Design – Tidsmaskin

I denne oppgaven fikk vi i oppgave med å finne en plakat som er laget i nyere tid og forklare og vise med eksempel hvordan akkurat denne typen plakat ville sett om den f.eks var laget i 1920, slik har vi tenkt det.

fig3-1

Denne plakaten er laget i 2012-2013 og har tittel “kompetanse for en ny tid”. Her har vi en todelt side der på den ene side ser vi bildet av et fint og naturlig norsk landskap med et krigsfly oppe i venstre hjørne. På siden som er til høgre ser vi et portett av en ung mann (20-25år) og under han står det tekst.(Regjering.no, 2012)

Hvis da denne plakaten skulle bli laget i 1920 så har vi funnet en plakat som er 1920-tallet som har lignende tema og bilder. Om vi ser på den plakaten som er fra 1920 så kan vi se en todelt side der på venstre siden er er to bilder som er delt inn i tre deler. På høgre siden så ser vi en ung soldat og to andre bilder av fallskjermer.(http://www.designishistory.com/1920/aleksander-rodchenko/, 1920)

07

Vi tenker slik at den nye plakaten til Forsvaret kunne ha sett slik ut om den hadde blitt laget i 1920 pga av de trekkene som var til stede i 1920 som f.eks sterke farger, kontraster og grotesk skrift. Layouten i den som er laget i 2012-2013 er ganske stil-ren i hvordan alt har blitt satt opp og er less is more. Plakaten fra 1920 som vi tenker er et godt eksempel på hvordan den nye plakaten hadde sett ut viser også en stil-rent oppsett men på en annen måte.

 

Budskapet til den første plakaten er forsvar mens den fra 1920  sitt budskap er rekruttering og krig.

12200883_1008704415819201_1903040213_n

Øverst er fargene hentet fra bildet fra 1920, fargene nederst er farger fra bildet fra 2012-2013. Vi ser stor forskjell på fargetemperaturen mellom de to bildene, da de mørke sterke blåfargen er mer maskuline og fargene på det nyere bildet er mer for å vise at det skal være fra eldre tider med litt sepiatone og svart-hvit.

 

Referanseliste

bilde 1:

Regjering.no(2012), melding til regjering nr.14. Henta den 4.11.15 fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-14-20122013/id715809/?ch=4 (4.11.15)

 

bilde 2:

Design is history(s.a), ALEKSANDER RODCHENKO. henta den 4.11.15 fra: http://www.designishistory.com/1920/aleksander-rodchenko/

 

Navn på alle i gruppen: Thomas, Olai, Torstein, Ole Jørgen, Edvard.

Arbeidskrav 2B – Bildeanalyse

Introduksjon

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en tidligere utført gruppeoppgave som gikk ut på å utføre en bildeanalyse av et bilde vi kunne velge selv eller som læreren hadde valgt ut for oss. Den tidligere utførte gruppeoppgaven ble presentertmuntlig, i form av presentasjon foran klassen. Bildet vi valgte er reklame for DKNY(Donna Karan New York)s parfyme for både menn og kvinner. I denne akademisk skrevet oppgaven skal jeg basere meg av det som allerede er jobbet med til oppgaven og presentasjonen, men skal ikke hindres av det, jeg har tenkt å forklare mer omfattende og gjøre en dypere analyse av reklamen ved å følge Peter Larsens analysemetoder og teorier. Jeg har først tenkt å forklare relevant teori til oppgaven, for å så utføre bildeanalysen. Jeg skal så skrive en konklusjon hvor jeg reflekterer over oppgaven, hvordan jeg har jobbet og hva jeg har lært underveis.

 

Del 1 – Teori

Her har jeg tenkt å skrive om hvilke analyseteorier og virkemidler jeg skal bruke når jeg skal utføre bildeanalysen til reklamen til DKNY(Donna Karan New York). Jeg begynner pre-ikonografisk(den første beskrivelsen) siden det er den første betydningen man ser på bildet. Jeg vil så presentere mer relevant teori før jeg utfører analysen.

 

Den første beskrivelsen(Pre-ikonografisk)

Den første beskrivelsen handler om det første vi ser i et bilde, vi identifiserer hva bildet viser, vi ser former og farger. Vi ser om bildet er en representasjon, altså en avbildning av noe annet.

Dette sier Peter Larsen om Den første beskrivelsen,

Under denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser. Vi betrakter fargene og formene som bildet består av, og “avleser” dem…Vi forstår at dette er en representasjon. Og det er en særlig slags representasjon, nemlig en avbildning av noe (Larsen, 2008, s.64)

 

Bildet som utsagn (Ikonografisk)

Bildet som utsagn er den sekundære betydningen, det vil si hva bildet betyr, hva som er meningen, hva er bildets tittel og hva betyr det for meningen. Larsen forteller også om bildet som en flate med flere elementer spredt utover den flaten.

Bildet fremstiller stoffet sitt på en særlig måte. På samme måte som alle andre bilder beskjærer det motivet, ser det fra en bestemt synsvinkel, arbeider med farger og komposisjon – og får på denne måten fremhevet visse trekk og gjort dem særlig betydningsfulle. (Larsen, 2008, s.66)

Bildet som virkelighetsfortolkning

Bildet som virkelighetsfortolkning handler om hvordan bildet er tatt, hva som er med i bildet og hva som ikke er med, valg av tid, sted og situasjon er valg som fotografen har tatt. Et kamera kan fange opp mye detaljer, men det er fotografen som bestemmer hvor kameraet skal plasseres, hva som skal være med i komposisjonen og hva som skal være hovedfokuset til bildet med virkemidler som lys, former, farger, kontraster og andre fotografiske virkemidler.

“Men dette fotografiet er – som alle andre fotografier og som “realistiske” bilder – en representasjon, det vil si en fortolkning, en bearbeiding av virkeligheten” (Larsen, 2008, s.70).

 

Bildets medbetydninger (Ikonologisk)

“Det ligger mer i dette fotografiet. Bilder fremstiller og fortolker den sanselige verden, men de er også bilder – og dermed en del av bildehistorien” (Larsen, 2008, s.70). Det Peter Larsen skriver om bildets medbetydninger er at alt fra bildets tekniske stil, til hvilke klær personene har på seg, til hvordan landskapet ser ut er medbetydninger som hjelper oss å forme et helt uttrykk og hvilke assosiasjoner vi kan få, noe som kan ligne på konnotasjon. Konnotasjon betyr assosiasjoner som vi får av å se på et bilde, de assosiasjonene bestemmes av kontekst og tid, et bilde kunne få andre assosiasjoner for 30-40 år siden enn i dag.

Bildets stil, de “tekniske” trekkene vi omtalte ovenfor, er et eksempel på noe av det samme, en ekstra meddelelse som kan leses ut av bildet hvis man har den nødvendige viten. Slike meddelelser kaller man vanligvis for konnotasjoner. Som i våre eksempler kan de ha noe å gjøre med bildets plassering i bildehistorien. (Larsen, 2008, s.74).

 

Bildet i bruk

Larsen skriver  ”Bilder produseres ikke i et tomrom, men for å bli brukt.” (2008, s.75). Slik jeg forstår det så er det alltid en tanke bak bildet, når det produseres så er det alltid mening bak det.  Larsen skriver så at ”Bildets innhold vil derfor alltid være preget av avsenderens bevisste eller ubevisste hensikter, og av avsenderens forestillinger om de personene meddelelsen vil nå frem til disse personene.” (2008, s.75). Det vil si at en meddelelsituasjon er et budskap som skal overføres fra senderen til mottakeren, og med hjelp av meddelelsessituasjon vil mottakeren bedre forstå budskapet med bildet.

 

Del 2 – Analyse

Den første beskrivelsen(Pre-ikonografisk)

Det første vi ser på reklamen er kvinnen, siden blikket vårt blir automatisk trekt til øyer for å møte blikket, vi ser så eplet som kvinnen holder veldig nære ansiktet, vi ser så mannen og resten av reklamen. Vi ser veldig raskt at det er et par parfymelignende objekter som ligger ved flere epler stablet i høyde. Vi leser så teksten “BE DELICIOUS” og “the fragrence for women & men”. Vi leser nedover reklamen og ser refleksjoner av Empire state building som er i New York, vi ser lengre ned og leser “DKNY”, “DONNA KARAN NEW YORK” og “experience the fragrance at DKNY.com”.

Både formen og fargen på objektene som ligger sammen med eplene representerer formen og fargene på ekte epler.

 

Bildet som utsagn (Ikonografisk)

Siden bildet brukes som reklame for DNKY(Donna Karan New York) parfyme, så er den meningen med bildet å selge et produkt og bygge tillit hos mottakerene til DKNY(Donna Karan New York) merket, men med de virkemidlene som er brukt i bildet så finnes det flere sekundære betydninger. Jeg mener grunnen til at de bruker eple som et virkemiddel i reklamen er fordi byen New York er kjent som “the big apple”, epler oppleves som friskt, sunt og naturlig. Med bruken av epler i forhold til “the big apple” jeg snakket om så bruker de det fordi de vil bygge opp merket sitt i forhold til New York så mye som mulig, New York er en veldig kjent by i USA.

Siden dette er et reklameprodukt så har det ingen bestemt tittel, tittelen kan være noe som “Donna Karan New York, Be delicious fragrence for women and men”. Så tittelen har ikke så stor betydning for selve meningen for bildet siden hoved meningen med bildet er å selge et produkt.

 

Bildet som virkelighetsfortolkning

Selve produktet er en sammensetning av to fotografier og tekst, jeg tar for meg bildet til venstre først.

Bildet har et nært utsnitt, hvor vi kun kan se hva fotografen ønsker, bildet inneholder ikke noe som kan forstyrre. Bildet er også tatt rett på, i normalperspektiv for å virke mest mulig nøytralt. På selve bildet så er ikke dybdeskarphet brukt fordi vi har en bakgrunn som separer forgrunnen godt nok. Jeg går ut i fra at Empire state building refleksjonen er redigert på i etterkant, da det er lettere å fotografere det innedørs i et studio for å mest mulig kontroll over lyssettingen.

Bildet til høyre på reklamen har et halvnært utsnitt, fotografen valgte å kutte av toppen av hodet til kvinnen og mannen og på brystkassen, med et slikt utsnitt så får vi et veldig intimt forhold til kvinnen som smiler og stirrer tilbake. Dette bildet er også tatt i normalperspektiv og har et nøytralt uttrykk. Bildet ser ut som å ha vært tatt utendørs siden bakgrunnen kan ligne trær og busker, men dette kan lett ha vært laget i studio siden dybden i skarpheten er veldig liten. Selve bearbeidingen i etterkant er veldig modell/magasin lignende, myke skygger som fremmer et feminint uttrykk.

 

Bildets medbetydninger (Ikonologisk)

Denne reklamen har flere medbetydninger, man kan tolke flere hvis man deler den opp og ser på de enkelte elementene for seg selv, for eksempel, hvis vi kun ser på bildet til høyre av kvinnen og mannen, og vi fjerner teksten, så ser vi et par som har et veldig sensuelt uttrykk for hverandre, vi ser en slags tiltrekkelse/kjærlighet mellom de. Hvis vi ser på kun bildet til venstre uten noe tekst så kan vi få en medbetydning at dagens frukter og grønnsaker sprayes med så mye kjemikalier og andre stoffer som ikke er naturlige at eplene nesten blir utenomjordisk.

 

Bildet i bruk

Vi vet allerede ved første øyekast at dette er en reklame for et produkt og et firma, bildene som denne reklamen inneholder er tatt for dette formålet, alt fra utsnitt, lyssetting, klær, sminke og hår er bestemt lenge før fotografen i det heletatt tar bildene. De planlegger bildene og hvilke virkemidler de skal bruke i forhold til hvor dette skal publiseres, de tenker på både målgruppe og medium i starten av planleggingen slik at reklamen skal få full effekt. Dagens reklamer prøver å fremme det de skal reklamerer for så godt de kan uten å virke for åpenbare, de antar at mottakeren forstår at det er reklame og at mottakeren vil bli påvirket av det. Hvis mottakeren ikke forstår meddelelsessituasjonen så vil ikke reklamen ha samme effekt.

 

Konklusjon

Jeg har jobbet med å gjennomføre en bildeanalyse av reklamen vi valgte til en tidligere gruppeoppgave med tanke på Peter Larsens metoder og teorier om bildeanalyse fra boken “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse”. Jeg har jobbet med å reflektere og referere andre for å få en bedre forståelse av virkemidler som blir brukt i en slik analyse. Jeg begynte oppgaven med å lese meg bedre opp i Larsens metoder, jeg skumleste først og markerte i boken min med markørtusj før jeg gikk inn på det som var viktigst å leste det skikkelig slik at jeg forstod det bedre.

Jeg har lært mye mer om analyseteori og flere måter å utføre en bildeanalyse på. Jeg har lært meg å reflektere over valg som fotografen har tatt før og underveis i produksjonen for å få det produktet han ønsker og som formidler det kunden vil.

 

Referanseliste

Larsen, Peter 2008 “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” bind 2, utgave 2, Fakbokforlaget

(Donna Karan New York – Be delicious (http://www.theperfumebaseline.com/wp-content/uploads/2013/03/dkny_delicious.jpg,  hentet 03.11.2015 20:00)