Dette er mine svar for øvingsoppgave 5.

1. Samplingfrekvens er hvor tett datapunktene er hverandre i tid og bitrate er hvor presise disse datapunktene kan defineres. En må kjenne til disse for å tilpasse lydformatet til formålet; en datamaskin vil gjerne ha mer informasjon enn vi mennesker kan høre for å gjøre en best mulig jobb i etterbehandling.

2. Mp3, eller MPEG audio layer 3 (om jeg ikke husker feil) er et “lossy” lydformat som kan gi god lydkvalitet i forhold til filstørrelse, og ved bitrates på 192Kbps er lydkvaliteten god nok til de fleste avspillingformål, men disse filene er ikke egnet til å endres på og lagres på nytt, da de taper informasjon hver gang de lagres på nytt.
FLAC er et tapsfritt (“lossless”) lydformat som skaper større filer, men også puristkvalitets lyd, og kanskje viktigst av alt kan disse filene endres og lagres på nytt uten informasjonstap, hvilket som gjør det egnet til lydproduksjon.

3. Alt+A og Ctrl+alt+backspace

4. Et monoopptak består av ett lydspor mens et stereoopptak består av to. Hvorvidt monoopptaket avspilles på en eller to høyttalere avhenger av avspillingsmetoden. Dersom man skal ta opp med én mikrofon bruker man monoopptak, mens andre lydkilder, eksempelvis elektrisk piano leverer stereolyd hvor en vil bruke stereoopptak. Dersom man bruker to mikrofoner kan disse settes på hver sin kanal i stereosporet og om en bruker tre mikrofoner kan det lønne seg å spre mikrofonene mot forskjellige kanaler. Om en tar opp mikrofon en til første spor, mikrofon to på andre spor og mikrofon tre på begge vil det være mulig å separere alle tre i ettertid, men dette krever god lydkvalitet i utgangspunktet.

5. Solo vil dempe alle andre spor enn det/de sporene som er i solomodus. Mute vil dempe sporet som funksjonen aktiveres på. Disse bruker vi til å lettere kunne høre detaljer på enkelte spor i miksen, blant annet for å finne støykilder og andre feil i opptakene, eller å prøve om miksen er bedre med eller uten et spor.

6. ctrl+c (kopier), ctrl+v (lim inn), ctrl+x (klipp ut), shift+backspace (ripple delete), v (move tool), r (razor tool)

7. Scroll, dra i tidslinjeutvalgsverktøyet, zoom tool, pluss og minus på numpad.

8. Edit view er tilpasset redigering på et enkeltspor, multitrack er tilpasset behandling av flere spor samtidig og CD view brukes til å sette sammen filer slik at de kan brennes til en CD.

9. Krysstoning lar en sømløst gå fra ett lydklipp til et annet uten at lydvolumet endrer seg ved at klipp nummer en tones ut og klipp nummer to tones inn samtidig. En kan oppnå det samme med vanlig fade-in og fade-out, men en må da bruke to spor mens krysstoning kun krever ett. Audition har automatisk krysstoning slik at om en trekker to klipp inn i hverandre vil de automatisk krysstones.

10. Klipping oppstår når lydvolumet går forbi den tolererte rekkevidden. Dermed vil lydbølgene bli avkappet i topp og bunn. Dette kalles et firkantsignal og er både farlig for utstyr og ubehagelig å høre på. Dette forhindres ved at en tar opp og redigerer lyd innenfor den rekkevidden en har disponibelt, altså under 0db i de fleste tilfeller.

Denne øvingsoppgaven bestod av tre deler. Første del var å bruke lovlig og gratis musikk for å demonstrere klipping og inn- og uttoning av lydspor. Jeg brukte Razor Tool til å klippe ut et lite utdrag av musikken og fade-knappene som ligger på selve sporet i tidslinja. Deretter la jeg til metadata og eksporterte sporet som en mp3 med 160 kilobiters detaljrikdom.

2

 

Andre del gikk ut på å spille inn et enkelkanalsspor av en valgfri tekst og bruke forbedringsverktøy. Her brukte jeg kompressor, støyfjerner og en grafisk EQ. Kompressoren gjorde underverker, men støyfjerning og EQ opplevdes litt overflødig da jeg brukte en ganske god mikrofon. Sporet ble eksportert som et 128 kilobits monospor.


3

Oppgavens tredje del dreide seg om å sette disse to sporene sammen slik at talesporet kom tydelig frem. Her måtte jeg dempe musikken mer enn jeg hadde ønsket fordi det også var tydelig tale i musikken. Jeg stilte også om kompressoren slik at den var litt mer aggressiv. Dette lot meg ha litt mer volum i musikken.

4

 

I dette innlegget vil jeg skrive litt om prosessen fra skisse til ferdig digitalisert produkt for arbeidskrav 2 (Eplejuice) og arbeidskrav 3 (min logo).

Da jeg hadde tegnet skissene mine måtte jeg gjøre et valg på hvilken ide jeg ville ta videre. Den første skissen spilte på tabuhumor, og var derfor litt vågal, samtidig som den var kompleks. En av delene kunne gått fint, men jeg så at jeg ville møte mange utfordringer om jeg valgte dette konseptet. Skisse nummer to var enkel og ryddig, men muligens litt for ordiner, og mørk, da den baserte seg på en sort bakgrunn. Den tredje skissa hadde mange morsomme ideer, men var kompleks og manglet kanskje et gjennomgående tema. Jeg og gruppa mi ble enige om at skisse nummer to var det beste utgangspunktet, men at den måtte ta utgangspunkt i et nytt fargesett og flere detaljer måtte endres på.

Skisse2

 

Det neste trinnet i prosessen ville for mange være å tegne flere varianter av den samme skissa, eller tegne noen av elementene hver for seg. Jeg endte likevel opp med å løse den digitalt for å få mer kontroll over skissen, ved at jeg kunne flytte fritt på elementer etter at de var tegnet og at jeg kunne teste ut datagenererte skriftstiler. Denne skissen så ganske ferdig ut etterhvert, men jeg fikk tilbakemelding på at det var en del finpussing igjen, primært at den visuelle vekten av mindre viktige elementer var tyngre enn viktige elementer.

Skisse2

Da jeg skulle lage produktet som skulle presenteres endte jeg opp med å flytte First Price-logoen vekk fra produkttittelen for å få mer balanse i informasjonstettheten, samt at jeg brukte lysere farger. I tillegg byttet jeg ut skriftstilen på “100 prosent ren eplejuice!” fordi jeg fikk tilbakemelding på at den var for svak, og dermed lite troverdig.

Capture

Selv om jeg mener at produktets tekniske kvalitet steg i dette trinnet, og at mange ting utviklet seg i riktig retning, ble det noen steder en slags overkompensasjon, altså at jeg gjorde store endringer på ting som egentlig var som småpirk å regne. Dette i kombinasjon med at jeg jobbet med de forskjellige elementene veldig individuelt, i forskjellige lag, og i forskjellige programmer (illustrator til å lage elementene, photoshop til å finpusse dem og sette dem sammen, og indesign til å behandle tekst) gjorde at helhetsinntrykket ble svekket og produktet opplevdes som mindre gjennomført. Derfor har jeg i ettertid gjort noen korrigeringer, eller mer presist sett gjennom historien/loggen på designen og håndplukket elementene fra det stadiet hvor de så best ut, og laget en ny versjon..

Presentert design:

Eplejuice copy

 

Revidert design (fjernet strokes, finjustert fargeoverganger og effekter, byttet skriftstil på 100% ren eplejuice og skrevet i minuskler):

Eplejuice2

 

Da det kom til utvalg av skissen til min logo, skjedde egentlig det motsatte av det som skjedde med eplejuice-oppgaven; jeg valgte en kompleks og morsom logo fremfor de enklere konseptene, fordi den hadde et sterkere visuelt uttrykk og representerte meg bedre. Skisse nummer to hadde dermed som første prioritet å forenkle skissen; dette skulle være en logo, ikke et bilde. Jeg valgte å beholde fargevalget og oppsettet av logotekst, men fjernet alt annet og la på en understrek for å beholde den visuelle tyngden. Jeg valgte å jobbe digitalt med skissene etter erfaringene fra forrige oppgave hvor det var en klar fordel å kunne flytte og endre på ting uten å måtte tegne på nytt, men denne gangen brukte jeg penn og programvare som var mer tilnermet håndskisse-stilen.

Pro

Jeg ville ikke bruke håndskriften min i det ferdige produktet fordi den både har dårlig lesbarhet og er lite elegant. Likevel var det vanskelig å finne en digital typografisk erstatning fordi datagenerert tekst ofte er “for perfekt”, uten personlig preg. Jeg fant ikke en skriftsstil som sa “jeg skriver så fort og agressivt som mulig fordi det uansett ikke blir pent”, så skriftsstilen jeg endte med var en som føltes personlig, men kanskje ikke en som sa noe om meg. Jeg jobbet med avstanden og vinklingen på bokstavene slik at de så mer ut som min håndskrift, men det endelige resultatet ble fortsatt litt ryddigere og lettere enn jeg egentlig ville ha foretrukket.

Jeppes1J1

Forord og introduksjon

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en tidligere utført gruppeoppgave, som gikk ut på å gjøre en bildeanalyse av et valgfritt fotografi etter Peter Larsens prinsipper. Gruppeoppgaven ble besvart både som skriftlig analyse og en muntlig presentasjon av våre funn. I denne akademiske artikkelen gjør jeg en analyse som baserer seg på gruppeoppgaven, men ikke begrenses av den, ved at jeg går dypere inn i analysen, forklarer mer omfattende rundt den bakenforliggende teorien og trekker inn flere aspekter av fotografiet som analyseres.

Jeg vil starte med å gå gjennom Larsens teoretiske prinsipper for bildeanalyse og forklare hva de er og hensikten bak dem. Deretter vil jeg bruke disse prinsippene for å analysere bildet «Vulture Stalking a Child». Jeg vil avslutningsvis konkludere og gjøre et sammendrag av de analytiske funnene.

Teori

I denne delen av oppgaven vil jeg greie ut om teorien og metodene Peter Larsen beskriver i boken «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse» (2008). Disse danner grunnlaget for analysedelen av denne artikkelen.

Den første beskrivelsen

Den første beskrivelsen handler om de elementene i bildet vi umiddelbart bidentifiseringen. Vi ser hva slags former og farger som er i bildet, og bruker tidligere erfaringer til å avdekke hva formene og fargene er, altså hva som er avbildet, men ikke hva det betyr, eller hvilken mening det har. Dette deler mange likheter med denotasjon (Gripsrud 2011:119), men er ikke nødvendigvis det samme, da det handler mer om hvilke forutsetninger en har for oppfatte hva som er avbildet.

«I denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser. Vi betrakter fargene og formene som bildet består av, og «avleser» dem,…» (Larsen, 2008:64)

Bildet som utsagn

Bildets betydning og mening er det sentrale temaet som prinsippet «Bildet som utsagn» tar for seg. Det omdreier seg hva en vil fortelle med bildet, eller hva en som seer opplever at skaperen vil fortelle med bildet. Dette kan en tolke ut av aspekter som innhold, komposisjon, tittel (og annen tilleggsinformasjon) og kan kalles summen av disse. En måte å analysere på dette planet er å prøve å sette seg inn i fotografens tankegang ved å resonere seg frem til hvordan meningen i bildet hadde endret seg, om noen andre valg hadde blitt gjort. Larsen eksemplifiserer dette ved å sammenlikne hvordan bilder oppfattes i fugleperspektiv kontra froskeperspektiv, og nærutsnitt kontra bredutsnitt (Larsen, 2008:68,69)

Bildet som virkelighetsfortolkning

Bildet som virkelighetsfortolkning handler om at måten bildet er tatt på, hva som har blitt med i bildet og hva som ikke har blitt med samt valget av tid og sted, situasjon, er et bestemt valg som fotografen har tatt, og at resultatet er at fotografiet er en fortolkning av virkeligheten, på tross av kameraprosessens antiselektive natur. Kameraet fanger alt det ser med samme detaljrikdom, men fotografen bestemmer hvor kameraet er, hva det peker på, og hva det er optimalisert til å gjengi godt fargemessig og dybdemessig.

«Men dette fotografiet [eksempelbilde] er – som alle andre fotografier og som «realistiske» bilder – en representasjon, det vil si en fortolkning, en bearbeiding av virkeligheten.» (Larsen, 2008: 70)

Bildets medbetydnigner

Bildets medbetydninger er et prinsipp som beskriver at et bilde umotivert trer inn i fotohistoriens rekker ved at det med sitt tekniske fingeravtrykk forteller noe om hvor langt kameraets utvikling var kommet da bildet ble tatt, og dermed når det sannsynligvis ble tatt. En kan også tidfeste et bilde basert på innhold; klær, plakater, møbler, bygninger og steder kan si noe om når bildet sannsynligvis ble tatt. Prinsippet sier også noe om at et bilde på forskjellige vis kan referere til andre bilder, enten direkte ved at de åpenbart likner på tidligere bilder, eller indirekte ved at de har stilmessige, komposisjonsmessige eller innholdsmessige likheter med andre bilder. Dette kan også forekomme så indirekte at bildet kan ha likheter med innhold fra andre media, som at et fotografi kan referere til et maleri. Bildets medbetydninger er veldig varierte og uforutsigbare fordi de er avhengig av hva seeren kan gjenkjenne og forstå, og hva den har et forhold til. Larsen omtaler fenomenet som «hull i tilskuerens viten» der manglende assosiasjoner gjør elementer utolkelige eller uforståelige hos seeren.

Bildet i bruk

Bildet i bruk forklarer at vi kan si noe om hvorfor bildet er som det er ved å se på hva som var motivasjonen for dets eksistens; en kunstfotograf som vil ta et bilde til sin portefølje vil neppe ende opp med det samme bildet som en pressefotograf på oppdrag fra en avis vil. Det er altså sammenhengen mellom hva bildet viser og hvorfor det ble tatt som er interessant. En annen ting som spiller inn er meddelelsessituasjonen, og den spiller inn på to måter; fotografen ser for seg hvem som skal se bildet og tar det spesielt tiltenkt dem med en spesifikk komposisjon og situasjon. De som faktisk ser bildet legger så på sin tolkning basert på hva som er avbildet og situasjonen de eksponeres for bildet i.

«Og denne forutsette, fremtidige brukssituasjonen spiller inn i selve det øyeblikket hvor bildet tas, og den blir bestemmende for hvordan bildets meddelelse kommer til å bli.» (Larsen, 2008:75)

Analyse

Nå vil jeg bruke de teoretiske prinsippene som har blitt beskrevet for å analysere bildet «Vulture Stalking a Child». Dette bildet ble fotografert av Kevin Carter i Sudan i 1993 og har vunnet Pulitzer-prisen, en anerkjent pris som utdeles for å «hedre fremragenhet i journalistikk og kunst» (www.pulitzer.org, s.a). Det ble først publisert i New York Times. (Boddy-Evans, s.a)

Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi øyeblikkelig to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av noe som ser ut som høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende framoverlent, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Barnet har kun synlig på seg et halsbånd og et armbånd, begge hvite. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og nebbet rettet samme vei. Lyset kommer rett ovenfra og er sterkt. Omtrent tre firedeler av bildet er dekket i varme fargetoner fra sanden og høyet på bakken. Resten er grønt fra buskene i bakgrunnen.

Bildet som utsagn

Kevin Carter gav aldri dette bildet noen tittel, men det går under navnet “Vulture Stalking a Child”, eller “Gribb som forfølger et barn”. Gribben, kjent som et dyr som alltid er på jakt etter mat, og gjerne dukker opp når det lukter lik/døende dyr, har en klar mening i seg selv, og framstiller barnet som et bytte. Dette opplever vi spesielt hvis vi har kjennskap til gribbens egenskaper, men det er sannsynlig at mange uten spesifikk kjennskap til gribben likevel oppfatter det, fordi vi ser en klar maktfordeling i bildet, hvor gribben står sterkere enn barnet på grunn av komposisjonen.

Dette er en dokumentasjon av en hendelse, og bildet kommuniserer en tydelig mening med at gribben, som er et rovdyr, er ute etter barnet, og at dette er en realitet i sultpregede land.

Meningen med bildet er å kommunisere situasjonen i slike land, i dette tilfellet hvordan forholdene var i Sudan i 1993. På den måten formidler bildet temaer som nød, sult og sorg. Likevel er den vestlige verden godt kjent med slike bilder, og i stor grad eksponert for bilder preget av disse temaene, og dette kan redusere virkningen av bildets formidling.

 

Bildet som virkelighetsfortolkning

Fotografen har her valgt å ta et bilde hvor vi ser motivet fra et beskjedent fugleperspektiv. Dette gjør så vi ser barnet litt ovenfra, og barnet blir lite og avmektig, mens gribben ikke blir fratatt noe makt. Perspektivet gjør at vi ser mye tørr bakke, som hjelper med å fortelle om miljøet bildet er tatt i, at det er varmt og tørt. Hadde fotografen tatt bildet fra et lavere perspektiv hadde vi sett mer grønne trær og blå himmel. Da hadde ikke bildet kommunisert dette like godt.

Carter har også valgt å bruke en stor blenderåpning, som gjør at fokusområdet i bildet blir tynnere, og det isolerer det som er i fokus mer fra det som ikke er i fokus. Ikke så mye at man går glipp av viktig informasjon i bildet, men nok til at det forsterker hva som er viktig i bildet. Det Carters virkelighetsfortolkning kanskje handler mest om er at han peker på noe og sier «dette er viktig», ettersom det ikke er brukt drastiske virkemidler for å gjøre situasjonen mer dramatisk, men heller litt subtilt perspektiv- og utsnittsarbeid. Kanskje gjør han dette for å fremstå seriøs og profesjonell, eller for å passe på at bildet ser ut slik et dokumentarbilde skal se ut, og ikke som et kunstbilde.

Bildets medbetydninger

Dette bildet står klart frem som en del av bildehistorien, men kanskje først og fremst på grunn av oppmerksomheten det har fått, og ikke like fullt på grunn av dets utseende og stil. Da bildet først ble trykket i 1993 (Boddy-Evans, s.a), skapte det enorme oppslag i media, og Kevin Carter ble både priset og kritisert for innholdet og meningen i fotografiet. Bildet er også tildelt en av de mest anerkjente prisene for journalistikk, noe som har gjort bildet svært viktig i bildehistorisk sammenheng, men altså på grunn av bildets funksjon, ikke dets estetikk.

Bildet kan nemlig framstå som tidløst, da det har få tidsreferanser. Likevel kjenner vi til at fargefotografiet ikke ble massivt tilgjengelig før 60-tallet, og vi kan se et moderne armbånd i plast/plastforsterket papir på barnets hånd, noe som daterer bildet til moderne tid, mens fargekvaliteten og skarpheten gjør at bildet ser mer ut som et analogfotografi enn et digitalfoto, og dermed sannsynligvis ble tatt før midten av 2000-tallet. Dermed kan vi tidfeste bildet innen om lag 30 år, på basis av dets tekniske kvalitet og noen få elementer, på tross av at det ikke hører til en veldig spesifikk eller tidsavhengig utrykksstil.

Fotografiet kan kun indirekte referere til andre fotografier, da det ikke bruker noen klare referanser. Gjennom motivets uttrykk og sjangeren fotografiet kan plasseres i, kan vi like fullt si at dette bildet refererer videre til andre bilder fra sultrammede, varme og tørre land.

Bildet i bruk

Funksjonen til dette bildet er å dokumentere omgivelsene i et kriserammet land, og på best mulig måte forklare for den vestlige sivilisasjonen de svært vanskelige leveforholdene til innbyggerne i landet. Dette skal kan være med det formål å skape oppmerksomhet og vilje i vesten til å bidra med hjelpearbeid. Bildet er tatt med hensikt å bli brukt som en nyhet eller et faktaoppslag, og på den måten rettet spesielt mot avisformatet. Fotografen ønsker å gjøre levebrød av sine bilder, og har dermed bevisst tatt bildet på en måte som avisen og deres lesere finner interessant. Dette er hvordan meddelelsessituasjonen har en påvirkning på budskapet, altså at budskapet og meningen i bildet er preget både av at fotografen vil at man skal få medfølelse for «offeret» i bildet og at fotografen vil at bildet skal være veldig iøyenfallende, slik at det blir brukt i avisen, og dermed vekker oppmerksomhet rundt avisen og fotografen.

Sammendrag og konklusjon

I denne bildeanalysen har jeg sett på hvordan en identifiserer hva de forskjellige formene og fargene i bildet utgjør, og dermed forklart hvordan vi ser at motivet er et magert mørkhudet barn som en gribb er interessert i. Denne situasjonen er den første betydningen i bildet, eller primærbetydningen. Deretter har jeg forklart hvordan bildet har et budskap som det formidler gjennom komposisjonen og elementene i bildet, og pekt på at dette budskapet trolig er at dette ikke-vestlige området er i nød, og vesten bør hjelpe til. Til slutt viste jeg hvordan en kan forklare hvorfor bildet er tatt slik det er, og der det er ved å se på bildets meddelelsesituasjon, eller mer presist den meddelelsessituasjonen fotografen så for seg da han tok bildet.

Kildeliste

 

Gripsrud, Jostein, 2011, «Mediekultur, mediesamfunn», 4. utgave, Universitetsforlaget.

 

Larsen, Peter, 2008, «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse», bind 2, 2. utgave, Fagbokforlaget.

 

Pulitzer.org, (s.a), “Front page” http://www.pulitzer.org/ Lest 11. November 2014.

 

Alistair Boddy-Evans, (s.a), «The journalist, the vulture and the child» http://africanhistory.about.com/b/2006/04/12/the-journalist-the-vulture-and-the-child.htm Lest 13. November 2014.

 

Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi i hovedsak to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende i en framoverlent stilling, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og blikket rettet samme vei.

Continue reading

I denne oppgaven har jeg brukt den beste skissen fra forrige oppgave og endret den etter tilbakemeldingen jeg fikk av gruppen min.

Den viktigste tilbakemeldingen gikk i at logoen var for komplisert, men ikke trengte å være det for å formidle det samme. Det jeg gjorde for å jobbe med det var å fjerne alt som ikke var helt essensielt. Da ble det seende veldig ryddig ut, men uttrykket forsvant likevel ikke. Deretter tok jeg for meg plasseringen av 1-tallet i Jeppes1. Tallet stod for langt unna bokstavene, slik at en leste det som “Jeppes EN”, og ikke “Jeppesen”. Derfor flyttet jeg dem mer sammen. Til slutt la jeg på ei rød stripe under logoen for å skape et mer solid inntrykk og gi den ellers ganske tåpelige løkkeskrifta mi noe å hvile på.

Pro

Her ser en til venstre den originale skissa, og til høyre den forbedrede varianten. Den oppleves like sterk, men er langt mer elegant, og vil bli enda renere når jeg får digitalisert den skikkelig.

Denne gangen har jeg fått i oppgave å ta seks fotografier som demonstererer et komposisjonsprinsipp. Jeg skal minst vise tre forskjellige komposisjonsprinsipper. Dette er en gruppeoppgave med en individuell del, og dette innlegget vil dekke den individuelle delen.

Bilde 1:

FotoGruppe 052

50mm, f/1.8, 1/1600, ISO 160

I dette bildet har jeg brukt punkt-prinsippet. Det innebærer at et spesifikt punkt i bildet har overveldende detaljer mens resten av bildet har forholdsvis lite innhold til sammenlikning. I tillegg har jeg fått halve bildet high-key, og halve bildet low-key. High-key-delen trekker oppmerksomheten til seg, mens low-key-delen bedre skildrer detaljer i teksturen, og sammen danner disse to områdene ei linje som går gjennom bildet og fører øyet til motivet om en begynner å se på det fra toppen.

Bildet er tatt med en brennvidde på 50mm for å skape naturlige vinkler i bildet, mens en kortere brennvidde kunne tegnet mer overdrevne linjer, og en lengre brennvidde ville komprimert bildets dybde. f/1.8 er brukt for å skape liten dybdeskarphet og formidle dimensjon i bildet, samt lede øyet til det som er viktig i bildet. Lukkertid og ISO er valgt for å balansere ut blenderåpningen, og bevare bildets tekniske kvalitet uten å tilføre bildet noe spesifikt.

Continue reading

Forord og introduksjon

For å bedre kunne forstå denne akademiske oppgaven er det viktig å vite noe om gruppeoppgaven som legger grunnlaget for min analyse. Denne oppgaven var en tekstanalyse av en reklamefilm, som skulle ta utgangspunkt i begrepene denotasjon, konnotasjon og implisitt leser. Min gruppe kom frem til at reklamefilmen «Skal bare…» av Storebrand var et godt eksempel på en reklame med innholdsmessig dybde, og dermed en god film å bygge analysen på. Besvarelsen på gruppeoppgaven var todelt; en skriftlig analyse og en presentasjon. Denne akademiske oppgaven baserer seg på begge delene av gruppeoppgaven, men er en mer omfattende analyse som tar for seg flere aspekter og momenter i reklamefilmen, på tross av at den utspiller seg innenfor de samme faglige rammene og forholder seg til de samme begrepene.Continue reading