha ikonet over namnet likevel, så eg satte det på enden av namnet i stedet. Ikonet blei også justert mindre slik at det ikkje skulle overstride bokstavane i logoen.

logodortheabw

Etter dette byrja eg å leike meg i Illustrator. Eg visste på forhånd at eg ville ha logoen min i ein rosafarge, men det var til eg fann effektane Illustrator har å tilby at eg fikk laga resultatet litt meir “interessant”. Fyrst enda det slik:

dorthealogorosa32

Deretter blei det ferdige resultatet slik:

dorthealogorosafullfort

Eg prøvde meg deretter på å ha det på ein header til bloggen min:

tema2_høst.copy_ copy copy

Her ser vi at fargane går i ett med resten av bildet og at det går igjen i krusa eg holder.

Eg tenkte eg skulle prøve å lage eit anna produkt som eg kunne bruke logoen min til enn “privat bruk” så eg prøvde meg på å lage cover til eit jentemagasin, men kom fram til at fargane går, men ikkje fonten.

magasinmedlogo33

 

Retorisk bildeanalyse

Vi fikk i gruppearbeid å velge oss ut eit bilete og lage ei retorisk analyse av den. Bilde vi valgte ut heiter “Time passing”:

Bildekjelde: http://www.blameitonthevoices.com/2010/04/time-passing.html

time_passing_2

Retoriske troper i bildet/Retoriske funksjoner – Kristian
Retoriske troper er når man spiller med et ords betydning, gjerne for å fremheve betydningen til ordet eller elementet. Metaforer, for eksempel, er en retorisk trope. Dette kan også bli gjort i bilder, ved å bruke symbolikk og elementer i bilder som fremhever eller oppfordrer tanken på visse kvaliteter.

I dette bildet kan vi se kvinner som har tatt tre bilder av seg selv i samme rom, på tre forskjellige tidspunkter i livet sitt. På alle tre bildene har de på seg militære uniformer, noe som kan være et slags metaforisk trekk for å vise styrke og mot. Man kan se at det er tre kvinner til stede på det første og andre bildet, men at på det siste bildet (hovedbildet), så mangler det en kvinne. Man ser også den tydelige gradvise aldringen av kvinnene på hvert bilde, og det er et ganske tydelig tegn på at den manglende har gått bort pga. alderdom. Når man setter dette opp mot assosiasjonene man får til uniformene, kan man få et inntrykk av kvinnene som sterke personligheter som har taklet utfordringer gjennom livet, men smilene på alle tre bildene kan tilsi at de alltid har holdt motet oppe, og at livet går sin gang uten at vi kan gjøre noe med det.

 

Påvirker hukommelsen – Kennet

Bilete som skal påverke hukommelsen vår bør vere distinkte, oppsiktsvekkande og dynamiske.

Dette biletet er distinkt (tydelig og konkret) ved at det er enkelt å forstå hovudbodskapen med biletet. Det viser to eldre damer med ein tom plass ved sida av seg med ei rose på bordet, og bak dei ser vi eit bilete der det sit ei dame på den tome plassen. Vi innser då ganske enkelt at den tredje dama er avdøyd. Det at biletet har eit enkelt bodskap gjer det enklare å huske og gjenkjenne.

Det er også viktig at biletet er oppsiktsvekkande for at det skal vere lett å huske. For at det skal vere oppsiktsvekkande må det ha særpreg, vere bisart eller på ein anna måte spesielt. Dette er eit skjeldent og spesielt bilete som du truleg ikkje har sett noko liknande av frå før. Idéen med historia som vert fortalt ved hjelp av eit nesten likt bilete på veggen, og biletet på veggen der igjen er originalt og ja, rett og slett oppsiktsvekkande. Det får oss til å huske dette biletet og skiljer det frå alle andre.

Biletet vert dynamisk (eller aktivt/levande), ved dei tre bileta i eit. Det er eit stille og oppsatt bilete, men vert spennande og dynamisk med effekten av biletet på veggen som utdjupar bodskapen.

 

Har retorisk flertydighet – Kennet

Eit bilete kan ha retorisk fleirtydigheit, eller vere polysemiske som vi seier i semiotikken. Når eit bilete er polysemisk vert mottakaren aktivt med på å skape meininga i biletet. Kor mykje, er det fotografen som bestem. Det er ikkje så mange måtar ein kan tolke dette biletet på. Ved dei to bileta på veggen forstår vi at dette er ein gjeng som har haldt saman i tjukt og tynt, og at den eine dama ar avdøyd, truleg pga. alderdom. Dei einaste forskjellige måtane ein kan tolke biletet på er om det er systrer eller gode venninder, noko som ikkje har noko drastisk endring på bodskapen i biletet.

 

Beveger følelsene (Dorthea)

Som skrevet i Retorikk i vår tid (J.Kjeldsen, 2014) kan bilder kan fremkalle en rekke forprogramerte emosjonelle responser. Når bilder viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. Dette gir en Ethos- og pathos- apell.

Dette bildet vekker følelser med at vi kjenner oss igjen i søstrene. Dette er eit direkte visuelt utrykk som framstiller personer og hendelser levende for våre øyne. Bildet vekker kjenslar og skaper truverdighet ved å bruke ein setting som mottakaren kan kjenne seg igjen i, nemmelig tapet av ein nær person og tomheten det blir etter den personen som har gått bort.

 

Illustrerer (Dorthea)

Ved hjelp av utseende, former, farger og komposisjon kan vi effektivt vise, illustrere og opplyse mottakaren det vi vil. Ved hjelp av illustrerende fremvisning kan betrakteren få et inntrykk av korleis realiteten ser ut. I bildet har dei brukt dette ved å ha eit bilde inn i eit bilde, deretter eit bilde inn i der igjen. Desse bilda illustrerer det som har vore tidligare, nemmelig at dei opprinnelig er tre søstre. Men det opprinnelige bilete som vi ser på no så ser vi kun 2 søstre.

Med den illustrerende redegjørelsen beveger vi oss nærmere konvensjonelle tegn og mot mer «tekniske» visualiseringer som kan gi hurtig og presis informasjon. Vi ser dette i korleis fotografen har komponert dei 2 søstrene i det sekundære bildeområdet av bordet. Hadde fotografen plassert søstrene på midten av bordet så hadde ein ikkje fått det like godt fram at det mangla ein person til i det primære bildeområdet.

 

Dokumenterer (Dorthea)

Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalsk bevis og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres denne funksjonen visuelt gjennom en fotografisk avbildning hvor den indeksikalske forbindelsen til det viste fungerer som bevis både for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.

I dette bildet får vi ikke vite hva som har skjedd med den tredje damen, men ved hjelp av komposisjonen i bildet og bildene som er i bakgrunnen, så får vi vite at der skal vere en tredjeperson i bildet.

 

Den konvensjonelle funksjon (Petter)

Opp igjennom tiden har vi lært gjennom vaner og erfaring å forbinde bestemte tegn sammens med bestemte betydninger. Her kan vi da for eksempel ta for oss rosen som er på bildet. Når man ser en rose så vil man som regel knytte positive tråder rundt dette. Men i dette bildet så har rosen en annen betydning. I dette bildet er rosen sin betdyning negativt og er med på å fortelle at noen er avdød. Dette kommer frem i både hva resten av bildet forteller og at bildet er i svart/hvit.

 

Retoriske kvaliteter i bildet (Petter)

Tittelen på bildet er ”Time Passing”. Det bildet prøver å formidle er at ting forander seg med tiden som går. Og i sammenheng med dette bildet her prøver fotografen å formidle at mennesker forandrer seg med tiden som går og til slutt så forsvinner man. På bildet så er det to eldre kvinner som sitter ved et bord. Bak de to kvinnene er det et bilde av tre kvinner med uniformer som sitter ved et bord, og på dette bildet er det også et annet bildet av de samme tre kvinnene som henger bak de på en vegg. Men på dette bildet er de yngre enn de var på det forrige bildet. Det som er gjort i dette fotografiet er at det er brukt tre bildet som viser hvordan tiden har gått. Man går rett og slett fra å være ung til og bli gammel, og til slutt så forsvinner man. På det minste bildet som er inni det bildet som er på veggen så ser vi at de tre kvinnene relativt unge, og på det neste bildet er de samme kvinnene med bare at de er et par år eldre. Og til slutt så ser vi selve fotografiet og her er det bare to av kvinnene som er igjen, og begge de to kvinnene har nå blitt gamle. Siden det når er kun to av kvinnene som er igjen, så forteller fotografiet at den tredje kvinnen nå har gått vekk.. Dette blir forsterket med at fotografiet faktisk handler om tid og de ulike elementen som er brukt i bildet. Som for eksempel at det står en tom stol ved siden av de to eldre kvinnene. Og forran denne tomme stolen så ligger det en tekopp og en rose. I sammenheng med dette fotografiet så er rosen med på å fortelle at den tredje kvinnen har gått vekk. Bildet er også i svart/hvit som gir en trist stemning til bildet.

 

Skuleoppgåve i Design

I forige skuletime så fikk vi opplæring i Photoshop med lærar Silja. Vi fikk velge oss ut 4 bilete vi har tatt tidligare i haust og skal sette det saman i 1 bilete. 2 bilete skulle vere portrett og 2 bilete skulle vere av noko anna. Resultatet skulle bli eit skrekkbilete/ coverbilete for eit band.

Vi satte saman 2 portrett som vi har tatt, så eg valgte eit portrett eg har tatt av Birthe og eit portrett eg har tatt av Caroline.

Dei originale bileta av dei fine modellane mine:
forminska4
forminska

_MG_9222
Dette er bakgrunnen som blei valgt i det samansette bilete.

Resultatet:
forminska2

Skuleoppgave i Foto.

For ei lita stund tilbake fikk vi i fotooppgave i skuletimen å fotografere i gruppe med isopor som reflektor. Sidan vi ikkje fikk tida å sjå over bileta i skuletimen så blir dei posta her.

forminska1
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/125 sekund. Blendertall: f/2.0.
forminska2
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/125 sekund. Blendertall: f/2.2.
forminska3
Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Lukkertid: 1/100 sekund. Blendertall: f/2.2. forminska4
Brennvidde: 50mm. ISO: 200. Lukkertid: 1/40 sekund. Blendertall: f/2.2.

Arbeidskrav 3 (del 2) i Design

I denne oppgåva skulle vi redesigne logoane våra etter feedback frå gruppa. Eg skulle denne gongen prøve å gjere logoen min litt meir personlig. Med dette tenkte eg at eg kunne legge til ein logo til fonten eg har valgt ut.

Den første fonten eg har tatt utgangspunkt i er inspirert av Avon. Veldig simpel og minimalistisk font. Eg tenkte å ha teksta slik som dette, og i rosa.
avon-2-logo-primary

10719480_10152261528996841_1128149967_n
Her har eg tatt å prøvd meg fram på ikon som kan fungere for bloggen. Her har eg prøvd å teikne ei illustrert jente med kun briller og lepper som skal vere i rosa. Denne er inspirert av “Girly nerd.” Grunnen til eg tok denne er fordi den kan illustrere ei jente som studerar, noko eg bruker denne bloggen til.

Noko anna eg prøvde meg på var å ta ei bok som eg har tenkt å ha i rosa. Prøvde å teikne både ei som ligger åpen og ei som eg åpen slik som ein ser ei bok når ein annen person leser i den. Boka er fordi dette er en studieblogg og det teoretiske eg har her har eg lært ifrå bøker.
bok girlynerd musleser1

10721042_10152261528811841_182268342_n
I dette bildet har eg prøvd meg på ein annen font. Eg fikk feedback om at dei andre også likte fonten eg teikna frå “Dove”, så eg prøvde å gjere ein annen vri med “tjukk font.” Her har eg også laga ein “stilouette” av ei jente for å illustrere at dette er ein blogg skrevet av ei jente. Denne logoen er inspirert av Barbie, fordi eg ville ha ein meir “jentete” versjon.

path4264

Analyse av reklamefilm

 Namn: Dorthea Otterlei Moen
Prosjekt: Analyse av reklamefilm, gruppearbeid.
Tidsrom: 29. September, 2014 – 03. Oktober, 2014.


Valg av tema til analysa
Temaet eg har valt i denne oppgåva er analyse av reklamefilm. Tidligare i haust fikk vi i gruppeoppgåve å analysere ein reklamefilm. Filmen vi valte var «Fartskontrollen» av matvarekjeden (Rema 1000, 2009) (https://www.youtube.com/watch?v=9pTxycr9N90&noredirect=1). Reklamefilmen varer i 1 minutt.


I denne teksta blir analysa av reklamefilmen vidare utarbeida der det blir argumentert om kva verkemiddel og oppbyggning Rema 1000 har brukt i denne reklamefilmen, og korleis reklame fungera og påverkar mottakarane. Kva er det med reklamen som fanger interessen til mottakarane? Korleis fungerer reklamen på mottakarane? Korleis har Rema 1000 bygga opp reklamen sin?

Oppgåva vil ta føre seg teori og metodar, analyse og drøfting, og oppsummering og konklusjon for analyseringa av reklamefilmen. Analysa vil avslutte med litteraturliste over kjelder som er tatt i bruk i løpet av oppgåva og prosjektet.

Grunnen til at analysa av reklamefilmen er relevant er fordi eg skal ta hovudpunkt i den og finne ut kva som gjer at denne reklamen blei så populær i 2009, og kva verkemiddel Rema 1000 har brukt for å fange interessen til det norske folket.

 

Fagterminologi og metoder til bruk av ei analyse
Implisert lesar er det bildet forfattaren hadde av mottakaren i det han laga/skreiv produktet. Ein implisert lesar er på ein måte mottakaren, men ein perfekt versjon av mottakaren. Den impliserte lesaren forstår alt sendaren prøva å formidle, det vil derimot kanskje ikkje mottakaren gjer.

Denotasjon er det vi ser i reklama. Denotasjonen er basert på det saklige som t.d. «Guten har på seg ein gul vest». Konnotasjon er tolkinga vår av innhaldet i reklamefilmen. Tolkinga kan gjerne ha ei eller fleire betydningar.

Gripsrud (2011) skriver konnotasjoner må skilles fra assosiasjoner. Konnotasjoner er kulturelt etablerte, kodifiserte, felles-assosiasjoner om en vil, mens assosiasjoner er individuelle, personlige. Assosiasjon er kva du forbinda reklama med. Dette kan gjerne vere basert på settingen. T.d. Reklamefilmen er assosiert med den ville vesten.


Oppbygginga av ein prosessmodell går har som regel ein sendar, eit bodskap dei vil formidle, eit medium dei vil formidle bodskapen i, ei målgruppe og mottakarar.
Sender – bodskap – Medium – målgruppe – mottakar

Tekstmodellen er basert på det mottakaren må ha for å forstå reklamefilmen. Dette er basert på både koding og interesser. Verkemiddel teksta kjem til å handle om er språklige verkemiddel som direkte appell, klippingen, fargebruk, bildeutsnitt og bildeperspektiv.

Det finnes mange forskjellige modeller for å skape dramaturgi i ein film/reklamefilm. Det finnes ikkje noko fasitsvar på korleis ein film skal byggast opp, men den som er mest tatt i bruk derimot er «Hollywood-modellen».
Hollywood-modellen er som regel bygga slik:
Anslag, presentasjon, utdjuping, point of no return, opptrapping, klimaks, avrunding og avslutning. Dramaturgien i reklamefilmen blir knytt ihop med konnotasjonen.

 

Kva er det som gjer ei god reklame?

Ved hjelp av fagterminologi, analyse og verkemiddel skal eg få svar på kva det er som lager ei god reklame og vekker interessa til mottakarane med denne Rema 1000 reklamefilmen.

Oppgåva starta med research i bøker og på nett for å finne ut kva fagterminologi, forsking og lenker som er relevante innanfor temaet denne analysa handlar om. Ved hjelp av forsking skal eg finne ut korleis hjerna reagerer på reklamer.

Det ein trenger å vite for å forstå korleis eg har jobba med analysa er at fagterminologien er med på å avsløre korleis ei reklame kan påverke mottakaren sin oppfatning av reklama. Ved hjelp av tidligare forsking skal eg gå vidare og finne ut ved hjelp av forsking korleis ei hjerne oppfattar reklamer generelt og korleis eg kan kople det opp med reklama eg har tatt utgangspunkt i.

Ein må også forstå at det er ein forskjell på reklamefilmar og informasjonsfilmar. Forskjellen på reklame og informasjon er at reklame er ei form for kommunikasjon som blir nytta i PR-verksemder. Reklame blir ofte sett på som ein sterk måte å påverke på, fordi reklame snakka til kjenslene og overtyda uten at han eigentleg argumentera. Medan i informasjon så gir ein informasjon på ein slik måte at ein påverkar publikum i den retninga ein ønskjer. Informasjonsfilmen skal ikkje påverke i like stor grad som reklamefilm.

Teoriar eg har tatt utgangspunkt i er funnet på nettet som er utført av forskarar og medievitenforskarar. Artikkelane som er blitt tatt utgangspunkt i er:

Bolghaug, E. (2011, 24. November). Lokal kamp om markedet. Henta 30. September 2014 frå
http://forskning.no/marked-okonomi/2011/11/lokal-kamp-om-markedet


Tørdal, R. (s.a.). Hvordan fange oppmerksomhet? Henta 30. September 2014 frå
http://ndla.no/nb/node/87828

Hauger, K. (2013, 15. Mars). Reklame-bransjens blackbox. Henta 30. September 2014 frå
http://kampanje.com/archive/2013/03/–reklame-bransjens-blackbox/


Praktisk.net (2014, 21. januar). 5 utspekulerte knep gjør deg hekta på de beste TV-seriene. Henta 30. September 2014 frå:
http://partisk.net/2014/01/21/5-utspekulerte-knep-gjor-deg-hekta-pa-de-beste-tv-seriene_5195.html

Kva går reklamen ut på?
Implisert lesar er kven reklamefilmen er meint for. Reklamefilmen til Rema 1000 er laga for ei stor målgruppe. Generelt sett er den laga til alle som bryr seg om sin egen økonomi. Det kjem fram i logoen der det står «Rema 1000, bare lave priser.» Dette antyder at butikkjeden er billig og det lokker til seg menneske som er opptatt av å handle billig og spare penger. Det å spare penger veit Rema 1000 at mange er opptatt av, derfor har butikkjeden ei stor målgruppe. Reklamefilmen har tatt i bruk både unge og eldre menneske som framheva at butikkjeda er for alle aldere.

Reklamen viser tre unge gutar som framstår som utrykkingspolitiet. Dei stoppar ein bil som kjører for fort og fortel sjåføren om ein fartskontroll lenger nede i vegen. Eine guten fortel at han nettopp sparte sjåføren pengar og kanskje nokon prikka på førarkortet. Sjåføren takker guten og gir han pengar og eit blunk. Guten svarar “bare hyggelig å hjelpe til”, vinkar bilen vidare og seier farvel til sjåføren. Teksta “Noen liker å spare for andre – Rema 1000, bare lave priser” dukkar opp nede på skjermen, og gutane jublar. Neste bilete viser to politimenn som har ein ekte fartskontroll, der den eine sei til den andre “Det er stille idag Johan”. Bilen gutane hjelpte trillar sakte forbi politibetjentane. Gjennom heile reklamen unntatt det siste bilete med politibetjentane spelast det musikk i bakgrunnen.

Reklamen byrjar med eit nærbilete av refleksvesten til guten i reklama som anslag. Ein ser at det står “Polizei” til høgre på vesten hans. Folk kan derfor tenkje at dette skal vere ein kontroll av noko slag og at dette moglegvis er eit utanlandsk politi sidan det ikkje står “politi.”

I det kamera tiltar oppover blir vi presentert ein liten gut, og mottakeren forstår at dette ikkje er noko seriøst opplegg. Vi går vidare til opptrappinga der det kjem eit totalutsnitt der desse tre kompisane har fått vinka inn ein bil som ein vanlig kontroll. Personen i bilen tar ned ruta og viser i andletet at han ikkje skjønar kva dette dreiar seg om. Sjåaren vil derfor forstå at mannen som er mottakaren i reklama heller ikkje tar desse gutane noko seriøst.

Som vendepunkt og klimaks seier guten at mannen kjørte fort, men mannen svarar tilbake “Har du noko med det å gjere?” guten svarer “Nei, men det er nokon politifolk lenger nedover vegen som kanskje har noko med det å gjere. Eg sparte deg for kanskje nokon tusenlappar no og kanskje nokon prikkar? Skjønar du?” Han hintar til mannen at å betale han for denne redninga vil vere mykje billigare enn å bli stoppa av det ekte politiet og betale bot. Som belønning rekker mannen i bilen fram ein 50 lapp og seier “tusen takk” og blinka til guten.

Deretter slår inn reklamefilmens slagord “Nokon likar å spare for andre” med Rema 1000 sin logo som tekst under. Vi ser det i måten guten sparer mannen for pengar ved at han slepper å betale fartsbot.

Som avslutning ser vi dei ekte politimenna som har fartskontroll. Slutten er basert på humor der den eine politimannen til den andre seier “Det er stille idag, Johan!” Reklama avslutta med at vi ser bilen som blei stoppa av gutane kjøre sakte i bakgrunnen, vi høyre bilen knirke og forstår derfor at den kjøyre veldig sakte forbi.

Eg tolka denne reklama som at skaparane parodierte gamle westernfilmar. Musikken i reklamefilmen blir hovudsaklig brukt til å skildre og framheve filmen i et gammalt, amerikansk “western” format. Denne assosiasjonen kjem også fram i sjølve filmen, med verkemiddel som; sandskya bilen etterlate seg i starten av filmen. Location er eit øde område slik som i westernfilmar. kamera tiltar oppover beina til guten på same måte som dei gjor når dei introduserte nye, mistenksame karakterar i gamle westernfilmar. Her kjem personen gradvis i fokus. I det gutane stoppar bilen kan det minne om scener i westernfilmar der bandittar og offer møtast. I stede for å rane mannen som kjem i bilen, hjelper dei han heller og sparer pengar for han, som gjer ein plot twist i korleis det var i westernfilmane.

Sendaren i reklamefilmen er Rema 1000. Dei har som bodskap å få fram at butikkjeda deira har kun lave priser. I filmens slagord seier dei «nokon likar å spare for andre», det Rema 1000 vil få fram i slagordet er at guten representera Rema 1000. Det er altså Rema 1000 som liker å spare for andre ved at dei har kun lave prisar i butikkane sine. Mediumet dei bruker for å få dette fram er ein reklamefilm.

Det er viktig å skilje mellom målgruppa og mottakarane. Som skrevet tidligare i teksta så kan ein ta utgangspunkt i tekstmodellen samtidig som ein skriver prosessmodellen. Det er fordi målgruppa som sendarane har sett føre seg har t.d. Ei interesse for gamle westernfilmar, dei forstår dialogen og humoren i reklamefilmen. Mottakarane er derimot alle som ser reklamefilmen. Reklamefilmen kan ha blitt vist til alle i alle aldere imens dei t.d. Har ei reklamepause i ein tv-serie mottakaren ser på. Sjølv om mottakarane har sett reklamefilmen betyr det ikkje at det er alle som forstår konseptet i reklamefilmen og kva Rema 1000 prøva å formidle.

Når vi tek utgangspunkt i prosessmodellen så har reklamefilmen ein helt, helten har hjelparar, en bodskap i historia, ein mottakar og ein motstandar. Guten er helten, kompisane hans er hjelparar, bodskapen er å spare pengar for mottakaren, mottakaren er mannen som kjem i bilen og motstandarane er politimennene. Om ein tolkar dette enda ein gang så er guten Rema 1000 = helt. Venane til guten skal forestille dei ansatte til Rema 1000. Mottakaren er kunden til Rema 1000 og motstandarane er andre butikkar som gjerne vil ha meir pengar enn det Rema 1000 vil ha.

Korleis reklama fungera på mottakarane er ved hjelp å ha ein «helt» i historia. Knepet Rema 1000 har tatt i bruk er direkte appell. Dei har tatt i bruk personlige pronomen som «du» for å demonstrere ein samtale mellom Rema 1000 og mottakarane. Det mottakarane som sitter heime ikkje forstår er at i det denne samtalen byrja så vil Rema 1000 styre deg mot sin eigen butikk, ved å skjule at dei formidla at om ein går forbi deira butikk så vil ein mest sannsynlig gå på ein prissmell i forskjell til kva dei lave prisane til Rema 1000 har å tilby.

Kamp om det norske markedet

Denne reklamefilmen blei sendt på TV i 2009, men Norges Handelshøyskole viser at «i 2008 var det lokal kamp over det norske markedet. Lidl er i ferd med å kapitulere i priskrigen mot Rema 1000 i det norske dagligvaremarkedet. I fire år har den tyske matvarekjeden kjempen en nærmest desperat kamp for å trenge inn i det norske markedet, men brutal priskonkurranse fra kjeder som Rema 1000 og Kiwi ble for mye selv for den tyske standhaftigheten.» (Bolghaug, 2011).
Denne artikkelen får fram at lave priser fange interessa til mottakarane og det ser ut til å fungere for Rema 1000.

Kva triks kan eit reklamebyrå ta i bruk for å lage ei god reklame?

Verkemiddel som er tatt i bruk er t.d. Fargebruk. I det guten vinkar inn mannen så held han ein raud ping pong-rekkert som skal sjå ut som «stoppskiltet» Politiet brukar når dei har kontroll. Sterke fargar og tydelige kontrastar fungera som stoppeffekt. Resten av fargane som er tatt i bruk er kvit, blå og gult som man t.d. Kan sjå igjen i Rema 1000 sin logo.

«Reklamebyråene bruker stoppeffekter for at budskapet ikke skal drukne i mengden av annen informasjon. Men når mottakeren først stopper opp, må den informasjonen han eller hun møter, også oppleves som relevant og troverdig. Klarer du å få mottakeren til å bli følelsesmessig engasjert, har du langt på vei lykkes med reklamevirksomheten din.» Tørdal, R. (s.a.)

I det Tørdal, R. (s.a.) skriver at «klarer du å få mottakeren til å bli følelsesmessig engasjert, har du langt på vei lykkes med reklamevirksomheten din.» Så tenker ein på humoren Rema 1000 har brukt som verkemiddel i reklamefilmen.
Svein Larsen, strategisk rådgiver og partner i medie- og reklamebyrået Futatsu Industries fortel «ved bruk av avanserte scanninginstrumenter innanfor fagområdet kognitiv nevrovitenskap har dokumentert at kva folk føler er viktigere for det dei gjer, enn det mange lika å tru. Og vi kan konkludere med det alle egentlig visste fra før – nemlig at påvirkning av kjenslar er mer effektivt enn påvirkning av kunnskap.» (Hauger, K. 2013)

Reklamefilmen er narrativ som betyr at den er ein historie. Hadde det ikkje våre for at logoen til Rema 1000 dukka opp i reklama så hadde det våre vanskelig å finne ut kva reklama skal formidle. Reklama har tatt i bruk både froske- , normal- og fugleperspektiv. Der desse perspektiva har vore mest effektive er i dialogen mellom guten og mannen. I det guten snakkar så får han eit froskeperspektiv på seg for å få han til å sjå mektig ut. Mannen får på seg fugleperspektiv som gjer han til eit svakare og mindre individ. Sidan guten representerer Rema 1000 så vil reklamen framheve han.

Klippingen i reklamefilmen er basert på mange korte klipp. Vi får med oss detaljane i alle klippa så det går verken for kort eller for sakte. Mange korte klipp hjelper på å formidle heile historia på 1 minutt. Mange korte klipp hjelper på å holde på oppmerksamden til mottakaren. Ser han bort i løpet av eit klipp så har man gått glipp av relevant informasjon.

Robert Kubey, psykolog og professer i journalistikk seier «I følge hans forskning er raske sceneskifter spesielt engasjerende, og kan føre til at du kobler ut alt annet rundt deg.» (Praktisk.net, 2014)

Forskning bekrefter verkemiddel
Det eg har arbeida med i denne oppgåva er research, finne relevant teori til det eg vil skrive om, brukt fagterminologi til å framheve korleis eg vil svare på spørsmåla mine og samtidig prøvd å begrensa det eg har av fagterminologi fordi det ikkje er alt som var relevant til oppgåva.

Eg starta med å lage ei liste over fagterminologi eg kunne ta med som kunne vere relevant til teksta. Her hadde eg veldig mykje, men måtte begrense det for at teksta skulle få ein flyt istaden for å vere oppstykka med forskjellige fakta.

Det eg har funne ut er at forskarane har brukt MR til å finne ut kva folk reagera på når dei ser på ein reklamefilm. Mykje av det dei fann ut var ting vi visste frå før av, men ein fikk ein bekreftelse på det. Ut i frå forsking og sjå kva som fungera og ikkje, så legg ein betre merke til kva reklamefilmen har tatt i bruk som verkemiddel for å påverke og forsterke bodskapen sin.

Det reklamefilmen gjer for å fange interessa til mottakarane er at dei har laga ei reklame basert på historie, med mange korte klipp som gjer at ein må følgje med om ein skal få med seg heile innhaldet. Som skrevet tidligare i teksta så skal reklamen snakke til kjenslene og overtyde uten at han eigentleg argumentera. Verkemiddelet dei da har tatt i bruk for å gå rett på kjenslene er humor ved hjelp av dialog.

Måten reklama fungera på mottakarane er at dei blir påverka på ein skjult måte. Ein huska ei reklame betre når den er basert på humor. Måten Rema 1000 har bygga opp reklama si er å bruke Hollywood-modellen. Denne metoden fungera for reklama sidan det er ei historie. Reklama har ein bodskap dei vil formidle og hadde dei ikkje hatt bodskapen så ville heller ikkje reklama fungert.


Litteraturliste/ referansar
Bøker:

Gripsrud, Jostein (2011): Mediekultur, mediesamfunn (4. utgave),
Oslo: Universitetsforlaget.

Nettside, wiki, blogg, e-post:

Bolghaug, E. (2011, 24. November). Lokal kamp om markedet. Henta 30. September 2014 frå
http://forskning.no/marked-okonomi/2011/11/lokal-kamp-om-markedet

Tørdal, R. (s.a.). Hvordan fange oppmerksomhet? Henta 30. September 2014 frå
http://ndla.no/nb/node/87828

Hauger, K. (2013, 15. Mars). Reklame-bransjens blackbox. Henta 30. September 2014 frå
http://kampanje.com/archive/2013/03/–reklame-bransjens-blackbox/


Praktisk.net (2014, 21. januar). 5 utspekulerte knep gjør deg hekta på de beste TV-seriene. Henta 30. September 2014 frå:
http://partisk.net/2014/01/21/5-utspekulerte-knep-gjor-deg-hekta-pa-de-beste-tv-seriene_5195.html

Youtube {Videoklipp}. (2009, 27. Januar). Henta 29. September 2014 frå:
https://www.youtube.com/watch?v=9pTxycr9N90&noredirect=1