Monthly Archives: November 2014

Akademisk bildeanalyse av Ray-Ban

ray-ban-lovers-top

Namn: Dorthea Otterlei Moen
Prosjekt: Biletanalyse av Ray-ban, gruppearbeid.
Tidsrom: 31. Oktober, 2014 – 14. November, 2014.


Valg av tema

Temaet eg har valt i denne oppgåva er ei bildeanalyse av Ray-Ban sin reklame «Never Hide» frå 28. Mai, 2012 (http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661). Ray-Ban har laga ei rekke kampanje ut ifrå konseptet «Never Hide», men da vi hadde dette gruppeprosjektet kom vi fram til at dette var den reklamen vi likte best.

I denne teksta blir biletanalysa av reklameplakaten vidare utarbeida der det blir argumentert om verkemiddel for at denne reklameplakaten skal appellere til flest mogleg. Vi skal ta for oss kva som er god og dårleg reklame og kva som eigentleg fungerar i det lange løpet på ei kampanje. Er dette ei god eller dårleg reklame? Gjer Ray-Ban ein forskjell med denne reklameposteren?

Oppgåva vil ta føre seg teori og metodar, analyse og drøfting, oppsummering og konklusjon for biletanalysa. Analysa vil avslutte med litteraturliste over kjelder som er tatt i bruk i løpet av oppgåva og prosjektet.

Grunnen til at denne reklameposteren er relevant er fordi eg skal ta hovudpunkt i den og finne ut kvifor dette blir sett på som ei god reklame som kan både provosere og gjere folk glade.

Teori til analysa

Denotasjon er det vi ser i reklama. Denotasjonen er basert på det saklige som t.d. «Menna har på seg grå dress». Konnotasjon er tolkinga vår av innhaldet i reklameposteren. Tolkinga kan gjerne ha ei eller fleire betydningar.

Primærbetydning betyr første betydning. I teksta skal eg skrive om kva reklamebilete handlar om. Sekundærbetydning betyr andre betydning. Eg skal også skrive om kva andre betydningar reklamebilete kan ha.

Medbetydningar er tolkninga vidare av enten primærbetydninga eller sekundærbetydninga. t.d. Menna i reklamen holder hender = homofile = kan provosere ein konservativ person.

I ein kvar meddelelsessituasjon så har sendar ein bodskap dei vil formidle til mottakaren. For at kommunikasjonen skal lykkast krever dette at både sendar og mottakar forstår koden som meldinga framstillast i.

Korleis Ray-Ban selger reklamen sin

Ray-Ban har sidan 2007 hatt kampanjen «Never Hide» som i alle tilfella har vore basert på historier frå kundane til Ray-Ban. Dei har tatt til inspirasjon sine eigne kunder og oppfordrar alle til å skilje seg ut ved å vite sitt sanne bilete. I dette bilete frå 2012, er det ikkje noko unntak at denne er inspirert av ei historie delt av ein kunde.

I dette bilete befinner vi oss i ei gate. Vi ser mange mennesker der nokon går frå kamera, og nokon går mot kamera. Menneskene bruker gamle klær, og bildet har blasse farger med ein gultone, som fortel oss at bilete er gamalt. Venstre hjørne i bilete har teksta «New York City, 1942». Hovudmotivet er to menn som går mot kamera og holder hender. Nokon av menneska rundt dei snur seg og ser på menna. Dei to mennene ser stolte og fornøygde ut, mens menneska som ser på dem ser mistenksame og forundret ut.

menneska går kledd på ein måte som fortel oss at dei trolig er på veg til/fra jobb. Gråfargen i himmelen, speilbilete og glansen på bakken fortel oss at det nettop har regna. Nede i høgre hjørne ser vi ein tekst der det står “NEVER HIDE” og ein Ray-Ban logo ved sidan av. Vi innser da at dette er ei reklame for brilleprodusenten Ray-Ban, og teksta “NEVER HIDE” forsterker at bildet har ein dobbel betydning.

Som nemnt tidligare har bilete ein dobbel betydning. Den sekundære betydningen til dette bilete er at man aldri skal skjule kven ein er. Teksta «Never Hide» forsterkar denne bodskapen. Med tanke på at menna holder hender kan ein tolke at desse er homofile. Siden samfunnet på denne tida hadde eit negativt syn på homofile så kan ein sei at resten av menneska representerar samfunnet. Menna har på seg dresser og bærer stresskofferter. Utifra dette kan ein anta at dei også er på vei til eller frå jobb slik som resten av «Buisness» folka. Ray-ban viser til at ein ikkje skal skjule identiteten sin, men heller vise den fram.

Det mottakaren må ha for å forstå denne reklama er ei innsikt i historie om homofiles rettigheter. Der denne settingen bildet er framstilt i, så var det ikkje så mange som aksepterte homofilt ekteskap. Dette er noko som har blitt meir akseptabelt i dei seinare åra. Ray-ban tar eit oppgjer mot det og hyller dei som tør å skile seg ut. Vi har ei dobbelbetydning der Ray-Ban oppfordrar til å skilje seg ut med deira brille for å få fram at deira produkt er annleis enn andre brillemerker. Samtidig ein hyllest til dei som blir lagt merke til og vil skilje seg ut, sjølv om samfunnet har ei anna meining av kva som er “riktig”.

Ein må også forstå at det er ein forskjell på reklameplakatar og informasjonsplakatar. Forskjellen på reklame og informasjon er at reklame er ei form for kommunikasjon som blir nytta i PR-verksemder. Reklame skal påverke på ein sterk måte, men informasjons skal påverke i ei retning som sendaren ønskjer.

Huffington Post (26.04.2012) skriver “In its every form, the Ray-Ban campaign portrays regular guys and girls living their day to day lives with authenticity, with the courage to express themselves and their unique individuality, which is the most precious thing we have, because the most fashionable thing to be is yourself,”

Når vi går vidare mot verkemiddel som er brukt i reklama så legger ein gjerne til bruken av farger. For å at mottakaren skal assosiere dette med noko gammalt så har ein brukt eit nesten svart/kvitt preg på bileta, men beholdt eit visst preg av originalfargane. Da legg ein også merke til at fargen raud går igjen i designet, til det blir forsterka i Ray-Ban sin logo. Vi ser det igjen i der det står «Teaton`s», på hatten til kvinna bak den eine hovudkarakteren og på sløyfa til den eine mannen.

ray-ban-lovers-topredigert

Komposisjonen i bilete er også eit verkemiddel. Auget vil gjerne byrje å sjå etter nokon i det primære biletområdet, men sidan menna som er der går bort ifrå bilete og ikkje har augekontakt mot kamera, så forstår ein at det ikkje er desse vi skal ha fokus på i bilete. Auget fortsetter vidare mot midten av bilete der vi ser ei kvinne som ser mot menna. Auget bevegar seg derfor gjerne mot den retninga kvinna ser i, så er vi komen i det sekundære biletområdet. Her ser vi paret og har augekontakt med dei. Mottakarane vil derfor forstå at det er dei to som er motivet i bilete.

Bruken av tekst i reklama er minimal, men det er også det som er den mest effektive metoden. Hadde reklama bestått av mange ord så ville reklama fort blitt meir uintressant for mottakaren. Ray-Ban har klart å kutte ned bodskapen sin til kun 2 ord, som gjer at bodskapen derfor er meir effektiv.

Adage.com (24.04.2010) skriver om en «Six words or less» filosofi «It’s human nature to want to be thorough, but thorough doesn’t necessarily mean tediously drawn out. Sure, sometimes the situation requires a little background or a more lengthy explanation. But we can all apply the “six words or less” philosophy in the name of limiting verbosity to only those situations when it’s absolutely necessary.»

Er dette ein god eller dårlig reklame? Steve Olenski skriver til Forbes.com «If you don’t remember the product or service, the ad is a failure. The ad should address a need, demonstrate how the product or service meets the need, and do it in a compelling, memorable way, with a device known as a hook.»

Er det reklama eller produktet ein hugsar? Problemet med denne reklama er at ein kunne trudd at det er ei reklame for homofiles rettigheter i byrjinga, men det er til ein ser Ray-Ban sin logo. Ein legger ikkje så godt merke til brillene i reklama, så å ha logoen deira på posteren har mykje å sei for tolkninga til mottakarane.

Produktet skal levere eit behov, det får dei fram med å skrive «Never Hide». Ein skal tørre å skilje seg ut med Ray-ban sine briller. Produktet deira fullfører behovet for å skilje seg ut ved å lage ein hyllest mot sine kunder. Ray-ban iscenesetter det at kundane deira er unike. Måten dei når ut til kundane sine er å ta fram «kvardagsheltane» som er seg sjølve.

Rick Woyde har jobbet som konsernsjef for Detroit Translation Supplier i 25 år og meinar at ein hugsar betre ei reklame som snakkar direkte mot publikum enn dei mange som selger på sex.

«While sex is often used I don’t think it resonates as well or for as long as non-sexual double entendres. The best ones are based on solid positioning foundations that create positive perceptions that speak to more than just their target audience.»

Men er det produktet eller reklama som selger her? Socialmediatoday.com (22.09.2011) skriver «Back in early August I wrote a post titled It’s Not The Brand, It’s The Product Stupid. In that post I referenced an article that appeared in the Washington Post titled “Businesses find they can’t grow without branding.” The writer of the article was making the case for branding and/or rebranding as a means to generate new business. My take however was that while the brand is very important, it’s the product, the service, the employees and so on that keeps people coming back… AKA be loyal to your company and yes, your brand.»

God reklame, men produktet kjem ikkje godt nok fram

For meg så er dette ei god reklame for mange formål, men den sekundære biletbetydninga hadde overskreda primærbetydninga hadde det ikkje våre for at Ray-Ban var smarte nok til å sette logoen sin på reklameposteren.

For meg fungerer denne reklama i det lange løpet fordi dei får fram produktet sitt samtidig som dei klare å vekke kjenslar. Eg seier meg enig i teorien til Rick Woyde om at dei beste reklamene er dei som er basert på solide grunnlag som skaper positive oppfatningar som snakker til meir enn berre éin målgruppe.

Når eit stort og kjent merke som Ray-Ban oppfordrar alle til å tørre å skilje seg ut og vere kven dei er, så når dei til dei fleste målgrupper. Alle kan kjenne seg igjen i å ikkje bli godtatt for den dei er, men sjølv om ein kanskje ikkje blir godtatt i andre sine auger, så formidlar Ray-Ban at å godta seg sjølv er vegen til lykke.

Det einaste som gjorde at Ray-Ban ikkje oppnår «Veldig god reklame» på skalaen min er at bodkapen og merket overskrider produktet dei prøver å selje. Hadde begge menna hatt på seg briller, ville produktet mogleg stått betre fram. For å svare på Socialmediatoday.com sin artikkel så var det i dette tilfellet reklama og ikkje sjølve produktet som blei solgt og trekker til seg kunder.

Likevel beholder Ray-Ban troverdigheta til kundane sine ved å ha ein god bodskap, dei går rett til kjenslane til kunden, og i tillegg har basert reklameposterane sine på historier frå kunder. Dei har skapa sin eigen «krets» der alle blir godtatt for kven dei er.

Litteraturliste/ referansar

Bøker:

Gripsrud, Jostein (2011): Mediekultur, mediesamfunn (4. utgave),
Oslo: Universitetsforlaget.

Nettside, wiki, blogg, e-post:

Olenski, S. (2012, 19. Oktober). What makes a TV commercial memorable and effective?. Henta 13. November 2014 frå

http://www.forbes.com/sites/marketshare/2012/10/19/what-makes-a-tv-commercial-memorable-and-effective/

Woyde, R. (2010, 22. Januar). Double meanings equal double trouble. Henta 13. November 2014 frå

http://languageartsandscience.com/blog/articles/double-meanings-equal-double-trouble

Olenski, S. (2011, 22. September). Social Media’s dirty little secret. Henta 13. November 2014 frå

http://www.socialmediatoday.com/content/social-medias-dirty-little-secret-0

Huffingtonpost.com (2012, 26. Mai). Ray-Ban’s ‘Never Hide’ campaign features gay male couple for first time. Henta 13. November 2014 frå

http://www.huffingtonpost.com/2012/04/26/ray-ban-never-hide-campaign-gay_n_1456315.html

Vaughan, M. (2010, 24. Mai). Get to the point: The ‘Six words or less’ philosophy. Henta 13. November 2014 frå

http://adage.com/article/small-agency-diary/point-words-philosophy/144058/

Adweek.com (2012, 05. Juli. The world’s best print ads, 2011-12. Henta 13. November 2014 frå

http://www.adweek.com/news/advertising-branding/worlds-best-print-ads-2011-12-141661

Veke 41, gruppeoppgåve i CSS

I veke 41 fikk vi utlevert ei gruppeoppgåve om å presentere eit utvalgt tema for klassa.
Eg var på gruppe med Emil og Thomas, der vi skulle presentere Animations og Transitions. Vi skulle også forklare kva som var den relative forskjellen på desse to.

Link av resultat: https://minerva.hivolda.no/~dortheam/MID131/css/arbeidskrav_css/animations.html

Skjermbilde 2014-11-03 kl. 22.44.04

I bilete under ser ein korleis eg har koda ein Animation. Her er det meininga at bilete skal strekke seg ut frå 100px til 2000px. Samtidig som dette skal firkanten under gjer det samme og endre farge frå raud til svart i prosessen.

Skjermbilde 2014-11-03 kl. 22.45.13

Her er korleis bilete og firkanten ser ut når animationen har nådd 100%.

Både Animasjon og Transitions kan lagast i Slides. På Transitions kan du legge på forskjellige overgangseffekter som at den går frå venstre til høgre eller at bilete blir zooma inn og ut.

Animations er derimot effektar du kan legge til t.d. tekst, illustrasjonar og figurar. Her kan t.d. illustrasjonen spinne rundt.