Arbeidspraksis i studio

Observasjonspraksis

Når jeg ikke klarte å finne meg en observasjonspraksis av interesse hvor det var mulig å få være, så ble mitt forslag til læreren om jeg kunne få leie meg fotoutstyr og ha studiofotografering hjemme. Dette ble godkjent, og i 2 uker hadde jeg da altså studiofotografering hjemme i stua. Det ble mest bilder av hund, noe katt og jeg fikk også prøvd meg på mennesker og barn.

Det var en lærerik praksis hvor jeg fikk prøvd og feilet mye og fikk mange spennende motiver å prøve meg på.

Rapport observasjonspraksis

Det var ikke lett å finne en interessant praksisplass som hadde muligheter til å ta imot en student på dette tidspunktet. Jeg begynte derfor å tenke litt utenfor boksen om det fortsatt kunne være mulig å ha praksis innen feltet jeg hadde sett meg ut: fotografering. Mitt forslag til læreren ble heldigvis godtatt. Jeg leide studioutstyr med Ålesund Kameraklubb, kjøpe inn en hvit bakgrunn og hadde studiofotografering hjemme i stua. Til hjelp ville en erfaren studiofotograf fungere som min mentor slik at jeg kunne få mest mulig lærdom utav praksisperioden.

Det tok et par dager før jeg kom skikkelig i gang og fant ut av hvordan utstyret fungerte. Etter dette var det stort sett fullt kjør, og flere dager holdt jeg på til både 20 og 21 på kvelden. Det var mest hunder som var innom for fotografering, både kjente og ukjente, men jeg fikk også prøvd meg på katter, hund og eier, barn, og mor og barn. Å fotografere mor og barn ble en oppvekkende opplevelse for meg. Jeg har alltid trodd at det eventuelt var hundefotografering som var min ting, men de følelsene som kommer frem mellom mor og barn er det ikke mulig å få fra en hund som stirrer på en godbit.

Jeg hadde flere opp- og nedturer og den personlige utviklingen føltes ut som den gikk i veldige bølgedaler. En dag kunne jeg være kjempefornøyd med bildene og den neste dagen ble de ikke fullt så bra, og på et tidspunkt slet jeg mye med at mange av bildene tatt på høykant fikk en svært tydelig, mørk skygge langs venstre side. Min mentor mente jeg måtte ta motivet lengre fram fra bakgrunnen for å forhindre skyggen, men jeg fant etter hvert ut at dette ikke dreide seg om skygge fra motivet, men det var noe som kom på lukkertid 250 eller høyere. Første del av praksisen brukte jeg en hvit voksduk på 1,4 m til bakgrunn siden det var vanskelig å få tak i en skikkelig bakgrunn. På de minste hundene gikk dette rimelig greit, men på stort sett alle bildene tatt på voksduken har det blitt gjenskinn og på de større hundene må flere av bildene klippes til. Dermed har det blitt mye redigeringsarbeid og jeg er langt fra ferdig.

Når jeg fikk på plass den skikkelige bakgrunnen på 2,11 m ble det nærmest som en lek. Gjenskinn og klipping av kanter er ikke det store temaet på disse bildene, men jeg savnet mer lys på flere av dem. Noen av bildene fikk en fascinerende effekt med et sterkere lys foran og en mørkere bakgrunn, men på de fleste bildene er det tydelig at det bare dreier seg om mangel på godt nok lys. Blitzene ble brukt med halv lysstyrke, og det spørs nok om det er her problemet med lyset ligger. Dette fungerte veldig bra på voksduken, den var liten og lå over et bord. Dermed kom lyset godt til. Den store bakgrunnen låg derimot på bakken og dermed kom blitzene litt lengre ifra. Det måtte de også være for å unngå gjenskinn på motivet. Blitzene hadde kun halv og full styrke og kunne ikke stilles noe mer utover dette. På full styrke ble det betydelig mer lys, men på grunn av litt kraftige lyder når blitzene gikk av på full styrke turte jeg ikke å bruke den.

Responsen var over all forventning, og det ser ut til at jeg må leie utstyr en gang til siden enda flere har lyst på bilder. Jeg sitter igjen med mersmak og en porsjon erfaring på både hva som kan fungere, og hva som tydeligvis ikke fungerer i det hele tatt, og ikke minst, 6000 bilder som skal ses over og plukkes ut, redigeres og sendes ut til alle de snille folkene som stilte opp for å gi meg sjansen til å lære.

Arbeidsoppgave 2, MEK111MID

Årets andre oppgave i MEK111MID lød som følger:

Velg eit sosialt medium du brukar.
● Gje ei kort beskriving: innhald, funksjonalitet, muligheiter…
● Diskuter positive og negative sider og di eiga oppleving ved bruken av nettsamfunnet.
● Skriv ei kort historie, personleg eller informerande, om det sosiale mediet du har valgt.
● Finn bilete som kan illustrere historia.

Facebook

Facebook er et sosialt medium med deltagere fra de fleste land, og mange spennende funksjoner. Her kan du skrive personlige oppdateringer og dele med dine venner. Du kan legge ut bilder og videoer, og motta ”likes” og kommentarer. Venner kan også dele dine bilder og videoer slik at det når ut til deres venner også. De gode chattemulighetene har gjort Facebook til en stor kommunikasjons-kanal. Facebook er et stort samfunn som inkluderer flere sider og grupper. Hvem som helst kan lage en side eller gruppe og legge til/invitere folk til å bli med i gruppen eller like siden.  Facebook blir også flittig brukt av arrangører for å se hvor stor interesse det er for et arrangement ved å opprette et ”event” hvor de kan invitere personene de ønsker å ha med, eller man kan delta uten invitasjon. Slik når arrangøren enkelt og gratis ut til sin målgruppe.

Det finnes mange, både negative og positive, ting ved Facebook, men noe av det mest nyttige må være kommunikasjonsmulighetene. Her kan vi holde kontakt med både familie, venner, kjente og ukjente. Den brukervennlige ”chatten” gjør det lett å holde kontakt med personer både i inn- og utland. Dermed kan du møte og prate med likesinnede, og skape deg et nettverk innenfor ditt interesseområde. Da kan du nå ut til flere og markere din plass internasjonalt. På den andre siden er det også enkelt for ukjente å ta kontakt med deg, både på godt og vondt.

Med Facebook er det enkelt å holde orden på enkelte ting i hverdagen. ”Events” blir bare mer og mer vanlig å bruke for arrangementer, både store festivaler og små hjemmefester. Arrangøren inviterer og de inviterte krysser av for om de kommer eller ikke. Når dagen nærmer seg blir brukeren påmint om arrangementet med dato og klokkeslett. For å registrere deg på Facebook må alle skrive inn fødselsdato. Dermed får dine venner beskjed når du har bursdag og kan skrive en hilsen. På denne måten er det ikke like enkelt å glømme en venns bursdag. På den negative siden blir det gjerne færre personlige bursdagshilsner siden alt foregår  så enkelt på Facebook.

Mediet kan også fungere som et oppslagsverk. Selv bruker jeg Facebook til å sette et fjes på ukjente personer som tar kontakt med meg av ulike årsaker. Er jeg heldig finner jeg både informasjon og bilde på korrekt person. Facebook blir også flittig brukt for å vise frem bilder av personer, for eksempel en lekker mann, komisk dame eller en søt nevø eller niese.

Facebook kan være, som flere andre sosiale medier, avhengighetsskapende. Med millioner av mennesker, mange spill, bilder og aktiviteter i samfunnet er det alltid noe å finne på. Det er alltid spennende å se om en har fått nye ”likes”, kommentarer, venner eller meldinger. Dette gjør at dessverre mange bruker mye av sin tid på sider som Facebook.

Det tar litt tid å komme inn i hvordan en bruker Facebook. Jeg og min venninne brukte en hel ettermiddag den dagen vi bestemte oss for å skaffe oss en profil. Stadige forandringer i utseende gjør at en stadig vekk må lære seg hvordan ting fungerer. Mediet fungerer som en stor ressurs for flere mennesker innenfor deres interessefelt. En kan skaffe seg kontakter innenfor miljøet, bygge seg et navn og vise til resultater. På samme måte kan vi holde øye med andres fremgang. Facebook har utrettet mye og har fortsatt et stort potensial til å fortsette å erobre verden.

En kort, personlig historie om Facebook

Jeg og min venninne Marita hadde lenge hørt om fenomenet ”Facebook”. Vi hadde også sett det på en PC skjerm, flere ganger, men vi skjønte svært lite av det, og følte heller ingen videre behov for å utforske dette noe mer. Vi klarte oss fint uten. Men den kom jo den dagen, at vi likevel endte opp med å skulle registrere oss der.

En dag vi kom hjem fra skolen bestemte vi oss for å sette av resten av dagen for å lære oss Facebook. Det hele var som gresk for oss til å begynne med, men vi måtte nesten forsøke, det var bare å begynne i en ende. Vi fikk begge registrert oss. Fullt navn, fødselsdato, hjemsted og skolegang, det var mye Facebook ville vite om oss. Et profilbilde måtte vi også finne. Etter nøye utvelgelse fant vi vårt utkårede bilde som skulle få skinne på vår personlige side.

Det stoppet jo selvfølgelig ikke her. Venner måtte vi ha, gjerne alle vi kjente. Heldigvis hadde Facebook en god løsning på dette, og invitasjoner ble sendt ut til alle hotmail- og MSN-kontakter vi hadde.

Det siste vi manglet nå var bilder. Det er jo noe av det kjekke med Facebook. Skrytebilder av det meste, både nyttig og unyttig. I vår tid på videregående tok vi nok av bilder, dermed hadde vi mye å velge i. Albumer ble opprettet, bilder lastet opp og personer ”tagget”.

Vi hadde aldri hatt noen interesse for Facebook, men når vi endelig følte oss i mål denne dagen, var det allerede blitt kveld og mange timer hadde passert.

Arbeidsoppgave 1, MEK111MID

Årets første oppgave i MEK111MID lød som følger:

“Kva brukar barn og unge media til i dag?”
1. Finn tal som skildrar barn og unge sin mediebruk: Kva, korleis og kor mykje brukar barn og unge i ulike aldersgrupper ulike medium?
2. Kva for konsekvensar trur du det har at barn og unge brukar media så mykje?

Hva bruker barn og unge media til i dag? 

Barn i dagens samfunn vokser opp i det som har fått navnet ”mediegenerasjonen”. Dette er blitt en betegnelse på de mediemetta omgivelsene vi lever i, og den medierevolusjonen som har pågått, og fortsatt pågår, i våre barn og unges oppvekst (Hagen & Wold, 2009:13). Forskjellige medier har blitt en stor del av barnas hverdag, og det er mye å velge i. Radio og TV har lenge vært de største og mest brukte mediene, men i de senere årene har det kommet flere medier til, og bruken av medier har økt dramatisk. Dermed kan vi også nevne data, internett, tv- og dataspill, DVD og Blu-Ray, CD og MP3-spillere.

Medier har ofte vært noe en finner i fellesrom. TV-en er midtpunktet i stua og dataen har ofte hatt tilholdssted på kjøkkenet, gangen eller stua og har vært til hele familiens disposisjon. I undersøkelsen ”Barn og medier 2012” av Medietilsynet i 2012 kom det fram at det blir mer og mer vanlig for barn og unge å ha mediet på sitt eget rom til eget bruk. 46 % hadde TV på eget rom, mens 76 % hadde tilgang på TV i fellesrom. 1 % hadde ikke tilgang på TV i det hele tatt. 37 % av ungdommene hadde egen DVD/Blu-Ray spiller på sitt rom, mens 74 % hadde tilgang til det i fellesrom. 4 % hadde ikke tilgang til DVD/Blu-Ray spiller. Spillkonsoll var å finne på 44 % av barnas soverom og 57 % hadde konsoll i fellesrom. 70 % av barna hadde egen PC/mac på sitt rom, mens 49 % hadde PC/mac i fellesrom (Medietilsynet 2012).

 

TV

46 % av barna i ”Barn og medier 2012”-undersøkelsen svarte at de daglig ser på TV eller DVD/Blu-Ray. En noe lavere prosent (34 %) ser flere ganger i uken. Både gutter og jenter i aldersgruppen 9-11 år foretrekker Disney Channel, mens i de eldre aldersgruppene er programvalg noe mer avhengig av kjønn. Guttene i alderen 12-14 år foretrekker program som Simpsons og Family Guy, mens jentene i samme alder aller helst ser programmer som One Tree Hill og Frustrerte Fruer. Jentene i den eldste aldersgruppen (15-16 år) ser fortsatt på flere av de samme programmene som 12-14 åringene. Dette gjelder også guttene, men også blant annet Top Gear og The Big Bang Theory er populære i denne gruppen (Medietilsynet 2012).

 

Data og internett

98 % av ungdommene i undersøkelsen ”Barn og digitale medier” gjennomført av Medietilsynet i 2010 oppgav at de hadde PC tilgjenglig hjemme. Undersøkelsen ”Barn og medier 2012” som Medietilsynet utførte i 2012 slår fast at internett er det mest brukte mediet blant barna. Som skrevet over hadde 70 % egen PC/mac på rommet og 63 % bruker internett daglig, mens 30 bruker det kun noen ganger i uka. De mest brukte internettjenestene er videotjenester (som for eksempel YouTube), sosiale nettsteder (som for eksempel facebook) og søkemotorer (som for eksempel google). Ellers er musikktjenester, chatteprogram og oppslagsverk på internett mye brukte tjenester. Også innenfor bruk av nettsteder fant undersøkelsen kjønnsforskjeller. Sosiale nettsteder, videotjenester og chatteprogram er mer brukt av jenter enn gutter, mens pornosider, nyhetssider og spill over internett er mest brukt av guttene. Det kommer fram at barna bruker mer av samtlige internettjenester jo eldre de er. Et unntak er spillsider på nettet hvor flertallet er i aldersgruppen 9-11 år og bruken avtar med alderen.

I aldersgruppen 15-16 år er det sosiale nettsteder og søkemotorer som er mest brukt. Blant barna i alderen 9-14 år er det videotjenester som er mest populært, etterfulgt av de samme internettjenestene som 15-16 åringene (Medietilsynet 2012).

Konsekvenser?

Den økte mediebruken kan gi flere konsekvenser og barna blir introdusert til forskjellige medier fra svært ung alder. Mer TV-titting og databruk fører til mindre aktivitet og dermed økte sjanser for vektproblemer. TV og data oppfordrer lite til aktivitet siden bruken foregår stort fra en sofa eller en stol. Jo mer barna sitter inne med data og TV, jo mindre tid tilbringer de ute og sammen med venner. Dette fører til at barna blir mindre sosiale og sitter mye spredd for seg selv. De store chattemulighetene på nett gjør det enkelt for barna å kommunisere hjemmefra uten å måtte møtes fysisk for å prate. Ved å tilbringe lite tid utenfor husets dører kan de også miste oversikt over alle de mulige aktivitetene som finnes rundt om, og det kan dermed være større sannsynlighet for at de oftere kjeder seg når de er lei av mediebruk.

På den andre siden så lever vi i en digital verden og mediekunnskap er viktig. Både i skole og jobb er data et flittig brukt verktøy, og det blir bare viktigere å kunne bruke denne ressursen.

Kildeliste

Hagen, I og Wold, T. (2009). Mediegenerasjonen: Barn og unge i det nye medielandskapet. Oslo: Det Norske Samlaget.

Medietilsynet. (2012). Barn og Medier 12 – fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Fredrikstad.

Arbeidsoppgave 2, MID115

Reklame analyse og sammenligning

http://www.youtube.com/watch?v=ZkXOmtG50nA

http://www.youtube.com/watch?v=K05pHAqwk2U

I denne oppgaven skal jeg velge to reklamefilmer, og deretter analysere og sammenligne dem, samt finne alternative løsninger. Jeg har valgt to forskjellige reklamefilmer fra samme selskap. Dette for å kunne peke på likheter og forskjeller i deres egne reklamer og for å få et bedre inntrykk av tankegangen til et selskap/en produsent. Hva er forskjellig? Hvorfor har de gjort disse forskjellene? Hva fungerte kanskje ikke så bra i forrige reklame og hva har de gjort i neste for å forbedre dette?

Begge reklamene skal gi oss et inntrykk av at ungdommene er kriminelle og skal til å gjøre noe dumt. Stemningen er spent og vi lurer alle på hvilken bil jentene knuste ruta på, og hvilke planer gutten har for damen han følger etter. Deretter tar reklamene en uventet vending. Jentene redder en døende hund ut av bilen og gir den livsviktig hjelp for at den skal overleve. Gutten leverer tilbake vesken som damen hadde glemt igjen på toget, smiler og må vente på neste tog for å komme seg videre.

Dette er to reklamer for forsikringsselskapet Tryg. Gjennom reklamene får vi ikke vite hvilket produkt de er ute etter å vise frem, noe som, sammen med spenningen, kan hjelpe til med å fange seeren. Vi blir nysgjerrige, både på hva som skjer videre, og hva vi skal få utav denne reklamen. De spiller heller på det å kunne føle seg trygg i dagliglivet, noe som står godt til forsikringsselskapets navn. Dette er et ganske tydelig budskap gjennom reklamene. Primær-målgruppen kan antas å være voksne mennesker med egen boplass, bil eller andre ting av verdi som burde forsikres. Som sekundærmålgruppe kan man tenke seg blant annet dyreeiere.

Når disse reklamefilmene sendes på TV har de aktive avsendere og passive mottakere. Reklamene blir sendt på TV uansett om mottakeren ønsker å se den eller ikke. Alternativt kan mottakeren velge å skifte TV-kanal for å unngå reklamene. På internett kan reklamene også være aktive avsendere. For eksempel begynner ofte en nyhetsreportasje du ønsker å se på internett med en ufrivillig reklame. Denne kan du ikke hoppe over med mindre du velger å la være å se det etterfølgende medieinnholdet. På internett kan vi også oppleve både aktiv sender og aktiv mottaker. På flere nettsteder kan brukeren selv velge å se en reklamefilm han eller hun finner interessant ved å trykke på play. Vi kan også aktivt oppsøke reklamer på videosider som for eksempel YouTube. Begge disse reklamefilmene ble aktivt oppsøkt på youtube.

Gjennom begge reklamene får vi vite lite om selve produktet og det eneste som tilsier at disse reklamene omhandler forsikring er det avsluttende bildet med ”det handler om å være trygg”. Det er allmenn viten i den voksne verden at forsikring er viktig, dermed gjør selskapet seg til kjenne slik at folk kan sjekke opp mer selv. Å føle seg trygg appellerer til de aller fleste og dette gir grunn til å undersøke videre.

På dette punktet er begge reklamene veldig like. Ingenting avsløres før til slutt. Vi føler på spenningen og vår oppmerksomhet blir dermed fanget. Helt til sist kommer avsløringen om hvem som står bak reklamene. Begge reklamene bruker ungdom som de mulige kriminelle, mens de skiller seg fra hverandre ved at det i ene reklamen er en kvinne som får hjelp og i den andre er det en hund som får hjelp.

Generelt synes jeg dette er to gode reklamer. De klarer å fange seeren og opprettholde interessen med spenning og en interessant vending mot slutten. Både innholds- og designmessig synes jeg reklamene er godt gjennomførte og får sitt budskap ut på en god måte.

Arbeidsoppgave 1

Mitt navn er Elisabeth Borgund Eknes, jeg er 21 år og bor i Ålesund. Jeg går medier, IKT og design ved høgskolen i Volda og jobber ved Ålesund Dyreklinikk. Hver skoledag pendler jeg fra Ålesund til Volda og tilbake igjen.

På fritiden driver jeg mye med hund og er ofte rundt i landet sammen med andre likesinnede på utstillinger. Fotografering er også noe jeg stortrives med, og kamera er en fast følgesvenn. Jeg kan ikke skryte på meg så mye innen fotografering enda, men mange bilder har det blitt i løpet av årene og noe bra har det jo kanskje blitt. Jeg har også stor interesse for film, data og webdesign, og tilbringer naturlig nok mange kvelder foran tv-en eller dataen. Jeg stiller gjerne opp og hjelper til så godt jeg kan med web når venner og kjente sitter fast.

Det sies at en aldri blir ferdig utlært, og takk og lov for det. Jeg er alltid ivrig etter å suge til meg mer kunnskap om mine interesser, og vil gjerne kunne mest. Jeg vil påstå at jeg er flink til å se flotte fotomotiver i hverdagen med linjer, kontraster og balanser, men jeg mangler ofte motet til å stoppe langs veien for å fange det flotte øyeblikket. Står jeg fast er jeg flink til å finne på en løsning, om enn en ganske selvkomponert en.

Gjennom studiet håper jeg å kunne bidra med nysgjerrighet. Dette kan forhåpentligvis føre til spørsmål og lærerike samtaler for både meg og mine medelever om vi møter en kunnskapsrik sjel som vil dele sine erfaringer med oss. Som en løsningsorientert person kan jeg komme med mange ideer og forslag til løsninger.

Utfordringene kommer nok også til å bli mange. Bare å huske alt jeg lærer kan bli en stor utfordring, men forhåpentligvis vil praktiske oppgaver gjøre det enklere å huske alt det spennende vi har lært og skal lære. Kreativiteten er ikke alltid på topp og kombinert med god konkurranse har det en tendens til å virke avskrekkende på meg, og jeg gir da lett opp. Den største utfordringen blir nok å lære. Det er mye jeg ikke kan, og mye som må læres for å utføre de nødvendige oppgavene. Derfor ser jeg fram mot et spennende år!

Magasin

Magasinoppgave i InDesgin

I InDesign fikk vi i oppgave å lage et magasin på 8 sider. Jeg var veldig usikker på tema, og endte opp med hundeutstillinger. Kanskje ikke det mest interessante for folk flest, men noe jeg i alle fall kunne om og hadde bilder til. Jeg har valgt å holde meg til et rent design med mye åpent rom på sidene.

http://ebeknes.no/magasinoppg.pdf

Mappeoppgave i foto

Høstens store fotooppgave:

“Du skal utarbeide og gjennomføre et fotoprosjekt. Til sammen skal det utgjøre mellom 6 – 8 bilder. Oppgaven er å lage en serie med fotografier som sammen forteller noe om en by, en bygd, eller et sted. Bildeserien skal være som et sannferdig portrett av stedet du velger å fremstille. Du kan velge å løse oppgaven som er dokumentarisk prosjekt eller som et gatefotoprosjekt.”

Jeg valgte å gjennomføre oppgaven som et dokumentarisk prosjekt. Ettersom jeg bor i Ålesund ble dette mitt naturlige valg. Ålesund er en fantastisk by, men klarer ikke å konkurrere mot det store senteret på moa. Dermed er dessverre gatene ikke like yrende av liv som de en gang var. Dette ønsket jeg å få fram i bildene og derfor finnes det fra ingen til maks fire mennesker i hvert bilde. Mye mindre enn det man skulle forevente i en by på dagtid. Siden bildene er tatt i by er de bygd opp mye etter linjer både i gater, hus, trær, rekkverk og stolper.

Analyse av bilde

Analyse av bilde

Vår tredje gruppeoppgave gikk ut på å skrive en analyse på 500-700 ord av et valgt reklamebilde. Av de to alternativene valgte vi dette bildet.

Vi har valgt å analysere bildet ut i fra analyseprosedyren beskrevet i boken “Medievitenskap” av Peter Larsen. Først tar vi for oss punktet som handler om å beskrive og identifisere, altså den primære betydningen. På bildet ser vi to ulike fotografier, der det ene består av et nærbilde av en kasse med epler, og det en kvinne.

Eplene er grønne og ser friske og saftige ut, med antydninger til vanndråper. I det ene eplet ser vi at det speiler seg en by med høye bygninger, og det samme eplet har en klistrelapp som er karakteristisk for epler. Både pappen og de andre eplene rammer inn dette spesielle eplet, som er sentrert midt i bildet. Øverst i venstre hjørne står det skrevet “Be delicious” og “The new fragance for women”. Nederst i venstre hjørne står det “DKNY”, “Donna Karan New York” og “Experience the new fragance at DKNY.com”. På bildedelen der det er en kvinne står det “Take a bite out of life.”

Kvinnen på bildet er vakker og solbrun, og har på seg en rødlig genser. Hun holder et eple hun har tatt en bit av, og har et intenst blikk rettet mot kameraet. På venstre side ser vi et utsnitt av eplekassen, der vi ser skilleveggene mellom eplene. Disse skilleveggene danner linjer som føres videre til kragebeinet og øynene til kvinnen.

Punkt to i analyseprosedyren tar for seg den sekundære betydningen, som handler om å analysere et bilde. Vår generelle viten forteller oss at det er snakk om Donna Karan, en produsent av klær og parfyme. Ut i fra dette, i tillegg til teksten “The new fragance for women” kan vi forstå at det er snakk om en reklame for Donna Karans nye parfyme. Da blir det også mer tydelig at byen som speiler seg i det midterste “eplet” er New York, og at dette spesielle “eplet” er en parfymeflaske.

Ved at det er lagt så mye vekt på epler i denne fremstillingen er det naturlig å anta at denne parfymen har en duft av grønne epler. Vannet på eplene er med på å fortelle noe om hvor friske og rene disse eplene er. Teksten “Be delicious”, som er skrevet i en font med samme tekstur som eplene, forteller at dersom du bruker denne parfymen vil du bli like “god” og tiltrekkende som et friskt, grønt eple. Det er også et annet sitat i denne reklamen. På bildet av kvinnen er det plassert en tekst, omtrent ved munnen, som sier “Take a bite out of life.” Dette kan spille på å tørre og ta sjansen på å være ‘delicious’ og dufte av grønne epler, slik som den vakre kvinnen har gjort. Kvinnen på bildet holder et eple som hun har tatt en bit av i hånden sin. Sitatet “Take a bite out of life” kan da også danne assosiasjoner til Eva og Adam i Edens hage, der Eva tok en bit av eplet fra Kunnskapens tre. Av den grunn kan vi også tolke det slik at denne parfymen er litt “forbudt” og spiller på kropp og sexyhet.

Akkurat som eplene er kvinnens øyner grønne, og hun gir tilskueren et intenst og tiltrekkende blikk, som muligens spiller på det forbudte i sammenligningen med Eva i Edens hage. I tillegg vil et blikk som er rettet mot kamera, og som gir følelsen av at kvinnen ser rett mot deg, i stor grad være med på å fange oppmerksomheten din. Først faller blikket på kvinnen, deretter beveger man blikket rundt og legger merke til de andre detaljene i reklamen, som f.eks. parfymen, og byen som speiles i den.

Som siste punkt i analysen forklarer vi meddelsessituasjonen til bildet og hvorfor bildet sier det det gjør. Siden bildet har et tydelig skille mellom høyre og venstre side, er det ikke umulig at reklamen er å finne i magasiner, der det er tenkelig at den vises over to helsider. Vi forstår at dette er en reklame som har som formål å friste, da generelt kvinner, til å kjøpe Donna Karans nye parfyme. Valget av modell og positur er trolig et bevisst valg, hvor de spiller på skjønnhet og et sexy utseende for å friste nye kunder. Ut i fra bildet forstår vi at dette er en parfyme som dufter friskt av grønne epler, og at dersom du bruker den vil du bli ‘delicious’, slik som teksten tilsier.

Med andre ord har vi kommet fram til at dette er en reklame vi finner i et magasin, der det spilles på skjønnhet og grønne, friske epler. En viktig assosiasjon er linken vi kan trekke til Eva i Edens hage, og eplet hun spiste av Kunnskapens tre. Ved hjelp av litt tekst og to forskjellige bilder oppnår reklamen et nokså helhetlig budskap, om en frisk, grønn parfyme, laget av Donna Karan New York.

Kilder:
•Larsen, Peter (Red.), (2008). Bildeanalyse og bildespråk. I Medievitenskap bind 2. Medier – tekstteori og tekstanalyse (s. 63-93). Fagbokforlaget.

Fotooppgave 2 – del B

Fotooppgave 2 – del B

Ta fire forskjellige bilder i valgfri sjanger og med valgfritt tema. Du skal benytter deg symmetri, asymmetri, linjer og kontrast for å komponere bildene, med fokus på ett av virkemidlene i hvert bilde. Husk å tenke både forgrunn og bakgrunn. Forklar kort hvorfor du har valgt å ta bildene som du har gjort utifra fototeori og hva det gjør med hvordan vi oppfatter bildet.”

——————————————————————————

Kontrast

Lukkertid: 30 sek, Blenderåpning: f/16
ISO: 100, Brennvidde: 70 mm

Dette motivet har jeg valgt for å illustrere kontrast. Den lyse månen og måneskinnet mot den svarte natten og havet gir en tydelig kontrast mellom lyst og mørkt. Bildet er tatt på stativ med en blenderåpning på f/16 for god dybdeskarphet og en lukkertid på 30 sek for å få inn ønsket mende lys uten å måtte øke ISO verdien og la det gå utover kvalitet. Lukkertiden gjør at både skyer og hav får et dust og rolig uttrykk. Dermed får man følelsen av en rolig og behagelig atmosfære. Bildet er tatt med en brennvidde på 70 mm for å få med månen og måneskinnet på havet og litt av verden rundt for å understreke storheten.

Linjer

Lukkertid: 1/40 sek, Blenderåpning: f/4,5
ISO: 320, Brennvidde: 100 mm

Dette ble mitt utvalgte motiv for linjer og jeg mener det taler for seg selv. Nederste del av bildet består av horisontale linjer som klatrer oppover. Her er bildet tatt med stor blenderåpning for å få hovedfokus på linjene og en ISO på 320 for nok lys en overskyet dag. Lukkertiden er tilfeldig siden blender har vært prioritert. Brennvidden er på 100 mm for å få til et utsnitt med fokus på linjene i nederste del og inngangen til jugendstilsenteret og kjennemerke i øvre del. Linjene innviterer øynene til å følge bildet nedover.

Symmetri

Lukkertid: 30 sek, Blenderåpning: f/18
ISO: 320, Brennvidde: 70 mm

For symmetri-bilde ble Ålesund kirke det perfekte motiv. Her er det tatt med en brennvidde på 70 mm for å få et utsnitt med høy prosent av symmetri. Da bildet er tatt på nattestid er det tatt på stativ med en blender på f/18 for å få god dybdeskarphet og en lukkertid på 30 sek for å få nok lys i bildet. ISO er satt til 320 for å hjelpe til på lyset, men uten å risikere unødvendig støy. Området rundt kirken er ellers godt opplyst av gatelykter, noe som fører til de varme fargene.

Asymmetri

Lukkertid: 10 sek, Blenderåpning: f/18
ISO: 320, Brennvidde: 78 mm

Dette ble mitt valgte motiv for asymmetri av naturlige årsaker. Vinduenes plassering gir en følelse av at noe ikke stemmer. De mørkere steinene i nederste del av bildet gir også et asymmetrisk inntrykk. Da bildet er tatt i mørket er det tatt på stativ med en lukkertid på 10 sek og ISO på 320 for å få nok lys i bildet. Området rundt er opplyst av orange gatelykter, noe som fører til det varme lyset. En blenderåpning på f/18 gir bildet god dybdeskarphet. Brennvidden på 78 mm er valgt for å få et utsnitt med vinduene i fokus, elementene rundt er ikke relevant for motivet.

Fotooppgave 2 – del A

Foto øvingsoppgave 2 – del A

“Ta ett naturfoto og ett byfoto der temaet er “Høst”. Det skal være med minst ett menneske i begge bildene. Du skal benytter deg av det gylne snitt for å komponere bildene. Husk å tenke både forgrunn og bakgrunn. Forklar kort hvorfor du har valgt å ta bildene som du har gjort utifra fototeori.

——————————————————————————

Lukkertid: 1/15 sek, Blenderåpning: f/5,6
ISO: 200, Brennvidde: 300 mm

Her er trær, blader og linjer i det gylne snitt for å lage en ramme rundt personen. De flotte fargene vitner om høst. Her har jeg valgt å ha hovedfokus på personen og hunden med stor blenderåpning, dermed kommer bladene fram som litt uklare og understreker fokuset. Lukkertiden er tilfeldig pga blendervalg. ISO har blitt holdt lav for å unngå unødvendig støy. Brennvidde er valgt for å få fokus på person og få med ramme rundt, og ikke minst siden motivet var et stykke unna.

Lukkertid: 1/60 sek, Blenderåpning: f/4,5
ISO: 200, Brennvidde: 95 mm

Her er bilder, person, bygninger og lyktestolpe plassert i det gylne snitt. Lyktestolpene og bygnigene danner jevne, loddrette linjer gjennom bildet, mens gangfeltet danner en horisontal linje gjennom bildet. De gule bladene vitner om høst. Treet til venstre og trafikklysene til høyre i bildet rammer bildet litt inn. Her skulle hovedfokus gå innover i gata og dermed har jeg valgt stor blenderåpning. Lukkertiden er tilfeldig pga blender. Brennvidde er valgt for å få blikket innover i gata, og samtidig for å få med treet og lyktestolpene. ISO holdes lav for å unngå unødvendig støy.