Teori – Arbeidskrav 2B

Arbiedskrav 2B – Teori

I dette arbeidskravet skal jeg skrive en akademisk oppgave, som skal baseres på gruppearbeidet vårt der vi skulle analysere ett bilde og bruke hjelpemidler fra retorikken. Vi fikk velge ett valgfritt bilde, og gruppen vår valgte bildet av det kjente Marilyn Monroe med hvit kjole. Jeg skal først gå igjennom den teoretiske delen der jeg forklarer hva begrepene i analysen er og hvordan de brukes. Så skal jeg analysere videre med samme begrepene til bildet av Marilyn Monroe.

 

Teori

Paradigme blir brukt som betegnelse på særlige regler innenfor vitenskapelige disipliner. Paradigmer kan eksempelvis bestå av ting som deler lydlikhet, som i rim, kulturell og geografisk enhet, som i franskhet/norskhet osv., eller meningslikhet, som i synonymer. Det viser til tradisjoner i vitenskapen. Dette kan vise geografiske og kulturelle sider innen noe.

Syntagme er en kjede av ord som står i et grammatisk forhold til hverandre, enten en setning eller en del av en setning eller hvordan bildet er i forhold til hva det vil si.

Metonymi er det at ordet får en annen betydning etter relasjoner. At om man sier en ting, men mener å si noe annet, forstår likevel mottakeren hva en snakker om. Slik som at når man ser ett bilde gammelt bilde av Twin Towers i New York, tenker man automatisk på 9/11. 9/11 er også metonymi for terrorangrepet som skjedde 11.september 2001.

 

Tre tegn innen semiotikken.

Ikoniske tegn er tegn som står for noe annet. Altså ett objekt Slik som ”dette er ikke en pipe men ett bilde av en pipe” Jens E Kjeldsen sier det «bilde ikke ligner på noe, det forestiller noe. Ikke desto mindre – og det er det sentrale – opplever vi normalt at bildet ligner noe vi kjenner og gjenkjenner. Bilde eller tegn som skaper mening gjennom slik likhet, kalles for ikoniske tegn» (Retorikk i vår tid. s. 265). Slik som at det er figurer på toaletter som skal vise til mann og kvinne. Ikoner blir begrunnet på bakgrunn av hvordan tingen ser ut.

Ikoner blir begrunnet på bakgrunn av hvordan tingen ser ut.

 

Indeksikalske tegn er den direkte handlingen på bildet. Altså hva som skjer på grunn av denne handlingen. Kjetil Dybvik forklarer det slik ” Et bilde av kongen på ski er ikonisk. Ordet «skispor» er symbolsk. Selve skisporet er Indeksikalsk. Det er en direkte årsaks forbindelse mellom kongens handling og sporene. Fingeravtrykk og røyksignaler kan være andre eksempler.”

 

Symbolske tegn er egentlig hvert ord man bruker. Forbindelsen mellom tegn og objekt bestemmer en lov, regel eller konvensjon. Det er vilkårlig. Det oppstår etter en vane eller en fellesenighet. Symbolske tegn kan skapes av at flere har en felles betegnelse for symbolet og at det er det det skal symbolisere slik at flere personer kjenner igjen symbolet. Det blir altså da avtalt mellom flere grupper, flertall eller en større folkemengde, og det er da enklere å erklære det som ett symbol på en objektiv måte.

 

Den dokumentariske funksjon

Den dokumentariske funksjonen kan fungere for å stedfeste de Indeksikalske bevisene og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres dokumentarisk funksjon igjennom visuelle virkemidler for bevis for at både noe har skjedd og hvordan det skjedde. Den dokumentariske funksjonen gjøres gjennom en fotografisk avbildning der man bruker det man har sagt i den Indeksikalske analysen. Den fotografiske avbildningen er at avtrykk av virkeligheten så fungerer det som et Indeksikalske. Det fungerer nærmest som ett bevis på hvordan det skjedde, ikke bare at det har skjedd.

 

Konvensjonell funksjon  

Det er forskjeller mellom ikoniske og konvensjonelle funksjoner. Det at blant annet de ikoniske funksjonene kan fremkalle sterke følelser hos publikum, mens de konvensjonelle funksjonene bare kan fremkalle disse følelsen om det er en bakgrunn i hendelsen som har pågått over lengre tid og mottakeren har følelser i bakgrunn til saken. Det er nærmest forventet at mottakeren skal reagere på den måten. Vi lærer gjennom vane og knytter hendelser til forskjellige minner vi har fra før. Vi knytter til betydninger.

 

 

Retoriske kvaliteter

Hvordan man oppfatter visuelle medier er mye delt i studier. Altså hvordan vi oppfatter dem. Vi kan ikke forklarer menneskets umiddelbare uttrykk av ett bide eller en video ved å skrive en tekst eller en oppgave om det. Det er noen ting som man bare oppfatter for seg slev og man får et eget sanseinntrykk av det hele. Det er noe ved bilder og lyd som ikke kan fysisk leses. Det er ikke en ren mening eller betydning men kan har enn større betydning men kan vekke gjenklang eller resonans.

 

Følelser

Vi kan reagere ulikt til forskjellige bilder og ulike medier. Noe kan ved vilje prøve å få det til å kjenne en følelse, mens en annen kan prøve å få deg til å føle en annen. Ikoniske tegn kan hente frem følelser. De gir en emosjonell funksjon. Bilder har evner til å fremstille noe på en annen måte enn hvordan mottakeren mottar det hele. Når bildet viser objekter vi kjenner fra virkeligheten, kan vi få frem følelser av at vi kjenner igjen det hele og vi kjenner oss igjen i mediet. Vi ser på mediet med nye øyne når vi føler vi kan kjenne oss igjen i hendelsen.

 

Analyse av bildet

Jeg skal først beskrive litt av bildet og gi en grunnleggende oppfatning. Bildet ble tatt i sammenheng med filmen ”Seven Year Itch”. Det ble tatt som et offentlig PR-stunt for å promotere filmen. På bildet ser vi Marilyn Monroe stående over en ventil fra undergrunnsbanen som da lager trekk, og kjolen henne blåser da opp når hun stor over den. Bildet skapte sjokk i USA, noe som jeg kommer tilbake til. Vi analyserer med visuell retorikk. Det er tegn som står for noe annet, som ikoniske, Indeksikalske og symbolske tegn.

Paradigme: Bildet av Marilyn med kjolen flagrende over lårene i New York har for mange blitt selve definisjonen av “det gode gamle”, altså det klassiske Hollywood, “The Golden Era”. Man ser på hårfrisyren, snittet på kjolen og sminken at dette bildet er ment å skulle illustrere noe fra den tiden og at dette da var moderne, og siden vi har funnet informasjon om hendelsen på selve bildet til presentasjonen, vet vi at det ble tatt i 1955, altså det er “autentisk” i uttrykket. På denne tiden var mennene tydelig maskuline og kvinnene tydelig feminine – det var helt klare kjønnsroller. Ut ifra poseringen vi ser, i tillegg til det feminine snittet i kjolen, kan vi si noe om hvordan bildet viser den feminine siden av samfunnet. Vi kan også si noe om meningslikhet (synonymer). Marilyn er, som kjent, selve symbolet på “sex appeal”, og mange vil nok si at navnet Marilyn Monroe er synonymt med “sexiness”, “sex appeal”, dristighet og andre ting relaterte til egenskaper menn fant attraktivt hos kvinner.

Konkluderende, er paradigmene relaterte til dette bildet er kulturell/geografisk og synonym. Bildet representerer “The Golden Era”- kulturen, det klassiske Hollywood, og alt den bringer med seg at mote, sminke, hår og oppførsel. På et annet nivå er selve Marilyn for mange synonym med sex og relaterte emner. Dette bildet har nok kanskje hengt på mang en tenåringsvegg, både hos gutter og jenter.

Metonymi: Når man hører Marilyn Monroe, tenker man blond, naiv. Hun har siden starten vært ett sexsymbol, og var avbildet som “den seksuelle kvinnen”. Hun var utadvendt, uforutsigbar, vågende og fikk likevel seg selv til å virke uskyldig. Hun ble kalt ”The Blonde Bombshell”.  Så når man sier det, vet man hvem man snakker om.

Symbolske tegn. Vi vet at på 1950-tallet var det å vise beina sine sett som noe skandaløst, og noe nesten vulgært. I filmen derimot prøver hun ikke å dekke til seg, men ytrer heller ” Isn‘t it delicious?”. Marilyn Monroe var på den måte dristig. Og bildet ble dermed også mer oppsiktsvekkende på grunn av dette, og høstet inn med oppmerksomhet. Derimot om noen hadde gjort det samme nå, hadde de ikke fått slike mengder med oppmerksomhet.

Indeksikalske tegn: Måten er kjolen blåst opp på indikerer at det er vind under henne.

Ikoniske tegn: Vi vet at i ettertid tok Marilyn Monroe livet sitt med en overdose av tabletter, og det er da noen som ser på bildet og tenker på denne hendelsen. Altså en bakgrunn eller en informerende historisk hengivenhet som hendte med personen på bildet.

 

Den dokumentariske funksjon: På bildet ser vi Marilyn Monroe, og vi oppfatter med en gang at det er henne. Vi ser at bildet er også nokså gammelt i stil og setting, at vi skjønner at dette mest sannsynlig ikke er en rekreasjon av en hendelse. Vi kjenner igjen Marilyn og ser at dette er i den stilen vi kjenner henne mest fra. Den hvite kjolen, og de blonde lokkene.

 

Konvensjonell funksjon: Det har blitt gjentatt mange ganger at Marilyn Monroe ble sett på som ”Bombshell” at det er det vi relaterer til bildet.

I tilfellet med vårt bilde, har det blitt gjentatt så mange ganger at Marilyn Monroe ble sett på som et «Bombshell», at det er den relasjonen vi umiddelbart blir minnet om når vi ser bildet.

Retoriske kvaliteter: Bildet av Marilyn Monroe har blitt til et ikonisk bilde som senere har blitt et av de mest kjente bildene fra 50-tallet, og av Marilyn Monroe gjennom tidene. Bildet viser dristighet, og har vært bildet som beskrev det feminine og seksuelle ved damer på 1950-60-tallet. Selv om bildet i utgangspunktet var svært dristig, har det etter hvert blitt mer og mer ikonisk.

Følelser: Når dette bilde ble tatt kom det fram sterke følelser fra det amerikanske folket. Bildet er tatt i 1955 og folk var ikke vant til slike bilder. På bilde var hun praktisk talt nesten naken på den tiden. Luft blåste kjolen opp, og hun viste da trusa og nakne ben. Dette skapte diskusjoner i heile USA. Vis du var i den situasjonen når bilde ble tatt, var du enten mot eller for. På bilde ser vi en dame som ikke ser ut som hun bryr seg om hva som har skjer, og viser ikke sterke følelser for hendelsen. Hvis dette hadde skjedd på åpen gate i Oslo eller i New York nå, tror jeg neppe like mange personen hadde snudd på hodet. Vi viste frem ett bilde av ”Behind the scenes” der det stod en hel folkemengde for å se på kjolen hennes gå opp. Og de synes nok det var voldsomt og det var veldig blandede følelser gjennom publikum. Men publikumet nå, synes dette er ett ikonisk bilde som setter en standard. Vi føler at bildet er mye mer normalt enn det var da kanskje.

 

Konklusjon:

Vi lærer å kjenne med den visuelle retorikken et bilde på en helt annen måte enn med en vanlig bildeanalyse. Det er også viktig å velge ett bilde som man kan klare å analysere med hjelp av disse virkemidlene. Det viktigste da er å få med de tre tegnene i semiotikken. Symbolske, ikoniske og Indeksikalske tegn. VI tar for deg bildet og setter deg inn i hvordan bildet er satt sammen og hva de forskjellige delene av bildet representerer, og hva som bildet prøver å si. Er bildet relevant? Har bildet trekk som ikke finnes andre steder? Her kan man utdype hvordan bildet er i sammenheng med tiden og hvordan bildet representerer det det representerer. Vi finner ting vi ikke finner ved første øyekast. Du lærer også den egentlige historien bak bildet og får da informasjon om bildet som du eller kanskje ikke ville ha funnet om du bare så bildet en gang og så overskriften. Jeg visste for eksempel at bildet var fra filmen ”Seven Year Itch” , men flertallet av de på min alder vil nok si at de har sett bildet, men ikke vet hvor det kommer fra. Før jeg så filmen trodde jeg at det var ett bilde en paparazzi hadde tatt av Marilyn Monroe i Hollywood på en premiere eller noe. Dette er også en scene i filmen, og med en gang den scenen kom, klarte jeg å plassere puslespillbitene og visste da at dette var bilde fra filmen i New York. Vi gravde oss ned i informasjonen om dette bildet onn om vi hadde hatt en vanlig bildeanalyse, og vi lærte mye om både bildet og personen. Bildet er illustrerende for analysen, men og viser en hendelse, men selve analysen er delen som gir deg informasjonen bak bildet, og du lærer mer om det. Det er ikke bare lengre ett bilde, men en historie.

 

Kilder:

(Jens E. Kjeldelsen, Retorikk i vår tid en innføring i moderne retorisk teori, Spartacus forlag, 2006, 2009.)

Kjetil Dybvik:

http://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

 

 

Design skisse logo 3 – 1/2

IMG_5276

 

Her er skissene mine som jeg brukte til å utvikle logoen min.

Jeg ville at logoen min skulle være enkle, men likevell tøff og litt hard. Så jeg begynte med å skrive navnet mitt på arket for å bestemme lengden på logoen. Jeg villle at logoen skulle være fornavnet mitt, samt kanskje hva jeg gjør under (dette fikk jeg ikke med i tegneskissene).

Jeg ville at logoen skulle være i svart hvitt, der selve logoen skulle være i hvitt, og bakgrunnen i hvit for at logoen skulle vises bedre i designet. Jeg hadde ikke noen svarte ark eller hvit blyant, så det ble omvendt på selve skissen.

Jeg startet skissen med å få få mer og mer luft inne i selve bokstavene der jeg ville at bokstavene skulle ligne litt på designet til Caroline Grohs, der det blir ett linjebasert design. (noe jeg ikke klarer å tegne for hånd.

At jeg altså bruker linjer for å lage kantene til bokstavene, som figurer og ikke tekst.

2f03654443d49e970c6ce95d59e80b95

Tilbakemedingen som jeg fikk her var at det var veldig bra. Når jeg digitaliserte det kom det til å bli mer som det jeg ville. Skjermbilde 2014-10-29 kl. 00.40.54

Det ble også denne jeg brukte til slutt, så da fikk jeg mindre arbeid å gjøre.

Teori – Arbeidskrav 2A

Arbeidskrav 2A: Teori

I dette arbeidskravet skal jeg skrive en akademisk oppgave, som tar utgangspunkt i en av gruppeoppgavene våre ”tekst” eller ”analyse”. En av disse skal utarbeides til en akademisk oppgave. Jeg velger da å skrive om gruppeoppgaven om ”tekst” der vi analyserte en reklamefilm om Ikea sin nye butikkatalog. Vi skulle analysere den ved hjelp av begrep fra pensum om “implisert leser” og “denotasjon/konnotasjon”.

Ikeareklamen som jeg skal ta for meg heter ” Experience the power of a bookbook” og ligger enkelt tilgjengelig på videovisningsstedet Youtube. Det ligger også en videre forklart side om denne katalogen inne på Ikea sine Singapore-nettsted. Denne reklamen er også laget på en måte slik at den på en måte latterliggjør Apple sine reklamer, og det er dette som gjorde oss interessert i å velge denne reklamen i utgangspunktet. De prøver nye nytt for å få tak i mottakere, og får da tak i nye interesserte ved hjelp av parodi og humor.

Men hva er en analyse? Å analysere noe, er å stille spørsmål og etterså finne svaret til dette spørsmålet. Slik er det med å analysere blant annet tekster. Det er da en hensikt ved spørsmålet/analysen. Å finne et svar eller lære mer om dette. Du stiller spesifikke spørsmål, og finner da spesifikke svar til analysen. Avhengig i hva interessen er i utgangspunktet og hva man ønsker å finne ut fra analysen, fins det ulike typer og former for tekstanalyse man kan bruke for å finne det man leter etter. Det er viktig at svarene på analysen blir så presise som mulig, og det er da hensiktsmessig smart å ha en plan når man skal lage en tekstanalyse. Du må være kritisk det du leser og kildene. Da lærer du mer, og du finner de sanne svarene til det du leter etter. Tekster kan være nokså forskjellige, selv om de inneholde omtrent de samme trekkene og det er da man kan finne disse forskjellene i analysearbeidet. Altså hva denne teksten betyr, og hvorfor det er sånn det er. Man finner svar etter hvilke spørsmål man setter i analysen.

Gripsrud beskriver oppfatningen av innhold som en to-stegs-prosess, hvor en først oppfatter det en konkret ser og hører, for så å oppfatte meningen av det. Mer spesifikt skriver han følgende; «De to betydningene har i den semiotiske teorien betegnelsene denotasjon (om den første, «direkte» betydningen) og konnotasjon (om den andre, «indirekte» betydningen). Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning(…)» (2011, s. 119)

 

Denotasjon er den første inntrykket man får når man ser reklamen eller bildet. Altså det primære inntrykket. ”Den første, direkte betydning” skrev Gripsrud (2011, s.119). En annen måte å forklare denotasjon på, er å fortelle hva du ser konkret uten å sette deg inn i tanker, følelser eller stemning. Man ser ett objekt, og så definerer man det enkelt. Slik som de gjør i bla. ett leksikon. Det viser det saklige innholdet i symboler, tegn, ord og bilder. Denotasjon viser det det saklige innholdet i ord, tegn, symboler og bilder. F.eks. når du ser på et skilt langs veien, ser du et ord og en retning.

 

Konnotasjon er en medbetydning. Men det er ikke det samme som personlige assosiasjoner. Når vi snakker om konnotasjoner, tenker vi helst på assosiasjoner som deles av en større gruppe mennesker med samme kulturelle bakgrunn. Konnotasjon er altså andreinntrykket. Den indirekte betydningen. Samme uttrykk kan betyr forskjellig for forskjellige mennesker til forskjellige tider. Som for eksempel svastika. Før den ble brukt under Hitlers styre, var svastika brukt som ett allmenn tegn på håp og kjærlighet. Om vi ikke hadde hatt kunnskap til holocaust, hadde vi nok ikke sett på symbolet som en forferdelighet. Forskjellen er generell knytning til ordet, og individuell. Gripsrud (2005). Et annet eksempel kan være et familiebilde. For de som er involvert i bildet, kan det ha en verdi for dem, og ha en positiv assosiasjon. Det kan endre verdi over tid, i forhold til hvordan båndene til personene knyttet til objektet er ettersom tiden går. Om ting snur, kan det plutselig ha en motsatt effekt, hvor bildet gir negative tanker, grunnet en hendelse.

 

Implisitt leser har med målgruppe og mottaker å gjøre, men det er ikke det samme. Målgruppe handler om hvilken gruppe mennesker som innholdet er tiltenkt, mens mottaker er alle som mottar kommunikasjonen. «Begrepet implisitt leser er en slags ”tenkt leser” – altså den leseren som teksten er ment for.» (Aksnes & Økland 2014). Implisitt leser handler om en rolle som leseren kan ta, eller den tiltenkte leseren, som sine verdier er kompatible med innholdet for ant dette innholdet skal kunne tolkes slik som forfatteren ønsker det skal tolkes. Noen tekster kan være passende for noen målgrupper, for eksempel barnebøker. Barnebøker inneholder ofte lettere leselig skrift, illustrasjoner og enkle historier. Gjennom dette tolkes det som den implisitte leseren er den person i den yngre aldersgruppen. Sånn som kriminalromaner er ofte tilpasset større målgrupper. Fritt tolket fra (Aksnes & Økland 2014). Hvorfor implisitt leser er viktig i forhold til analysen av et medium, er for å kunne bevisstgjøre tankegangen til senderen av produktet. Målgruppen som ender opp med produktet, kan skille seg fra den mottakeren som senderen ønsket å ha, og med den kunnskapen kan man se om produktet traff ønsket gruppe, eller en annen.

Analyse:

Denotasjon: Vi ser en mann som ser veldig glad ut, han ser ut som han har fått til noe i livet. Det står ett navn nede i hjørnet. Mannen snakker, og vi hører musikk i bakgrunnen. Det hele går over til at vi får se en katalog fra Ikea. Så ser vi skiftende bilder fra denne mannen som snakker, og tilbake til ulikt innhold fra katalogen. Gjennom hele reklamefilmen har vi denne mannens stemme snakke over de andre klippene av katalogen. Vi får så ulike sider inne i katalogen, og i bland får vi se noen grafiske illustrasjoner som kommer opp rundt katalogen som tegn. Vi ser så noen hender som blar fremover og bakover i katalogen. Katalogen ligger så på en hvit flate. Ved siden av står ett glass med noe væske i, og en skål med noe frukt i. Det kommer så en ny scene, med en dame som sitter i en sofa og blar i katalogen . Hun har på seg ulike gensere i ulike scener, for å vise oss at hun åpner katalogen ved ulike anledninger. Reklamefilmen går tilbake til den hvite flaten med katalogen liggende på den. Denne gangen har katalogen ulike fargede lapper stikkende ut av den som ett mønster. Katalogen blir så gitt videre til noen andre. Så er katalogen tilbake på den hvite flaten. Det kommer en hånde med en utstikkende pekefinger pekende utover som veiver mot en annen hånd som prøver å ta katalogen bort fra den hvite flaten. Som om fingeren vil beskytte denne Ikeakatalogen. Deretter kommer det til syne flere postbokser på en vegg, så blir den ene åpnet, men den er tom. Så kommer ett nytt bilde av postboksene, og denne gangen er det en Ikeakatalog inne i postboksen som blir åpnet. Så ser vi ett nytt bilde med mange knagger. Der henger det en paraply, ett sett nøkler og en Ikeahandlepose. Nøklene og handleposen blir tatt bort. Til slutt kommer teksten ”Experience the power of a bookbook” fem på skjermen, og Ikea-logoen kommer frem midt i bildet.

 

Konnotasjon: I analysen skrev vi at han som snakker i reklamefilmen gjør narr av alle reklamer for ”revolusjonerende ny teknologi”. Det han sier er at dette ikke er en digital bok eller en elektronisk bok, men en bok-bok, altså en papirbok. Han viser frem papirboken som noe nyskapende, fordi verden er mer opptatt av teknologi enn før og er nå mye mer avhengig av den, at de glemmer at bøker i papir fungerer minst like bra som en elektronisk bok. Mannen selv er blond og snakker engelsk med en skandinavisk aksent. Dette er relatert til det faktum at Ikea er svensk. Tittelen hans er ”Chief Designer Guru”, og slik tenker kanskje folk at han må være viktig og da må han ha rett. At han kan det han snakker om siden han tross alt er sjef. Han har en mektig tittel, og han fremstår altså da mer troverdig fremfor mottakeren. Dersom man har kunnskap til Apple sine reklamer, ser du at denne reklamen er en parodi på den måte som Apple lanserer sine nye produkter på . Produktene er da fremstilt som ett fantastisk og nyskapende produkt som kommer til å forandre verden. Som ett mesterverk som kommer til å gjøre livet sitt mye enklere. Det vises også illustrasjoner som viser til at katalogen ikke trenger ladning, og har evigvarende batteritid. Noe som vi skjønner er parodisk fordi det ikke er digitalt. Hele reklamen er basert på at det reklameres for noe digitalt, selv om det bare er en vanlig katalog. Samtidig som vi gjør narr, prøver den å si at ikke bare teknologi kan være nyttig og flott, men at gamle ikke digitaliserte objekter også kan være like spennende og kan omtrent fungere like bra. Alt trenger ikke være digitalt.

 

Implisitt leser: Vi tolket denne reklamen som at den skulle appellere til to forskjellige målgrupper. De to målgruppene var voksene og unge. Selve Ikea-katalogen appellerer nok til de voksne fordi det har en kunnskap til katalogen, og har nok sett eller brukt katalogen før. De er i en kjøpemoden alder, og synes det sikkert er bra å vite at det har kommet ut en ny versjon av Ikeas katalog. Katalogen vi ikke være av interesse om du ikke er i en situasjon der du ikke har råd, eller ikke trenger noe nytt. Selve reklamen og parodien på Apple sine produkter appellerer til yngre mennesker som har god kunnskap til Apple sine reklamer. Der kan også det negative for reklamen ligge. For dem som er eldre og ikke har så mye kunnskaper om Apple sine produkter, skjønner da ikke denne parodien. Dette kan gjøre at Apple ikke får med seg sine eldre kunder med denne reklamen. Den har blitt laget for at de yngre skal kunne handle på Ikea. Til de unge da skal flytte for seg selv og kanskje handle på Ikea, og de får da kanskje assosiasjoner til Ikea som noe moderen og ungdommelig. De viser liksom at Ikea også har humor.

 

Arbeidsmetode:

For p kunne finne frem så mye relevant som mulig til oppgaven, har jeg benyttet meg primært av skolepensum og internett. En del forhåndskunnskap har også spilt en rolle, og fra notater fra tidligere forelesninger og tidligere pensum har påvirket hvordan jeg tolket informasjonen jeg fikk med her, og jeg har prøvd å få med det som er relevant til oppgaven uten å strekke meg altfor langt utenfor det som er relevant.

 

Konklusjon: Jeg konkluderer da analysen med at ved bruk av denotasjon og konnotasjon, lærer du å analysere reklamen på en annen måte som en tekstanalyse. Du fordyper deg i reklamen på en måte. Du finner mer enn en vanlig mottaker. Du kommer på nivå med de som lager reklamen og lærer deres syn på reklamen. Du finner synspunkt som de som lagde reklamen kanskje ikke selv var klar over eksisterte. Med denotasjonen analyserer du bare det som du ser i selve reklamen, altså det primære uttrykket av det hele, og du blir ikke veldig kjent med reklamen, men du får da ett overblikk av den. Men det er først ved analyse av konnotasjon der du faktisk lærer om reklamen og klarer å gjengi det reklamen står for og prøver å meddele og formidle. Du analyserer deres synspunkt, samtidig som ditt eget. Ved å analysere blir man også den implisitte leseren. Du lærer om målgruppen som reklamen er laget for, og hvorfor det er den målgruppen den siktes mot. Du lærer også en ny måte å analysere tekst på, enn den du kan fra før.

Reklamen kan også lede til økt salg for Ikea. Katalogen er gratis, men det kan også likevel få butikkene til å få ett økt antall besøkende inne hos Ikea. Det er også viktig å nevne at denne reklamen var vist på tv i Singapore, og det var publikumet i Singapore som var mottakere av reklamen.

 

Kilder:

Larsen, Petter, Medievitenskap, medier – tekstteori og testanalyse, Fagbokforslaget Vigmostad & Bjørke AS (2008)

Gripsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn, Universitetsforlaget AS (2011)

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Hakekors

Dahl, Befring og Huseby. Noen nyttige kommunikasjonsbegreper – http://ndla.no/nb/node/21947

Aksnes & Økland. (2014) Implisitt forfatter og Implisitt leser – http://ndla.no/nb/node/68406

Power of a bookbook reklamefilm – https://www.youtube.com/watch?v=MOXQo7nURs0

Kampanjeside for Bookbook – http://www.ikea.com/ms/en_SG/campaigns/2015/catalogue/bookbook.html

Bildeanalyse DKNY Men

Primære observasjoner – Bildet slik vi ser det

o.8259

Et tredelt bilde, der delen helt til venstre er en bit av en bygning, venstre siden viser en by og høgre siden viser en mann. På midten ser vi en flaske, som, ut fra utseende, kan antas å være en parfymeflaske. I tillegg er det tekst.

 

Helt til venstre ser vi altså en bit av en ukjent bygning. Dette er det eneste elementet på bildet som er i farge, med en blå/grå tone.

 

Nærmere midten ser vi et svart-hvitt bilde av New York, med Empire State Building i midten.

 

På høgre-siden ser vi en mannlig modell i hvit skjorte med åpen krage og bakoverbørstet hår. Han er ikkje gammel, men “moden”. Blikket ser rett i kamera og er intenst.

 

Parfymeflasken på midten i bunnen av bildet er også i svart hvitt.

 

I tillegg til disse fire elementene i bildet, ser vi tekst:

  • øverst til venstre (ikke veldig godt synlig)

DKNYfragrances.com

  • nederst på midten (mest fremtredende)

DKNYMEN, introducing the new fragrance

  • midten på arket, ganske langt til venstre (fordelt på den blå og den grå delen)

A man A city A dream

 

Bildets sekundære betydning

Blikket til mannen i sammenheng med den formelle skjorten han har på seg, og at bildet er ganske så formelt, gir oss konnotasjoner om at det hele er noe maskulint, formelt og også noe litt seksuelt.

Bildet er omtrent bare i svart-hvitt, med unntak av utklippet av en bygning til venstre i bildet som er blått. Blått er betegnet som en maskulin farge og passer godt inn i bildet.

Fasongen på parfymeflasken er en rektangulær og en ganske så ordinær form, som kan minne litt om firmabyggingene på bildet av New York i bakgrunnen.

Bildet av New York gir oss assosiasjoner om varemerket Donna Karen New York.

Med dette har vi teksten ”A man, A city and A dream”, som gir oss en essens av at mannen som prøver å nå ”The American dream” . At denne parfymen er for den klassiske businessmannen . Og at menn i New York typisk er business menn, altså bildet viser til makt, og styrke. Igjen denne maskuline følelsen.

Mannen på bildet ligner litt på en sånn businessmann fra en film fra New York, noe som kanskje ikke viser til virkeligheten av businessmennene der, men det er det som er ”drømmen” og det skal da vise til at de ”kjekke” mest ”sexy” businessmennene bruker denne parfymen, og du vil da føle deg sexy med denne parfymen.

 

Hvorfor sier bildet hva det sier:

Hvorfor er bildet av New York; det kan være for at merke heiter Donna Karan New York, og at parfymen kommer fra New York. Byen er også kjent for mote og business som gjer at parfymen virker sofistikert og at det er det «nyeste» innen skjønnhet og mote, siden byen ligger foran i mote industrien.

 

Hvorfor bildet av mannen: De har brukt en mann som nødvendigvis ikke ser så ung ut. Men han vil kanskje beregne som en kjekk mann, og et virkemiddel for å trekke kvinner. Det er ganske vanlig at kvinner kjøper parfymer til mennene sine. Han kan også påvirke menn, med å sjå ut som en vellykket forretningsmann som vi kan forvente av folk i New York.

 

Hvorfor slagordet:

det er tydelig at de vil ha fram at parfymen oppfyller drømmene dine og det virker nesten som at de mener at byen er inne i parfyme flasken. Hvis du kjøper parfymen så blir du kanskje som de suksessfulle mennene i New York.

Arbeidskrav 3. del 3

LOGO

Logooppgaven som vi fikk, var en oppgave der vi skulle lage vår egen logo, der vi viser navnet vårt, og logoen skal da på en måte representere deg, og hva logen står for.

IMG_5276

Jeg ville at logoen min skulle inneholde fornavnet mitt, og jeg ville helst at det skulle være så enkelt som mulig.

Jeg liker at logoer er ryddige og enkle, og jeg synes da at logoer skal være oversiktlige og enkle å lese.

Jeg gikk først inn for å skrive navnet mitt i blokkbokstaver slik at jeg visste omtrent hvor langt på siden navnet mitt ville gå (fordi jeg har ett ganske så langt navn), og jeg ville da ikke bruke for mye plass, eller for lite plass.

Jeg ville at logoen skulle vare litt røff, og hard i kantene, men likevel ikke være for hard fordi det blir litt for mye for en logo. Så jeg bestemte meg for at jeg ville at bokstavene skulle ha litt mer luft i seg slik at jeg kunne beholde navnet mitt på ren stilren, men tøff måte.

Jeg ville at sluttresultatet skulle ligne litt på Caroline Grohs grafiske utforminger:

2f03654443d49e970c6ce95d59e80b95

Tilbakemeldingen som jeg fikk på denne, var at den var veldig fin, men det jeg sa i forhold til digitalisering kom til å bli best for sluttresultatet.

Skjermbilde 2014-10-29 kl. 00.40.54

Slik ble det da etter jeg digitaliserte det, og fikk enda litt mer mellomrom i bokstavene.

Denne logoen sier hvem jeg er samt hva jeg gjør, og representerer meg ganske så godt.

Jeg lagde denne i Photoshop med hjelp av forskjellige typer fonter som jeg rasterizere og gjorde små endringer på fonten. Jeg synes at designet ser moderne og fint ut, og at den holder en litt røff og kult følelse samtidig som den ikke er altfor intens og hard.

Jeg ble ganske fornøyd med denne logoen, og synes den representerer meg og det jeg liker ganske godt. Moderne, digitalisert og enkelt.

Arbeidskrav 2. del 3

Vi fikk en redesignoppgave der vi enten kunne redesigne en Hobby sjokolade, middagsboksen med Cowboygryte eller Eplejuicekartongen til First Price)

Produktet skulle da appellere til unge studenter i Volda.

Første skisse

Dette var skissen min, som jeg lagde i Paint og Photoshop. Jeg ville at designet på kartongen skulle være enkelt, men beholde den gjenkjennelige grønnfarga som indikerer at det er eplejuice og ikke appelsin- eller druejuice som er nedi. Ofte går kunden etter fargen på produktet, og om eplejuicekartongen hadde vært gul, hadde ikke kunden sett den med en gang, og kunden hadde ikke stolt like mye på produktet. Videre hadde jeg noen figurer som pekte mot midten av kartongen mot EPLEJUICE logoen.

Tilbakemeldingen jeg fikk på denne var at jeg skulle beholde Grønnfargen, men bruke den på hele kartongen istedenfor. Kartongen er alt i alt ganske så kjedelig. Men de ville at jeg skulle beholde det at designet på kartongen liksom deles i hjørnene, og at ”blåfargen i midten skulle brukes som ett mønster over hjørnene. På en måte vrenge designet fra det som er i midten til hjørnene og omvendt. Slik at hele designet er grønt, men har blått og hvitt i hjørnene. Fonten jeg bruket her var ganske så tilfeldig siden jeg ikke hadde logoen på i utgangspunktet, og bare tok på en før jeg viste den frem. Jeg synes selv at skissen ble ganske så kjedelig, og hadde mye forbedringspotensial. Jeg brukte ganske lang tid på denne skissen fordi jeg oppdaget Photoshop sine verktøy mens jeg skisset.

Skisse2

Dette var da røffskissen der jeg tok tilbakemeldingen, og lagde en rast skisse for hånd og malte, så skannet jeg inn på dataen. Jeg viste også denne skissen og fikk tilbakemelding på at designet var svært tøft og at jeg gjorde riktig i forhold til det som jeg fikk tilbakemelding på. og nå var det bare digitaliseringen av skissen som manglet. Jeg fikk også senere en tilbakemelding på at dennes skissen faktisk var finere enn selve sluttdesignet, men jeg tror selv at dette designet hadde blitt for ”artsy” for firstprice sine produkter. Jeg ble nesten mer fornøyd med dette produktet enn sluttproduktet siden denne er faktisk håndlaget. Denne var det nok gøyest å lage av alle.

Sluttprodukt

Dette ble da sluttresultatet som er enkelt, moderne og relaterer til produktet. Grunnen til at jeg brukte dråper var fordi dette er en drikk, og dråper viser ganske godt til produktet.

Grønnfargen i bildet er samme grønnfarga som på den andre skissen, og fargen er ikke for sterk, og gjør da designet ganske behagelig og ikke for intenst å se på. Jeg klarte nesten ikke bestemme meg for fargene på dråpene, ettersom blått representerer vann, men å ha bare grønne dråper hadde sett veldig stygt ut. Her brukte jeg Illustrator på dråpene for å få de til å se ordentlige ut, og limte de da inn i Photoshop filen. Jeg oppdaget da senere at dette designet minner litt om designet til brunosten, der designet er en enkel farge, og det er mønstre langs sidene/hjørnene. Men etter en rekke internettsøk, minner den ikke så mye om brunostproduktet likevel. Men når man sier det, lurer man. Denne ble jeg digitalt mest fornøyd med. Jeg lærte en masse om Illustrator og Photoshop mens jeg lagde denne, og oppdaget mye, og hadde det ganske så kjekt mens jeg lagde den.

Fonten jeg brukte var en enkel font, som jeg bestemte meg ganske tidlig for å bruke siden jeg ville at det stulle være liten skrift på logoen, og at den skulle være enkel og ikke for rotete. På sluttproduktet bestemte jeg meg også for å endre åpningsmetoden på kartongen, fra en luke på toppen, til en slik brett med riving på siden.

Teorioppgave – retorikk – fredag 17.oktober

Til denne innleveringa skulle vi analysere eit bilete vi fekk velje sjølve ved hjelp av visuell retorikk, frå kapittel 11 – Visuell Retorikk, i boka Retorikk i vår tid, av Jens E. Kjeldsen.

Gruppa vår velde dette biletet:

marilyn_monroe_white_dress_subway

 

Generell beskrivelse av bildet.

Bildet vi valgte å analysere ved bruk av begrep fra visuell retorikk, er dette bildet av Marilyn Monroe som ble tatt i sammenheng med filmen ”Seven year Itch”. Bildet ble tatt på offentlig gate som ett PR-stunt for å promotere filmen 15.september 1955. På bildet ser vi Marilyn stående over ventilasjonsutslippet til undergrunnsbanen. Vinden blåser kjolen hennes opp.

Vidare har vi velt å analysere biletet etter desse orda og uttrykka:

Paradigme:

Paradigmer kan eksempelvis bestå av ting som deler lydlikhet (som i rim), kulturell og geografisk enhet (som i franskhet/norskhet osv) eller meningslikhet (som i synonymer). Rim er ikke veldig relevant i dette bildet, siden det i liten grad er gjentagende element, i tillegg til at rim generelt er vanskelig å finne i bilder. De paradigmer en kan fokusere på her er kulturell/geografisk likhet og meningslikhet. Først kan vi ta kort om kulturell/geografisk likhet. Bildet av Marilyn med kjolen flagrende over lårene i New York har for mange blitt selve definisjonen av “det gode gamle”, det klassiske Hollywood, “The Golden Era”. Man ser på hårfrisyren, snittet på kjolen og sminken at dette bildet er ment å skulle illustrere noe fra den tiden dette var moderne, og siden vi har gjort litt research på selve bildet, vet vi at det ble tatt i 1955, altså er det “autentisk” i uttrykket. På denne tiden var mennene tydelig maskuline og kvinnene tydelig feminine – det var helt klare kjønnsroller. Utfra poseringen vi ser, i tillegg til det feminine snittet i kjolen, kan vi si noe om hvordan bildet viser den feminine siden av samfunnet. Vi kan også si noe om meningslikhet (synonymer). Marilyn er, som kjent, selve symbolet på “sex appeal”, og mange vil nok si at namnet Marilyn Monroe er synonymt med “sexyness”, “sex appeal”, dristighet og andre ting relaterte til egenskaper menn finner attraktivt hos kvinner.

Konkluderende, kan vi si at paradigmene relaterte til dette bildet er kulturell/geografisk og synonym. Bildet representerer “The Golden Era”- kulturen, det klassiske Hollywood, og alt den bringer med seg at mote, sminke, hår og oppførsel. På et annet nivå er selve Marilyn for mange synonym med sex og relaterte emner. Dette bildet har nok kanskje hengt på mang en tenåringsvegg, både hos gutter og jenter.

Metonymi:

Når man hører Marilyn Monroe, tenker man blond, naiv. Hun har siden starten vært ett sexsymbol, og var avbildet som “den seksuelle kvinnen”. Hun var utadvendt, uforutsigbar, vågende og fikk likevell seg selv til å virke uskyldig. Hun ble kalt ”The Blonde Bombshell”.  Så når man sier det, vet man hvem man snakker om.

Altså blond, dum og sexy = Marilyn Monroe.

Metaforisk:

Er når betydningen av et ord blir overført til et annet ord på grunn av likskap. Relatert til bildet vi har av Marilyn, vert ho ofte kalt “The Bombshell”, eller “sex bomben”. Urban dictionary definerer “sex bomb” som “en person som er ekstremt sexy”. Slik blir Marilyn selve bildet på “sexyness”.Marilyn blir også definert som “dum og blond”, og får dermed tilnavnet “The Blonde Bombshell”. Det er ingen tvil om hvem det gjelder.

Vidare har vi tre ulike former for teikn:

Symbolske tegn:

Vi vet at på 1950-tallet var det å vise beina sine sett som noe skandaløst, og noe nesten vulgært. I filmen derimot prøver hun ikke å dekke til seg, men ytrer heller ” Isn’t it delicious?”. Marilyn Monroe var på den måte dristig. Og bildet ble dermed også mer oppsiktsvekkende på grunn av dette, og høstet inn med oppmerksomhet. Derimot om noen hadde gjort det samme nå, hadde de ikke fått slike mengder med oppmerksomhet.

Ikoniske tegn:

Ett tegn som står for noe annet = objekt. (dette er ikke en pipe, men ett bilde av en pipe). http://ndla.no/nb/node/21946 → Et ikon ligner sitt objekt. Et kart er å forstå som et ikon, et manns- eller kvinnetegn på toalettdører likeså. Fotografier og bilder er ikoner. Fotografi blir ofte vurdert på bakgrunn av hvorvidt de ligner på objektet eller ikke. For de fleste, er bildet av en flørtende (!) Marilyn Monroe internasjonalt gjenkjent som definerende for henne. Dermed kan vi si at det er et ikonisk tegn på flørtete oppførsel. Poseringen vi ser på bildet blir ofte gjenskapt i sammenhenger der flørting og lignende er tema, og det er vel trygt å anta at det, mesteparten av tiden, blir gjenkjent som den berømte poseringen til Marilyn.

Indeksikalske tegn:

Måten er blåst opp på indikerer at det er vind under henne.

Vidare har vi eit utval av funksjonar vi har analysert etter:

Dokumentarisk funksjon:

Bildet blei tatt fra en film innspilling, av filmen «The Seven Year Itch». Som er en romantisk komedie. Bildet viser Marilyn Monroe fra en scene i filmen. Det var ikke med et uhell, at kjolen skulle blåsest opp. Fordi hun spilte rollen til ei vakker dame, der hun frister en ektemann.

Konvensjonell funksjon:

Forskjellen på ikoniske og konvensjonelle funksjoner er blant annet at de ikoniske funksjonene i et bilde kan fremkalle sterke emosjoner hos publikum, mens de konvensjonelle funksjonene bare kan fremkalle samme type sterke emosjoner dersom det er konkrete hendelser eller samme ting relaterte til tegnet over lengre tid, slik at det nærmest blir forventet at en skal reagere slik. Vi mennesker lærer gjennom vane og erfaring å forbinde besteme tegn med bestemte betydninger. I tilfellet med vårt bilde, har det blitt gjentatt så mange ganger at Marilyn Monroe ble sett på som en “bombshell”, at det er den relasjonen vi umiddelbart blir minnet om når vi ser bildet.

Retoriske kvaliteter i bildet:

Bildet av Marilyn Monroe har blitt til ett ikonisk bilde som senere har blitt ett av de mest kjente bildene fra 1950-tallet, og av Marilyn Monroe gjennom tidene.

Bildet viser dristighet, og har vært bildet som beskrev det feminine og seksuelle ved kvinnen på 1950-60-tallet. Selv om bildet i utgangspunktet var svært dristig, har det etter hvert blitt mer og mer ikonisk.

Følelser:

Når dette bilde blei tatt kom det fram sterke følelser fra det amerikanske folket. Bilde er tatt i 1955 og folk var ikke vant med slike bilder. På bilde var ho praktisk talt nesten naken på den tida. Luft blåste kjolen opp, og hun viste da trusa og nakne ben. Det skapte diskusjoner i heile USA. Vis du var i den situasjonen når bilde blei tatt, var du enten mot eller for.

På bilde ser vi ei dame som ikke ser ut som ho bryr seg om hva som skjer, og viser ikke sterke følelser for hendelsen.

Heilt til slutt har eg velt å legge ved eit anna bilete, som viser kva som skjer på den andre sida av dette ikoniske og velkjente biletet. På dette biletet ser vi tydeleg at dette er eit bilete som er “staged”, det skjedde ikkje tilfeldig, men er planlagt for å vidare framheve alt vi no tenkjer og relaterer til namnet MARILYN MONROE.

behind_famous_marilyn_monroe_dress_pic

Fotooppgave til 22.09.14

DSC_9130

Første portrettbilde er av Kine. Tatt med Nikon D600. Objektiv: Nikkor 24-70mm f/2.8G ED

ISO 79  –  70 mm  –  f/2,8  – 1/1000

10622820_10152197819966887_7090304767146635696_n

Andre portrettbilde er av min fetter Jakob. Tatt med Nikon D60. Objektiv: Tamron Aetherial XR Di II AF18-200mm.

ISO 100  –  32mm  –  f/4,2  –  1/250

 DSC_9314-Edit

Tredje portrettbilde er av Anya. Tatt med Nikon D600. Objektiv: Nikkor 24-70mm f/2.8G ED

ISO 79  –  70mm  –  f/2,8  –  1/500

DSC_9302

Dette bildet er tatt av Lill-Marte

ISO 79  –  24mm  –  f/2,8  –  1/640

DSC_9303

Dette bildet er også tatt av Lill-Marte

ISO 79  –  70mm  –  f/2,8  –  1/640

Designoppgave – Redesign

Jeg valgte å redesigne FirstPrice sin eplejuice.

Orginaldesignet var svært enkelt og kjedelig i utgangspunktet, og det ser ikke ut som det var satt mye tanke inn i designet utenom at det skulle se billig. Om kunden er på jakt etter det billigste av produktene, er det oftest bare så se på designet på pakningen. Jo enkeler den ser ut, jo billigere er den.

31206649

Jeg tenkte da, at om produktet skal kunne appellere mer til målgruppen, “Menn og kvinner, 20-30 år. Studentar på høgskulenivå som bur på hybel i ein småby/tettstad i Norge”, må det nesten se finere ut.

Jeg startet med å lage en skisse på ark der jeg ville at designet skulle se enkelt og ryddig ut.

bilde

Jeg skannet inn bildet på dataen og digitaliserte det på photoshop med layers. Jeg brukte det samme layeret som en skisse på det eksempel nr.2 også, slik at kartongen skulle få en cirka lik størrelse.

Eplejuice

Jeg fant ut at jeg ikke ville bruke eplene som jeg hadde orginalt på hovedskissen, fordi det så for rotete ut på selve sluttproduktet. Men man kan i allefall se hvordan produktet ville ha fremstillt seg ved produksjon. Jeg tenker at fontbruk også kan være en viktig faktor i designet, ettersom forskjellige fonttyper appellerer til forskjellige målgrupper.  Fonten jeg har brukt heter “Lobster (v.1,6)”, og har i løpet av det siste året blitt brukt mer og mer i produkter som skal appellere til unge/voksne. Eks. Solo, Coop Extra div.reklame, Rema 1000, Nidar. Det at jeg bruker denne fonten gjør at produktet ser “kulere” ut.

Fargene jeg brukte er enkle og skulle kunne være enkle å se på. Jeg ville beholde den grønne fargen som man ofte bruker på eplejuice for å ikke forvirre kunden, og la til en lett blåfarge for å skape litt dybde og en følelse av design. Designet er likevell enkelt, men det er mye finere og ser mye bedre ut enn det orginale produktet. Jeg ville at det første man ser er selve tittelen på varen, og jeg tenker jeg har fått til det på en grei måte.

Produktet skal være illustrert, og skal i utgangspunktet ligne nokså mye som det gjør på bildet. Bildet ville mest sannsynlig ha blitt endret og forbedret i Illustrator om noe.

Eplejuice2

Jeg hadde ikke en hovedskisse til denne, men jeg tenker at jeg fikk frem det jeg tenkte med dette redesignet. Jeg tenker at fargebruken på denne er også svært enkelt, men greit. Formene og figurene som pryder fremsiden, skal liksom få kartongen til å se ungdommelig og kul ut.

Man kan også se at i hovedteksten på kartongen står det en “hashtag” fremfor selve ordet eplejuice. Jeg har valgt å ta det med fordi jeg tenker at målgruppen appellerer spesielt til slike sosiale fenomener og vil da synes at det er spennende og nyskapende med en slik endring på det ellers kjedelige designet. Fontbruken på kartongen skal også virke ungdommelig ut, og skal skape en skolefølelse med bruken av bokstaver som nærmest ser fargelagt ut. Fonttypen heter “orange juice”, noe som er ironisk i denne situasjonen.

Ellers er grønnfargen igjen tatt i bruk, for å holde tradisjonen med at grønn representerer eple, gul representerer appelsin osv. Dette designet ser da litt mørkere ut enn vanlig, og det er fordi jeg ville prøve å få produktet til å se mer “edgy” ut enn det første designet. Jeg ville at det første man ser er selve tittelen på varen, og jeg tenker jeg har fått til det på en grei måte.

I sluttproduktet ville jeg egentlig at det grønne skulle ha gått rundt kantene på selve kartongen for så å fortsette rundt til baksiden der samme designet går igjen som på forsiden.

Teorioppgave 11.09.14

Denotasjon: 
Vi ser ein mann som ser veldig glad ut (han ser ut som om han har fått til noko i livet) / fortrylla ut / forelska ut, alt er veldig vakkert og fint og flott. Mannen snakkar, og vi høyrer musikk i bakgrunnen. Den går over til å vise en katalog frå IKEA. Neste minuttet eller så viser skiftende bilete mellom mannen som fortel om katalogen, og ulike innhald i katalogen, vi får sjå ulike sider inne i katalogen. Iblant får vi opp ulike grafiske illustrasjonar. Vi ser òg hender som blar i katalogen, framover og bakover. Katalogen ligg på ei kvit flate, med eit glas med væske og ei skål med noko i ved sidan av. Ny bakgrunn, dame sitter i sofaen og blar i katalogen, har på seg ulike gensarar. Så går den attende til den kvite flata, og fleire ulike fargar kjem til på endane av katalogen, den vert rekt til nokon andre, og ei hand, med ein finger peikande utover, veivar mot ei anna hand. Deretter kjem fleire postbokser til syne, den eine vert opna, og er tom, vert lukka, og opna att, no ligg katalogen i boksa. Så ser vi ei rad med knaggar, der det heng ein paraply, ein IKEA pose og eit sett nøklar. Nøklane og IKEA posen vert teken vekk. Til slutt, ei tekst: «Experience the power of a bookbook», og IKEA-logoen midt på biletet.

Konnotasjon:
Han gjer narr av alle reklamer for «revolusjonarende ny teknologi». Det han i botn og grunn seier er at «dette ikkje er ei digital bok eller ei e-bok, det er ei bok-bok». Han framstår papir-katalogen som noko nyskapande, fordi verda er meir oppteken av teknologi og er så avhengig av det, at dei gløymer at det gamle, papirboka, fungerer minst like bra som noko elektronisk. Mannen sjølv er blond og snakkar engelsk med skandinavisk aksent, relatert til det faktum at IKEA er svensk. Tittelen hans er «Chief Designer Guru», slik at folk automatisk tenkjer at «han må vere viktig, han må ha rett etc». Vi trur automatisk litt meir på det som vert sagt når den som seier det har ein viktig og mektig tittel. «Chief Designer Guru» gjer akkurat det for korleis han framstår for lesaren. 
Dersom du har kunnskap til Apple sine reklamer ser du fort at denne reklamen gjør nar av måten Apple lanserer sine produkter på. Produktet blir framstilt som et fantastisk, nyskapende, og vidudnderlig nytt digitalt mesterverk, som kommer til å gjøre livet ditt så mye enklere. Det er også illustrasjoner om at en ikke trenger lade, og at den har «evig varende» batteri. Hele reklamen er basert på at det liksom reklameres for noe digitalt, mens deet egentlig bare er en helt vanlig IKEA-katalog. Samtidig som den gjør nar, prøver den også å vise at det er ikke bare teknologi som kan være nytt og flott, men at gode gamle bøker også fortsatt kan gjøre sin nytte.   

Implisitte lesar:
Vi tolkar denne reklamen til å skulle appellere til to ulike målgrupper. 
Sjølve IKEA-katalogen appellerer til vaksne i «kjøpemoden alder». Dette fordi det faktisk er ein katalog om MØBLEMENT, som ikkje vil vere av interesse dersom du ikkje er i ein situasjon der du treng møblar.
Sjølve reklama og parodien på Apple sine produkt appellerer til litt yngre menneske som gjerne har sett Apple-reklmanane frå før og har eit anna forhold til teknologi enn deira foreldre. Ein annan konsekvens, som er litt meir framtidsbasert, er at desse ungdommane, når dei ein gong flyttar heimafrå, vil ha assosiasjonar til IKEA som noko moderne og ungdommeleg, og vil då sjå nærare på sjølve produkta til IKEA, og dermed verte IKEA-kundar.

Den implisitte lesar er den som les boka etter kva forfattaren trur. Det er den spådde målgruppa, den det vert sett føre seg kjem til å verte interessert i eventuelle produkt.