Teori: Akademisk artikkel (Bildeanalyse)

Forord og introduksjon

I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i en tidligere utført gruppeoppgave, som gikk ut på å gjøre en bildeanalyse av et valgfritt fotografi etter Peter Larsens prinsipper. Gruppeoppgaven ble besvart både som skriftlig analyse og en muntlig presentasjon av våre funn. I denne akademiske artikkelen gjør jeg en analyse som baserer seg på gruppeoppgaven, men ikke begrenses av den, ved at jeg går dypere inn i analysen, forklarer mer omfattende rundt den bakenforliggende teorien og trekker inn flere aspekter av fotografiet som analyseres.

Jeg vil starte med å gå gjennom Larsens teoretiske prinsipper for bildeanalyse og forklare hva de er og hensikten bak dem. Deretter vil jeg bruke disse prinsippene for å analysere bildet «Vulture Stalking a Child». Jeg vil avslutningsvis konkludere og gjøre et sammendrag av de analytiske funnene.

Teori

I denne delen av oppgaven vil jeg greie ut om teorien og metodene Peter Larsen beskriver i boken «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse» (2008). Disse danner grunnlaget for analysedelen av denne artikkelen.

Den første beskrivelsen

Den første beskrivelsen handler om de elementene i bildet vi umiddelbart bidentifiseringen. Vi ser hva slags former og farger som er i bildet, og bruker tidligere erfaringer til å avdekke hva formene og fargene er, altså hva som er avbildet, men ikke hva det betyr, eller hvilken mening det har. Dette deler mange likheter med denotasjon (Gripsrud 2011:119), men er ikke nødvendigvis det samme, da det handler mer om hvilke forutsetninger en har for oppfatte hva som er avbildet.

«I denne første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser. Vi betrakter fargene og formene som bildet består av, og «avleser» dem,…» (Larsen, 2008:64)

Bildet som utsagn

Bildets betydning og mening er det sentrale temaet som prinsippet «Bildet som utsagn» tar for seg. Det omdreier seg hva en vil fortelle med bildet, eller hva en som seer opplever at skaperen vil fortelle med bildet. Dette kan en tolke ut av aspekter som innhold, komposisjon, tittel (og annen tilleggsinformasjon) og kan kalles summen av disse. En måte å analysere på dette planet er å prøve å sette seg inn i fotografens tankegang ved å resonere seg frem til hvordan meningen i bildet hadde endret seg, om noen andre valg hadde blitt gjort. Larsen eksemplifiserer dette ved å sammenlikne hvordan bilder oppfattes i fugleperspektiv kontra froskeperspektiv, og nærutsnitt kontra bredutsnitt (Larsen, 2008:68,69)

Bildet som virkelighetsfortolkning

Bildet som virkelighetsfortolkning handler om at måten bildet er tatt på, hva som har blitt med i bildet og hva som ikke har blitt med samt valget av tid og sted, situasjon, er et bestemt valg som fotografen har tatt, og at resultatet er at fotografiet er en fortolkning av virkeligheten, på tross av kameraprosessens antiselektive natur. Kameraet fanger alt det ser med samme detaljrikdom, men fotografen bestemmer hvor kameraet er, hva det peker på, og hva det er optimalisert til å gjengi godt fargemessig og dybdemessig.

«Men dette fotografiet [eksempelbilde] er – som alle andre fotografier og som «realistiske» bilder – en representasjon, det vil si en fortolkning, en bearbeiding av virkeligheten.» (Larsen, 2008: 70)

Bildets medbetydnigner

Bildets medbetydninger er et prinsipp som beskriver at et bilde umotivert trer inn i fotohistoriens rekker ved at det med sitt tekniske fingeravtrykk forteller noe om hvor langt kameraets utvikling var kommet da bildet ble tatt, og dermed når det sannsynligvis ble tatt. En kan også tidfeste et bilde basert på innhold; klær, plakater, møbler, bygninger og steder kan si noe om når bildet sannsynligvis ble tatt. Prinsippet sier også noe om at et bilde på forskjellige vis kan referere til andre bilder, enten direkte ved at de åpenbart likner på tidligere bilder, eller indirekte ved at de har stilmessige, komposisjonsmessige eller innholdsmessige likheter med andre bilder. Dette kan også forekomme så indirekte at bildet kan ha likheter med innhold fra andre media, som at et fotografi kan referere til et maleri. Bildets medbetydninger er veldig varierte og uforutsigbare fordi de er avhengig av hva seeren kan gjenkjenne og forstå, og hva den har et forhold til. Larsen omtaler fenomenet som «hull i tilskuerens viten» der manglende assosiasjoner gjør elementer utolkelige eller uforståelige hos seeren.

Bildet i bruk

Bildet i bruk forklarer at vi kan si noe om hvorfor bildet er som det er ved å se på hva som var motivasjonen for dets eksistens; en kunstfotograf som vil ta et bilde til sin portefølje vil neppe ende opp med det samme bildet som en pressefotograf på oppdrag fra en avis vil. Det er altså sammenhengen mellom hva bildet viser og hvorfor det ble tatt som er interessant. En annen ting som spiller inn er meddelelsessituasjonen, og den spiller inn på to måter; fotografen ser for seg hvem som skal se bildet og tar det spesielt tiltenkt dem med en spesifikk komposisjon og situasjon. De som faktisk ser bildet legger så på sin tolkning basert på hva som er avbildet og situasjonen de eksponeres for bildet i.

«Og denne forutsette, fremtidige brukssituasjonen spiller inn i selve det øyeblikket hvor bildet tas, og den blir bestemmende for hvordan bildets meddelelse kommer til å bli.» (Larsen, 2008:75)

Analyse

Nå vil jeg bruke de teoretiske prinsippene som har blitt beskrevet for å analysere bildet «Vulture Stalking a Child». Dette bildet ble fotografert av Kevin Carter i Sudan i 1993 og har vunnet Pulitzer-prisen, en anerkjent pris som utdeles for å «hedre fremragenhet i journalistikk og kunst» (www.pulitzer.org, s.a). Det ble først publisert i New York Times. (Boddy-Evans, s.a)

Den første beskrivelsen

I dette bildet ser vi øyeblikkelig to elementer; et mørkhudet og klart underernært barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av noe som ser ut som høy. Helt bakerst i motivet, og øverst på bildet, ser vi en rekke med trær med grønne blader, med et lite gløtte hvor vi kan se en lyseblå himmel. Vi ser barnet liggende framoverlent, med knærne trukket inn mot kroppen, og pannen hvilende på bakken. Barnet har kun synlig på seg et halsbånd og et armbånd, begge hvite. Gribben i bakgrunnen er vendt mot barnet, og nebbet rettet samme vei. Lyset kommer rett ovenfra og er sterkt. Omtrent tre firedeler av bildet er dekket i varme fargetoner fra sanden og høyet på bakken. Resten er grønt fra buskene i bakgrunnen.

Bildet som utsagn

Kevin Carter gav aldri dette bildet noen tittel, men det går under navnet “Vulture Stalking a Child”, eller “Gribb som forfølger et barn”. Gribben, kjent som et dyr som alltid er på jakt etter mat, og gjerne dukker opp når det lukter lik/døende dyr, har en klar mening i seg selv, og framstiller barnet som et bytte. Dette opplever vi spesielt hvis vi har kjennskap til gribbens egenskaper, men det er sannsynlig at mange uten spesifikk kjennskap til gribben likevel oppfatter det, fordi vi ser en klar maktfordeling i bildet, hvor gribben står sterkere enn barnet på grunn av komposisjonen.

Dette er en dokumentasjon av en hendelse, og bildet kommuniserer en tydelig mening med at gribben, som er et rovdyr, er ute etter barnet, og at dette er en realitet i sultpregede land.

Meningen med bildet er å kommunisere situasjonen i slike land, i dette tilfellet hvordan forholdene var i Sudan i 1993. På den måten formidler bildet temaer som nød, sult og sorg. Likevel er den vestlige verden godt kjent med slike bilder, og i stor grad eksponert for bilder preget av disse temaene, og dette kan redusere virkningen av bildets formidling.

 

Bildet som virkelighetsfortolkning

Fotografen har her valgt å ta et bilde hvor vi ser motivet fra et beskjedent fugleperspektiv. Dette gjør så vi ser barnet litt ovenfra, og barnet blir lite og avmektig, mens gribben ikke blir fratatt noe makt. Perspektivet gjør at vi ser mye tørr bakke, som hjelper med å fortelle om miljøet bildet er tatt i, at det er varmt og tørt. Hadde fotografen tatt bildet fra et lavere perspektiv hadde vi sett mer grønne trær og blå himmel. Da hadde ikke bildet kommunisert dette like godt.

Carter har også valgt å bruke en stor blenderåpning, som gjør at fokusområdet i bildet blir tynnere, og det isolerer det som er i fokus mer fra det som ikke er i fokus. Ikke så mye at man går glipp av viktig informasjon i bildet, men nok til at det forsterker hva som er viktig i bildet. Det Carters virkelighetsfortolkning kanskje handler mest om er at han peker på noe og sier «dette er viktig», ettersom det ikke er brukt drastiske virkemidler for å gjøre situasjonen mer dramatisk, men heller litt subtilt perspektiv- og utsnittsarbeid. Kanskje gjør han dette for å fremstå seriøs og profesjonell, eller for å passe på at bildet ser ut slik et dokumentarbilde skal se ut, og ikke som et kunstbilde.

Bildets medbetydninger

Dette bildet står klart frem som en del av bildehistorien, men kanskje først og fremst på grunn av oppmerksomheten det har fått, og ikke like fullt på grunn av dets utseende og stil. Da bildet først ble trykket i 1993 (Boddy-Evans, s.a), skapte det enorme oppslag i media, og Kevin Carter ble både priset og kritisert for innholdet og meningen i fotografiet. Bildet er også tildelt en av de mest anerkjente prisene for journalistikk, noe som har gjort bildet svært viktig i bildehistorisk sammenheng, men altså på grunn av bildets funksjon, ikke dets estetikk.

Bildet kan nemlig framstå som tidløst, da det har få tidsreferanser. Likevel kjenner vi til at fargefotografiet ikke ble massivt tilgjengelig før 60-tallet, og vi kan se et moderne armbånd i plast/plastforsterket papir på barnets hånd, noe som daterer bildet til moderne tid, mens fargekvaliteten og skarpheten gjør at bildet ser mer ut som et analogfotografi enn et digitalfoto, og dermed sannsynligvis ble tatt før midten av 2000-tallet. Dermed kan vi tidfeste bildet innen om lag 30 år, på basis av dets tekniske kvalitet og noen få elementer, på tross av at det ikke hører til en veldig spesifikk eller tidsavhengig utrykksstil.

Fotografiet kan kun indirekte referere til andre fotografier, da det ikke bruker noen klare referanser. Gjennom motivets uttrykk og sjangeren fotografiet kan plasseres i, kan vi like fullt si at dette bildet refererer videre til andre bilder fra sultrammede, varme og tørre land.

Bildet i bruk

Funksjonen til dette bildet er å dokumentere omgivelsene i et kriserammet land, og på best mulig måte forklare for den vestlige sivilisasjonen de svært vanskelige leveforholdene til innbyggerne i landet. Dette skal kan være med det formål å skape oppmerksomhet og vilje i vesten til å bidra med hjelpearbeid. Bildet er tatt med hensikt å bli brukt som en nyhet eller et faktaoppslag, og på den måten rettet spesielt mot avisformatet. Fotografen ønsker å gjøre levebrød av sine bilder, og har dermed bevisst tatt bildet på en måte som avisen og deres lesere finner interessant. Dette er hvordan meddelelsessituasjonen har en påvirkning på budskapet, altså at budskapet og meningen i bildet er preget både av at fotografen vil at man skal få medfølelse for «offeret» i bildet og at fotografen vil at bildet skal være veldig iøyenfallende, slik at det blir brukt i avisen, og dermed vekker oppmerksomhet rundt avisen og fotografen.

Sammendrag og konklusjon

I denne bildeanalysen har jeg sett på hvordan en identifiserer hva de forskjellige formene og fargene i bildet utgjør, og dermed forklart hvordan vi ser at motivet er et magert mørkhudet barn som en gribb er interessert i. Denne situasjonen er den første betydningen i bildet, eller primærbetydningen. Deretter har jeg forklart hvordan bildet har et budskap som det formidler gjennom komposisjonen og elementene i bildet, og pekt på at dette budskapet trolig er at dette ikke-vestlige området er i nød, og vesten bør hjelpe til. Til slutt viste jeg hvordan en kan forklare hvorfor bildet er tatt slik det er, og der det er ved å se på bildets meddelelsesituasjon, eller mer presist den meddelelsessituasjonen fotografen så for seg da han tok bildet.

Kildeliste

 

Gripsrud, Jostein, 2011, «Mediekultur, mediesamfunn», 4. utgave, Universitetsforlaget.

 

Larsen, Peter, 2008, «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse», bind 2, 2. utgave, Fagbokforlaget.

 

Pulitzer.org, (s.a), “Front page” http://www.pulitzer.org/ Lest 11. November 2014.

 

Alistair Boddy-Evans, (s.a), «The journalist, the vulture and the child» http://africanhistory.about.com/b/2006/04/12/the-journalist-the-vulture-and-the-child.htm Lest 13. November 2014.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>