Foto: Komposisjonsprinsipper

Denne gangen har jeg fått i oppgave å ta seks fotografier som demonstererer et komposisjonsprinsipp. Jeg skal minst vise tre forskjellige komposisjonsprinsipper. Dette er en gruppeoppgave med en individuell del, og dette innlegget vil dekke den individuelle delen.

Bilde 1:

FotoGruppe 052

50mm, f/1.8, 1/1600, ISO 160

I dette bildet har jeg brukt punkt-prinsippet. Det innebærer at et spesifikt punkt i bildet har overveldende detaljer mens resten av bildet har forholdsvis lite innhold til sammenlikning. I tillegg har jeg fått halve bildet high-key, og halve bildet low-key. High-key-delen trekker oppmerksomheten til seg, mens low-key-delen bedre skildrer detaljer i teksturen, og sammen danner disse to områdene ei linje som går gjennom bildet og fører øyet til motivet om en begynner å se på det fra toppen.

Bildet er tatt med en brennvidde på 50mm for å skape naturlige vinkler i bildet, mens en kortere brennvidde kunne tegnet mer overdrevne linjer, og en lengre brennvidde ville komprimert bildets dybde. f/1.8 er brukt for å skape liten dybdeskarphet og formidle dimensjon i bildet, samt lede øyet til det som er viktig i bildet. Lukkertid og ISO er valgt for å balansere ut blenderåpningen, og bevare bildets tekniske kvalitet uten å tilføre bildet noe spesifikt.

 

Bilde 2:

Fotogruppe 272

70mm, f/9, 1/320, ISO 200

Dette bildet demonstrerer dynamisk balanse, hvor blomsten og gresset nede til venstre i bildet er gengitt detaljrikt, men er veldig små, mens traktoren oppe mot høyre tar mer plass i bildet, men er gengitt med lite detaljer og plassert i et område hvor den kan skille seg ut med farge.

70mm brennvidde gir et bilde hvor dybden blir komprimert, og gjør i dette bildet at elementene fremstår som nærmere hverandre enn de egentlig er. Dette gjør at komposisjonen fremstår mer helhetlig. f/9 var nødvendig for å gi riktig mengde detaljeskildring i bakgrunnselementene og samtidig gi rask nok lukkerhastighet for et skarpt bilde av løvetannen og gresset, selv i moderat vind. ISO 200 er brukt for å gi best mulig dynamisk rekkevidde og bevare selv de lyseste fargetonene.

 

Bilde 3:

Fotogruppe 258

70mm, f/4.5, 1/2500, ISO 200

Diagonal kontra horisontal linjebruk. Dette bildet viser hvordan de diagonale linjene oppover mot fjellene skaper en følelse av bevegelse i bildet, mens de horisontale linjene lengre nede i bildet skaper balanse og ro. Fargetemperaturen forsterker disse intrykkene; kalde farger gir ofte en følelse av uro, mens varme farger gjør det motsatte.

70mm er brukt for å forene forgrunnen, hovedmotivet og bakgrunnen, i stedet for å separere dem med en mindre brennvidde. De andre instillingene er brukt av bildetekniske hensikter, og ikke nødvendigvis for å formidle noe; her var det viktigere å ikke la opptakstekniske virkemidler ta oppmerksomhet fra bildets komposisjon.

 

Bilde 4: 

Fotogruppe 224

16mm, f/5.3, 1/8000, ISO 400

Som en motsetning til “Bilde 2″ demonstrerer dette bildet statisk balanse ved at bildet har et midtpunkt, og de viktige elementene på en side av midtpunktet vil ha en motpart av samme størrelse og detalrikhet her. Forskjellen mellom statisk balanse og fullstendig avspeiling ligger i detaljer som ikke er like på begge sider, som for eksempel den forskjellige klesstilen på de to menneskene i bildet, og det er disse detaljene som skaper spenning i bildet.

Bildet er tatt med 16 millimeters brennvidde for å gi et bredt utsnitt og overdrive dybden i bildet. Denne typen ultrakorte brennvidder gjør også at linjer blir ekstra tydelige. De andre eksponeringsparametrene er valgt for å få god filkvalitet og fryse bevegelser. Å redusere dybdeskarpheten i på veldig korte brennvidder er nesten umulig, og må som regel gjøres i etterarbeidet om en ønsker effekten av utsløret bakgrunn og forgrunn.

 

Bilde 5

Fotogruppe 214

16mm, f/5, 1/6400, ISO 200

Dette bildet kombinerer s-linje og diagonal linje for å skape en balanse mellom harmoni og bevegelse. Det går igjen både i mønsteret i bakgrunnen, og i hvordan personen har plassert armene sine. Slik kan en kanskje klare å overføre de billedlige kvalitetene til kvaliteter en ser i en person. Her har jeg også fjernet fargene for å tydeliggjøre komposisjonen,

Bildet er tatt på 16mm for å få det riktige utsnittet, men kunne med fordel blitt tatt med en lengre brennvidde for å bevare proposjoner mer naturlig, gitt at en hadde muligheten fysisk. f/5 er brukt fordi liten dybdeskarphet ville vært uoppnåelig gitt brennvidden, og en bedre bevarer teksturen i bakgrunnen med stor dybdeskarphet. ISO 200 er valgt for maksimal dynamisk rekkevidde, da forskjellen mellom de lysete og de mørkeste områdene i bildet er gedigne grunnet lysets skarpe enkilde-karakter.

 

Bilde 6:

FotoGruppe 117

50mm, f/1.8, 1/8000, ISO 160

Dette bildet demonstrerer en kurve i gresset nede. Kurver kan ha de samme dyamiske egenskapene som diagonale linjer, men oppleves i realiteten oftere som behagelige og rolige. Bildet viser også en horisontal linje, som gir bildet balanse og stødighet, og på sett og vis kan personen i bildet beskrives som et punkt, men det er ikke like tydelig demonstrert her som i “Bilde 1″.

Brennvidden er 50mm, som gir naturlige proposjoner i bildet og gjør det virkelighetsnært. Jeg har brukt en stor blenderåpning for å redusere dybdeskarpheten, og dette gir meg muligheten til å definere hva bildet handler om i større grad. Hadde jeg brukt en kortere brennvidde og stor dybdeskarphet hadde dette sannsynligvis blitt et landskapsbilde, hvor personen i bildet kunne vært en distraksjon. Her skjer det motsatte; personen legger til mening i bildet. Kort lukkertid er valgt for å fryse alle bevegelser i bildet, til og med i håret, og lysfølsomheten er satt til ISO 160 for å begrense lysinntaket og bevare fargetoner.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>