HEST

Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten er et hovdyr som har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddelgjennom årtusner.

Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som egen art eller en underart av villhest (E. ferus). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart (ref. det vitenskaplige navnet (Equus ferus caballus). Tamhesten står derfor ikke oppført på IUCNs rødliste over truede arter.

Hesten er et stort planteetende hovdyr som opprinnelig levde naturlig på steppene i Eurasia, fra Polen til Mongolia. Etter at hesten ble domestisert ble den etter hvert spredt til nesten hele verden av mennesket.[1] Hesten er yngre som tamdyr enn eksempelvis kveg og sauer, som ble temmet for cirka 10 000 år siden. Trolig levde stammoren til alle tamhester så langt tilbake i tid som mellom 130 000 og 160 000 år siden. Ved å følge arvestoffet til mitokondriene i hopper og hvordan dette arvestoffet har endret seg ved småmutasjoner, har forskningen sporet det tilbake til opprinnelsen et sted på det eurasiske kontinent. Det viser genanalyser av moderne hester over store deler av verden.[2] Det tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i Krasni Yar i Kasakhstan og dateres cirka 7 000 år tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr.[3]

Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter på en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig hårkam, såkalt man, som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen. Hester har godt syn, men man regner ikke med at de har fargesyn. Arten har store øyne som sitter på hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi som nok var svært viktig for villhesten). Hester har også utmerket hørsel. De bevegelige ørene står rett opp på toppen av hodet, på hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets kroppsspråk. For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig hårvekst som vokser ned mot hasene på bakbena. Hårveksten kalles tagl og brukes blant annet i produksjonen av fiolinbuer.

Mens urhesten nok var en homogen art med liten variasjon i størrelsen, varierer den domestiserte hesten (tamhesten) så mye at vi deler den inn i raser. De fysisk minste hestene kalles ponnier og har en mankehøyde på under 148 cm, mens vanlige hester kan bli betydelig større. Store hesteraser kan veie mer enn 1 000 kilo, som for eksempel den engelske Shirehesten, mens enkeltindivider kan oppnå en vekt på nærmere 2 000 kg. Den norske fjordhesten regnes blant de eldste hesterasene i verden. Rasen har likhetstrekk med ekte villhest, blant annet den karakteristiske strittende manen som består av stive rett oppovervoksende hår.

Hunnhesten kalles hoppe til hun er omkring fire år gammel, deretter kalles hun merr. Hannhesten kalles hingst eller, dersom den er kastrertvallak. En hannhest hvor den ene testikkelen befinner seg i bukhulen og den andre i pungen kalles en klapphingst, og en hannhest hvor begge testiklene er i buken kalles en urhingst. Klapphingster, urhingster og vallaker kan ikke kåres på utstillinger. Klapphingster og urhingster brukes derfor normalt ikke i avl. Hester som av aldersmessige årsaker ikke lenger er arbeidsdyktige kalles gjerne øk.

Avkommet kalles føll eller fole det første leveåret.

Hester lever normalt til de blir omkring 20-30 år gamle. Som med hunder blir også fysisk små hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik.[4] Engelskmannen Richard Miller hevder at islandshesten «Tulle» ble hele 57 år gammel.

Det er oppdaget at hesten kan kommunisere med infralyd.[5] Infralyd gir større rekkevidde.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>