Arbeidskrav 3 (del 2) i Design

I denne oppgåva skulle vi redesigne logoane våra etter feedback frå gruppa. Eg skulle denne gongen prøve å gjere logoen min litt meir personlig. Med dette tenkte eg at eg kunne legge til ein logo til fonten eg har valgt ut.

Den første fonten eg har tatt utgangspunkt i er inspirert av Avon. Veldig simpel og minimalistisk font. Eg tenkte å ha teksta slik som dette, og i rosa.
avon-2-logo-primary

10719480_10152261528996841_1128149967_n
Her har eg tatt å prøvd meg fram på ikon som kan fungere for bloggen. Her har eg prøvd å teikne ei illustrert jente med kun briller og lepper som skal vere i rosa. Denne er inspirert av “Girly nerd.” Grunnen til eg tok denne er fordi den kan illustrere ei jente som studerar, noko eg bruker denne bloggen til.

Noko anna eg prøvde meg på var å ta ei bok som eg har tenkt å ha i rosa. Prøvde å teikne både ei som ligger åpen og ei som eg åpen slik som ein ser ei bok når ein annen person leser i den. Boka er fordi dette er en studieblogg og det teoretiske eg har her har eg lært ifrå bøker.
bok girlynerd musleser1

10721042_10152261528811841_182268342_n
I dette bildet har eg prøvd meg på ein annen font. Eg fikk feedback om at dei andre også likte fonten eg teikna frå “Dove”, så eg prøvde å gjere ein annen vri med “tjukk font.” Her har eg også laga ein “stilouette” av ei jente for å illustrere at dette er ein blogg skrevet av ei jente. Denne logoen er inspirert av Barbie, fordi eg ville ha ein meir “jentete” versjon.

path4264

Analyse av reklamefilm

 Namn: Dorthea Otterlei Moen
Prosjekt: Analyse av reklamefilm, gruppearbeid.
Tidsrom: 29. September, 2014 – 03. Oktober, 2014.


Valg av tema til analysa
Temaet eg har valt i denne oppgåva er analyse av reklamefilm. Tidligare i haust fikk vi i gruppeoppgåve å analysere ein reklamefilm. Filmen vi valte var «Fartskontrollen» av matvarekjeden (Rema 1000, 2009) (https://www.youtube.com/watch?v=9pTxycr9N90&noredirect=1). Reklamefilmen varer i 1 minutt.


I denne teksta blir analysa av reklamefilmen vidare utarbeida der det blir argumentert om kva verkemiddel og oppbyggning Rema 1000 har brukt i denne reklamefilmen, og korleis reklame fungera og påverkar mottakarane. Kva er det med reklamen som fanger interessen til mottakarane? Korleis fungerer reklamen på mottakarane? Korleis har Rema 1000 bygga opp reklamen sin?

Oppgåva vil ta føre seg teori og metodar, analyse og drøfting, og oppsummering og konklusjon for analyseringa av reklamefilmen. Analysa vil avslutte med litteraturliste over kjelder som er tatt i bruk i løpet av oppgåva og prosjektet.

Grunnen til at analysa av reklamefilmen er relevant er fordi eg skal ta hovudpunkt i den og finne ut kva som gjer at denne reklamen blei så populær i 2009, og kva verkemiddel Rema 1000 har brukt for å fange interessen til det norske folket.

 

Fagterminologi og metoder til bruk av ei analyse
Implisert lesar er det bildet forfattaren hadde av mottakaren i det han laga/skreiv produktet. Ein implisert lesar er på ein måte mottakaren, men ein perfekt versjon av mottakaren. Den impliserte lesaren forstår alt sendaren prøva å formidle, det vil derimot kanskje ikkje mottakaren gjer.

Denotasjon er det vi ser i reklama. Denotasjonen er basert på det saklige som t.d. «Guten har på seg ein gul vest». Konnotasjon er tolkinga vår av innhaldet i reklamefilmen. Tolkinga kan gjerne ha ei eller fleire betydningar.

Gripsrud (2011) skriver konnotasjoner må skilles fra assosiasjoner. Konnotasjoner er kulturelt etablerte, kodifiserte, felles-assosiasjoner om en vil, mens assosiasjoner er individuelle, personlige. Assosiasjon er kva du forbinda reklama med. Dette kan gjerne vere basert på settingen. T.d. Reklamefilmen er assosiert med den ville vesten.


Oppbygginga av ein prosessmodell går har som regel ein sendar, eit bodskap dei vil formidle, eit medium dei vil formidle bodskapen i, ei målgruppe og mottakarar.
Sender – bodskap – Medium – målgruppe – mottakar

Tekstmodellen er basert på det mottakaren må ha for å forstå reklamefilmen. Dette er basert på både koding og interesser. Verkemiddel teksta kjem til å handle om er språklige verkemiddel som direkte appell, klippingen, fargebruk, bildeutsnitt og bildeperspektiv.

Det finnes mange forskjellige modeller for å skape dramaturgi i ein film/reklamefilm. Det finnes ikkje noko fasitsvar på korleis ein film skal byggast opp, men den som er mest tatt i bruk derimot er «Hollywood-modellen».
Hollywood-modellen er som regel bygga slik:
Anslag, presentasjon, utdjuping, point of no return, opptrapping, klimaks, avrunding og avslutning. Dramaturgien i reklamefilmen blir knytt ihop med konnotasjonen.

 

Kva er det som gjer ei god reklame?

Ved hjelp av fagterminologi, analyse og verkemiddel skal eg få svar på kva det er som lager ei god reklame og vekker interessa til mottakarane med denne Rema 1000 reklamefilmen.

Oppgåva starta med research i bøker og på nett for å finne ut kva fagterminologi, forsking og lenker som er relevante innanfor temaet denne analysa handlar om. Ved hjelp av forsking skal eg finne ut korleis hjerna reagerer på reklamer.

Det ein trenger å vite for å forstå korleis eg har jobba med analysa er at fagterminologien er med på å avsløre korleis ei reklame kan påverke mottakaren sin oppfatning av reklama. Ved hjelp av tidligare forsking skal eg gå vidare og finne ut ved hjelp av forsking korleis ei hjerne oppfattar reklamer generelt og korleis eg kan kople det opp med reklama eg har tatt utgangspunkt i.

Ein må også forstå at det er ein forskjell på reklamefilmar og informasjonsfilmar. Forskjellen på reklame og informasjon er at reklame er ei form for kommunikasjon som blir nytta i PR-verksemder. Reklame blir ofte sett på som ein sterk måte å påverke på, fordi reklame snakka til kjenslene og overtyda uten at han eigentleg argumentera. Medan i informasjon så gir ein informasjon på ein slik måte at ein påverkar publikum i den retninga ein ønskjer. Informasjonsfilmen skal ikkje påverke i like stor grad som reklamefilm.

Teoriar eg har tatt utgangspunkt i er funnet på nettet som er utført av forskarar og medievitenforskarar. Artikkelane som er blitt tatt utgangspunkt i er:

Bolghaug, E. (2011, 24. November). Lokal kamp om markedet. Henta 30. September 2014 frå
http://forskning.no/marked-okonomi/2011/11/lokal-kamp-om-markedet


Tørdal, R. (s.a.). Hvordan fange oppmerksomhet? Henta 30. September 2014 frå
http://ndla.no/nb/node/87828

Hauger, K. (2013, 15. Mars). Reklame-bransjens blackbox. Henta 30. September 2014 frå
http://kampanje.com/archive/2013/03/–reklame-bransjens-blackbox/


Praktisk.net (2014, 21. januar). 5 utspekulerte knep gjør deg hekta på de beste TV-seriene. Henta 30. September 2014 frå:
http://partisk.net/2014/01/21/5-utspekulerte-knep-gjor-deg-hekta-pa-de-beste-tv-seriene_5195.html

Kva går reklamen ut på?
Implisert lesar er kven reklamefilmen er meint for. Reklamefilmen til Rema 1000 er laga for ei stor målgruppe. Generelt sett er den laga til alle som bryr seg om sin egen økonomi. Det kjem fram i logoen der det står «Rema 1000, bare lave priser.» Dette antyder at butikkjeden er billig og det lokker til seg menneske som er opptatt av å handle billig og spare penger. Det å spare penger veit Rema 1000 at mange er opptatt av, derfor har butikkjeden ei stor målgruppe. Reklamefilmen har tatt i bruk både unge og eldre menneske som framheva at butikkjeda er for alle aldere.

Reklamen viser tre unge gutar som framstår som utrykkingspolitiet. Dei stoppar ein bil som kjører for fort og fortel sjåføren om ein fartskontroll lenger nede i vegen. Eine guten fortel at han nettopp sparte sjåføren pengar og kanskje nokon prikka på førarkortet. Sjåføren takker guten og gir han pengar og eit blunk. Guten svarar “bare hyggelig å hjelpe til”, vinkar bilen vidare og seier farvel til sjåføren. Teksta “Noen liker å spare for andre – Rema 1000, bare lave priser” dukkar opp nede på skjermen, og gutane jublar. Neste bilete viser to politimenn som har ein ekte fartskontroll, der den eine sei til den andre “Det er stille idag Johan”. Bilen gutane hjelpte trillar sakte forbi politibetjentane. Gjennom heile reklamen unntatt det siste bilete med politibetjentane spelast det musikk i bakgrunnen.

Reklamen byrjar med eit nærbilete av refleksvesten til guten i reklama som anslag. Ein ser at det står “Polizei” til høgre på vesten hans. Folk kan derfor tenkje at dette skal vere ein kontroll av noko slag og at dette moglegvis er eit utanlandsk politi sidan det ikkje står “politi.”

I det kamera tiltar oppover blir vi presentert ein liten gut, og mottakeren forstår at dette ikkje er noko seriøst opplegg. Vi går vidare til opptrappinga der det kjem eit totalutsnitt der desse tre kompisane har fått vinka inn ein bil som ein vanlig kontroll. Personen i bilen tar ned ruta og viser i andletet at han ikkje skjønar kva dette dreiar seg om. Sjåaren vil derfor forstå at mannen som er mottakaren i reklama heller ikkje tar desse gutane noko seriøst.

Som vendepunkt og klimaks seier guten at mannen kjørte fort, men mannen svarar tilbake “Har du noko med det å gjere?” guten svarer “Nei, men det er nokon politifolk lenger nedover vegen som kanskje har noko med det å gjere. Eg sparte deg for kanskje nokon tusenlappar no og kanskje nokon prikkar? Skjønar du?” Han hintar til mannen at å betale han for denne redninga vil vere mykje billigare enn å bli stoppa av det ekte politiet og betale bot. Som belønning rekker mannen i bilen fram ein 50 lapp og seier “tusen takk” og blinka til guten.

Deretter slår inn reklamefilmens slagord “Nokon likar å spare for andre” med Rema 1000 sin logo som tekst under. Vi ser det i måten guten sparer mannen for pengar ved at han slepper å betale fartsbot.

Som avslutning ser vi dei ekte politimenna som har fartskontroll. Slutten er basert på humor der den eine politimannen til den andre seier “Det er stille idag, Johan!” Reklama avslutta med at vi ser bilen som blei stoppa av gutane kjøre sakte i bakgrunnen, vi høyre bilen knirke og forstår derfor at den kjøyre veldig sakte forbi.

Eg tolka denne reklama som at skaparane parodierte gamle westernfilmar. Musikken i reklamefilmen blir hovudsaklig brukt til å skildre og framheve filmen i et gammalt, amerikansk “western” format. Denne assosiasjonen kjem også fram i sjølve filmen, med verkemiddel som; sandskya bilen etterlate seg i starten av filmen. Location er eit øde område slik som i westernfilmar. kamera tiltar oppover beina til guten på same måte som dei gjor når dei introduserte nye, mistenksame karakterar i gamle westernfilmar. Her kjem personen gradvis i fokus. I det gutane stoppar bilen kan det minne om scener i westernfilmar der bandittar og offer møtast. I stede for å rane mannen som kjem i bilen, hjelper dei han heller og sparer pengar for han, som gjer ein plot twist i korleis det var i westernfilmane.

Sendaren i reklamefilmen er Rema 1000. Dei har som bodskap å få fram at butikkjeda deira har kun lave priser. I filmens slagord seier dei «nokon likar å spare for andre», det Rema 1000 vil få fram i slagordet er at guten representera Rema 1000. Det er altså Rema 1000 som liker å spare for andre ved at dei har kun lave prisar i butikkane sine. Mediumet dei bruker for å få dette fram er ein reklamefilm.

Det er viktig å skilje mellom målgruppa og mottakarane. Som skrevet tidligare i teksta så kan ein ta utgangspunkt i tekstmodellen samtidig som ein skriver prosessmodellen. Det er fordi målgruppa som sendarane har sett føre seg har t.d. Ei interesse for gamle westernfilmar, dei forstår dialogen og humoren i reklamefilmen. Mottakarane er derimot alle som ser reklamefilmen. Reklamefilmen kan ha blitt vist til alle i alle aldere imens dei t.d. Har ei reklamepause i ein tv-serie mottakaren ser på. Sjølv om mottakarane har sett reklamefilmen betyr det ikkje at det er alle som forstår konseptet i reklamefilmen og kva Rema 1000 prøva å formidle.

Når vi tek utgangspunkt i prosessmodellen så har reklamefilmen ein helt, helten har hjelparar, en bodskap i historia, ein mottakar og ein motstandar. Guten er helten, kompisane hans er hjelparar, bodskapen er å spare pengar for mottakaren, mottakaren er mannen som kjem i bilen og motstandarane er politimennene. Om ein tolkar dette enda ein gang så er guten Rema 1000 = helt. Venane til guten skal forestille dei ansatte til Rema 1000. Mottakaren er kunden til Rema 1000 og motstandarane er andre butikkar som gjerne vil ha meir pengar enn det Rema 1000 vil ha.

Korleis reklama fungera på mottakarane er ved hjelp å ha ein «helt» i historia. Knepet Rema 1000 har tatt i bruk er direkte appell. Dei har tatt i bruk personlige pronomen som «du» for å demonstrere ein samtale mellom Rema 1000 og mottakarane. Det mottakarane som sitter heime ikkje forstår er at i det denne samtalen byrja så vil Rema 1000 styre deg mot sin eigen butikk, ved å skjule at dei formidla at om ein går forbi deira butikk så vil ein mest sannsynlig gå på ein prissmell i forskjell til kva dei lave prisane til Rema 1000 har å tilby.

Kamp om det norske markedet

Denne reklamefilmen blei sendt på TV i 2009, men Norges Handelshøyskole viser at «i 2008 var det lokal kamp over det norske markedet. Lidl er i ferd med å kapitulere i priskrigen mot Rema 1000 i det norske dagligvaremarkedet. I fire år har den tyske matvarekjeden kjempen en nærmest desperat kamp for å trenge inn i det norske markedet, men brutal priskonkurranse fra kjeder som Rema 1000 og Kiwi ble for mye selv for den tyske standhaftigheten.» (Bolghaug, 2011).
Denne artikkelen får fram at lave priser fange interessa til mottakarane og det ser ut til å fungere for Rema 1000.

Kva triks kan eit reklamebyrå ta i bruk for å lage ei god reklame?

Verkemiddel som er tatt i bruk er t.d. Fargebruk. I det guten vinkar inn mannen så held han ein raud ping pong-rekkert som skal sjå ut som «stoppskiltet» Politiet brukar når dei har kontroll. Sterke fargar og tydelige kontrastar fungera som stoppeffekt. Resten av fargane som er tatt i bruk er kvit, blå og gult som man t.d. Kan sjå igjen i Rema 1000 sin logo.

«Reklamebyråene bruker stoppeffekter for at budskapet ikke skal drukne i mengden av annen informasjon. Men når mottakeren først stopper opp, må den informasjonen han eller hun møter, også oppleves som relevant og troverdig. Klarer du å få mottakeren til å bli følelsesmessig engasjert, har du langt på vei lykkes med reklamevirksomheten din.» Tørdal, R. (s.a.)

I det Tørdal, R. (s.a.) skriver at «klarer du å få mottakeren til å bli følelsesmessig engasjert, har du langt på vei lykkes med reklamevirksomheten din.» Så tenker ein på humoren Rema 1000 har brukt som verkemiddel i reklamefilmen.
Svein Larsen, strategisk rådgiver og partner i medie- og reklamebyrået Futatsu Industries fortel «ved bruk av avanserte scanninginstrumenter innanfor fagområdet kognitiv nevrovitenskap har dokumentert at kva folk føler er viktigere for det dei gjer, enn det mange lika å tru. Og vi kan konkludere med det alle egentlig visste fra før – nemlig at påvirkning av kjenslar er mer effektivt enn påvirkning av kunnskap.» (Hauger, K. 2013)

Reklamefilmen er narrativ som betyr at den er ein historie. Hadde det ikkje våre for at logoen til Rema 1000 dukka opp i reklama så hadde det våre vanskelig å finne ut kva reklama skal formidle. Reklama har tatt i bruk både froske- , normal- og fugleperspektiv. Der desse perspektiva har vore mest effektive er i dialogen mellom guten og mannen. I det guten snakkar så får han eit froskeperspektiv på seg for å få han til å sjå mektig ut. Mannen får på seg fugleperspektiv som gjer han til eit svakare og mindre individ. Sidan guten representerer Rema 1000 så vil reklamen framheve han.

Klippingen i reklamefilmen er basert på mange korte klipp. Vi får med oss detaljane i alle klippa så det går verken for kort eller for sakte. Mange korte klipp hjelper på å formidle heile historia på 1 minutt. Mange korte klipp hjelper på å holde på oppmerksamden til mottakaren. Ser han bort i løpet av eit klipp så har man gått glipp av relevant informasjon.

Robert Kubey, psykolog og professer i journalistikk seier «I følge hans forskning er raske sceneskifter spesielt engasjerende, og kan føre til at du kobler ut alt annet rundt deg.» (Praktisk.net, 2014)

Forskning bekrefter verkemiddel
Det eg har arbeida med i denne oppgåva er research, finne relevant teori til det eg vil skrive om, brukt fagterminologi til å framheve korleis eg vil svare på spørsmåla mine og samtidig prøvd å begrensa det eg har av fagterminologi fordi det ikkje er alt som var relevant til oppgåva.

Eg starta med å lage ei liste over fagterminologi eg kunne ta med som kunne vere relevant til teksta. Her hadde eg veldig mykje, men måtte begrense det for at teksta skulle få ein flyt istaden for å vere oppstykka med forskjellige fakta.

Det eg har funne ut er at forskarane har brukt MR til å finne ut kva folk reagera på når dei ser på ein reklamefilm. Mykje av det dei fann ut var ting vi visste frå før av, men ein fikk ein bekreftelse på det. Ut i frå forsking og sjå kva som fungera og ikkje, så legg ein betre merke til kva reklamefilmen har tatt i bruk som verkemiddel for å påverke og forsterke bodskapen sin.

Det reklamefilmen gjer for å fange interessa til mottakarane er at dei har laga ei reklame basert på historie, med mange korte klipp som gjer at ein må følgje med om ein skal få med seg heile innhaldet. Som skrevet tidligare i teksta så skal reklamen snakke til kjenslene og overtyde uten at han eigentleg argumentera. Verkemiddelet dei da har tatt i bruk for å gå rett på kjenslene er humor ved hjelp av dialog.

Måten reklama fungera på mottakarane er at dei blir påverka på ein skjult måte. Ein huska ei reklame betre når den er basert på humor. Måten Rema 1000 har bygga opp reklama si er å bruke Hollywood-modellen. Denne metoden fungera for reklama sidan det er ei historie. Reklama har ein bodskap dei vil formidle og hadde dei ikkje hatt bodskapen så ville heller ikkje reklama fungert.


Litteraturliste/ referansar
Bøker:

Gripsrud, Jostein (2011): Mediekultur, mediesamfunn (4. utgave),
Oslo: Universitetsforlaget.

Nettside, wiki, blogg, e-post:

Bolghaug, E. (2011, 24. November). Lokal kamp om markedet. Henta 30. September 2014 frå
http://forskning.no/marked-okonomi/2011/11/lokal-kamp-om-markedet

Tørdal, R. (s.a.). Hvordan fange oppmerksomhet? Henta 30. September 2014 frå
http://ndla.no/nb/node/87828

Hauger, K. (2013, 15. Mars). Reklame-bransjens blackbox. Henta 30. September 2014 frå
http://kampanje.com/archive/2013/03/–reklame-bransjens-blackbox/


Praktisk.net (2014, 21. januar). 5 utspekulerte knep gjør deg hekta på de beste TV-seriene. Henta 30. September 2014 frå:
http://partisk.net/2014/01/21/5-utspekulerte-knep-gjor-deg-hekta-pa-de-beste-tv-seriene_5195.html

Youtube {Videoklipp}. (2009, 27. Januar). Henta 29. September 2014 frå:
https://www.youtube.com/watch?v=9pTxycr9N90&noredirect=1

Komposisjonsprinsipp i foto

I denne oppgåva skulle vi ta i bruk teorien vi har lært om komposisjonsprinsipp i boka “Composition.” Dei komposisjonsprinsippa eg ville prøve meg på var Bevegelse, Balanse, rytme, Kontrast og harmoni.

Bilde nr. 1: Bevegelse.

Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 4.0   Lukkertid: 1/25 sek

Kva eg ønsker å oppnå:
Det eg ønsker å oppnå i dette bilete er bevegelse. For å klare å illustrere at denne bilen er i bevegelse så må ein ha lang lukkertid og følge elementet som er i bevegelse slik at resten av bildet blir uklart.

Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
Grunnen til at eg valgte å ta desse innstillingane er fordi eg ville ha ein uklar bakgrunn på bildet, men eg ville ha heile bilen i fokus. For å få til dette måtte eg ha lang lukkertid og ha blender på 4.0.

Bilde nr. 2: Harmoni.
_MG_9222 Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 4.0   Lukkertid: 1/50 sekund

Kva eg ønsker å oppnå:
Det eg ønsker i dette bildet er å skape harmoni. Her har eg satte 2 store element mot kvarandre. Fjellet er i bakgrunnen for at det skal bli mindre og brygga er i forgrunnen for at den skal virke større. Dette er for å skape ein balanse i bildet slik at bildet ikkje hell mot kun ei side.
Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
I dette bilete kunne eg ha hatt eit større blendertall enn 4.0, men eg ville ha brygga i fokus og resten uklart derfor holdt eg meg til 4.0. Lukkertida er på 1/50 sekund, dette var fordi det var relativt mørkt og grått ute.

Bilde nr. 3: Balanse.

_MG_9106

Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 2.8  Lukkertid: 1/160

Kva eg ønsker å oppnå:
Det eg ønsker å oppnå her er eit bra komponert bilete som skaper ein balanse. Eg plasserte han i det sekundære bildeområdet og balanserte det med å ha ein uklar bakgrunn.

Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
Grunnen til at eg har brukt 2.8 i blender er fordi eg ville at kun han skulle vere i fokus. Objektivet går ned til 1.8, men da ville ikkje heile han ha vore i fokus. Lukkertida er på 1/60 for at bildet verken skal bli for lyst eller for mørkt.

Bilde nr. 4: Balanse.

Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 2.8  Lukkertid: 1/80.

Kva eg ønsker å oppnå:
Dette er det andre bildet eg har innanfor kategorien “balanse.” Her var det meininga å sette bilen i det gylne snittet. Hadde bilen stått utanfor det gylne snittet så trur eg at bilete hadde blitt “tungt” på den eine sida.

Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
Grunnen til at eg valgte å ha 2.8 i blendertall er fordi eg ville kun ha fokusen på bilen. Men i og med at bilen står nær veggen, så blir ikkje den så uklar likevel. På grunn av rytme og repitisjon i bakgrunnen ser det likevel ut til å funke uten å bli ein “rotete” bakgrunn. Lukkertida er på 1/80 for at bildet verken skulle bli for lyst eller for mørkt.

Bilde nr. 5: Kontrast.

Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 4.0  Lukkertid: 1/25 sekund

Kva eg ønsker å oppnå:
Dette bildet har samme konsept som bilde nr. 1 som handler om bevegelse, men i dette bilde har eg også fokusert på kontraster. Kontrastane eg ville fokusere på er fargekontraster.

Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
I dette bildet har eg brukt 1/25 sekund for å få ein uklar bakgrunn og ha bildet i “fart.” Eg burde ha tatt i bruk eit kamerastativ for å unngå enda meir at bakgrunnen blir “støy” istadenfor eit virkemiddel for å få fram kontraster. Blenderen er på 4.0 for å få fokus på heile bilen.

Bilde nr. 6: Enhet = Rytme i bildet.

Brennvidde: 50mm. ISO: 100. Blender: 4.0  Lukkertid: 1/50 sekund.

Kva eg ønsker å oppnå:
Det eg ønsker å oppnå i dette bilete er rytme i bilete. Bilete og detaljane i bilete består av repitisjon. Fordi alt i bilete går i linjer og har like lang avstand så er ikkje dette eit bilete som er slitsomt å sjå på med mange detaljer.

Virkemidler:
Canon EOS 1000D.
EF 50mm/ f 1/8.

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:
I dette bilete var det kun meininga å få alt i fokus, her har eg brukt blendertall 4.0, men kunne ha brukt eit høgare tall enn det. Lukkertida er 1/50 sekund for å ikkje få eit for lyst eller for mørkt bilete.

Oppgåve CSS i Web

Nettside: https://minerva.hivolda.no/~dortheam/mid131/
I lekse til veke 39 har vi fått i lekse å vise korleis CSS kan styre utsjånad på ei nettside.

Fyrste dagen eg starta på denne nettstaden så blei den sjåandes slik ut:
Skjermbilde 2014-09-10 kl. 16.35.34

Mykje har blitt endra sidan den gongen. Eg har laga 3 ekstra sider i HTML “Om meg, Om Volda, Arbeidskrav og eg har linka til wordpressbloggen min.” Vi fikk denne nettsida opp på ein server for høgskulen i Volda, så no kan resten av verda også besøke sida mi. Eg har dessverre ikkje bilete frå denne stunda.

Da eg begynte med CSS-en så bestemte eg meg for å få nettsida på midten, ha mellomrom mellom toppen, headeren, menyen og brødteksta for nettsida.

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 18.36.05Her har eg fått laga til linkane, laga mellomrom og endra bakgrunnsbilde.

Skjermbilde 2014-09-26 kl. 20.34.18

Deretter lagde eg “buttons” til menyen og på den linken du har pila over så endra dette farge.

Slik blei resultatet:
Er fortsatt ting som kan endrast på og forbedrast, men eg er fornøgd for øyeblikket.


Skjermbilde 2014-09-26 kl. 20.33.39
Skjermbilde 2014-09-26 kl. 20.33.49 Skjermbilde 2014-09-26 kl. 20.33.57 Skjermbilde 2014-09-26 kl. 20.34.06

 

Arbeidskrav 3 (del 1) i design

I denne oppgåva skulle vi lage vår eigen logo av namna våra. Vi kunne enten velge heile namnet eller berre fornamnet. Eg valgte å kun ta fornamnet sidan eg har eit passe langt namn. Vi skulle lage 2 – 3 skisser av logoar som representerar oss (meg sjølv).

Eg byrja arbeidsprossesen med å skrive ned ting som kan beskrive meg som person:
Barnslig, men likevel seriøs.
Feminin.
Minimalistisk.
Glad i rosa.
Glad person.
Eg leita på nettet etter noko som kunne relatere til desse orda. Eg er veldig glad i feminine logoar til t.d. kosmetikkkjeder så eg henta en del inspirasjon derifrå. Eg ville derimot ikkje ha det for feminint, fordi eg ville det skulle vere leselig og en grei font. Designa eg tok inspirasjon ifrå er Chanel, Avon, Cartier, Dove og Estee Lauders Pleasures logo.
Legger inn bilde av dei forskjellige logoane eg tok inspirasjon ifrå. Det var altså slik som dette det skulle sjå ut, men tegnekunnskapane mine var dessverre ikkje like bra som originalane.

cartier-2-logo-primary chanel-logo-primary avon-2-logo-primary estee-lauder-pleasures-logo-primarydove-5-logo-primary

Her kjem mine forsøk på å etterligne:

IMG_1020

IMG_1021

IMG_1022

synes den enkle og minimalistiske stilen til Avon var den som kom best ut i namnet mitt.

Arbeidsoppgåve 7 i Web

 

Arbeidsoppgåve 7 i Web

TONO:

«TONO forvalter og beskytter rettigheter av opphavsrettslig art på vegne av rettighetshavere i musikkverk.» – Sitat Tono.no

KOPINOR:

«Kopinor inngår avtaler om kopiering og annen bruk av åndsverk på vegne av opphavsmenn og utgivere. Vederlaget blir fordelt til rettighetsavere i inn- og utland.» – sitat Kopinor.no

NORWACO:

«Norwaco er en opphavsrettsorganisasjon som inngår avtaler om sekundær utnyttelse av lyd og levende bilder.» sitat Norwaco.no

Datatilsynet:

Det eg synes var tre viktige spørsmål til denne sida er

Kva er personvern?

«Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger.» sitat Datatilsynet.no

Kva lover og regler er der?

Ein finner fire forskjellige kategoriar innan lovar og regler inne på datatilsynet sin nettstad.

  • Personopplysningsloven

  • Personopplysningsforskriftens sikkerhetsbestemmelser med kommentarer

  • Lover og forskrifter med bestemmelser om personvern

  • Forarbeider til det sentrale personvernregelverket.

Kan arbeidsgiveren lese ansattes private e-poster og filer?

Arbeidsgivaren he som regel ikkje lov til å sjå på arbeidstakaren sine private e-poster og filer, men det finnes likevel situasjonar der arbeidsgiver har rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post. Innsyn i e-post er regulert i personopplysningsforskriften kapittel 9.

Grunnen til at eg synes dette er bra spørsmål er fordi t.d. Dei to første er peikepin på kva nettstaden handlar om og kva rettigheter enkeltmennesket har. Det tredje spørsmålet er eit døme på spørsmål som ofte har kommet inn til datatilsynet. Eg ville ha gjetta at det ikkje var lov å sjå i dei private e-postane til dei ansatte, men det finnest ein regel for unntak.

4. Besøk mediearkivet (berre tilgjengeleg frå HVO sine datamaskinar):

https://www.retriever-info.com/services/archive.html

Søk i fritekst med til dømes søkefrasen: opphavsrett AND (skolen OR skulen)

Eller: personvern AND (skolen OR skulen)

5. Andre stader de eventuelt kan søka:

http://digi.no/ http://www.theregister.co.uk/ http://www.wired.com/wired/

Arbeidskrav 2 (del 2) i design

I denne oppgåva skal vi utvikle skissene våre frå tilbake meldingane vi fikk frå gruppa vår i klassa. Eg fikk høre at det hadde våre fint med mørkare grønfarge, gå tilbake til 2 Liter, Større bilde av Eple/ glas, glaset skal stå høgare opp frå bordet og bordet lenger ned i bilete.

IMG_0973

Dette er skissa eg begynte med forige gong. Det var ikkje så store forskjellar dei ville endre i designet mitt fordi dei synest det funka som eit design, men nåken småting blei endra.

IMG_1016

Her har eg gått ilbake til 2 liter på kartongen fordi dei ville ha mest mulig juice for pengane. Eg har brukt ein grønare farge, men dette er ikkje grønnfargen eg var ute etter og skal i hovudpunktet ha ein mørkare grønfarge enn dette. Eg har også kutta ned høgda på bordet som var 8 cm i den første skissa og 6,5 cm i den andre skissa. Eg har også prøvd å laga epla og juiceglaset enda større for å få fram bodskapen betre.

 

Grunnen til at den første skissa er betre enn den andre er fordi t.d. står glaset høgare opp og det får ein betre 3D effekt i bilete + det blir meir balanse i bilete. Eplene er også større for å få dei fram enda betre. Det kvite bordet er kunna ned fordi det blei for mykje “luft” i designet. Grønnfargen er fortsatt ikkje den grønfargen eg vil ha den i (mangler rette fargen heime), men den skiller seg meir ut enn grønfargen i det forige designet. Dette er for å få fram at dette er ein “billig” variant av Eplejuice.

Foto, oppgave 3

Bilde nr. 1: Karakterportrett

Brennvidde: 36mm. ISO: 200. Blender: (4.5)  Lukkertid: (1/125 sek)

 

Kva eg ønsker å oppnå:

Det eg prøver å oppnå er å ta eit bilete av Lovise for å vise kven ho er og kva interesse ho har. I dette bildet har ho på seg treningsklær som skal formidle at ho er ein glad og aktiv person. Vi brukte fotballbana som “Location” for å få fram stemninga av ein plass der ein holder til med idrett.

 

Virkemidler:

Canon EOS 450D

Objektivmodell: ES – S18 – 55mm.

 

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:

Grunnen til at eg har brukt desse innstillingane er fordi t.d. så var det skugge og grått vær ute så eg satte ISO-en opp til 200. Brennvidda er 36 mm for å få fram heile antrekket til Lovise, men også får å få ein noko lunde uklar bakgrunn i bilete. Blenderen er på 4.5 for å få heile ho i fokus. Lukkertida er på 1/125 for at bilete ikkje skulle bli for lyst/mørkt.

 

Bilde nr. 2: Karakterportrett.

Brennvidde: 47 mm. ISO: 400. Blender: 5.6. Lukkertid: (1/160 sek)

 

Kva eg ønsker å oppnå:

Det eg ønsker å oppnå er å vise kva person Louise er. Ho har hatt på ein gensar som står “I love my sneakers” på som ho synes beskriver henne. For å få fram teksta betre så  valgte eg å ta eit nærbilete av henne.

 

Virkemidler:

Canon EOS 450D

Objektivmodell: ES – S18 – 55mm.

 

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:

Lyset ute var ganske dårlig i det vi fotograferte, så ISO-en blei stilt inn på 400 for å få litt lysare og finare farger i bilete. Brennvidda er på 47 mm som får fram at eg har zooma på ansiktet hennar. Blender er på 5.6 for å få ein litt uklar bakgrunn. Lukkertida er på (1/160 sek) for at bilete verken skulle bli for lyst eller for mørkt.

 

Bilde nr. 3: Karakterportrett

Brennvidde: 41 mm. ISO: 400. Blender: 5.6. Lukkertid: (1/160 sek)

 

Kva eg ønsker å oppnå:

Det eg prøver å oppnå her er å vise fellestrekka til Lovise og Louise. Ein ting begge har til felles er t.d. foto. Begge to er så og si like høge i dette bilete også som skaper ein viss symmetri. Eg prøvde å få begge i fokus og ta i bruk det gylne snitt der begge er på kvar sin side av det gylne snittet.

gylnesnitt

 

Virkemidler:

Canon EOS 450D

Objektivmodell: ES – S18 – 55mm.

 

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:

Brennvidda er på 41 mm fordi eg ville ha ein noko lunde uklar bakgrunn, men samtidig få med begge personane i bilete. ISO-en er på 400 p.g.a. været. Blendertalet er på 5.6 for å få begge personane i fokus, men eg kunne gjerne hatt det litt meir opp.

 

Bilde nr. 4 og 5. Ta bilde av samme motiv der du bruker to forskjellige brennvidder til å endre hva bildet formidler.

Brennvidde: 46 mm. ISO: 100.  Blender: 6.3. Lukkertid: (1/320 sek)

Brennvidde: 18 mm. ISO: 100. Blender: 6.3.  Lukkertid: (1/250 sek)

 

Kva eg ønsker å oppnå:

Det eg ønsker å oppnå i desse bileta er å vise korleis brennvinna kan endre eit bilete. Det første bilete skal handle om “Haust” der ein bruker stige for å plukke ned dei modne epla frå epletredet. Det andre bilete blir meir “tilværelse og bustad” fordi der har det plutselig dukka opp eit hus og resten av hagen.

 

Virkemidler:

Canon EOS 450D

Objektivmodell: ES – S18 – 55mm.

 

Kvifor eg har brukt desse innstillingane:

Den første brennvidda er på 46 mm. Eg hadde den ikkje heilt inn på 55 mm fordi eg skulle få med heile epletredet i bilete. Den neste brennvidda er på 18 mm som gir ei mykje betre oversikt over “tilværelsen.” Blendertalet i begge bileta er på 6.3, men eg kunne gjerne hatt eit høgare blendartal i bilde nr. 2 for å få meir fokus på alt. Lukkertida er 1/320 sekund i det første bilete og 1/250 sek i det andre bilete. Det er fordi i det eg endra på brennvidda i bilete, så blei det nederste bilete meir lysare enn det andre som som hadde brennvidde på 46 mm.

Gruppearbeid, prosjekt web

Denne veka fikk vi i oppgåve om å analysere ei nettside. Vi på gruppa har valgt å analysere Expert.no sin heimeside.

expert-logo

Struktur:

Førsteinntrykket man kan få i det man laster expert sin nettside er at den er litt rotete. Her er det mye informasjon på en gang. Men det tar ikke mange sekundene før man forstår oppsettet og strukturen på nettsiden. Oppe er det en enkel meny med hovudkategorier for hva expert tilbyr, og i det man drar musepekeren over denne menyen dukker det opp en oversiktlig meny med underkategorier som hjelper deg å finne fram til produktet du ser etter. Dette gjør at du kan komme deg inn i akkurat den produktkategorien du ønsker på et eneste klikk.

 

Stort sett alt du ser på hjem-siden er lenker, noe som hjelper deg å finne det du ser etter. Men der er gjerne litt mye reklame slik at nettsiden blir rotete og ustrukturert. Det hjelper heller ikke her at nettsiden har en bakgrunn med rotete mønster som tar oppmerksomheten bort fra selve innholdet på siden, og stor skrift der man egentlig ikke ser hva som står der pga. den er plassert så langt ut i kanten. Når det kommer til innholdet på selve siden kan det minne om en nettside som er reklamefinansiert: hadde det ikke vært for at alt er relevant stoff fra expert, kan man spørre om adblock ikke har gjort jobben sin.

 

Skroller man nedover hjem-siden finner man salg, kampanjer og populære produkt delt inn i noen valgte kategorier. Dette er i alle fall etter min mening “smør på flesk” i og med at man finner det man trenger med den gode menyen øverst på siden. Søkefeltet på siden er hendig plassert helt øverst, ilag med kontaktinformasjon og info om fysiske butikker. Nederst på siden (om man gidder å scrolle så langt) finner du mer kontaktinfo og andre snedige hjelpemidler delt inn i fine rammer/menyer.

(Kennet)

 

 

Innhold på nettsiden:

Nettsiden til Expert inneholder tekst, animasjon, design og bilder. Bruken av innholdet gjør at de kan formidle hvem de er og hva de gjør. Noe de klarer, på grunn av at når man klikker seg inn på denne nettsiden ser man at de selger elektroniske produkter, og da skjønner man at Expert er en butikkjede som har som mål å selge elektroniske produkter. Når man klikker seg inn på siden virker den ved første øyekast veldig ustrukturert, men etterhvert som man skal gå videre inn på siden så er det ikke så vanskelig å finne fram. Dette er på grunn av at de har tatt i bruk en søkemotor, menyer og stier for å hjelpe kundene sine med å finne frem. På nettsiden bruker de farger og tekst til å lage bevegelse. Det er brukt en sterk oransj farge hvor de vil at kundene skal lese eller trykke seg inn på. For eksempel når man går inn på siden så ser man med en gang der det står: ‘’SUPERSØNDAG’’ med store bokstaver og en sterk oransj farge som fanger all oppmerksomheten. Dette med at de bruker kampanjer som for eksempel ‘’supersøndag’’ er med på å tiltrekke seg kunder å selge flere produkter på grunn av at det er på en måte ‘’kun i dag’’ man kan få et produkt til denne prisen. Kunden skal føle at de gjorde et kupp på grunn av at dem slo til å kjøpte et produkt på akkurat på denne en dagers kampanjen og fikk et supertilbud som de ikke kunne ha fått en annen dag. Og på kampanjene sine skriver de at det er ‘’kun på Expert. Dette er gjort bevist for å fange flere kunder og få en større mågruppe. Nettsiden tilbyr også kundeservice og man kan lage seg en egen brukerkonto.

(Petter)

 

 

Heilheta i designet

funksjonell grafikk:

Framsida til Expert.no har fire eksempel på funksjonell grafikk på framsida si. Det samme designet går igjen på alle bannerane. Bruken av farger er Svart, grå, kvit og to forskjellige nyanser av oransje. På den største banneren har dei også brukt grafisk illustrasjon av ein fraktbil for å få fram “Fri frakt på alle varer.”

Skjermbilde 2014-09-21 kl. 12.43.00 Skjermbilde 2014-09-21 kl. 12.43.14 Skjermbilde 2014-09-21 kl. 12.43.23 Skjermbilde 2014-09-21 kl. 12.43.31

Heilheta i fargebruken:

Fargane som går igjen er svart, kvit og oransje. Sidan ein assosierer Expert med fargen oransje p.g.a. logoen. Derfor er det smart å ta i bruk oransje i fonten også slik det blir heilhet i designet og ikkje for mykje fargar å forholde seg til. Bruker ein for mange farger blir nettsida og designet fort sett på som “rotete.”

Fargen oransje er assosiert med “kreativitet” og “forandring” som passer godt til en beskrivelse av Expert sine varer. Fargen kvit er assosiert med “reinhet, heilhet, sannhet og utvikling” noko eg trur Expert vil oppnå fordi det er viktig å virke truverdig ovanfor kundane sine. Fargen svart vil derimot skape kontrast mot resten av fargane.

lesbart oppsett:

Oppsettet på nettsiden er lett leselig. Dei har forholdt seg til 2 fonter for å unngå at sida skal vere rotete. På bannerane ser det ut som dei har brukt fonten “Verdana” og på resten av tekstane er det brukt “Arial.” Begge to er lett leselige fontar og gjer at sida får bra fram kva dei vil selge.

Skjermbilde 2014-09-21 kl. 16.48.03

Dei har delt opp nyhetene i kategoriar der det er 6 linkar på kvar linje. Antall linker går igjen på alle kategorier for at det skal vere mest mulig ryddig og oversiktelig. Dei forskjellige nyhetene som gjelder søndag er “Supersøndag, Forhåndsbestill Iphone 6 og ryddesjau.” Alle desse er “lokketilbud” for å få interessen til kunden.

På kvar link så får du eit bilde av vara, ei overskrift som som oftest er namnet på varen og deretter en kort beskrivelse av varen under for å vekke interesse. Prisen eller tilbudsprisen står under der igjen ved siden av en “kjøp” knapp som får fram at dette er en nettbutikk.

(Dorthea)

 

 

Kjelder: