Teori: Visuell retorikk

Vi har fått i oppgave å analysere et bilde av eget ønske, basert på begreper om visuell retorikk hentet fra Kapittel 11 i “Retorikk i vår tid” av Jens E. Kjeldsen. I den sammenheng har vi valgt å ta for oss et fotografi av Peterskirken i Roma.

Dette bildet kan fungere både som ikon og symbol. En kan uten noen forutsetninger/tillærte konvensjoner definere det som er avbildet som en storslagen bygning, noe som gjør bildet til et ikon. Kirken framstår derimot også som et symbol, da Peterskirken enkelt representerer både Vatikanstaten og den katolske kirke. Her kan vi trekke en tydelig sammenheng til den konvensjonelle funksjonen et bilde kan ha, da en er avhengig av konvensjoner for å forstå referansene til den katolske kirke. Dette bildet er tatt i normalperspektiv, med relativt stor avstand til hovedmotivet, og bruker derfor ingen komposisjonsvirkemidler for å bringe fram følelser. Hadde derimot motivet vært avbildet med større nærhet til motivet, kunne mottakeren opplevd bygningen som mer massiv da en ser den fra et lavere perspektiv. Fotografiet vekker likevel følelser gjennom avbildningen av noe storslagent og overveldende. Motivet kan også vekke ulike følelser hos ulike personer, avhengig av bakgrunn og forhold til kirken. For eksempel kan en katolsk kristen føle tilhørighet, arkitekter kan bli imponert av byggekunst, mens historikere kan føle assosiasjoner til misbruk av kirkens makt. Dette er den polysemiske funksjonen i bildet, og hvor det som er avbildet har ulik mening fra mottaker til mottaker basert på assosiasjoner og personlige oppfatninger. Mottakeren er her aktivt med på å definere hva som er viktig i bildet. Dette bildet har en illustrerende fremvisning da den tydelig avbilder Peterskirken i Roma, og kan på den måten gi en realistisk beskrivelse av utseendet til kirken. Bildet fungerer på denne måten også som et avtrykk av virkeligheten, og definerer utseendet til Peterskirken ved det tidspunktet bildet det ble tatt. Dette er bildets dokumentariske funksjon. Dokumentarisk sett kan bildet også bevise at de biler/mennesker som er i bildet befant seg der på det øyeblikket bildet ble tatt. Bildet har en retorisk realisme da det har en tydelig likhet med de faktiske omgivelsene som er avbildet. Normalperspektivet gjør at bildets innhold har samme proposjoner som de man ville oppfattet som man var på samme sted som bildet ble tatt. Fargene og lysverdiene i bildet fremstår også virkelighetsnære, og dette utgjør et realistisk preg.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>