Teori: Bildeanalyse

Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi i hovedsak to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende i en framoverlent stilling, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og blikket rettet samme vei.

Bildet som utsagn

Dette bildet har ingen kjent tittel, men går under navnet “Vulture Stalking a Child”, eller “Gribb forfølger et barn”. Det er en dokumentasjon av en hendelse, og bildet kommuniserer en tydelig mening med at gribben, som er et rovdyr, er ute etter barnet. Gribben, kjent som et dyr som alltid er på jakt etter mat, og gjerne dukker opp når det lukter lik/døende dyr, har en klar mening i seg selv, og framstiller barnet som et bytte. Vi ser en klar maktfordeling i bildet, hvor gribben står klart sterkere enn barnet.

Bildet som virkelighetsfortolkning

Fotografen har her valgt å sette barnet i et mildt fugleperspektiv, men så lite at gribben blir presentert i et normalperspektiv. Dette gjør så vi ser barnet litt ovenfra, og barnet blir lite og avmektig, mens gribben ikke blir fratatt noe makt. Fotografen har også valgt å ta med bakgrunnen i bildet, en bakgrunn som i en viss grad viser menneskelige omgivelser, noe som kommuniserer at dette rovdyret trenger seg inn i et befolket område.

Bildets medbetydninger

Dette bildet står klart frem som en del av bildehistorien. Da bildet først ble trykket i 1993, skapte det enorme oppslag i media, og fotografen ble både priset og kritisert for innhold og mening i fotografiet. Bildet er også tildelt en av de mest anerkjente prisene for fotografier, noe som har gjort bildet svært ikonisk i bildehistorisk sammenheng.

Bildet kan framstå som tidløst, da det har få tidsreferanser. Likevel kjenner vi til at fargefotografiet ikke ble massivt tilgjengelig før 60-tallet, og vi kan se et moderne armbånd i plast/plastforsterket papir på barnets hånd, noe som daterer bildet til moderne tid.

Fotografiet kan kun indirekte referere til andre fotografier, da det ikke bruker noen klare referanser. Gjennom motivets uttrykk og sjangeren fotografiet kan plasseres i, kan vi si at dette bildet refererer videre til andre bilder fra sultrammede afrikanske land.

Meningen med bildet er å kommunisere situasjonen i sultrammede land, i dette tilfellet hvordan forholdene var i Sudan i 1993. På den måten formidler motivet temaer som nød, sult og sorg. Likevel er den vestlige verden godt kjent med slike bilder, og i stor grad eksponert for bilder preget av disse temaene, og dette kan redusere virkningen av bildets formidling.

Bildet i bruk

Funksjonen til dette bildet er å dokumentere omgivelsene i et kriserammet land, og på best mulig måte forklare for den vestlige sivilisasjonen de svært vanskelige leveforholdene til innbyggerne i landet. Det har også med formål å skape oppmerksomhet og vilje i vesten til å bidra med hjelpearbeid. Bildet er tatt med formål å bli brukt som en nyhet eller et faktaoppslag, og på den måten rettet spesielt mot avisformatet. Fotografen ønsker å gjøre levebrød av sine bilder, og har dermed bevisst tatt bildet på en måte som avisen og deres lesere finner interessant. Dette er hvordan meddelelsessituasjonen har en påvirkning på budskapet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>