Html historien

Html ble oppfunnet i CERN , av Tim Berners-Lee i 1989. Tim hadde allerede i 1980 en ide om å lage et nettverk for filer, han hadde laget et system han kalte Enquirefor sit eget personlige bruk. Tim brukte flere institutt rundt om i verden for å gjøre sine undersøkelser. Han fikk da ideen om å gjøre det lettere å skaffe seg informaskjon ved å lage innformaskjonen på filer og samle de på at sted, og gjøre det tillgjengelig for alle. Tim ville og linke filene sammen, slik at når du leste en fil kunne du trykke på filen og da også lese deler av en annen fil som tar for seg det samme temaet. Denne filen kan da vere fra en annen forsknings stasjon og har andre resultater. Dette ville da igjen gjøre at informaskjonen ville bli lett tilgjengelig for andre forskere og det kunne gjerne være tre fire forskere som kunne gjennom dette systeme dele og sammenligne deres forsknings resultat med andres.

Tom hadde ingen anelse om hvor stort “The Wourld Wide Web” ville bli og tidelig på 1990 tallet kom de for fult. Bruken av hypertekst kom in i pc verdenene, det ble flere brukere og det kom et nytt domene navn system som gjorde det enklere å koble seg til og “legge til” en ny maskin.

Tim ville og diskutere det resultatene han fant med andre og i 1991 kom WWW-sanakke og maile listen som var en slags elektronisk diskusjonsgruppe hvor alle som var interesert i temaet kunne komme med inputs og lese andres meninger ig tanker om temaet. I 992 var det en god handfull av akademikere og andre spesielt interesserte som viste stor interesse dor dette. En av disse var Dave Ragget , han besøkte Tim i CERN for å diskutere fremtiden til Html og hvordan det ville bli brukt videre som massekommunikasjonsmiddel. Etter besøket satte Dave seg ned og laget html+ som var en forbedret verson av det orginale Html.

I 1993 lanserer Lou Montulli Lynx browser verson 2.0. dette var en av de første tekstbaserte browserene som kom ut. Dave begynner og dette året å lage sin egen browser kaldt Arena hvor han håpet å kunne vise frem og bruke alle de nye egenskapene til Html.

I 1994 ble den første Wourld Wide Web konferansen holdt i Genev hvor de viste frem Html+.
I tillegg til dette satte The internett engineering Task force (IETF) opp en Html arbeidsgruppe, de skulle lage internasjonale standarer, og lage utseende for internet. De var satt sammen av mange eksperter med forskjellig bakgrund.

I 994 kom og Html 2, det var nå mange browsere som hadde laget bygget på å lagt lit av sine egne ideer in i den orginale Html kodingen. Språket begynte da å bli udefinerbart og kunne ikke alltid bli kodet ordentlig av en annen nettleser en den siden var laget for. Det ble så lansert en ny browser kalt Netscape dette ble en så stor sukkse at det etterhvert var mange som trodde det var Netscape som oppfant Htmlen.

I 1995 kom Dave med Html 3. dette var et konsept han hadde jobbet en del med og Html 3 innholt nå en god del nye kodinger og muligheter. Problemet var at mange av de nye browserene støttet en slags beta hverson av Html 3 mens de sa de støttet hele html3 kondingen. Dette var noe som igjen skapte et nokså stort kaos på nettet siden de forskjellige browserene tok in deler av kodingene mens en annen browser kanskje støttet noen andre av kodene.

I januar 1997 kommer Html 3.2 ut noe som var en stor suksess. Her hadde forl lert fra feinene i Html3 og de forskellige partene (feks. Mikrosoft og netscape) satt seg ned og diskutert de forskjellige kodene som skulle være med i html 3.2 noe som igjen gjorde at nettet ble mer stabilt og bedre tilgjengelig for alle.

Og i 1998 kom Html 4

3 Databaser

Database 1


Den første databasen min, er for en fotograf side. fotografen har et på siden sin et galleri med forskjellige bilder både fra han og kanskje andre. man skal etter tanken kunne bestille bilder og få dem tillsendt. I første boks har en oversikt over alle kunstnere og alder/fødslesdatoen deres. I boksen som heter bilde har vi oversikt over de forskjellige bildene til fotografen/kunstneren og i ramme boksen er det oversikt over type rammer altså hva de er laget av. i tillegg får bestemme høyde og bredde. har og sån halveis begynt på en bestillings boks hvor det bil lagt inn all nødvendig informaskjon om hvor bildet skal bli sendt. dette er ting som navn og adresse.

 

Database 2:

Dette er en database for en båt havn, hvor den først boksen, eiger inneholder person info om leigetagerene for de forskjellige båtplassene. boks to, brygge definerer hvilken brygge båten ligger på(hvis båthavnen da har flere brygger).  den tredje boksen har innforrmaskjon om de forskjellige båtplassene, dette er ting som hvor dypt vannet er, hvor lang båtplassen er osv. den fjerde boksen, baat inneholder informaskjon om hva slags båt som ligger på båtplassen, hvor dybt den ligger, hvor brei den er og hvor lang den er .alle disse boksene er koblet sammen fordi en de hører sammen og man trenger informaskjon fra den ene for på opprette den andre. man må ha innformaskjon om hvem som eier båten og hvlke dimensjoner den har før man finner en plass til den på en brygge hvor det er dypt nok for, for et eksempel en seilbåt.

Database 3 

Dette er en database for filmer, den første boksen er da for filmen, hva den heter, hvilken sjanger den har og hvilken år den ble produsert. i den andre boksen som heter regisor får vi naturlig nokk innformaskjon om ressisjøren. i den tredje boksen ligger informaskjon om hvem som har prosdusert filmen.

web oppg 6 “The Holy Grail”

for å få til “the holy grale” funksjonen eg har plassert 4 div-tagger på nettsiden, en for boksen til høyre, en for boksen i midten, en for boksen til venstre og en for boksetn rundt de tre boksene.
På boksene til venstre og høyre har jeg lagt på float funksjon. boksen til venstre har da float: left og width: 150px; mens boksen til float: right og width: 150 px; boksen i midten er har fått margin på 150px til venstre og 150 px til høyre.

det som skjer når en box blir satt til float er at den i stede for ha display som block er inline-block istede. Det gjør da at det som har plas, kan komme inn ved sidenav. siden boksen i midten da har en margin på 150px som er det samme som vidden på venstre og høyre boksene vil det gjøre at siden oppfører seg som at boksene ikke var der, selv om de fremdeles synes.

på Nettsiden er det og lagt til en hedd på toppen og en byline på bunnen. en må her da passe på at boksene med float ikke blir høyere en boksen i midten fordi da vil de legge seg over bylinen på bun. for å vere sikker på at dette ikke skall skje legger vi in funksjonen”clear:both” som da vil separereboksene med float fra de vanlige divene(i dette tilfellet, de andre boksene.)

Link til The Holy grail eksempelet mit:

Ulike måter å knytte stildefinisjoner til html på.

En kan koble opp og lage forskjellige tagger eller div claser til å
ha forskjellige funksjoner, farger og oppsett. Dette er en viktig del
av å deffinere hvordan en side skal bygges opp i forhold til utsende
og design. 

En bruker gjerne en enkel attributt som <p style=”color:#ff0000;”>
tekst </p> hvis du skal ha en en spessiel farage på skriften en en
legger inn. Du kan her og legge inn andre ting som for et eksempel
fonttype til teksten. hvis en har flere plasser en skal ha samme
tekst type og font er det tungvindt å bruke atributt taggen hele
tiden. du kan da legge opp en class attributt for hele siden ved å
skriv inn: <style type=”text/css”> (forskjellige typer clas) </style>
Eksempel:
<style type=”text/css”>
.ramme{ 10px solid #000;
padding: 0px 0px 0px 0px;
background-color:#000;
width:800px;
margin: auto;
box-shadow:0px 2px 10px #555;
 
</style>
deffinere andre standard clases som <p> og <body> ved å legge til for
et eksempel body{background-color:#000;}. Merk at du her ikke skal
bruke punktum forran, da dette er en standard tag og ikke en du har
laget selv. Når du har laget den taggen selv må du bruke punktom
forran for å fortelle nettleseren hvor den skal lete etter info om
hva dette betyr.

Hvis du lager en nettside med flere sider er det igjen tungvindt å
skrive alle disse taggene på hver side, du oppretter da et css fil.
cssen fungerer akkurat som class atteributten, bortsett fra at du i
hedden skriver:
<link href=”filnavn.css” rel=”stylesheet” type=”text/css” /> for
å linke til en css fil med alle classene dine. I stede for å måtte
skrive <style type=”text/css”> + alle clasene på nytt i hvert
dokkument.

det er tre forskjellige tagger du kan bruke i “text/css”
funksjonene det er de du har laget og deffinert selv, med punktum bak.
eksempel= .ramme{ } Det er de som ikke skal ha punktum, de som altså
allerede finnes som tagger. Som for et eksempel: Boddy{ }, h1{ } eller h2{ }.
og den siste er id funksjonen som fungerer nesten som et anker bare
at den er med på å deffinere hvor på siden hu skal hoppe til hvis du
vil lese mer om en bestemt ting. for å bruke denne taggen må du starte
med #(navn på idclasen)feks: id2{} på nettsiden http://minerva.hivolda.no/~eivindka/mid%20126/krav_2_html_5_og_krav_4_css/Untitled-2.html#id2 har jeg prøvd å bruke lit css koding og de 3 forskjellige clasene til
å sette opp siden slik at en kan se noen eksempel.

Html 5

Html5 er erstatningen til html4.01 som vi til nå far hatt i 11 år. html 5 fører da naturlig nokk med seg en del nye ting som er med på å gjøre det lettere for utvikler å publisere noe på web.

Html kommer for et eksempel med innebygd støtte for lyd og bilde: (http://minerva.hivolda.no/~eivindka/mid%20126/Krav%202%20Html%205/)
det å legge inn bilde på en nettside er nå så enkelt som å taste inn: <video src=”video.mp4(ønsket video)” controls=”controls”>.

html5 har og innført seks andre ellementer som er med på å deffinere dokkumentets utsende og struktur. Dette er ellementer som article, section, header, nav og aside.  Dette er da med på å hjelpe fremtidige nettlesere til å fortest mulig finne frem til innformaskjonen du er ute etter.

En annen spennende funksjon Html5 har lagt til, er at html gjør lagring av data hos brukeren mulig. dette gjør da at brukeren kan jobbe med innholder lokalt for så å synkronisere det opp mot nettsiden.

kort og godt gjør html5 det lettere i produksjonsfasen samtidig som den gjør siden mer brukervennlig.

Kilde: http://nrkbeta.no/2010/01/22/litt-om-html5-og-kva-det-betyr-for-nrk/

Foto oppgave

Oppgave nr 2A
V1:
Dette er by fotoet mit med temaet høst.
Jeg har lagt marin i og langs de gyldnesnitt.

V2:
Dette er høstbildet mitt i naturen.
Jeg har lagt Marte midt i bildet og lavt nede.
Jeg ville ha veien som som går innover i bildet.
De er mye luft i bildet, noe jeg liker.
Jeg syns de gir et lit dypere perspektiv på skogen.

 

 

Oppgave nr. 2B
A-Symmetri:
Ulike sider men allikevel er de etter min mening ballangstert


Kontrast:
treet med mye farger skiller seg tydelig ut,
mot de vite huset i bakgrunden.

linjer:
får linjene til å strekke seg inn i bildet,
linjene går lit skrått inn mot et punkt lengre inn i bildet
dette skaper dybde i bildet.

Symetri:
Bildet er ballangsert og ser nesten helt likt ut på begge sider.

Mit intervju av Andrea Vele

Andrea Velle er ei livlig jente på 26 år som i år skal gå på media, ikt og design ved høyskolen i Volda. Hun er ikke helt sikker på hva hun vil bli men hun sier at hun vil drive med noe kreativt. Andrea har gått 2 år på tegn, form og farge på Sykkylven Vgs. Før hun så tok et år generell studiekompetanse. Etter dette jobbet hun 5 år på Ekornes, hvor hun sydde trekket til stresslesser. Andrea bor 1 time unna Volda og blei anbefalt skolen av en venninne som nå går 3 året på mid. Og synes de høres interessant ut, samtidig som hun da kom til et lit større sted, med et større student miljø. Andrea har to barn på 3 og 5 år, og ser på seg selv som nokså sjenert helt til du blir kjent med henne, da er hun en utadvendt og glad person med mye humør og latter som til tider kan være lit små gal.   hun liker godt å se en film i godt selskap, spise en god biff og en gang i blant nerde lit på PCn. Hun liker også å gå turer i skog og fjell i tillegg til lit trening på treningssentre når de blir tid til de.