Red Balloon – Analyse

Introduksjon

«Red Balloon» er en kortfilm fra 2012 regissert av Damien Mace og Alexis Wajsbrot. Filmen handler om Julie som er barnevakt for Dorothy, og gjennom hele natten skjer det flere uforklarlige ting. Denne kortfilmen har nok mest sannsynlig som mål å skremme seeren, samtidig som å vise frem de tekniske ferdighetene til filmskaperne.

 

Analyse

Helt fra begynnelsen av får man en idé om at denne filmen er veldig fokusert på det visuelle, noe som kommer godt frem i det aller første klippet i filmen hvor vi begynner fra utsiden av et hus og går gjennom vinduet og fokuserer på hovedkarakteren. Her vises det gode ferdigheter innenfor blant annet kinematografi, fargekorrigering og spesialeffekter. Kameraarbeidet er stødig ikke bare i denne første scenen, men også i resten av scenene. Ofte blir det brukt nærbilder, og dette sammen med fargene og det faktum at vi kun er i ett hus hos to personer (eller teknisk sett tre personer) gjennom hele filmen fører til at man føler seg isolert. Det er en fin lyssetting gjennom hele filmen som også underbygger stemningen veldig godt i hver scene. Dermed blir det tekniske brukt som et effektiv virkemiddel for å greie å få frem budskapet. «(…) film also offers an object lesson in the use of cinematic style for narrative purposes.» (Bordwell & Thompson, 1988, s. 292). De fleste scenene har en mørk og til tider dyster fargetone. Klippingen i filmen gir den en god rytme med tanke på utsnittene som er valgt og hvor lenge hvert enkelt klipp vises. Dette gir filmen en mer «behagelig» opplevelse for seeren, som ikke blir tatt ut av handlingen på grunn av dårlig klipping. Enda en positiv ting er bruken av lyd og musikk. «Along with visual techniques, sound choices help smooth our understanding of the ongoing action.» (Bordwell & Thompson, 2012, s. 300). Man kan si at det virker som en stor klisjé. Det at man hører regnet, og disse fiolinene som bygger seg opp for så at det viser seg å egentlig ikke være noe, men samtidig så var nok dette filmskapernes mål og dermed oppnår de dette.

 

«Red Balloon» er altså visuelt og audiovisuelt et solid verk. Derimot når det kommer til de andre viktige tingene innenfor filmskaping som plott og skuespill, begynner filmen å vise sine svake sider. Denne historien har vi hørt utallige ganger før. En ung jente som barnevakt hos en unge som opplever merkelige ting, og en morder i hus. Problemet er vel kanskje ikke selve historien eller plottet, men heller måten den fremstilles på. Vi har sette dette før, og det er blitt en klisjé. Gjennom denne filmen håper man stadig på at filmskaperen skal kaste noe mer kreativt mot oss, at klimakset er noe vi ikke kunne forestilt oss eller at vendepunktet er helt unikt for denne typen historie. I stedet har filmen en slutt som alle kan se komme helt fra første scene, noe som skuffer veldig med tanke på at man virkelig vil like filmen på grunn av at man ser alt arbeidet som er lagt ned i den. Som jeg nevnte tidligere, er det en visuelt interessant film, og til tider kan det virke som den har hentet noen ideer fra tysk ekspresjonisme. Det hadde derfor vært veldig interessant å sett noe med tanke på oppbyggingen av filmen inspirert av noe som dette, eller film noir (som igjen er inspirert av tysk ekspresjonisme). Et forvirrende element i filmen er tittelen «Red Balloon». En rød ballong vises i noen scener, men om det er en mening bak dette er vanskelig å tolke, og det blir dermed mer et forstyrrende element enn et effektivt virkemiddel som det kunne vært.

 

I tillegg til at den er veldig forutsigbar, er tempoet og rytmen i filmen med tanke på plottet veldig merkelig. Ting skjer som ikke er helt relevant, som for eksempel en drømmesekvens som mest sannsynlig er der mest for at seeren skal hoppe i stolen. Derimot er ikke dette et effektiv virkemiddel innenfor historiefortelling, og nå er det vel først og fremst dette film er ment til; å fortelle en historie. Noen scener viser bare hovedpersonen som ser på snakker i telefonen, ser på TV eller sjekker at ungen har et bra. Alt dette kan til tider være bra, det å la publikum puste gjør at de øyeblikkene som virkelig er skumle blir enda skumlere. Det kunne også vært brukt til å gi en slags urolig følelse, men i stedet er det gjort på en slik måte at det bare oppfattes som kjedelig. Oppsummeringen på slutten av filmen viser noe man allerede hadde skjønt, det at morderen som har rømt er inne i huset deres. Det at man får dette forklart gjør at filmen flettes fint sammen, men samtidig blir det for mye og den fornærmer nesten intelligensen til seeren.

 

Et annet problem med «Red Balloon» er skuespillerne. Man kan ikke forvente for mye av et lite barn, som faktisk imponerte i denne filmen, men hovedpersonen derimot blir alt for ofte overdramatisk. Det er vanskelig å ha noe troverdighet mot denne karakteren som man ikke helt kjenner motivasjonen til eller bakgrunnen til, og når hun i tillegg blir litt for «over the top» til tider er dette noe som tar seeren ut av handlingen. Man har lite medfølelse for det som skjer i tillegg til at man ikke helt tror på det som skjer, og dermed blir man tatt ut av historien.

 

Konklusjon

«Red Balloon» er en visuelt spennende film, men som dessverre svikter når det gjelder selve handlingen. Den er fokusert og forståelig, men i dette tilfellet er dette en dårlig ting som gjør filmen forutsigbar og litt «for» tydelig. Den har noen øyeblikk hvor man hopper i stolen, men disse øyeblikkene blir fort glemt i det store og hele bildet. «Red Balloon» er en film som anbefales hvis du er ute etter visuell inspirasjon, men utenom finnes det mer spennende kortfilmer som tar for seg skrekkelementet som heller anbefales.

 

Litteraturliste:

Bordwell D., & Thompson K. (1988) Film Art: An Introduction. McGraw-Hill.

Bordwell D., & Thompson K. (2012) Film Art: An Introduction. McGraw-Hill.

Lyd – Oppgaver

Oppgave 2 – Musikk

 

Oppgave 3 – Tekst

 

Oppgave 4 – Tekst og musikk

 

Oppgave 5 – Lydbilde

 

Oppgave 6 – Lydvandring

I min lydvandring er det lyden av meg selv og en annen som går. Ute var det mye snø, og denne lyden er derfor veldig markant i dette opptaket. Men på denne turen (som egentlig varte i litt over 10 minutter) var det også en del andre bakgrunnslyder som man kanskje som oftest overser. For eksempel kunne man høre fuglekvitring i begynnelsen. Jeg gikk også forbi en elv, som man også kan høre på opptaket. Helt på slutten er det noe slags arbeid som foregår i bakgrunnen. Disse lydene er slike man som oftest er for vant til, eller for opptatt til å legge merke til, men hadde de ikke vært der ville det føltes som om noe viktig manglet. Alle disse småe detaljene er viktig i den store sammenhengen for å ha et realistisk lydbilde.

 

Oppgave 7 – Lyddesign

Bildeanalyse – Arbeidskrav 2B

INNLEDNING:

Denne oppgaven tar for seg en reklame fra DKNY som handler om parfymen “Be Delicious”. Jeg vil nå gjøre en bildeanalyse med utgangspunkt i Peter Larsens metode. Analysen vil fokusere på hva vi ser i bildet, hva det betyr og hvordan dette kommuniserer med en mottaker.

 

TEORI OG METODE:

En bildeanalyse er en grundig og gjennomgående metode for å prøve å avklare og forstå meningen eller budskapet som skal formidles med bildet (http://ndla.no/nb/node/112321). Analyseprosessen kan deles inn i flere deler, avhengig av hvilke metoder du bruker. Larsen sammenfatter en analyseprosedyre ved å dele den inn i tre deler. Den første beskriver det man umiddelbart ser, den andre delen handler om å forstå hva bildet skal brukes til og den tredje delen går ut på “(…) å forsøke å forklare hvorfor bildet sier hva det sier” (Larsen, 2008, s. 79). I denne analysen vil jeg fokusere på begrepene primær og sekundær betydning, medbetydninger, forankring og avløsning og den pragmatiske dimensjonen. Den primære betydningen handler i bunn og grunn om den første delen av analysen, som er å beskrive det man umiddelbart ser i bildet. Bildets sekundære betydning derimot går ut på den andre delen i analysen, som er å finne ut hva bildet skal brukes til å uttrykke. Her trekker vi også inn bildets medbetydninger, som handler om bildehistorie og hvordan vi ser på et bilde ut i fra den. Forankring og avløsning er Barthes teori om å dele verbalspråket inn i to funksjoner. Til slutt har vi den pragmatiske dimensjonen, og den handler ikke om det interne, men går mer på det som foregår i bakgrunnen. Hva er hensikten med dette bildet? Tolkningen av alle disse nevnte elementene blir brukt for å kunne forstå betydningen av bildet og hvordan dette kommuniserer med en mottaker. Derfor tok jeg utgangspunkt i disse begrepene jeg føler er sentrale for å finne svar på bildets uttrykk og kommunikasjonsmetoden.

 

ANALYSE OG DRØFTING:

 

Primær betydning

Dette er en reklameplakat, og et todelt bilde. På det venstre bildet ser vi et nærbilde av epler, og samtidig noe skinnende som ligner på et eple. Disse to skinnende tingene er plasser i en kurv eller kanskje en hylle sammen med alle eplene. I disse skinnende tingene ser vi også refleksjonen av noen bygninger som er ut til å være fra en storby. Det er en tekst hvor det står: “Be Delicious, the fragrance for women and men”, og nederst er det en logo for DKNY, “Donna Karan New York”. I det høyre bildet er det en mann og en dame. Denne mannen ser på damen, mens hun ser rett inn i “kamera” eller mot seeren av bildet. Damen har et eple i hånden og har tatt en bit av det. Under henne ser vi teksten: “take a bite out of life!” Det er brukt veldig varme fargetoner, og det grønne og oransje gir bildet en gjennomgående “varm” og “frisk” følelse.

 

Sekundær betydning

På venstre side av bildet ser vi epler som er stablet i høyden. Blant eplene gjemmer det seg disse to skinnende objektene som vi kan tolke oss frem til at det er parfymeflasker som er formet som epler. Dette forstås ut i fra ulike ting i plakaten som hvordan bildet er i bruk, og teksten sammen med bildet. For det første er dette en reklameplakat, noe man skjønner ut i fra ulike uttrykkselementer som modellene, formatet, slagordene og fargetonene, og ved at man ser dette er en reklameplakat gir det innholdet en helt annen mening enn om man hadde trodd dette var for eksempel en propaganda plakat eller dekor. Vi forstår ut i fra konvensjoner at her er det noe som skal selges. Dette leder mest sannsynlig mottakeren til å lete etter elementer som viser hva det konkrete som selges er. Det første man kanskje tenker i denne sammenhengen er “eple”, men det er her de andre elementene kommer inn i bildet. Legger man merke til DKNY logoen og er kjent med firmaet, vet man at de er et firma som jobber med klær og mote. Dermed assossierer man denne reklamen med noe innenfor de rammene. Det blir da gjort enda tydligere nettopp hva dette er ved hjelp av teksten som sier: “the fragrance for women and men”, og mottakeren forstår da at dette mest sannsynlig dreier seg om en parfyme ut i fra bildebruken og bildets funksjon. Roland Barthes delte verbalspråket inn i to funksjoner; forankring, som pekte på hvilken del av bildet som faktisk er hovedmotivet eller hovedsaken, og avløsning, som brukes når teksten forteller noe som ikke kommer frem direkte i selve bildet. (Gripsrud, 2011, s.134). “Verbaltekst og bilde er hver for seg fragmentariske, men sammen danner de en større betydningshelhet, nemlig fortellingen.” (Larsen, 2008, s.104). Et bilde eksisterer nemlig på grunn av en bestemt kontekst, og det skal i tillegg ha en overordnet hensikt bak, og denne reklamen er ikke noe unntak. Hvis man ikke er kjent med parfymen eller har sett reklamen før så kan det å bare se på bildet si lite. Derimot så gir det lille som er av tekst reklamen et nytt tolkningselement. “(…)skriften forankrer bildenes betydninger ved å beskrive og identifisere visse av bildeelementene slik at vi forstår hva vi må være spesielt oppmerksomme på. “ (Larsen, 2008, s.103). Teksten forankrer at tolkningen av reklamen er at dette er en parfymereklame for DKNY, ved at det står ord som “fragrance” og også at DKNY logoen er representert.

 

Hvis vi ser på damen i bildet så gir hun et ganske sensuelt blikk mot kameraet. Man kan se at denne dama er selvsikker og har mye selvtillit, og man kan sette dette i sammenheng med de andre elementene og tenke seg til at parfymen er grunnen. Mannen på bildet har øynene lukket, og ser ut til å lukte på damen. Det virker derfor som mannen er tiltrukket av damen og vi kan tolke ut i fra konvensjoner og bildeelementer at han nyter duften av henne. Dette er med på å forsterke et budskap om at dette er en duft du ønsker. Eplene på bildet til venstre ser fristende ut. Fargen på eplene er appetittvekkende, og eplene har vanndråper på seg. Dette forsterker inntrykket av at disse eplene er friske, og gjenspeiler lukten av parfymen. En annen ting som er verdt å merke seg er bygningene som speiles i disse parfymene. Som nevnt under den primære betydningen er det refleksjoner av noen bygninger som ser ut til å være fra en storby. Ut i fra navnet DKNY, Donna Karan New York, kan man tenke seg at dette er en avbildning av New York, i tillegg til at den ene bygningen ser ut til å være Empire State Building som er en skyskraper plassert i New York. Det kan dermed tolkes at DKNY bruker dette som et virkemiddel i plakaten på flere måter. New York blir også ofte kalt “The Big Apple” som også gir reklamen flere betydninger og hensikter bak. Det kan da tenkes at grunnen til at eplene brukes i plakaten ikke bare er for å vise at parfymen har en frisk duft og skal være fristende for en kjøper, men også fordi det bygger på identiteten til DKNY som stolt viser frem at de er plassert i New York. Dermed prøver reklamen å være effektiv ikke bare når det kommer til salg, men også når det gjelder merkevarebygging.

 

Medbetydninger

Larsen skriver at å forklare bilder og deres medbetydning, gjøres gjennom å forklare at selv om et bilde avbilder noe, er det fortsatt et bilde. Siden de da er bilder, er de en del av bildehistorien. Dette grunnlaget får deg kanskje til å se på med en annen vinkel enn andre bilder, siden hver person har sitt grunnlag for å tolke bilder og historien bak det. Ut ifra dette kan man finne likheter til andre bilder, som kan assosieres med det analyserende bildet. Hvordan vi som lesere tolker selve bildet er sentralt. Hva er det vi vektlegger, og hvordan blir vår tolkning av det leste medium? Dette kan avhenge helt av hva slags tidligere erfaringer man har, og hvilken kulturelle bakgrunn man har. For eksempel kan vi ser for oss et bilde: en åker med en låve i midten, solen står høyt på himmelen, og det er plassert et fugleskremsel ute i åkeren. Noen kan nok tolke dette som et symbol på sommer, idyll, kjærlighet. På en annen side kan det minne om tungt arbeid, lange varme dager i sola, og kan til og med være litt urovekkende. (Larsen, 2008, s. 70-79).

 

Medbetydningen er en del av den sekundære betydningen til bildet. Enkelt sagt er det en videreføring av konnotasjonen. Hvordan vi oppfatter bildet er basert på vår kultur og bakgrunn, altså assosiasjon. Hvordan vi som seere tolker betydningen bak bildet. Det som er spesielt med medbetydningen er at vi bestemmer den basert på utenforstående ting som for eksempel oppveksten din med venner og familie, skole osv. og hvilken erfaring du sitter med når du leser og tolker bildet.

 

I dette bildet kan medbetydningen bli tolket på flere måter, som sagt på grunnlag av kultur og erfaring. Noen som har hatt et epletre i hagen når de vokste opp kan godt koble dette reklamebildet opp mot barndommen og ha assosiasjoner til sommeren, når de løp ut i hagen for å ta et eple. Men noen som har vokst opp i en leilighet i en tettbygd by kan enkelt og greit assosiere eplene med en syrlig, tilfredsstillende lukt og smak uten at de har noen andre assosiasjoner enn det. Samtidig kan noen med epleallergi bli “skremt” av bildet. Dette avhenger da selvfølgelig av hvem som tolker bildet og bestemmer hva som skal være dens medbetydning. Bildets stil, eller det tekniske aspektet ved bildet spiller også en rolle ved at man leser det på en bestemt måte ut i fra hvilken viten man har på forhånd. I dette tilfellet er bildet en reklame, som gjør at hvis man har denne kunnskapen på forhånd vil man kanskje se på bildet annerledes og tolke det i en annen retning enn om det hadde vært en plakat for noe annet. Dette kalles da for konnotasjoner i denne sammenhengen, og kan også handle om bildets plassering i bildehistorien, noe som er sentralt for bildets medbetydning.

 

Pragmatisk dimensjon

Den pragmatiske dimensjon handler ikke om det interne, men går mer på det som foregår i bakgrunnen. Produktet må fungere i “(…)faste, tilbakevendende situasjoner” (Larsen, 2008, s.35). Det pragmatiske aspektet må til for å kunne ta i betraktning hvilke diskursive egenskaper som er karakteristiske for en sjanger. Hva er hensikten med dette bildet? Dette er en reklame som har som mål å selge et produkt. Da fokuserer vi på konteksten til bildet, og ikke lenger på bildet selv. Men samtidig tar man jo selve bildet i betraktning da disse elementene gjenspeiles i selve produktet som kommer av hensikten bak.

 

Avsenderen sin bevisste hensikt med bildet er som sagt å selge et produkt, som i dette tilfellet er en parfyme. Her blir det da satt inn i en annen kontekst enn det mottaker er vant til, nemlig at det vises som en “frukt”, mest sannsynlig for å få frem budskapet om at den er frisk og nydelig. Dette kan da skape en salgs “støy” mellom sender og mottaker. Som sagt er ikke dette konteksten man er vant til å se en parfyme i når det kommer til en reklame. Man ser at det reklameres for noe ut i fra måten den er satt opp på med tekst og bilde, men selve produktet forsvinner litt blant det tenkte budskapet. Dermed møter ikke bildet mottakeren sine forventninger til produktet og avsenderen, og det kan derfor diskuteres hvor vellykket denne reklamen faktisk er.

 

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON:

Ethvert bilde er en representasjon, en fortolkning av virkeligheten. Når vi analyserer bildet, «avkoder» vi budskapet i bildet. Bildet har som oftest en hensikt“ (http://ndla.no/nb/node/112321). Dette bildet har en god idé med tanke på budskapet, men dette kan forsvinne i måten avsenderen kommuniserer på. Bildet er i seg selv veldig oppsiktsvekkende og får veldig fort frem hva det er en reklame for. Det er spennende og kan skjule mange sekundære betydninger som kan gi et helt nytt lys på bildet, men som sagt hvor vellykket dette faktisk er kommer helt an på mottaker, og mottakers evne til å tolke budskapet for at reklamen skal kunne være effektiv å kommunisere slik den ønsker.

 

Litteraturliste:

Gripsrud J. (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen P. (2008). Medievitenskap. Bergen: Fagbokforlaget.

Tørdal R. M. (s.a.) Bildeanalyse. Hentet 4. november fra

http://ndla.no/nb/node/112321

 

Bildeanalyse

I denne bildeanalysen tok jeg utganspunkt i dette bildet:

DKNY reklame
DKNY reklame

 

Jeg fokuserte på den primære og sekundære betydningen, forankring og avløsning og den pragmatiske dimensjonen.

 

Primær betydning / denotasjon

Dette er en reklameplakat, og et todelt bilde. På det venstre bildet ser vi et nærbilde av epler, og samtidig noe skinnende som ligner på et eple. Det er en tekst, og nederst en logo for «DKNY». I det høyre bildet er det en mann og en dame. Damen har et eple i hånden og har tatt en bit av det.

 

Sekundær betydning / konnotasjon

På venstre side av bildet ser vi epler som er stablet i høyden. Blant eplene gjemmer det seg to parfymeflasker som er formet som epler. Man kan tenke seg til at disse lukter eple, siden epler er gjennomgående i hele reklamen.

Jenta på bildet gir et ganske sensuelt blikk mot kameraet. Man kan se at denne dama er selvsikker og har mye selvtillit, og man kan tenke seg til at parfymen er grunnen. Mannen på bildet har øynene lukket, og ser ut til å lukte på damen. Det virker derfor som mannen er tiltrukket av damen og vi kan tolke at han nyter duften av henne.

Eplene på bildet til venstre ser fristende ut. Fargen på eplene er appetittvekkende, og eplene har vanndråper på seg. Dette forsterker inntrykket av at disse eplene er friske, og gjenspeiler lukten av parfymen.

 

Forankring og avløsning

Roland Barthes delte verbalspråket inn i to funksjoner; forankring, som pekte på hvilken del av bildet som faktisk er hovedmotivet eller hovedsaken, og avløsning, som brukes når teksten forteller noe som ikke kommer frem direkte i selve bildet. (Gripsrud, 2011, s.134). “Verbaltekst og bilde er hver for seg fragmentariske, men sammen danner de en større betydningshelhet, nemlig fortellingen.” (Larsen, 2008, s.104). Hvis man ikke er kjent med parfymen eller har sett reklamen før så kan det å bare se på bildet si lite. Derimot så gir det lille som er av tekst reklamen et nytt tolkningselement. “(…)skriften forankrer bildenes betydninger ved å beskrive og identifisere visse av bildeelementene slik at vi forstår hva vi må være spesielt oppmerksomme på. “ (Larsen, 2008, s.103). Teksten forankrer at tolkningen av reklamen er at dette er en parfymereklame for DKNY, ved at det står ord som «fragrance» og også at DKNY logoen er representert.

 

Pragmatisk dimensjon

Den pragmatiske dimensjon handler ikke om det interne, men går mer på det som foregår i bakgrunnen. Produktet må fungere i “(…)faste, tilbakevendende situasjoner” (Larsen, 2008, s.35). Det pragmatiske aspektet må til for å kunne ta i betraktning hvilke diskursive egenskaper som er karakteristiske for en sjanger. Hva er hensikten med dette bildet?

Dette er en reklame som har som mål å selge et produkt. Da fokuserer vi på konteksten til bildet, og ikke lenger på bildet selv. Men samtidig tar man jo selve bildet i betraktning da disse elementene gjenspeiles i selve produktet som kommer av hensikten bak.

Avsenderen sin bevisste hensikt med bildet er som sagt å selge et produkt, som i dette tilfellet er en parfyme. Her blir det da satt inn i en annen kontekst enn det mottaker er vant til, nemlig at det vises som en “frukt”, mest sannsynlig for å få frem budskapet om at den er frisk og nydelig. Dette kan da skape en salgs “støy” mellom sender og mottaker. Som sagt er ikke dette konteksten man er vant til å se en parfyme i når det kommer til en reklame. Man ser at det reklameres for noe ut i fra måten den er satt opp på med tekst og bilde, men selve produktet forsvinner litt blant det tenkte budskapet. Dermed møter ikke bildet mottakeren sine forventninger til produktet og avsenderen, og dermed kan det diskuteres hvor vellykket denne reklamen faktisk er.

 

Konklusjon

Dette bildet har en god idé med tanke på budskapet, men dette kan forsvinne i måten avsenderen kommuniserer på.

 

Litteraturliste:

Gripsrud J. (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen P. (2008). Medievitenskap. Bergen: Fagbokforlaget

Retorisk analyse av bilde

I denne retoriske analysen tok vi utganspunkt i dette bildet:

Plakat, hentet fra BuzzMania

Vi fokuserte på begrepene denotasjon, konnotasjon, dokumentarisk effekt, retorisk nærvær, retorisk realisme og retorisk fortetning.

 

Denotasjon

Her kan vi se to barn hvor den ene holder et kinder egg, og den andre holder et våpen. Det er en asiatisk gutt og en hvit jente som står i et klasserom med pulter, en tavle osv. Vi ser litt tekst på bildet, og helt nederst en logo.

 

Konnotasjon

Gutten med kinder egget og jenta med geværet kan være et spill på kontraster i kjønnsroller, og at de her har blitt reversert. Begge barna er alvorlige og har et seriøst ansiktsutrykk. De står inne i et klasserom, som er en normal hverdagssituasjon for disse barna, og dette gir oss også et inntrykk av hvor gamle de kan være. Deretter kan man lese selve teksten og se logoen som står på bildet og koble de sammen. “En av disse tingene er ulovlig i Amerika for å beskytte barn, gjett hvilken.” Da vil vi tro at maskingeværet er ulovlig, men så står det. “Vi selger ikke Kinder-egg fordi barna skal være trygge, hvorfor selger vi da våpen.”  Roland Barthes, den franske litteratur- og kunstforskeren, delte verbalspråket inn i to funksjoner som dette kan ha i sammenheng med bildet. Det var forankring, som pekte på hvilken del av bildet som faktisk er hovedmotivet eller hovedsaken, og avløsning, som brukes når teksten forteller noe som ikke kommer frem direkte i selve bildet. (Gripsrud, 2011, s.134). Denne teksten utdyper da altså det vi kan se i bildet, og setter ting i en sammenheng og i et større perspektiv.

 

Dokumentarisk effekt

Bildet har en dokumentarisk effekt ved at det representere noe, nemlig reglene i Amerika når det gjelder våpenkontroll. Bildet har en større dokumentarisk betydning enn det det viser. Her ser vi da at bildet peker på noe, og det viser til sannheten.

 

Retorisk nærvær

Dette er eit bilde, reklame, som kanskje ikke er så nært eller appellerar like godt til oss her i Norge som folk i Amerika. Med tanke på det å spille på følelser derimot gjør dette bildet oss nysgjerrige og appellerer på den måten. Bildet er sterkt alene og trenger ikke tekst for at vi skal føle et nærvær. Det spiller på emosjoner og de fleste blir påvirket av dette bildet, enten om man har barn selv, søsken eller andre barn i familien eller rundt seg generelt.

 

Retorisk realisme

”Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg (…) Den andre formen for retorisk realisme er den indeksikalske. Denne forekommer i bilder som fungerer som ett avtrykk av virkeligheten” (Kjeldsen, 2014, s.283). Dette handler da om bildets evne til å fremstille virkeligheten. I dette tilfellet så fungerer bildet som en del i debatten om våpen og er samfunnskritisk. Det er en representasjon på mye ondt innen politikk og oppsummerer mye selv om det ikke blir vist noen direkte konflikt.

 

Retorisk fortetning

”Vi kan si at et bilde har retorisk fortetning når det oppfattes i et umiddelbart nå – nærmest i et øyeblikks eksplosjon av inntrykk og mening” (Kjeldsen, 2014, s.285). Det handler altså om den umiddelbare oppfatningen mottakeren får av bildet og det som bildet representerer. Det kommer da an på bildets egenskap om å lokke frem følelser. Dette bildet skaper da et sterkt uttrykk på mange måter, og mottaker får en god del ting å ta til seg. For det første ser vi en liten jente med et våpen, og dette er et effektivt virkemiddel da barn symboliserer noe uskyldig, mens våpenet er et symbol på makt og krig. Man kan da føle seg nesten ukomfortabel ved første øyekast. Deretter har vi gutten som holder et kinder egg som skaper en veldig stor kontrast til hva den jenta holder. Blikket på disse personene virker også tomme og veldig seriøse, noe som igjen gjør at man føler seg bekymret og kanskje engstelig. Her spilles det mye på folks forutbestemte oppfatninger om ting som barn, skole og våpen, og samler disse til et visuelt uttrykk som skaper store kontraster og dermed gir et stort inntrykk når man ser det første gang.

 

Konklusjon

Bildet skaper et veldig sterkt uttrykk og gir dermed et sterkt inntrykk. Her er mange retoriske virkemidler blitt tatt i bruk for å få frem et budskap, som for eksempel symbolikken, kontrastene, til dels humor, tonen i plakaten, personene som fremstilles og måten de fremstilles på.

 

Litteraturliste:

 

Gripsrud J. (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Kjeldsen J. E. (2014). Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus

 

Animasjon i CSS

Her oppdaterte jeg en nettside og la inn en animasjon lagd ved hjelp av CSS.

https://minerva.hivolda.no/~erikkb/Oppgaver/css1/

 

Her har jeg da lagd en liten boks som beveger seg i et bestemt mønster og som forandrer farger etter hvert. Her brukes @keyframes regelen, som i praksis betyr at man setter verdier for denne boksen når den kommer til bestemte punkt, og dermed vil disse forandringene skje i mellom keyframes. For å velge verdier som CSS språket forstår, oppgis dette i prosent. Man går altså fra 0-100% og gir prosentene i mellom ulike verdier. For eksempel: 0%   {background-color:red; left:0px; top:0px;} og deretter 25%  {background-color:yellow; left:200px; top:0px;}. Slik fortsetter man da til 100%, noe som skaper en animasjon ved hjelp av farger og bevegelse. Det brukes da egenskaper «animation» som for eksempel «animation-direction» eller «animation-delay». Dette eksempelet er relativt simpelt, men det får frem poenget og viser litt hva man faktisk kan oppnå kun ved å bruke CSS. Fordelen med å bruke CSS til animasjoner i stede for for eksempel JavaScript er at de er enkle å bruke, animasjonene kjører bra, og det at nettleseren har kontroll over dette gjør at den kan optimalisere ytelsen når animasjonen kjører i bakgrunnen.

 

Kilder:

https://developer.mozilla.org/en-US/docs/Web/CSS/CSS_Animations/Using_CSS_animations

http://www.w3schools.com/css/css3_animations.asp

Tidsmaskin

Vi valgte en plakat fra i dag, som var den nye filmplakaten for «Star Wars: The Force Awakens». Deretter skulle vi tenke over hvordan denne ville sett ut om den var fra en annen tidsperiode, nemlig 1960-tallet.

 

Star Wars: The Force Awakens
Star Wars: The Force Awakens

 

Under 60- tallet så var det mange designregler som ble tatt i bruk, blant annet «grids» (http://www.designishistory.com/). «Grids» var et slags oppsett for hvordan plakatene skulle se ut, og hvor ting skulle plasseres. Dette var man ofte strenge på å holde seg innenfor i design. Dette gjaldt ofte typografi og da hvor teksten skulle plasseres. Mer spesifikt når det kommer til filmplakater så var det ofte brukt illustrasjoner i stede for direkte avbildinger, det var mange sterke farger og det ble brukt sterke fonter som for eksempel tykke groteske fonter. Saul Bass er et eksempel på en person som revolusjonerte måten man lagde filmtitler, ved at man inkluderte en metafor eller en historie som trigger seeren, ofte som en referanse til filmen. en liste om titler han laget er West Side Story, Psycho, Goodfellas, BigNorth by Northwest og Spartacus. En stor revolusjon innenfor design på denne tiden var også «the psychedelic movement». De visuelle motivene bak denne bevegelsen var inspirert av «krumlinjede» former, håndtegninger og intense farger som var inspirert av «the pop art movement» (https://visualartsdepartment.wordpress.com/psychedelic-60s/). Dette gjenspeiles da i filmplakatene fra den tiden. 

 

Siden vi tar utgangspunkt i denne plakaten for «Star Wars: The Force Awakens» kan vi tenke oss hvordan den ville sett ut hvis den var lagd på 60-tallet og disse reglene da appellerte til denne plakaten. For det første ville den hatt mye mindre personer i bildet, og heller fokusert på enten en eller flere av hovedpersonene. Disse ville da mest sannsynlig vært tegnet i stede for avbildet. I tillegg ville nok fargebruken vært helt annerledes. Her har vi en svart bakgrunn med mange farger som kommer frem gjennom ting som klær, eksplosjoner, våpen og andre ting. På 60-tallet ville den nok mest sannsynlig hatt en enkelt farget bakgrunn, som for eksempel gult, og gjort at den virkelig stakk seg ut.

 

Fargepalett

 

Karakterene som hadde blitt tegnet ville nok kanskje også vært i svart/hvitt. Når det kommer til fonten, ville det nok vært brukt en enkel grotesk font for alt av teksten, i stede for at «Star Wars» har en egen logo og at tittelen «The Force Awakens» har en egen font. Det ville nok vært mer «samlet. En anne ting som hadde vært annerledes er bruken av tekst.

 

Eksempel på bruk av font

 

I denne plakaten er skuespillere og de andre som har jobbet med filmen plassert helt nederst med liten skrift, mens om den hadde vært fra 1960-årene hadde de viktigste navnene blitt plassert godt synlig i selve plakaten, og hadde spilt en mye større rolle. Fokuset hadde vært på de store skuespillernavnene, selv om de kanskje ikke hadde mye med filmen å gjøre. Det var også vanlig å ha en «tagline» på denne tiden, noe som vi ikke finner i «Star Wars: The Force Awakens» plakaten. Nå er også plakatene mer «sjangerbasert» og det er lett å se hvilken sjanger filmen er, i forhold til 60-tallet da de fleste filmplakater brukte samme prinsipper.

 

Av: Erik Kvernberg Bersås, Svein-Erik Frøysa, Tomas Lieberg Foshaugen

 

Litteraturliste:

Design Is History (s.a.) 1960’s. Hentet 21. oktober 2015 fra

http://www.designishistory.com/

Graphic Design History (s.a.) Psychedelic 60s. Hentet 21. oktober 2015 fra

https://visualartsdepartment.wordpress.com/psychedelic-60s/

 

 

Semiotisk analyse av tekst – Arbeidskrav 2A

INNLEDNING:

Denne oppgaven tar for seg en plakat fra elevorganisasjonen Operasjon Dagsverks kampanje i 2015 kalt “Med lik rett”. Dette er en organisasjon jeg personlig har kjennskap til og støtter, og det var derfor jeg valgte å ta utgangspunkt i nettopp denne plakaten. Jeg vil gjøre en semiotisk analyse av plakaten som fokuserer på selve budskapet i stede for kommunikasjonsprosessen, altså en kvalitativ tekstanalyse som går mer på innhold og betydning. Hva betyr denne konkrete teksten?

 

TEORI OG METODE:

En semiotisk analyse er en analyse av tegn. Et tegn kan være mange ting, for eksempel skrift, ord, handlinger, gester og annet. Tegn blir brukt til å kommunisere, og innhold kan forstås ut i fra tegnene som presenteres (http://ndla.no/nb/node/82751). I denne semiotiske tekstanalysen, kommer både tolkninger av ikon, indeks og symbol inn i bildet, i tillegg til begreper som signifikant og signifikat. Ikon handler om noe som er likt objektet det skal fremstille, som for eksempel et kart eller et fotografi. Indeks går mer på nærhet og uttrykker noe som har en direkte assosiasjon til objektet, som for eksempel røyk; en indeks for brann. Et symbol derimot er et uavhengig og tilfeldig tegn, og forbindelsen mellom symbolet og objektet forstås ut i fra konvensjoner og koder. Når det kommer til forholdet mellom signifikat og signifikant er dette det samme som forholdet mellom navnet på en ting og selve tingen. Det fysiske vi erfarer, for eksempel lydbølger, er signifikat mens tanken eller fornemmelsen vi får fra dette er signifikant. Denne sammenhengen derimot er ikke alltid tilfeldig og kan komme fra ulike motiver (http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT1510/h07/undervisningsmateriale/seminargruppe2.pdf). Andre sentrale begreper er denotasjon og konnotasjon, altså det man ser og fortolkningen av dette. Det er også viktig å skulle mellom en konnotasjon og en personlig assosiasjon. For eksempel hvis man ser bilde av en mann med en gitar kan konnotasjonen være at denne mannen er en musiker. Ser man derimot det samme bildet og tenker på et familiemedlem som også spiller gitar, er dette en personlig assosiasjon. Ferdinand de Saussure og Charles Peirce blir ofte sett på som fedre av semiotikken. Saussure klargjorde forholdet mellom uttrykk og innhold, mens Peirce, snakket om hvor viktig selve fortolkeren eller leseren er. “Pierce mente at et tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand” (Gripsrud, 2008, s. 124). Tolkningen av alle disse nevnte elementene blir brukt for å kunne skjønne konvensjonene og kodene bak tegnene. Jeg jobbet derfor ut i fra disse begrepene for å finne svar på hva denne konkrete teksten betyr, og hvordan forskjellige tegn er tatt i bruk for å skape et uttrykk.

 

ANALYSE OG DRØFTING:

Først; denotasjonen av den sammensatte teksten, altså det vi ser. Dette er et abstrakt bilde og ikke en direkte avbildning. Det er tydelig en illustrasjon som viser frem forskjellige farger og former som sammen danner et uttrykk. Det er et kryss plassert midt på, og dette sammen med overskriften “OD 2015” øverst  i venstre hjørne, “Med lik rett” øverst i høyre hjørne, logoen til Operasjon Dagsverk og mengdeteksten er med på å forsterke og utdype dette uttrykket.

 

Mengdeteksten er som følger:

 

På film er kjærlighet komplisert. I virkeligheten enda verre. Kjærlighet er en rar følelse i magen. Søvnløse netter. Hodet i skyene. Men noen betaler en høyere pris enn andre. Det er urettferdig. All ungdom er ikke lik. Men vi burde ha lik rett til å uttrykke kjærlighet. Både ovenfor oss selv og andre.

 

Når det kommer til konnotasjonen, tolkningen av disse elementene vi ser i tillegg til det vi ikke ser, er det mange måter å oppfatte dette på. I motsetning til en verbal tekst er et bilde sammensatt av flere tegn og elementer som er mer uklare og dermed mindre avgrenset enn bruken av ord. Dette gjør det mer åpent for tolkning og analysering, men samtidig blir budskapet enda større og dekker et mer vidt spekter siden konvensjoner og koder er med på å forandre måten ulike folk tolker den. Derfor er det kanskje en bra ting at det også finnes denne mengdeteksten som fjerner en del av forvirrelsene rundt budskapet, og gjør det lettere for mottaker å tolke. Men tilbake til selve bildet, eller illustrasjonen, så er det plassert mange elementer som sammen skal danne en melding for oss å forstå. For det første har vi disse fargene som danner et mønster. Forståelsen av dette skjer ut i fra konvensjoner, altså koder som bestemmer hvordan tegnet skal tolkes. Et tegn er da et uttrykk som har et innhold og som betyr noe. I denne sammenhengen er disse fargene og mønstrene et ikon, noe som henger direkte sammen med tingen det skal fremstille, for to personer som kysser. På grunn av ulike konvensjoner som vi i den vestlige verden som oftest er vant til kan man se det som to personer av ulikt kjønn, en mann og en kvinne. Dette forstås blant på grunn av at den ene personen har kort hår mens den andre personen har langt hår og mer fremtredende øyevipper. “Vi ser formene og fargene og forstår dem umiddelbart som representasjoner, som avbildninger av noe”, sier Peter Larsen (2008, s. 64). På grunn av vår kultur er konvensjonene sentrale for oss når det gjelder å tolke tegn, da langt hår i en annen kultur kunne blitt sett på som maskulint i stede for det feminine trekket det skal vise her.

 

Gripsrud (2011) snakker om kultur på denne måten:

 

“Kultur” har vi (…) definert som kodefellesskap, altså et sett oppfatninger av hva tegn betyr og hvordan de kan settes sammen som er felles for en større eller mindre gruppe av mennesker. (…) Begrepene kode, kultur og kommunikasjon henger altså nær sammen på mange og kompliserte måter (…) (s. 137)

 

Det er derimot vanskelig å si noe må rase eller utseende generelt siden dette er en illustrasjon som tar i brukt et mer abstrakt uttrykk. Fargene og mønstrene gjør personene framtredende nok til at man skjønner hva som vises, men samtidig lite nok til at disse kan tolkes og gis trekk ut i fra den enkelte mottakers personlige mening. Det at personene kysser er et universelt uttrykk for kjærlighet. Kysset blir her signifikat mens tolkningen om “kjærlighet” blir signifikant. De andre elementene spiller også her en stor rolle, men kun ut i fra illustrasjonen av disse personene kan det for eksempel tolkes som at hudfarge, eller utseende generelt, ikke har noen betydning når det kommer til kjærlighet. Illustrasjonen av de to personene er nok det mest iøyenfallende på plakaten, og er dermed blikkfanget. Etter dette legger man merke til krysset som dekker for disse personene. Krysset her kan tolkes som et symbol på at noe er forbudt. I følge Gripsrud har symbolet en arbitrær sammenheng med tegnet den representerer. Altså kan man ikke se en direkte sammenheng mellom symbolet og hva det representerer, men man forstår sammenhengen ut i fra konvensjoner. Krysset her representerer da noe som er forbudt, og hvis man setter dette tegnet i sammenheng med det vi tolket ut i fra illustrasjonene tidligere får man budskapet “forbudt kjærlighet”. Det er ingen lov i naturen som tilsier at et kryss betyr “forbudt”, men dette er heller noe som vi som samfunn har blitt enige. Krysset er signifikat mens “forbudt” er signifikant, forholdet mellom innholdet og uttrykket. Som tidligere nevnt er ikke forholdet mellom signifikat og signifikant tilfeldig. Etter dette legger man mest sannsynlig merke til teksten “Med lik rett” som er med på å understreke og forsterke denne tolkningen av budskapet, samt at man ser logoen som viser hvem som er avsenderen og dermed gir plakaten en større troverdighet. “Med lik rett” kan sammen med de andre tegnene, som den fargerike illustrasjonen, bety at kjærlighet ikke er forbeholdt en bestemt rase, nasjonalitet, kjønn etc., men at alle har lik rett til å elske. Så kommer man til mengdeteksten, eller brødteksten, som også er med på å understreke dette temaet om “forbudt kjærlighet” og budskapet om at “alle har lik rett til kjærlighet”. Ett utdrag fra teksten som viser dette er for eksempel “All ungdom er ikke lik. Men vi burde ha lik rett til å uttrykke kjærlighet. Både ovenfor oss selv og andre.” Her forklares altså det som vi har tolket oss frem til og forstått kun ved hjelp av tegn som illustrasjoner, ikoner og symboler. På grunn av dette har man allerede en forståelse av hva denne plakaten handler om, og dermed fungerer teksten som en utdypelse, eller eventuelt en korreksjon om man har feiltolket de tidligere tegnene.

 

Larsen (2008) sier følgende:

 

Hvordan leser vi en avisartikkel? Jo, setning for setning. Men mens vi leser setningene, er det som om vi ser i flere retninger på en gang, både bakover og fremover. De nye setningene gir oss informasjon som vi føyer til vår forståelse av teksten så langt. Den nye informasjonen virker også bakover og endrer vår forståelse av de forutgående delene av teksten. Samtidig gir den oss forventninger om hvordan resterende av teksten vil forløpe. (s. 15)

 

Med utgangspunkt i dette forstår vi hvor viktig denne “komplimentære” teksten egentlig er, og hvor betydningsfull hver setning og hvert ord faktisk er for å kunne formidle budskapet videre, i stede for å forvirre leseren og skape noe som vanligvis ville blitt kalt “støy” mellom avsender og mottaker. Roland Barthes, den franske litteratur- og kunstforskeren, delte verbalspråket inn i to funksjoner som dette kan ha i sammenheng med bildet. Det var forankring, som pekte på hvilken del av bildet som faktisk er hovedmotivet eller hovedsaken, og avløsning, som brukes når teksten forteller noe som ikke kommer frem direkte i selve bildet. Fra et semiotisk standpunkt er det som oftest ikke uvanlig at ulike tolkninger oppstår derimot, siden man påvirkes av konvensjoner og generelt miljøet rundt. Man er ikke uavhengig av omgivelsene sine, og ting som erfaring, oppvekst og påvirkning fra andre spiller en stor rolle når leseren tolker tegnene han/hun ser. Hvis vedkommende er oppmerksom på at man faktisk tolker denne teksten på forskjellige måte så kan det ofte oppstå misforståelser som igjen kan danne nye spørsmål og gi en ny innsikt. Konteksten er også viktig her for å kunne forstå budskapet tydelig. Avsenderen er Operasjon Dagsverk, noe som, hvis man er kjent med organisasjonen, viser at dette er en kampanje for noe. Operasjon Dagsverk, har hovedsaklig som målgruppe elever ved ungdomsskole og videregående skole. Det er en solidaritetsaksjon av, med og for ungdom (http://www.od.no/Om_OD/Hva_er_Operasjon_Dagsverk_/index.html). Temaet de tar opp er også veldig aktuelt i dagens samfunn, noe som også er et element som bidrar til å spre budskapet. Ved å ta opp noe som er dagsaktuelt vil det umiddelbart fjerne en “barriere” mellom avsender og mottaker og bidra til å lettere og fortere skape en forståelse av hva som faktisk formidles.

 

OPPSUMMERING OG KONKLUSJON:

I denne oppgaven har jeg nå jobbet med en semiotisk analyse av en sammensatt tekst, nærmere bestemt en plakat fra Operasjon Dagsverks kampanje i 2015, og fokusert på selve budskapet, innholdet og betydningen. Jeg tok utgangspunkt i sentrale begreper som denotasjon og konnotasjon, ikon, indeks og symbol og signifikat og signifikant. Ved å avgrense oppgaven og fokusere på dette var det lettere å gjøre en grundig analyse og dermed få mer ut av betydningen i plakaten.  Konnotasjonen er viktig for å identifisere de delene man skal analysere, og deretter gå over på denotasjonen for å gå enda dypere inn i plakaten. Jeg kom frem til at denne teksten er noe alle kan relatere seg til, siden ingen av de viste personene har synlige trekk til hvor de er fra, noe som oppnås ved bruk av de “tilfeldige” fargene. Et maleri kan gi et mer universelt uttrykk enn foto. Temaet slik jeg tolker det er “kjærlighet” mens budskapet er “alle har lik rett til kjærlighet”. Dette tolker jeg ut i fra tegnene som er plassert i plakaten som for eksempel ikonet som viser personene, symbolet av et kryss og mengdeteksten. Dermed har denne semiotiske analysen gitt meg en forståelse for et budskap fra plakaten, slik jeg selv tolker det, og også gitt meg en innsikt i andre ulike måter den kan tolkes på.  

 

Litteraturliste:

Befring E., Dahl Ø. (s.a.) Tegn og meldinger. Hentet 2. oktober fra

http://ndla.no/nb/node/21946

Dahl Ø., Sandnes S. (s.a.) Produksjon av mening og semiotisk analyse. Hentet 2. oktober 2015 fra

http://ndla.no/nb/node/82751

Gripsrud J. (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen P. (2008). Medievitenskap. Bergen: Fagbokforlaget

Operasjon Dagsverk (s.a.) Hva er Operasjon Dagsverk? Hentet 6. oktober 2015 fra

http://www.od.no/Om_OD/Hva_er_Operasjon_Dagsverk_/index.html

Universitetet i Oslo (s.a.) Semiotisk tekstanalyse. Hentet 7. oktober 2015 fra

http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT1510/h07/undervisningsmateriale/seminargruppe2.pdf

 

Valgfritt motiv – foto oppgaver

Den første oppgaven gikk ut på å ta et bilde som passet til temaet «sur høst», og med budskapet «livet er greit for det»!

sur høst
Sur Høst

Her prøvde jeg å få frem det at det tydeligvis er høst med en litt møkkete og «ufin» bakgrunn. Men som en kontrast til dette har personen i bildet på seg klær med veldig skarpe farger som igjen tyder på mer glede enn den grå grusen med noen visne blader. For å få frem budskapet om at man likevel kan være glad, tegner modellen her en smiley på bakken som symboliserer personens indre stemning, i stede for at vi faktisk ser selve personen smile. Dermed blir det mer spenning i bildet, i tillegg til at det passer godt inn. Først kan det virke som den er i ett med bakgrunnen, men når man først legger merke til den forandrer den stemningen i bildet og man får plutselig et annet humør og forskjellig syn på ting.

speilbilde
Speilbilde

Den neste oppgaven hadde valgfritt tema og budskap, men bildets tittel skulle være «Speilbilde(r)». Her ser vi en person som det virker som kommer ut av et speil ute i skogen. Det er et surrealistisk bilde, og for å bidra til denne stemningen om urolighet og uvitenhet brukte jeg et svart-hvitt filter. Tema er refleksjon, og budskapet er ikke noe fast, men det er heller åpent for tolkning i mange retninger. Det viktigste med bildet var å skape en stemning i stede for å spre et konkret budskap. Her er både motivet og bakgrunnen i fokus. Grunnen til at jeg valgte å ikke isolere motivet fra bakgrunnen er for å skape et mer kaotisk uttrykk, og igjen bidra til denne uroen. Blikket til modellen er også tomt, og det virker ikke som han ser på noe spesifikt som understreker stemningen.

vindu mot verden
Vindu mot verden

Igjen var det valgfritt tema og budskap, men tittelen skulle være «Vindu mot verden». Her ser vi en person som ser ut som han tar på en slags usynlig vegg, eller et vindu som dekker for. Temaet er isolasjon og budskapet er igjen åpent for tolkning, men tanken var noe sånn som at «av og til kan man bare se på», det å bare være en spektator og ikke kunne gripe inn. Dette appellerer til mange situasjoner, og kan bety mye, både positivt og negativt. For å oppnå effekten ved at det er et vindu foran personen brukte jeg teknikker med brennvidde og blenderåpning for å gjøre bakgrunnen uskarp mens personen er i fokus.

alene mot resten
Alene mot resten

Det siste bildet hadde også valgfritt tema og motiv, men tittelen skulle være «Alene mot verden». Her tok jeg bilde av himmelen, og et lys som skinner gjennom skyene. Dette er et veldig abstrakt bilde, som igjen kan tolkes i mange retninger. Tema er som tittelen «alene mot verden», og budskapet er at noen ganger skinner man gjennom og overvinner. Her ser man det lyse i det mørke, og budskapet skal være positivt selv om temaet kan virke negativt.

 

PS: Bildene er optimalisert for web, og derfor er ikke kvaliteten helt perfekt.

Redesign av emballasje

Jeg valgte å redesigne emballasjen for Euro Shoppers melkesjokolade. Jeg startet med disse to skissene:

skisse
Skisse #1

Her noterte jeg noen av valgene, som for eksempel at jeg ville bruke en grotesk font i den første (en stødig, seriøs og lettleselig skrift som er med på å friste) og en antikva font i den andre (en mer elegant, men samtidig innbydende skrift. Ville også brukt en relativt tykk antikva font for at den skal være enkel å lese), fargevalg som var lilla, hvitt og gul. Disse er farger som fungerer godt sammen (komplimentær kontrast) og som er lekende, tiltrekkende og skrikende farger. Begge er ganske simplistiske men moderne og skal friste kunden til å kjøpe produktet.

skisse
Skisse #2

Etter jeg fikk tilbakemedlinger på skissene kom jeg frem til at nummer 2 var den beste. Jeg noterte også ned noen forbedringer, som for eksempel å plassere et element under «Milk Chocolate» teksten som kanskje noen sjokoladebiter for å skape mer spenning. I tillegg skal logoen til Euro Shopper redesignes for å gi den et mer moderne preg som står godt sammen med produktet.