Retorisk bildeanalyse

Vi fikk i gruppearbeid å velge oss ut eit bilete og lage ei retorisk analyse av den. Bilde vi valgte ut heiter “Time passing”:

Bildekjelde: http://www.blameitonthevoices.com/2010/04/time-passing.html

time_passing_2

Retoriske troper i bildet/Retoriske funksjoner – Kristian
Retoriske troper er når man spiller med et ords betydning, gjerne for å fremheve betydningen til ordet eller elementet. Metaforer, for eksempel, er en retorisk trope. Dette kan også bli gjort i bilder, ved å bruke symbolikk og elementer i bilder som fremhever eller oppfordrer tanken på visse kvaliteter.

I dette bildet kan vi se kvinner som har tatt tre bilder av seg selv i samme rom, på tre forskjellige tidspunkter i livet sitt. På alle tre bildene har de på seg militære uniformer, noe som kan være et slags metaforisk trekk for å vise styrke og mot. Man kan se at det er tre kvinner til stede på det første og andre bildet, men at på det siste bildet (hovedbildet), så mangler det en kvinne. Man ser også den tydelige gradvise aldringen av kvinnene på hvert bilde, og det er et ganske tydelig tegn på at den manglende har gått bort pga. alderdom. Når man setter dette opp mot assosiasjonene man får til uniformene, kan man få et inntrykk av kvinnene som sterke personligheter som har taklet utfordringer gjennom livet, men smilene på alle tre bildene kan tilsi at de alltid har holdt motet oppe, og at livet går sin gang uten at vi kan gjøre noe med det.

 

Påvirker hukommelsen – Kennet

Bilete som skal påverke hukommelsen vår bør vere distinkte, oppsiktsvekkande og dynamiske.

Dette biletet er distinkt (tydelig og konkret) ved at det er enkelt å forstå hovudbodskapen med biletet. Det viser to eldre damer med ein tom plass ved sida av seg med ei rose på bordet, og bak dei ser vi eit bilete der det sit ei dame på den tome plassen. Vi innser då ganske enkelt at den tredje dama er avdøyd. Det at biletet har eit enkelt bodskap gjer det enklare å huske og gjenkjenne.

Det er også viktig at biletet er oppsiktsvekkande for at det skal vere lett å huske. For at det skal vere oppsiktsvekkande må det ha særpreg, vere bisart eller på ein anna måte spesielt. Dette er eit skjeldent og spesielt bilete som du truleg ikkje har sett noko liknande av frå før. Idéen med historia som vert fortalt ved hjelp av eit nesten likt bilete på veggen, og biletet på veggen der igjen er originalt og ja, rett og slett oppsiktsvekkande. Det får oss til å huske dette biletet og skiljer det frå alle andre.

Biletet vert dynamisk (eller aktivt/levande), ved dei tre bileta i eit. Det er eit stille og oppsatt bilete, men vert spennande og dynamisk med effekten av biletet på veggen som utdjupar bodskapen.

 

Har retorisk flertydighet – Kennet

Eit bilete kan ha retorisk fleirtydigheit, eller vere polysemiske som vi seier i semiotikken. Når eit bilete er polysemisk vert mottakaren aktivt med på å skape meininga i biletet. Kor mykje, er det fotografen som bestem. Det er ikkje så mange måtar ein kan tolke dette biletet på. Ved dei to bileta på veggen forstår vi at dette er ein gjeng som har haldt saman i tjukt og tynt, og at den eine dama ar avdøyd, truleg pga. alderdom. Dei einaste forskjellige måtane ein kan tolke biletet på er om det er systrer eller gode venninder, noko som ikkje har noko drastisk endring på bodskapen i biletet.

 

Beveger følelsene (Dorthea)

Som skrevet i Retorikk i vår tid (J.Kjeldsen, 2014) kan bilder kan fremkalle en rekke forprogramerte emosjonelle responser. Når bilder viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. Dette gir en Ethos- og pathos- apell.

Dette bildet vekker følelser med at vi kjenner oss igjen i søstrene. Dette er eit direkte visuelt utrykk som framstiller personer og hendelser levende for våre øyne. Bildet vekker kjenslar og skaper truverdighet ved å bruke ein setting som mottakaren kan kjenne seg igjen i, nemmelig tapet av ein nær person og tomheten det blir etter den personen som har gått bort.

 

Illustrerer (Dorthea)

Ved hjelp av utseende, former, farger og komposisjon kan vi effektivt vise, illustrere og opplyse mottakaren det vi vil. Ved hjelp av illustrerende fremvisning kan betrakteren få et inntrykk av korleis realiteten ser ut. I bildet har dei brukt dette ved å ha eit bilde inn i eit bilde, deretter eit bilde inn i der igjen. Desse bilda illustrerer det som har vore tidligare, nemmelig at dei opprinnelig er tre søstre. Men det opprinnelige bilete som vi ser på no så ser vi kun 2 søstre.

Med den illustrerende redegjørelsen beveger vi oss nærmere konvensjonelle tegn og mot mer «tekniske» visualiseringer som kan gi hurtig og presis informasjon. Vi ser dette i korleis fotografen har komponert dei 2 søstrene i det sekundære bildeområdet av bordet. Hadde fotografen plassert søstrene på midten av bordet så hadde ein ikkje fått det like godt fram at det mangla ein person til i det primære bildeområdet.

 

Dokumenterer (Dorthea)

Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalsk bevis og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres denne funksjonen visuelt gjennom en fotografisk avbildning hvor den indeksikalske forbindelsen til det viste fungerer som bevis både for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.

I dette bildet får vi ikke vite hva som har skjedd med den tredje damen, men ved hjelp av komposisjonen i bildet og bildene som er i bakgrunnen, så får vi vite at der skal vere en tredjeperson i bildet.

 

Den konvensjonelle funksjon (Petter)

Opp igjennom tiden har vi lært gjennom vaner og erfaring å forbinde bestemte tegn sammens med bestemte betydninger. Her kan vi da for eksempel ta for oss rosen som er på bildet. Når man ser en rose så vil man som regel knytte positive tråder rundt dette. Men i dette bildet så har rosen en annen betydning. I dette bildet er rosen sin betdyning negativt og er med på å fortelle at noen er avdød. Dette kommer frem i både hva resten av bildet forteller og at bildet er i svart/hvit.

 

Retoriske kvaliteter i bildet (Petter)

Tittelen på bildet er ”Time Passing”. Det bildet prøver å formidle er at ting forander seg med tiden som går. Og i sammenheng med dette bildet her prøver fotografen å formidle at mennesker forandrer seg med tiden som går og til slutt så forsvinner man. På bildet så er det to eldre kvinner som sitter ved et bord. Bak de to kvinnene er det et bilde av tre kvinner med uniformer som sitter ved et bord, og på dette bildet er det også et annet bildet av de samme tre kvinnene som henger bak de på en vegg. Men på dette bildet er de yngre enn de var på det forrige bildet. Det som er gjort i dette fotografiet er at det er brukt tre bildet som viser hvordan tiden har gått. Man går rett og slett fra å være ung til og bli gammel, og til slutt så forsvinner man. På det minste bildet som er inni det bildet som er på veggen så ser vi at de tre kvinnene relativt unge, og på det neste bildet er de samme kvinnene med bare at de er et par år eldre. Og til slutt så ser vi selve fotografiet og her er det bare to av kvinnene som er igjen, og begge de to kvinnene har nå blitt gamle. Siden det når er kun to av kvinnene som er igjen, så forteller fotografiet at den tredje kvinnen nå har gått vekk.. Dette blir forsterket med at fotografiet faktisk handler om tid og de ulike elementen som er brukt i bildet. Som for eksempel at det står en tom stol ved siden av de to eldre kvinnene. Og forran denne tomme stolen så ligger det en tekopp og en rose. I sammenheng med dette fotografiet så er rosen med på å fortelle at den tredje kvinnen har gått vekk. Bildet er også i svart/hvit som gir en trist stemning til bildet.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>