Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi i hovedsak to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende i en framoverlent stilling, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og blikket rettet samme vei.

Continue reading

I denne oppgaven har jeg brukt den beste skissen fra forrige oppgave og endret den etter tilbakemeldingen jeg fikk av gruppen min.

Den viktigste tilbakemeldingen gikk i at logoen var for komplisert, men ikke trengte å være det for å formidle det samme. Det jeg gjorde for å jobbe med det var å fjerne alt som ikke var helt essensielt. Da ble det seende veldig ryddig ut, men uttrykket forsvant likevel ikke. Deretter tok jeg for meg plasseringen av 1-tallet i Jeppes1. Tallet stod for langt unna bokstavene, slik at en leste det som “Jeppes EN”, og ikke “Jeppesen”. Derfor flyttet jeg dem mer sammen. Til slutt la jeg på ei rød stripe under logoen for å skape et mer solid inntrykk og gi den ellers ganske tåpelige løkkeskrifta mi noe å hvile på.

Pro

Her ser en til venstre den originale skissa, og til høyre den forbedrede varianten. Den oppleves like sterk, men er langt mer elegant, og vil bli enda renere når jeg får digitalisert den skikkelig.

Denne gangen har jeg fått i oppgave å ta seks fotografier som demonstererer et komposisjonsprinsipp. Jeg skal minst vise tre forskjellige komposisjonsprinsipper. Dette er en gruppeoppgave med en individuell del, og dette innlegget vil dekke den individuelle delen.

Bilde 1:

FotoGruppe 052

50mm, f/1.8, 1/1600, ISO 160

I dette bildet har jeg brukt punkt-prinsippet. Det innebærer at et spesifikt punkt i bildet har overveldende detaljer mens resten av bildet har forholdsvis lite innhold til sammenlikning. I tillegg har jeg fått halve bildet high-key, og halve bildet low-key. High-key-delen trekker oppmerksomheten til seg, mens low-key-delen bedre skildrer detaljer i teksturen, og sammen danner disse to områdene ei linje som går gjennom bildet og fører øyet til motivet om en begynner å se på det fra toppen.

Bildet er tatt med en brennvidde på 50mm for å skape naturlige vinkler i bildet, mens en kortere brennvidde kunne tegnet mer overdrevne linjer, og en lengre brennvidde ville komprimert bildets dybde. f/1.8 er brukt for å skape liten dybdeskarphet og formidle dimensjon i bildet, samt lede øyet til det som er viktig i bildet. Lukkertid og ISO er valgt for å balansere ut blenderåpningen, og bevare bildets tekniske kvalitet uten å tilføre bildet noe spesifikt.

Continue reading

Forord og introduksjon

For å bedre kunne forstå denne akademiske oppgaven er det viktig å vite noe om gruppeoppgaven som legger grunnlaget for min analyse. Denne oppgaven var en tekstanalyse av en reklamefilm, som skulle ta utgangspunkt i begrepene denotasjon, konnotasjon og implisitt leser. Min gruppe kom frem til at reklamefilmen «Skal bare…» av Storebrand var et godt eksempel på en reklame med innholdsmessig dybde, og dermed en god film å bygge analysen på. Besvarelsen på gruppeoppgaven var todelt; en skriftlig analyse og en presentasjon. Denne akademiske oppgaven baserer seg på begge delene av gruppeoppgaven, men er en mer omfattende analyse som tar for seg flere aspekter og momenter i reklamefilmen, på tross av at den utspiller seg innenfor de samme faglige rammene og forholder seg til de samme begrepene.Continue reading