Lydoppgaver – MID112

Oppgave 1:

Vi skulle gjennomføre en lydvandring hvor vi skulle vandre i 10 minutter og konsentrere oss om å lytte til omgivelsene. Vi skulle skrive ned hvilke lyder vi hørte, hvor de kom fra og hvilke frekvenser de var på og hvordan lyden endra seg når vi gikk igjennom forskjellige rom.

Vi hørte lyder som skyvdører, biler som passerer og fottrinn når vi gikk fra IB til Spar her i Volda. Lyden endret seg fra når vi gikk inne til ute med at vi hørte ikke noe ekko fra gangene og lyden var mye mer åpen. Vi oppfattet lydene som å være fra 200-12000Hz, noe usikkert.

 

Oppgave 2:

Oppgave 2 gikk ut på å laste ned et lovlig musikkspor fra nettet, jeg valgte «Fade av Alan Walker», importere det inn i Adobe Audition, så kunne vi redigere slik vi ville med maks lengde på 40 sekunder og med fade inn og fade out, jeg la også på en panorering på lyden fra venstre øret til høyre. Jeg eksporterte så klippet ut i MP3 format med 2 kanalers stereo og 160kpbs konstant kvalitet med presis metadata.

Filen ble lastet opp på soundcloud

HER er linken.

 

Oppgave 3:

I oppgave 3 skulle vi spille inn en kort tekst eller noe lignende. Jeg valgte å lese inn «I huset bortenfor av Inger Hagerup» Vi skulle også etterbehandle klippene med støyfjerning, komprimering og tonekontroll(EQ), jeg brukte alle etterbehandlings metodene som er nevnt.

Jeg eksporterte så klippet som MP3 og la det ut på soundcloud

HER er linken.

 

Oppgave 4:

I oppgave 4 skulle vi kombinere lydsporene fra oppgave 2 og 3 og eksportere det med samme innstillingene som oppgave 2 og publisere det på soundcloud. Jeg justerte også volumet på sangen for at stemmen skulle komme mest frem.

HER er linken.

 

Oppgave 5:

I oppgave 5 skulle vi laste ned noen lydklipp og lage et enkelt lydbilde, jeg valgte å bruke motorsykkel lyden litt annerledes med at starten av sykkelen er politiet og ikke den som kjører for forbi som det var orginalt i klippet.

HER er linken.

 

Oppgave 6:

I oppgave 6 skulle vi ta med en zoom lydopptaker med på lydvandringa uten å høre på opptaket. Jeg har plukket ut lyder som vi oppfattet og lagt det ut på soundcloud. Selve opptakeren tok ikke opp så godt lyden av oss selv, som hjertebank og pusting som vi hører hele tiden fordi det går igjennom kroppen med vibrasjoner

HER er linken.

 

Oppgave 7:

I oppgave 7 så skulle vi laste ned noen lydfiler og lage et fullstendig lydbilde ut av det. Jeg valgte å legge inn mye zombie lyder og litt hjertebank for å skape en creppy/skummel stemning.

HER er linken.

Design – Tidsmaskin

I denne oppgaven fikk vi i oppgave med å finne en plakat som er laget i nyere tid og forklare og vise med eksempel hvordan akkurat denne typen plakat ville sett om den f.eks var laget i 1920, slik har vi tenkt det.

fig3-1

Denne plakaten er laget i 2012-2013 og har tittel “kompetanse for en ny tid”. Her har vi en todelt side der på den ene side ser vi bildet av et fint og naturlig norsk landskap med et krigsfly oppe i venstre hjørne. På siden som er til høgre ser vi et portett av en ung mann (20-25år) og under han står det tekst.(Regjering.no, 2012)

Hvis da denne plakaten skulle bli laget i 1920 så har vi funnet en plakat som er 1920-tallet som har lignende tema og bilder. Om vi ser på den plakaten som er fra 1920 så kan vi se en todelt side der på venstre siden er er to bilder som er delt inn i tre deler. På høgre siden så ser vi en ung soldat og to andre bilder av fallskjermer.(http://www.designishistory.com/1920/aleksander-rodchenko/, 1920)

07

Vi tenker slik at den nye plakaten til Forsvaret kunne ha sett slik ut om den hadde blitt laget i 1920 pga av de trekkene som var til stede i 1920 som f.eks sterke farger, kontraster og grotesk skrift. Layouten i den som er laget i 2012-2013 er ganske stil-ren i hvordan alt har blitt satt opp og er less is more. Plakaten fra 1920 som vi tenker er et godt eksempel på hvordan den nye plakaten hadde sett ut viser også en stil-rent oppsett men på en annen måte.

 

Budskapet til den første plakaten er forsvar mens den fra 1920  sitt budskap er rekruttering og krig.

12200883_1008704415819201_1903040213_n

Øverst er fargene hentet fra bildet fra 1920, fargene nederst er farger fra bildet fra 2012-2013. Vi ser stor forskjell på fargetemperaturen mellom de to bildene, da de mørke sterke blåfargen er mer maskuline og fargene på det nyere bildet er mer for å vise at det skal være fra eldre tider med litt sepiatone og svart-hvit.

 

Referanseliste

bilde 1:

Regjering.no(2012), melding til regjering nr.14. Henta den 4.11.15 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20122013/id715809/?ch=4 (4.11.15)

 

bilde 2:

Design is history(s.a), ALEKSANDER RODCHENKO. henta den 4.11.15 fra: http://www.designishistory.com/1920/aleksander-rodchenko/

 

Navn på alle i gruppen: Thomas, Olai, Torstein, Ole Jørgen, Edvard.

Arbeidskrav 2B – Bildeanalyse

Introduksjon

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en tidligere utført gruppeoppgave som gikk ut på å utføre en bildeanalyse av et bilde vi kunne velge selv eller som læreren hadde valgt ut for oss. Den tidligere utførte gruppeoppgaven ble presentertmuntlig, i form av presentasjon foran klassen. Bildet vi valgte er reklame for DKNY(Donna Karan New York)s parfyme for både menn og kvinner. I denne akademisk skrevet oppgaven skal jeg basere meg av det som allerede er jobbet med til oppgaven og presentasjonen, men skal ikke hindres av det, jeg har tenkt å forklare mer omfattende og gjøre en dypere analyse av reklamen ved å følge Peter Larsens analysemetoder og teorier. Jeg har først tenkt å forklare relevant teori til oppgaven, for å så utføre bildeanalysen. Jeg skal så skrive en konklusjon hvor jeg reflekterer over oppgaven, hvordan jeg har jobbet og hva jeg har lært underveis.

 

Del 1 – Teori

Her har jeg tenkt å skrive om hvilke analyseteorier og virkemidler jeg skal bruke når jeg skal utføre bildeanalysen til reklamen til DKNY(Donna Karan New York). Jeg begynner pre-ikonografisk(den første beskrivelsen) siden det er den første betydningen man ser på bildet. Jeg vil så presentere mer relevant teori før jeg utfører analysen.

 

Den første beskrivelsen(Pre-ikonografisk)

Den første beskrivelsen handler om det første vi ser i et bilde, vi identifiserer hva bildet viser, vi ser former og farger. Vi ser om bildet er en representasjon, altså en avbildning av noe annet.

Dette sier Peter Larsen om Den første beskrivelsen,

Under denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser. Vi betrakter fargene og formene som bildet består av, og “avleser” dem…Vi forstår at dette er en representasjon. Og det er en særlig slags representasjon, nemlig en avbildning av noe (Larsen, 2008, s.64)

 

Bildet som utsagn (Ikonografisk)

Bildet som utsagn er den sekundære betydningen, det vil si hva bildet betyr, hva som er meningen, hva er bildets tittel og hva betyr det for meningen. Larsen forteller også om bildet som en flate med flere elementer spredt utover den flaten.

Bildet fremstiller stoffet sitt på en særlig måte. På samme måte som alle andre bilder beskjærer det motivet, ser det fra en bestemt synsvinkel, arbeider med farger og komposisjon – og får på denne måten fremhevet visse trekk og gjort dem særlig betydningsfulle. (Larsen, 2008, s.66)

Bildet som virkelighetsfortolkning

Bildet som virkelighetsfortolkning handler om hvordan bildet er tatt, hva som er med i bildet og hva som ikke er med, valg av tid, sted og situasjon er valg som fotografen har tatt. Et kamera kan fange opp mye detaljer, men det er fotografen som bestemmer hvor kameraet skal plasseres, hva som skal være med i komposisjonen og hva som skal være hovedfokuset til bildet med virkemidler som lys, former, farger, kontraster og andre fotografiske virkemidler.

“Men dette fotografiet er – som alle andre fotografier og som “realistiske” bilder – en representasjon, det vil si en fortolkning, en bearbeiding av virkeligheten” (Larsen, 2008, s.70).

 

Bildets medbetydninger (Ikonologisk)

“Det ligger mer i dette fotografiet. Bilder fremstiller og fortolker den sanselige verden, men de er også bilder – og dermed en del av bildehistorien” (Larsen, 2008, s.70). Det Peter Larsen skriver om bildets medbetydninger er at alt fra bildets tekniske stil, til hvilke klær personene har på seg, til hvordan landskapet ser ut er medbetydninger som hjelper oss å forme et helt uttrykk og hvilke assosiasjoner vi kan få, noe som kan ligne på konnotasjon. Konnotasjon betyr assosiasjoner som vi får av å se på et bilde, de assosiasjonene bestemmes av kontekst og tid, et bilde kunne få andre assosiasjoner for 30-40 år siden enn i dag.

Bildets stil, de “tekniske” trekkene vi omtalte ovenfor, er et eksempel på noe av det samme, en ekstra meddelelse som kan leses ut av bildet hvis man har den nødvendige viten. Slike meddelelser kaller man vanligvis for konnotasjoner. Som i våre eksempler kan de ha noe å gjøre med bildets plassering i bildehistorien. (Larsen, 2008, s.74).

 

Bildet i bruk

Larsen skriver  ”Bilder produseres ikke i et tomrom, men for å bli brukt.” (2008, s.75). Slik jeg forstår det så er det alltid en tanke bak bildet, når det produseres så er det alltid mening bak det.  Larsen skriver så at ”Bildets innhold vil derfor alltid være preget av avsenderens bevisste eller ubevisste hensikter, og av avsenderens forestillinger om de personene meddelelsen vil nå frem til disse personene.” (2008, s.75). Det vil si at en meddelelsituasjon er et budskap som skal overføres fra senderen til mottakeren, og med hjelp av meddelelsessituasjon vil mottakeren bedre forstå budskapet med bildet.

 

Del 2 – Analyse

Den første beskrivelsen(Pre-ikonografisk)

Det første vi ser på reklamen er kvinnen, siden blikket vårt blir automatisk trekt til øyer for å møte blikket, vi ser så eplet som kvinnen holder veldig nære ansiktet, vi ser så mannen og resten av reklamen. Vi ser veldig raskt at det er et par parfymelignende objekter som ligger ved flere epler stablet i høyde. Vi leser så teksten “BE DELICIOUS” og “the fragrence for women & men”. Vi leser nedover reklamen og ser refleksjoner av Empire state building som er i New York, vi ser lengre ned og leser “DKNY”, “DONNA KARAN NEW YORK” og “experience the fragrance at DKNY.com”.

Både formen og fargen på objektene som ligger sammen med eplene representerer formen og fargene på ekte epler.

 

Bildet som utsagn (Ikonografisk)

Siden bildet brukes som reklame for DNKY(Donna Karan New York) parfyme, så er den meningen med bildet å selge et produkt og bygge tillit hos mottakerene til DKNY(Donna Karan New York) merket, men med de virkemidlene som er brukt i bildet så finnes det flere sekundære betydninger. Jeg mener grunnen til at de bruker eple som et virkemiddel i reklamen er fordi byen New York er kjent som “the big apple”, epler oppleves som friskt, sunt og naturlig. Med bruken av epler i forhold til “the big apple” jeg snakket om så bruker de det fordi de vil bygge opp merket sitt i forhold til New York så mye som mulig, New York er en veldig kjent by i USA.

Siden dette er et reklameprodukt så har det ingen bestemt tittel, tittelen kan være noe som “Donna Karan New York, Be delicious fragrence for women and men”. Så tittelen har ikke så stor betydning for selve meningen for bildet siden hoved meningen med bildet er å selge et produkt.

 

Bildet som virkelighetsfortolkning

Selve produktet er en sammensetning av to fotografier og tekst, jeg tar for meg bildet til venstre først.

Bildet har et nært utsnitt, hvor vi kun kan se hva fotografen ønsker, bildet inneholder ikke noe som kan forstyrre. Bildet er også tatt rett på, i normalperspektiv for å virke mest mulig nøytralt. På selve bildet så er ikke dybdeskarphet brukt fordi vi har en bakgrunn som separer forgrunnen godt nok. Jeg går ut i fra at Empire state building refleksjonen er redigert på i etterkant, da det er lettere å fotografere det innedørs i et studio for å mest mulig kontroll over lyssettingen.

Bildet til høyre på reklamen har et halvnært utsnitt, fotografen valgte å kutte av toppen av hodet til kvinnen og mannen og på brystkassen, med et slikt utsnitt så får vi et veldig intimt forhold til kvinnen som smiler og stirrer tilbake. Dette bildet er også tatt i normalperspektiv og har et nøytralt uttrykk. Bildet ser ut som å ha vært tatt utendørs siden bakgrunnen kan ligne trær og busker, men dette kan lett ha vært laget i studio siden dybden i skarpheten er veldig liten. Selve bearbeidingen i etterkant er veldig modell/magasin lignende, myke skygger som fremmer et feminint uttrykk.

 

Bildets medbetydninger (Ikonologisk)

Denne reklamen har flere medbetydninger, man kan tolke flere hvis man deler den opp og ser på de enkelte elementene for seg selv, for eksempel, hvis vi kun ser på bildet til høyre av kvinnen og mannen, og vi fjerner teksten, så ser vi et par som har et veldig sensuelt uttrykk for hverandre, vi ser en slags tiltrekkelse/kjærlighet mellom de. Hvis vi ser på kun bildet til venstre uten noe tekst så kan vi få en medbetydning at dagens frukter og grønnsaker sprayes med så mye kjemikalier og andre stoffer som ikke er naturlige at eplene nesten blir utenomjordisk.

 

Bildet i bruk

Vi vet allerede ved første øyekast at dette er en reklame for et produkt og et firma, bildene som denne reklamen inneholder er tatt for dette formålet, alt fra utsnitt, lyssetting, klær, sminke og hår er bestemt lenge før fotografen i det heletatt tar bildene. De planlegger bildene og hvilke virkemidler de skal bruke i forhold til hvor dette skal publiseres, de tenker på både målgruppe og medium i starten av planleggingen slik at reklamen skal få full effekt. Dagens reklamer prøver å fremme det de skal reklamerer for så godt de kan uten å virke for åpenbare, de antar at mottakeren forstår at det er reklame og at mottakeren vil bli påvirket av det. Hvis mottakeren ikke forstår meddelelsessituasjonen så vil ikke reklamen ha samme effekt.

 

Konklusjon

Jeg har jobbet med å gjennomføre en bildeanalyse av reklamen vi valgte til en tidligere gruppeoppgave med tanke på Peter Larsens metoder og teorier om bildeanalyse fra boken “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse”. Jeg har jobbet med å reflektere og referere andre for å få en bedre forståelse av virkemidler som blir brukt i en slik analyse. Jeg begynte oppgaven med å lese meg bedre opp i Larsens metoder, jeg skumleste først og markerte i boken min med markørtusj før jeg gikk inn på det som var viktigst å leste det skikkelig slik at jeg forstod det bedre.

Jeg har lært mye mer om analyseteori og flere måter å utføre en bildeanalyse på. Jeg har lært meg å reflektere over valg som fotografen har tatt før og underveis i produksjonen for å få det produktet han ønsker og som formidler det kunden vil.

 

Referanseliste

Larsen, Peter 2008 “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” bind 2, utgave 2, Fakbokforlaget

(Donna Karan New York – Be delicious (http://www.theperfumebaseline.com/wp-content/uploads/2013/03/dkny_delicious.jpg,  hentet 03.11.2015 20:00)

Teori – Retorikk

WWFLUNGS

(http://adsoftheworld.com/sites/default/files/styles/media_retina/public/images/WWFLUNGS.jpg?itok=YuWnXcpm)

Denotasjon

Vi ser et naturlandskap med trær, elver og åpen mark. Vi kan og se at deler av skogen mangler. Der skogen mangler ser vi biler, mennesker og felte trær. Nederst til høyre på bildet ser vi en logo av en panda med bokstavene wwf. Til venstre fro logoen ser vi ordene «Before its too late. wwf.org».

Konnotasjon

På bildet ser vi en skog som er delvis kuttet ned. De to samlingene av trær vi ser på bildet er formet som lunger. Du kan da assosiere med at hvis vi kutter ned skogen så forsvinner oksygen/liv.

Bildet viser altså at hvis vi fjerner trærne, så fjerner vi også oss selv og andre.

Dokumentarisk effekt

Bildet viser at regnskogen har blitt mindre, på bildet så mangler en liten bit av høyrelungen som viser at dette er noe som skjer nå, at mer og mer skog blir fjernet. Der trærne også var er brunt og «dødt».

Retorisk nærvær

Dette bildet har et retorisk nærvær fordi vi har alle lunger og vi har alle oppfattet skaden med å kutte ned regnskogen.

Og me forstår at me bur på jorda og konsekvensane av å øydelegge naturen.

Retorisk realisme

Ikonisk realisme:

Den ikoniskerealismen fins godt i bildet, det ser ut som en avbildning av regnskogen.

Indeksikalske realisme:

Den indeksikalskerealismen er også stor siden det er en avbildning av regnskogen som mest sansynlig er redigert i etterkant.

Retorisk umiddelbarhet

Vi umiddelbart oppfatter hva vi ser, vi ser trær som er formet som lunger som holder på å forsvinne, dette sammenligner vi så med død. Slikt er brukt i anti-røykreklamer og lignende.

Retorisk fortetning

Bildets fortetning er at det skal se moderne og ekte ut, men skal fortsatt få frem budskapet sitt som handler om at når vi kutter regnskogen så kutter vi også liv.

Arbeidskrav 2A – Tekst

Introduksjon

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en tidligere utført gruppeoppgave som gikk ut på å utføre en semiotisk tekstanalyse av et bilde vi skulle velge selv, som ligger åpent på internett. Den tidligere utførte gruppeoppgaven ble presentert både muntlig, i form av presentasjon foran klassen, og skriftlig, i form av et blogginnlegg på vår personlige studieblogg. Bildet som jeg skal analysere i denne teksten er tatt av fotografen John Moore i Liberia i Vest-Afrika den 10 oktober 2014. Bildet handler om ebolasmitten, og at helseteamet som har reist dit for å hjelpe til å behandle mennesker som har blitt påvirket av smitten, en av jobbene dems er å bære de avdøde til kremering noe som strider veldig mot kulturen i Liberia.

I denne akademisk skrevet oppgaven skal jeg basere meg av det som allerede er skrevet på presentasjonen og i innlegget på bloggen, men ikke hindres av det, jeg har tenkt å forklare mer omfattende og gjøre en dypere analyse av fotografiet til John Moore. Jeg skal også ta opp andre analytiskevirkemidler som kontekst, symbol, ikon og indeks.

Problemstillingen er at vi skal utføre en semiotisk analyse av et valgfritt bilde som ligger åpent på nett med tanke på denotasjon, konnotasjon, kontekst, symbol, ikon og indeks.

Teori

Her har jeg tenkt å skrive om hvilke virkemidler jeg skal bruke når jeg skal gjøre den semiotiske analysen av bildet til John Moore. Jeg begynner med denotasjon siden det er det første man observerer i bildet. Jeg vil så skrive om konnotasjon som handler om medbetydningen av bildet og de ulike elementene. Jeg vil så skrive om kontekst som handler om bakgrunnsinformasjon, symbol, ikon og indeks.

 

Denotasjon

Denotasjon er det første man ser og legger merke til på et bilde, de helt åpenbare elementene som oppgjør bildets helhet. Denotasjon er det første man ser når man ser på et bilde, altså primæruttrykket.

“(…)denotasjon (om den første, “direkte” betydningen)” (Gripsrud, 2007, s. 113).

En annen måte å forklare denotasjon på er å fortelle hva man ser, uten å tenke seg til noe, det man konkret ser på bildet, hvis man ser et skilt og en vei så ser man bokstaver på en flate som kan ligne et skilt og en veg som fører deg videre.

Denotasjon er noe som vil mer eller mindre bli oppfattet likt uansett forkunnskaper og bakgrunn. Denotasjoner skal heller ikke inneholde ting som følelser og assosiasjoner, som jeg skal snakke om senere, det er kun det man ser uten å tenke over dets betydning

 

Konnotasjon

Konnotasjon handler om det man assosierer/tolker av å se på et bilde, hvis man ser en ung gutt med sot i ansiktet som blir bært av en brannmann og man ser ikke noe brann i bildet men man kan likevel assosiere at gutten har vært i nærheten av en brann. Det kan være det man leser av bildet, uten at det er tilstede på selve bildet.

Dette skriver Peter Larsen om konnotasjon: “Tilskuere betrakter bildet, forstår dets primære betydning og etablerer sekundære betydninger ved hjelp av forskjellige assosiasjonskjelder.” (Larsen, 2008, s. 91).

“Det er for øvrig viktig å notere seg at konnotasjoner må skilles fra assosiasjoner. Konnotasjoner er kulturelt etablerte, kodifiserte, fellesassosiasjoner om en vil, mens assosiasjoner er induviduelle, personlige. Hvis jeg synes riksløven minner meg om naboen, er det en assosiasjon.” (Gripsrud, 2007, s.114)

For uten assosiasjonskilder og kontekst, noe jeg kommer innom senere, så kan det hende mottakeren ikke får de samme assosiasjonene senderen ønsker, derfor er det viktig at man analyserer sine egne verk før man publiserer de for å være sikker på at mottakeren mottar budskapet slik senderen vil.

 

Kontekst

For å gjøre en utfyllende konnotasjon av en tekst/bilde så er det viktig med kontekst, kontekst er informasjon om teksten eller bildet som man ikke kan lese ut av bildet, for eksempel hvilket land det kommer fra, hvilket årstall det er snakk om.

Hvis vi ser for oss et bilde med et lag med svastika tegn på, så kan vi kanskje assosiere med nazisme siden nazismen brukte hakekors som tegn, men med litt bakgrunnsinformasjon om bildet så viser det at bildet er fra lenge før andre verdenskrig så det betyr at tegnet betyr noe helt annet, siden det først ble brukt som et ornament og religiøst symbol.

«Men begrepet kontekst kan også vise til mer spesifikt tekstlige «omgivelser», altså andre tekster – gamle eller samtidige – som den teksten vi står overform henviser til eller siterer på en eller annen måte.»(Gripsrud, 2007, s. 142)

 

Symbol

Symbol bygger på konvensjoner, altså tidligere erfaringer, kunnskap, språk, kultur osv. Symbol og assosiasjon kan sammenlignes siden de er ganske like. Et eksempel på et symbol kan være er flamme, det kan symbolisere varme, fare, lys, liv og lignende.

Dette sier Jostein Gripsrud om symbol: “Verbalspråket hører til her, liksom trafikklysenes farger, visse logoer og andre fenomener som vi må ha lært en bestemt kode for å forstå betydningen av.” (Gripsrud, 2007, s.120)

 

Ikon

Ikon handler om å være så lik som mulig det budskapet det skal vise, for eksempel kvinnetegn på kvinnetoalett og en illustrasjon av steinras der det er steinrasfare.

Bildet av ei pipe som ikke er ei pipe, men som er en representasjon av en pipe som vi fleste som har gått media har sett før er et godt eksempel på ikon, det bildet sier er at man ikke ser en pipe, men en representasjon av pipa, altså ikon.

Dette skriver Jostein Gripsrud om ikon “Det er tegn som ligner det de står for – det vil rett og slett si bilder, altså visuelle tegn, av mer eller mindre fotografisk eller “realistisk” type.” (Gripsrud, 2007, s. 120)

 

Indeks

Det siste virkemiddelet jeg skal skrive om i denne teksten er Indeks. Det er tegn som står noe annet men har en direkte sammenkobling til objektet.

“”index” er det latinske (og engelske) ordet for pekefinger, og indekser er tegn som så å si “peker på” det de står for. Det gjør de fordi det her er en kausal relasjon, en årsak-virkning-forhold, mellom tegnet og det det står for.”(Gripsrud, 2007, s.120)

Et par eksempel på det kan være at røyk er indeks på flamme, for røyken har en kilde. Spor i snøen er indeks på at et dyr har vært der.

Analyse

Her har jeg tenkt å gjøre den semiotiske analysen av bildet til John Moore vi valgte til den opprinnelige gruppeoppgaven, jeg kommer til å bruke de samme virkemidlene som jeg har skrevet om lengre opp i teoridelen av teksten for å analysere bildet best mulig. Jeg velger å begynne analysen med denotasjon siden denotasjon er det første man legger merke til. Jeg vil så bruke konnotasjon, kontekst, symbol, ikon og indeks som virkemidler senere i teksten.

Denotasjon

Det første vi ser er tre personer i hvite drakter som bærer et bårelignende objekt med en slags likposelignende objekt som er stroppet ned, seerens oppmerksomhet trekkes automatisk til de først fordi fargene skiller seg ut i bildet. Vi ser så en mørkhudet kvinne som strekker seg etter det bårelignende objektet, hun har et sorgfullt uttrykk i ansiktet. Hun er kledd i et svart, hvit og oransje skjørt og en rød og svart topp og et blått hodeplagg. Tilsammen på bildet er det 11 personer, da 3 har på seg hvite drakter, og 2 har på seg mørkeblå skjorter og bukser, resten i bakgrunnen av bildet har på seg en blanding av t-skjorter og bukser med forskjellige farger, flertallet av skjortene vi ser er i fargen rød. Vi ser flere huslignende konstruksjoner av lavere kvalitet i forgrunnen, i bakgrunnen så ser vi et bygg som er laget av betong og bakken på hele bildet er dekket i sand. Vi ser to telefonmaster men vi ser 5-6 kabler som går litt hit og dit. Vi ser at bildet er datt i farger og med et liten brennvidde, da fotografen har fått meg seg mye av omgivelsene på bildet. De tre personene i hvite drakter har på seg beskyttelsesbriller, støvler og gule beskyttelseshansker. Foran de tre personene på bildet så kan man se en mørkhudet mann med et hodeplagg som kan sammenlignes med en beret. Med å se på skyggenes posisjon så kan vi fastslå at solen er høyt oppe på himmelen.

 

Konnotasjon

Den første assosiasjonen jeg får er av uttrykket til kvinnen, jeg ser hun er i sorg. Jeg tolker raskt at det er et menneske i liksposen på båren, dette tolker jeg på grunn av tidligere erfaringer med lignende objekter. Med å se på hvordan kvinnen strekker seg mot båren får jeg får en tolkning av en tilknytning mellom kvinnen og båren. Jeg assosierer da at kvinnen kan ha en relasjon til personen på båren. De hvite draktene, maskene og gummihanskene forbinder jeg med sykdom og smitte. Den mørkhudede mannen med beret som går foran kan assosieres med en person med autoritet, det er også noe jeg assosierer på grunn av tidligere erfaringer. Jeg ser på bildet at det er fotografert i et land som ikke er veldig utviklet fordi husene vi ser på bildet er bygget av blikkplater og på bakken er det kun sand. Med tanke på det så forbinder jeg det raskt med fattigdom, sykdom og høy smittefare, og hvis man setter alt jeg har assosiert av bildet så kan jeg si at det er en person på båren som har dødd av en slags sykdom.

 

Kontekst

Med kontekst kan man få andre konnotasjoner, for eksempel så vet jeg at det er en kvinne, Mekie Nagbe, på båren som har dødd av ebolaviruset, hun stupte og døde på bakken utenfor hjemmet sitt da hun var på vei til behandling av ebola. Kvinnen som gråter er søsteren til den avdøde. Søsteren sørger enda hardere fordi det er i mot kulturen i Liberia å kremere mennesker, da det er vanligst å begrave de. Men kremeringen må skje for å stanse smitten av Ebola.

Med konteksten så treffer dette journalistiske bildet mer rett i hjertet enn før, han nevner også kulturforskjeller som at de ikke kremerer mennesker men gravlegger de. Men da siden de som har dødd av ebolaviruset må kremeres for å stoppe spredningen så blir dette ekstra trist for familien.

 

Symbol

Som nevnt tidligere så bygger symbol på konvensjoner, altså tidligere erfaringer, kunnskap, språk osv. Uttrykket på ansiktet til den mørkhudede kvinnen er et symbol på sorg. Den oransje fargen på likposen er et symbol på fare, smitte, sykdom. De hvite draktene symboliserer renslighet, smittefare, ønske for å beskytte seg fra smitte.

 

Ikon

Som jeg har skrevet tidligere i oppgaven så handler ikon om å være så lik som mulig det budskapet det skal vise. I bildet her så fant jeg ikke så mange

Likposen er et ikon på smitte, holde seg unna,

 

Indeks

Som skrevet tidligere så er indeks et tegn som står for noe annet, men likevel har en direkte kobling til objektet, så for eksempel så er sorg en indeks for dødsfall og de hvite draktene en indeks på helse.

Konklusjon

Jeg jobbet med å gjennomføre en semiotisk tekstanalyse av et bilde. Jeg jobbet med å reflektere og referere andre for å få en bedre forståelse av virkemidler som blir brukt i en semiotisk tekstanalyse. Jeg begynte oppgaven men å sette meg inn i pensum, jeg begynte så å markere i skolebøkene og brukte små post-it lapper effektivt slik at jeg kunne finne frem tilbake til stoffet lett mens jeg jobbet med det. Jeg lagde også en stikkords-liste over viktige elementer jeg skulle ha med i oppgaven, som denotasjon, konnotasjon, kontekst osv. Mens jeg har jobbet med denne oppgaven har jeg har blant annet lært meg forskjellen på konnotasjon og assosiasjon og hvor viktig kontekst er for analyse av tekst eller bilder generelt, fordi det gir en bedre forståelse. Problemstillingen min handlet om å utføre en semiotisk analyse av et valgfritt bilde som ligger åpent på nett med tanke på denotasjon, konnotasjon, kontekst, symbol, ikon og indeks. Jeg føler jeg svarte på problemstillingen godt med tanke på at jeg skrev utfyllende om hva og enkelt element betyr i denne sammenhengen.

Referanseliste

Gripsrud, Jostein 2007 “Mediekultur, mediesamfunn” Utgave 3, Universitetsforlaget

Larsen, Peter 2008 “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” bind 2, utgave 2, Fakbokforlaget

 

<> on October 10, 2014 in Monrovia, Liberia.

Moore, John (http://www.gettyimages.no/detail/news-photo/woman-crawls-towards-the-body-of-her-sister-as-ebola-burial-news-photo/456999956)

Sætran, Edvard – opprinnelig oppgave, blogg (https://blog.hivolda.no/edvards/09092015/semiotisk-analyse-av-et-bilde/)

 

Foto – Fotooppgave 3

 

«Sur høst, livet er greit for det!»fotooppgave3_0013_surhøst

Vi ønsket styggvær til shooten, men det fikk vi ikke. Men bildene måtte bli tatt uansett, jeg valgte å kle modellen i en vindjakke som man oftest forbinner med høst. Vi tullet litt for å modellen til å smile og le med det mest naturlige smilet man kunne få.

«Speilbilde»fotooppgave3_0013_speilbilde

Vi plasserte et speil i rotsetvannet som reflekterte skogen bak kamera, jeg syns det lagde en kul effekt så derfor valgte jeg dette bildet, vi skulle tolke tittelen selv, så jeg tolket den veldig bokstavelig.

«Vindu mot verden»fotooppgave3_0013_vindumotverden

Jeg la speilet på sanden og dekte til kantene med sand slik at det så ut som et hull i bakken, bare at hullet er fylt med himmelen, jeg syns bildet ble veldig kult siden sanden rammet inn skyene.

«Alene mot resten»fotooppgave3_0013_alenemotresten

Valgte å ta et raskt bilde av ryggen til Jørgen der han ser utover Rotsetvannet, valgte å plassere han så langt til høyre som mulig uten å kutte han ut for å separere han mest mulig fra «resten».

Design – redesign av embalasje

Design chipspose skisse 1

Jeg begynte med en veldig enkel skisse, hvit bakgrunn med svart tekst + X-tra logoen nederst i høyre hjørne. Tilbakemeldingene jeg fikk under «kundemøtet» var at posen kunne se ut som salt, altså bare salt, ikke noe slags potetchips. De kom så med et forslag med å legge på chips i bakgrunnen for å hjelpe mottakeren til å forstå at det er potetchips man selger.

Design chipspose skisse 2

Dette er da skisse nr.2. Jeg gjorde som kunden ønsket og la til noen potetchipsflak i bakgrunnen, dette er selvfølgelig noe som blir justert i den digitale fasen av oppgaven, og som er relativt enkelt å endre plass, størrelse og mengde på. Teksten(SALT) vil bli en grotesk fet font, (CHIPS) blir med samme fonten bare ikke så fet(normal). Logoens blåfarge skal også brukes på toppen og bunnen av posen der det er merket med ////////////.

 

Alt i alt så var det ikke så mange endringer i skissefasen, jeg tror heller det blir en del småjusteringer når det kommer til den digitale delen av designprosessen.

Foto – fotooppgave 2

Vi fikk i oppgave å ta bilder med fokus på blenderåpning, lukkertid og brennvidde. Dette er da noe jeg er ganske flitting på siden jeg har gått 3 år på media og kommunikasjon på videregående skole.

Stor og liten blenderåpning:MID131 - fotooppgave2-storblender1/400 f/2.8 ISO 320.

MID131 - fotooppgave2-litenblender1/100 f/7 ISO 320 m/flash.

Første delen av oppgaven handlet om å bruke blenderåpning som virkemiddel. Jeg valgte å ta bilde av ryggen til Jørgen mens han ser utover fjorden mens han blir ufokusert. Jørgen tar «avstand» fra bilde/bakgrunnen, /føler seg utenfor.

3 bilder med forskjellig brennvidde:

 

MID131 - fotooppgave2-brennviddevid1/160 f/5 ISO 320, (18mm på crop) 28.8mm.MID131 - fotooppgave2-brennviddenormal1/160 f/5 ISO 320, (35mm på crop) 56mm.MID131 - fotooppgave2-brennviddetele1/200 f/5.6 ISO 640, (55mm på crop) 88mm.

Andre del av oppgaven var å ta tre bilder av en medstudent med tre forskjellige brennvidder. Et med vidvinkel(mindre enn 50mm), et med normal(50mm) og et med tele (mer enn 50mm). Det første bildet handler om Jørgen i naturen, mens jo høyere brennvidde så handler det mer og mer om kun Jørgen. Og gjør det et mye mer serriøst uttrykk. Alle bildene var tatt med et cropkamera, så måtte tippe på brennvidden når vi var ute, ble cirka riktig.

Forskjellig bruk av lukkertid:

MID131 - fotooppgave2-langlukker8 sek f/8 ISO 320MID131 - fotooppgave2-kortlukker1/1250 f/2.8 ISO 1000

Tredje del av oppgaven var å ta bilder med lang og kort lukkertid, med slik at bildets mening endret seg med lukkertiden. Det første bildet så kunne valgt å brukt NDfilter og hatt enda lengre lukkertid for å få med flere biler, men kom aldri mye biler sammen. Det andre bildet var av en bil som passerte i 80km/t. Tenkte ikke så hardt over komposisjonen når jeg tok bildene men det ble grei.