Lydoppgave 6 – Lydvandring 2.0

Jeg tok en ny lydvandring der jeg gikk rundt i ca 10 minutter og tok opp lyder konstant. Selv om det ble mye støy som ble vanskelig å fjerne fra det ferdige opptaket ble det noen gode lydeffekter av det. Det var tre som jeg valgte ut til å gjøre til egne lydeffekter.

1: Bilvifte https://soundcloud.com/h-kon-seljeseth/bilvifte/s-Z8t89

Det er vifta i bilen min, satt på full guffe. Jeg måtte ordne frekvensen og volumet en del for å få det til å høres riktig ut, men det blir omtrent slik som det er på klippet.

2: Nøkkel i lås https://soundcloud.com/h-kon-seljeseth/nokkel-i-las/s-lf2rp

Enkelt og greit er det en dør som låses. Det var en del støy som måtte fjernes, og frekvensen i opptaket virket høyere enn det jeg kunne huske, så dette fikset jeg litt på.

3: Studentkort og kode https://soundcloud.com/h-kon-seljeseth/studentkort-og-kode/s-ubOm8

Her har jeg tatt opp når jeg drar kortet mitt og taster koden. Tastene lagde mye mer lyd på opptaket enn jeg syntes virket naturlig, så jeg fjernet det nesten helt fram til det hørtes mer ut som normalt.

 

Dette er bare noen av lydene jeg merket meg, og jeg har fått noen ideer til opptak av lyder for fremtidige prosjekter om det blir nødvendig. Men da skal det være fokus på akkurat den lyden, for det å gå rundt gjør at det alltid er mye støy.

Design: Time Machine fagblogg

Tidsmaskin

 

I denne oppgaven skulle vi sammenligne et design i fra 1960-talet og nå.

Gruppen vår, Preben, Håkon, Espen, Ruben og Jeanette, valgte en Batman filmplakat i fra 1966 og en i fra 2012. I første omgang har vi tatt de to ulike plakatene og sett litt på førsteinntrykket vi fikk ved første øyekast.

 

Her er en oversikt over de forskjellige fargepalettene brukt i de to plakatene:

Batman 1966 fargeprofil

Dark Knight Fargeprofil

Førsteinntrykk og stemning

Selv om dette er to filmer med samme hovedkarakter er dette, basert på førsteinntrykk, snakk om to vidt forskjellig type filmer. Filmen i fra 1966 virker som om den har lagt hovedfokus på humor, og en får nesten assosiasjoner til et teaterstykke, mens “The Dark Knight Rises” spiller med på det mystiske. Plakaten i fra 1966 er kaotisk, men har friske farger og mye aktivitet. “The Dark Knight Rises” er i hovedsak dyster der en eksplosjon er det som gir farge til plakaten. I tillegg avslører plakaten svært lite om hva filmen handler om. Alle andre karakterer i filmen er også borte, som gir hovedfokuset på logoen og Batman selv.

Det går frem litt uklart hva Batman: The Movie handler om siden så mange karakterer er tilstede. Det eneste vi kan konkludere med er at alle bandittene er med i filmen.

I senere Batman filmer har de som regel valgt å fokusere på Batman selv.

 

Draktene:

Batman drakten i filmene er så ulike at man nesten ikke skulle tro de var samme “person”, det eneste som er likt på de to er flaggermusmasken som de har på hodet, og noen likheter i beltet som han har rundt livet. Drakten fra filmen på 60 tallet virker mer som et teaterkostyme da det ikke virker som det er satt sammen av noe spesielt annet enn noe

man kunne ha laget hjemme, mens filmen fra 2012 er mye mer profesjonelt designet og ser mye bedre ut enn den andre. I film 1 (60) så sitter drakten slapt rundt kroppen og skuespilleren er ikke akkurat av det sterkeste laget, han er ganske rund og lubben mens i film 2 (2012) å er drakten mye mer designet for å fremme styrke og vise frem mest mulig muskler. Drakten virker mye mer badass ut og drakten gir et mye mer skremmende uttrykk enn film 1. Fargene er også fjernet fra drakten, i den første så har han tre farger rød gul og svart (blåish), mens i film 2 så går det mer i svart og gråtoner, som gjør han mer mystisk og skremmende, mens film 1 ser mer komisk ut. De har altså forlatt komedien som den originale Batman filmen var og har gått over til å være mye mer alvorlig.

 

Farger:

I “Batman: The movie”-plakaten, har de brukt fargene gul, «himmelblå», rød, grønn, hvit og sort. Denne sammensettingen gjør at de skriker mot deg, som var eit fellestrekk på 60-talet. Det gjer at ein fikk ein litt meir «humoristisk» sans av plakaten.

 

I «The Dark Knight Rises» blir fargane svart, låveraud, kvit, brun, ein slags beige og ein slags granateple farge. Dei mørke fargane gjer at det blir ei mørk og dyster stemning. Dei er også ganske like og blandast mykje betre, noko som gjer at det er lettare for auget å sjå på og det blir meir interresant.

 

Plakatene viser til når de ble laget

Fram til 1960-tallet var de fleste filmplakater illustrerte plakater. De inkluderte ikke bilder fra filmen eller av hovedpersonene, men detaljerte og virkningsfulle illustrasjoner av disse.

Fra 1960-tallet skjedde en forandring. I løpet av dette tiåret begynte man å legge inn bilder av skuespillere i plakatene. Fonten ble også viktigere og lagt mer vekt på. Den skulle ikke lenger være bare til informasjon, men også skape en stemning om filmen.

 

I plakaten fra “Batman: The movie” fra 1966 ser vi dette tydelig. De har fotografert de viktigste skuespillerne og lagt det til i plakaten. Fonten for filmtittelen er også lagt mye mer arbeid i enn en vanlig plakat fra før 1960. Men tegn fra tidligere tider er også tydelige, da mye av plakaten fremdeles er illustrert, og tekstboksen med informasjon om skuespillerne og andre medvirkende ikke er lagt mye vekt på (“Creative Overflow,” 2011)

 

Plakaten til “Batman: The Dark Knight Rises” er mye mer moderne. Har har man brukt et bilde av hovedpersonen, og ved hjelp av moderne hjelpemidler har man laget Batman-logoen i bakgrunnen. I motsetning til den andre plakaten, som prøver å stappe så mange elementer inn som den kan, er denne plakaten sparsommelig, og tittelen, og selv den informative teksten er ganske liten og så-og-si anonym. Fokuset ligger i det visuelle som er sentralt i bildet, mens det som er rundt er mørkt og tilsynelatende uviktig. Mest av alt er plakaten designet med moderne smak i baktankene. Den tar hensyn til det som blir sett på som tidens “normal” innen plakat-design, i motsetning til den gamle der den måten å produsere en plakat på var ny og banebrytende. Den ser nok gammel og umoderne ut nå, men om 50 år så tenker sikkert en ny generasjon mennesker akkurat det samme om plakaten til “The Dark Knight Rises” (“Creative Overflow,” 2011).

 

Fokus:
På 60 tallet var film plakater fremdeles temmelig nytt av yrke. Mange av plakatene var svært inspirert av teater plakater. Dette ser vi også her på denne plakaten frå 1966. Det virker som om at plakaten ikke vet hva den vil fokusere på. Komposisjonen er satt opp slik at øynene ikke får noe anker i designet. De ulike elementene på plakaten er godt separerte, men øyet blir ikke dradd til noen av de. Like mye oppmerksomhet er gitt til logoen som til skurkene på båten, personene i framgrunnen og Batman selv. Også listen over skuespillere har fått en stor plass på designet.

Vi kan nå ta å sammenligne dette med The Dark Knight Rises plakaten. Her er ikke fokuset på karakterene, men heller på stemningen. Der er brukt mindre farger, og der er et veldig bestemt fokus på batman sitt hodet og dette får de til ved å ha den flaggermus formede himmelen i bakgrunnen som en ramme. Her er også brukt mindre tekst størrelse, og veldig anonym tekst for at den ikkje skal dra oppmerksomhet fra motivet på plakaten.

 

Font:

Det er ikke brukt et stort utvalg av fonter på noen av plakatene. På begge er det brukt en kombinasjon av en eller annen grotesk font, og den typiske film plakat fonten Triple Condensed Gothic Light, som vi ser på skuespiller listen. Den groteske fonten som er brukt på Dark Knight Rises plakaten ser ut til å være en Franklin Gothic font. Logoen til 1966 plakaten er bøyd så det er litt vanskelig å se hva som er brukt der. Ellers er det også brukt litt forskjellige fonter på logoene til DC Comics, Warner Bros og andre assosierte med filmen, men dette var ikke mulig å endre, så det går jeg ikke inn på.

 

Budskap:

I form av budskap er de to svært forskjellige. Den første filmen, som nevnt før, ligner veldig på teater plakater. Plakaten har et veldig humoristisk, nesten litt useriøst uttrykk. De har brukt batman i tekst, og i form av logo, veldig aktivt for å vise, og introdusere, folk til hva dette handler om. Det er derfor vi også ser mange av karakterene, plakaten ville formidle mye informasjon på en gang. Dark Knight Rises plakaten bruker mye mindre plass på å formidle ting som karakterer, og hva det handler om. I motsetning til 60 tallet, kjenner nå alle til Batman, derfor er det ikke nødvendig å skrive superhelt namn, eller vise til logoen noe mer enn himmelen i bakgrunnen som viser abstrakt til denne formen. Der er mye mer fokus på stemning, og plakaten prøver å gi seerne forventninger om en mørk og dyster action film.

 

Kilder:

 

Font

Da Font (29. januar 2011). Henta 5. november 2015 fra http://www.dafont.com/forum/read/5633/what-s-the-font-for-movie-credits

 

Font Meme (ukjent publiseringsdato). Henta 5. november 2015 fra http://fontmeme.com/the-dark-knight-rises-font/

 

Batman: The Movie (1966) plakat

http://www.imdb.com/media/rm4123051520/tt0060153?ref_=tt_ov_i

 

Batman: The Dark Knight Rises (2012) plakat:

http://www.thedarkknightrises.com/downloads.php

 

Om plakatdesign

Creative Overflow (5. mai 2011). Henta 5. november 2015 fra creativeoverflow.net/the-90-year-evolution-of-movie-posters/

Teoriarbeidskrav 2: Retorisk analyse. Fagblogg.

Teoriarbeidskrav 2: Retorisk     analyse.

Håkon Seljeseth

Innholdsliste

  1. Oppgaven
  2. Problemstilling
  3. Definisjoner
  4. Analyse

4.1. Genre

4.2. Denotasjon

4.3. Konnotasjon

4.4. Retoriske funksjoner

4.4.1. Emosjonell funksjon

4.4.2. Illustrerende funksjon

4.4.3. Dokumenterende funksjon

4.4.4. Hukommelsesfunksjon

4.4.5. Retorisk flertydighet

4.4.6. Den konvensjonelle funksjonen

4.4.7. Retorisk nærvær, realisme og umiddelbarhet

  1. Oppsummering
  2. Litteraturliste

 

Oppgaven

Denne oppgaven baserer seg på den presentasjonsoppgaven om retorisk analyse som ble utdelt til MID 131 (I. John Erdal, teori plenum, 19. oktober, 2015). I den oppgaven ble klassen delt inn i grupper og bedt om å finne et allment tilgjengelig bilde som skulle analyseres ved hjelp av begrep hentet fra kapittel 11 av Jens E. Kjeldsens bok “Retorikk i vår tid” (2014). Gruppen hadde en fremføring om dette. Nå skal bildet individuelt og grundigere analyseres.

 

Problemstilling

Vi har tidligere taklet semiotisk analyse i henhold til Jostein Gripsruds bok “Mediekultur, mediesamfunn” (2010). Kjeldsens bok tar for seg mye av det samme, og refererer til og med til semoitikken i det aktuelle kapittelet (se side 264-266). Noen ganger kalles det noe annet, men ting som denotasjon og konnotasjon (Gripsrud, 2010) er lett gjennkjennelige.

Men retorikk går et skritt videre og utdyper flere måter å analysere og forstå et bilde. Kjeldsen gjør rede for flere eksempler og uttrykk for hvordan man kan gå fram for å få disse resultatene.

 

Definisjoner

Det er mange definisjoner å tenke på når man analyserer et bilde retorisk og/eller semiotisk. Noen av de viktigste jeg kommer til å bruke i denne oppgaven inkluderer, men er ikke begrenset til følgende:

 

Denotasjon: Den første “direkte” betydningen av et bilde. En helt nøytral og objektiv måte å observere og forholde seg til det som avbildes (Gripsrud, 2010, side 119).

Konnotasjon: Den andre “indirekte” betydningen av et bilde. Kulturelle koder og forståelser legger et grunnlag for hva bildet kan handle om basert på det som er avbildet (Gripsrud, 2010, side 119-120).

Genre: En sosial, allmen og/eller profesjonelt akseptert måte å kategorisere medier som deler likhetstegn (Kjeldsen, 2014, kapittel 5).

Ikon: Noe som ligner på noe annet som det står for. En representasjon av noe annet (Gripsrud, 2010, side 125-127).

Symbol: Et tegn/ikon med an arbitrær, altså tilfeldig og konvensjonell funksjon (Gripsrud, 2010, side 125-127).

Indeks: Tegn/ikoner som indikerer noe som ikke er direkte synlig eller åpenbart i bildet (Gripsrud, 2010, side 125-127).

 

Mange av disse definisjonene kan videre deles opp eller er mer komplekse enn de først virker. Dette skal jeg dekke utover i oppgaven. Dette er kun ment som en kjapp hjelp til leseren i det vi begynner å analysere bildet.

 

Analyse

Dette er bildet som er utgangspunktet for oppgaven.

Westgate heros saves child

(fotograf: Goran Tomasevic, Westgate mall massacre, Nairobi, Kenya 21. september 2013. Bilde hentet fra http://blogs.reuters.com/fullfocus/2013/09/23/westgate-mall-massacre-goran-tomasevic/#a=6 )

 

Jeg blir å ta analysen i flere deler, og jeg begynner med å fastslå genre.

 

Genre

I en analyse er det oftest vanlig å starte med denotasjon. Men for en retorisk analyse er det å fastslå genre sikkert like viktig, om ikke viktigere. Å fastslå hvilken genre bildet tilhører vil hjelpe oss å vite hva bildets mening er og hvordan det skal leses.

Dette bildet er et dokumentarisk bilde. Det viser til en faktisk hendelse og prøver å gjenfortelle hva som har skjedd ved å “fryse fast” et punkt i tiden som forklarer eller illustrerer hendelsen, og et slikt fotografi vil prøve å bevise at dette har skjedd og hvordan det skjedde (Kjeldsen, 2014, side 269).

 

Denotasjon

Om et bilde er det vanlig å si f.eks. “jeg ser en mann” eller “jeg ser en bygning.” Rent retorisk og semiotisk er dette feil. Det vi ser er ikoner, representasjoner, av mennesker og objekter (Kjeldsen, 2014, side 265). Det samme gjelder for dette bildet. Dette til tross vil jeg bruke den “vanlige” terminologien som er brukt på folkemunne når jeg omtaler dette bildet.

Vi ser en mann til venstre. Mannen står litt sammenkrøket og lent fremover. Han har på seg en rutete skjorte, dongeribukse og brune sko, har en klokke på sin utstrakte arm og er mørkhudet.

Et barn, tydeligvis en jente, kommer løpende. Hun har rød jakke, blå kjole, svarte bukser og rosa sko.

Gulvet er flisbelagt med fliser i forskjellige farger. Veggene er farget omtrent likt som gulvet. Vi ser fulle handlevogner til høyre på bildet. Vi kan også se flere oransje søyler, og taket er meget lyst. Vi kan se at på den ene søylen henger det noe som ser ut som en medie-skjerm. Ellers er mye av bildets bakgrunn utydelig, og flere denotasjoner enn dette kan bli tatt som ren gjetning.

 

Konnotasjon

Dette skal være en retorisk analyse, men vi kommer ikke utenom det som i semiotikken heter konnotasjon. Vi må konnotere hva vi ser på bildet hvis vi skal få noe mer mening ut av det siden.

Omgivelsene minner om det man selv kan forbinde med et kjøpesenter eller en annen større butikk. Ergo tenker man at dette er i et kjøpesenter. Mannens stilling gir inntrykk av at han prøver å gjemme seg, samtidig som han strekker seg mot jenta for å gripe tak i henne. Det naturlige er å tenke at det er for å redde henne. Hvis det skjer noe som han selv er redd for vil han antakelig også få andre unna så fort som mulig.

Basert på dette, sammen med den viten at dette er et dokumentarisk fotografi, kan vi tenke oss at bildet forteller om en dramatisk og farlig situasjon.

 

Den faktiske hendelsen som skjer, men som ikke er avbildet her, er et terrorangrep mot et kjøpesenter i Nairobi i Kenya, 21. september 2013. Mange mennesker i dette kjøpesenteret mistet livene sine under angrepet.

Å kjenne til hendelsen i et bilde kan være viktig i for en videre retorisk analyse.

 

Retoriske funksjoner

Et bilde har mange funksjoner i retorikken. I denne delen skal vi se på flere av dem og vurdere hvordan bildet passer inn i disse funksjonene.

 

Emosjonell funksjon

Et bilde kan være ment for å vekke menneskers følelser (Kjeldsen, 2014, side 267-268). Disse følelsene skal få mennesker til å engasjere seg i historien. Et bilde har en annen funksjon som gir den emosjonelle funksjonen mer kraft, nemlig nærvær. Mer om det siden.

For de som fikk med seg denne nyheten når det skjedde vekker nok dette bildet ubehagelige minner, og for de som har sett det som skjedde med egne øyne vil nok reaksjonen være desto kraftigere. Vi blir følelsesmessig innblandet i bildet og historien som den refererer til. Dette bildet kan vekke følelser som frykt eller sinne mot terroristene eller medfølelse for ofrene, følelser som videre er ment å føre til engasjement fra mottakerens side.

 

Illustrerende funksjon

Denne funksjonen kan igjen deles inn i tre deler: illustrerende fremvisning, illustrerende redegjørelse og illustrerende bevis (Kjeldsen, 2014, side 268-269).

Illustrerende fremvisning er å vise noe for å gi mottakeren et inntrykk av hvordan noe ser ut, som for eksempel et bilde av hvordan en amerikansk dollar-seddel ser ut, eller en sopp. Det kan også illustrere hvordan en person, et sted eller et objekt har sett ut i daværende tidpunkt. Denne typen illustrerende funksjon kan også være en antydende funksjon, en funksjon der hvor det som er vist på bildet kan vise til hva bildet handler om. Dette kalles i semiotikken et indeksikalsk tegn.

Illustrerente redgjørelse viser mer til hvordan noe er skjedd, skjer eller skal skje. Denne funksjonen brukes oftest i en bildeserie, men enkeltbilder kan også vise dette. Dette er en vanlig illustrerende funksjon i bruksanvisninger.

Illustrerende bevis er ikoniske tegn i et bilde med en dokumentarisk effekt som kan bevise hvordan noe er eller har vært. Eksempler på dette er bruk av røntgenbilder av leger for å bevise om et ben er brukket, eller et fotografi av åstedet til en forbrytelse som illustrerer og beviser hvordan det så ut da politiet ankom åstedet.

Dette bildet kan illustrere på alle disse måtene til en viss grad. Dette bildet fremviser hvordan det så ut i kjøpesenteret på det tidpunkt da bildet ble tatt. Den redgjør også i noe grad om hvordan en hendelse i kjøpesenteret har foregått, blant annet at jenta har løpt. Og hvis man anser bildet og fotografen som troverdige så vil dette bildet blant annet bevise at denne mannen har forsøkt å hjelpe andre.

 

Dokumenterende funksjon

Den dokumenterende funksjonen minner veldig om et illustrerende bevis. Den dokumenterende funksjonen skal bevise at noe er skjedd, og av og til også hvordan det har skjedd (Kjeldsen, 2014, side 269). Men i dette tilfellet kan det også legges til til bildets og/eller fotografens troverdighet. Fotografen kan med vilje ha utelatt noe, eller bildet kan ha blitt redigert.

Dette bildet har en dokumenterende effekt i den grad at den viser til en faktisk hendelse og viser noe som har skjedd. Bildets genre, den dokumentariske genre, støtter dette.

 

Hukommelsesfunksjon

Denne funksjonen er tett knyttet til den emosjonelle funksjonen jeg snakket om tidligere. Hukommelsesfunksjonen ønsker at vi skal huske noe, gjerne for å bli emosjonelt påvirket, men også for at enkelte ikoner og symboler skal bli husket, enten på positive eller negative måter (Kjeldsen, 2014, side 270-271). Når vi ser på noe så vil vi nesten uunngåelig forbinde det med noe vi har sett før, enten det er det samme eller noe som ligner. Hukommelsesfunksjonen er den responsen hjernen gir til disse visuelle intrykkene. En logo for en matvarebutikk kan vekke minner om noe spesielt som skjedde i en slik butikk en gang du var og handlet, mens et bilde av et hakekors vil vekke minner fra ting du har lært om andre verdenskrig, eller minner fra selve krigen hvis du er gammel nok til å ha opplevd den.

Dette bildet påvirker vår hukommelse i den forstand at den viser oss et bilde som var i nyhetsmedia før. Vi husker historien, og vi husker dramatikken rundt den. Den vekker våre følelser på denne måten, og som nevnt kan dette føre til mer engasjement fra leserens side.

Hukommelsesfunksjonen kan også være rent praktisk. Istedenfor å bruke lang tid på å huske hvordan noe ser ut kan hukommelsen dyttes litt i gang av et passende visuelt inntrykk. Dette bildet vil for mange si mye om den dramatiske situasjonen som fant sted, og istedenfor å forklare med skrevne eller talte ord om hva som skjedde gjør bildet at minnene kommer frem klarere og raskere.

 

Retorisk flertydighet

Et bilde kan tolkes på flere måter. Det er grunnlaget for retorisk flertydighet (Kjeldsen, 2014, side 271-272). Det kommer an på sammenhengen. I dette bildet ser vi en mann og en jente. Men hva er betydningen av disse? Skal det vise hvordan disse menneskene ser ut, demonstrere en kroppspositur, eller har det andre funksjoner?

Bildets genre og kontekst gir oss en begrensning for hva bildets retoriske flertydighet kan strekkes til, men man kan fremdeles spørre seg om mannen virkelig prøver å hjelpe eller om det er til han at jenta løper. Kanskje det er fotografen hun prøver å komme seg til. I et bilde kan også forskjellige målgrupper forbinde det samme med forskjellige ting. For nordmenn blir dette blidet gjerne forbundet med nyhetssakene vi hørte, mens for de pårørte blir dette bildet en påminnelse om de som har gått tapt. Slike faktorer vil føre til ulike tolkninger og følelser rundt bildet.

 

Den konvensjonelle funksjonen

Flere ting har fått en konvensjonell funksjon gjennom sin kultur. Ikoner og symboler kan ofte forbindes med ting som de ikke direkte står for i en objektiv forstand, og som kun betyr noe gjennom våre erfaringer og sosiale konvensjoner (Kjeldsen, 2014, side 274-277).

Vi ser en mørkhudet mann i dette bildet. Dette forbindes med folk av afrikansk opprinnelse. Dette er en en konvensjonell funksjon av ikonet av mannen i bildet. Mannen kunne like så godt være født og oppvokst i Norge, men på grunn av hudfargen blir dette sett på som et symbol av afrikansk opprinnelse.

Men den konvensjonelle funksjonen strekker seg også til det helt enkle, som å gjenkjenne en handlevogn. Hvis man aldri har sett en handlevogn før så blir handlevognene på bildet ikke noe annet en rare konstruksjoner. Men de som har sett og brukt handlevogner før gjenkjenner disse gjennom de erfaringene de har og det samfunnet har vist og fortalt dem. Og de oppsummerer mye mer enn det blant annet ord ville gjort på en mye enklere måte. Det klassiske ordtaket “et bilde sier mer enn 1000 ord” er kanskje en overdrivelse, men det har antakelig røtter i nettopp det at et bilde kan vise fram ting som ens egne erfaringer kan hjelpe til å gjenkjenne, heller enn å bruke mange ord på å beskrive det.

 

Retorisk nærvær, realisme og umiddelbarhet

Et fotografi er en veldig realistisk representasjon av virkeligheten. Som tidligere nevnt kan bilder være mer virkningsfull en ord på flere måter. Dette kommer også fram gjennom å føre mottakeren nærmere situasjonen og gi et umiddelbart inntrykk av situasjonen (Kjeldsen, 2014, side 281-284). I denne situasjonen ser vi en liten del av noe dramatisk. Heller enn å beskrive hvordan mannen strekker seg mot jenta, jentas ansiktsuttrykk eller omgivelsenes farger, så viser bildet dette i løpet av sekunder. Og dette visuelle inntrykket gjør at vi føler oss nærmere den aktuelle situasjonen. Realismen i bildet og den hastigheten det når vår visuelle sans fra vi snur oss mot det virker alle til å øke inntrykket. Siden det virker så realistisk virker det også nærmere. Siden det virker nærmere føler vi oss også mer direkte berørt. Og dette kan gjøres raskere enn for eksempel en avisartikkel ville gjort det gjennom ren tekst, noe som gjør det til en effektiv måte å fortelle om hendelsen, spesielt for massemediene.

 

Oppsummering

Dette bildet kan sees på gjennom mange retoriske virkemidler, men mange av dem ser ut til å komme tilbake til de helt enkle og grunnleggende prinsippene ethos, pathos og logos (Kjeldsen, 2014, side 33).

Har fotografen et godt etos (god troverdighet) så vil bildet ha en stor dokumentarisk betydning.

Det har også et godt logos (logisk overbevisning) med tanke på at det beviser hvordan det så ut i kjøpesenteret i øyeblikket og kan senere fungere som bevis hvis noen skal fortelle om situasjonen, for eksempel om jenta senere skal fortelle om manne som tross faren prøvde å hjelpe henne.

Men den største funksjonen er allikevel pathos (påvirkning av følelsene). Bildet vekker minner, gir oss et nært inntrykk av hvordan det var og ser dramatisk ut.

Til tross for alle de retoriske funksjoner som jeg har gått gjennom i denne oppgaven ser det meste ut til å være underkategorier av disse tre grunnprinsippene i retorikk. Men det gjør ikke de funksjonene og den terminologien jeg har brukt i denne oppgaven blir mindre viktige, og de hjelper til å forklare hvordan bilder, blant annet bildet jeg har analysert i dette bildet, kan oppfattes eller burde oppfattes.

 

Litteraturliste

Kjeldsen, Jens E. (2014). Retorikk i vår tid. Oslo: Spartacus Forlag AS.

Gripsrud, J. (2010). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

Gruppeprosjekt: Foto

Gruppa mi bestemte seg for å bruke dette bildet til fotooppgaven:

plakat_vikeplikt_397x593

(Fotograf, dato og nøyaktig sted ukjent. Bilde hentet fra https://hjordor.wordpress.com/2011/11/27/finaste-prentreklama-du-har-sett-pa-lenge/ )

Bildet skulle analyseres etter Larsens prosedyre for bildeanalysering. Den er kort fortalt følgende:

1: Beskriv bildets primære betydning.

2: Beskriv bildets sekundære betydning.

3: Forklar hvorfor bildet sier det det sier.

Del 1 er ganske lett. Den primære betydningen er bildets objekter, altså det som framstilles på bildet. Bildeelementene skal identifiseres. Dette er omtrent akkurat det samme som i semiotikken heter denotasjon.

Kort fortalt ser vi noen som går over gata, kledd i løssittende klær, noen har stoppet opp rett før halveien, foran noen trikkespor, og ser mot en trikk som er i bakgrunnen. Ellers ser vi trær, gangvei, gjerder og en kraftlinje i bakgrunnen. Vi kan også se den sirkulære tekstboksen med tekst i.

Del 2 minner også om noe vi har møtt i semiotikken, nemlin konnotasjon. Litt mer utdypende skal det beskrive hva bildet brukes til, hva det utrykker og om der finnes skjulte medbetydninger. Og ikke minst er dette “hvem, hva, hvor” delen, altså man finner ut hvem som er på bildet, hva som framstilles og hvor bildet er fotografert.

Dette er et bilde om trafikksikkerhet. Dette ser man grunnet teksten som er lagt til. Motivet er en parodi på The Beatles sitt ikoniske Abbey Road, og har omtrent samme vinkel, omgivelser o.l. Forskjellen her er at mens de to fremste fortsetter, så må de to bakerste vente til trikken har passert fordi alle har vikeplikt for trikken.

Bildet er antakelig tatt i Oslo, basert på trikkens utsende. Dessuten er det ikke mange steder i Norge som har trikk, så det minsker antallet steder det er mulig at bildet er fotografert.

Modellene vet vi ikke navnene på, men de er kledd opp som The Beatles var på albumcoveret og ligner veldig. Dette er, som nevnt, med vilje for å parodiere dem.

Del 3 består som sagt i å forklare hvorfor bildet sier det det sier. Det blir på en måte å forklare hvorfor vi konnoterer det vi ser på den måten vi gjør.

Her må nevnes at reklamen låner The Beatles’ troverdighet i stor grad. De fleste kjenner til det klassiske albumcoveret, og man ser ummidelbart likheten her. Da begynner man også raskt å lure på hvorfor to av dem står og stirrer innover mot bildet. Når man leser teksten i tekstboksen blir svaret klart: De venter på at trikken skal passere. For selv The Beatles hadde måttet følge trafikkreglene.

Reklamen bruker en tanke humor for å få dette budskapet frem. De fleste pariodier vil vekke en litt munter side hos de som kjenner det opprinnelige materialet. Og folk husker gjerne ting de synes er morsomt.

Dette er bare noe av det man kan ta frem når man snakker om dette reklamebildet.

Gruppeprosjekt: Retorikk

Gruppa mi bestemte seg for å bruke dette bildet til retorikkoppgaven:

Westgate heros saves child

(fotograf: Goran Tomasevic, Westgate mall massacre, Nairobi, Kenya                      21. september 2013. Bilde hentet fra http://blogs.reuters.com/fullfocus/2013/09/23/westgate-mall-massacre-goran-tomasevic/#a=6 )

Vi tenkte at det første vi måtte gjøre var å fastslå sjangeren. Forskjellige sjangere gir forskjellige assosiasjoner og konnotasjoner til hvordan innholdet skal oppfattes.

Dette bildet er dokumentarisk, og gjør dermed at man vil forvente at bildet viser en avbildning av virkeligheten.

Etter dette blandes det inn mye av de kjente begrepene vi kjenner fra semiotikken. For å kunne gjøre en analyse av et bilde må man først vite hva bildet inneholder, rent objektivt. Med andre ord, denotasjon. Men det er verd å nevne at både semiotisk og retorisk er det feil å si ting som “det er en jente på bildet.” Rette utrykk blir “der er en avbildning av en jente” i dette tilfelle, da alt på et foto ikke er virkelig, men bare avbildninger av noe som er eller har vært virkelig.

Vi denoterer altså hva som er avbildet. Vi ser en jente som løper og en mann med en utstrakt hånd mot jenta. Mannen står litt nedbøyd. De er i en bygning med flisbelagt gulv, og der står fulle handlevogner ved en vegg. Vi vet også at dette er innsiden av et kjøpesenter.

Dette er ikoniske ting vi ser. Men der er også indeksikalske tegn (som også kan være ikoniske på samme tid), som fraværet av folk og jentas ansiktsutrykk. Men for å analysere dette videre må vi ut av denotasjonsfasen og over til konnotasjon. Men i retorikkens verden kan dette kalles noe annet: Analyse av bildets visuelle retorikk (kjært barn har mange navn).

Dette deler vi inn i 5 grupper: Illustrasjon, dokumentasjon, emosjonell funksjon, retorisk nærvær, og retorisk flertydighet.

Illustrasjon er enkel å ta for seg. Bildet illustrerer hvordan det var i kjøpesenteret i dette øyeblikket. Det illustrerer fargene og formene i bildet, som de oransje og kantete søylene.

Dokumentasjon er en annen noenlunde enkel del å forklare. Bildet dokumenterer situasjonen og akkurat det som var foran linsen da bildet ble tatt. Bildet er et i en serie som viser dramatikken på innsiden av kjøpesenteret da terrorister angrep. Det dokumenterer jenta som løper for sitt liv.

Den emosjonelle funksjonen er bildets evne til å vekke følelser. For de som fikk med seg denne nyheten når det skjedde vekker nok dette bildet ubehagelige minner, og for de som har sett det som skjedde med egne øyne vil nok reaksjonen være desto kraftigere. Vi blir følelsesmessig innblandet i bildet og historien som den refererer til. Dette bildet kan vekke følelser som frykt eller sinne mot terroristene eller medfølelse for ofrene.

Retorisk nærvær er følelsen man får av et fotografi kontra f.eks. skrevne ord. Ord beskriver noe som for en selv er abstrakt. Med et fotografi blir man vist denne situasjonen på en mer direkte måte som gjør at det er lettere for en person å sette seg inn i situasjonen, noe som også bidrar til større emosjonelt innblanding. Selv om vi ikke var i kjøpesenteret gjør dette bildet at vi kan stille oss i fotografens sko og forestille oss hvordan det var.

Til slutt har vi retorisk flertydighet. Dette bildet kan man tro har en ganske klar betydning, men har det det? Flere forskjellige grupper folk kan tolke det anderledes. Det kan gå på etnisitet, religion, språk, alder, utdanningsnivå, kjønn, osv. Forkjellige mennesker kan se forskjellige ting i et bilde, og det er det som menes med retorisk flertydighet. Om et bilde ikke direkte sier, for eksempel gjennom tekst, hva som er meningen bak det, så er det alltid mulig å stille spørsmåltegn ved bildets egentlige betydning. Man kan for eksempel spørre “hvorfor løper jenta” eller “hvorfor er mannens arm utstrakt.” Løper jenta fordi hun er redd eller fordi hun fikk beskjed om det av sinne foreldre fordi de ville redde hennes liv? Strekker mannen ut hånden sin til jenta for å hjelpe, eller har han onde hensikter? Eller kanskje han strekker seg mot noen som ikke er med på bildet, men utenfor bilderammen. Dette er ting man kan møte på når man tenker på et fotografi og retorisk flertydighet

Det med retorisk flertydighet er noe som også kommer fram i det siste jeg skal skrive om nå, nemlig bilder som språk kontra bilder som ikoniske tegn. Eller som ikoniske tegn også kan kalles, mediert evidenta.

Mediert evidenta baserer seg på at et bilde vekker følelser som allerede er inneboende i deg. Du ser et bilde og får umidelbart tanker og følelser basert på om du har sett det før, om du har sett noe lignende eller om det er helt nytt. Dette bildet vil vekke følelser i de fleste, hovedsakelig fordi de fleste kan nok enda huske saken fordi den ble omtalt i så stor grad, men også fordi basert på mye av det jeg har forklart tidligere virker bildet allerede veldig dramatisk.

Men hva om man ikke for noen sterke assosiasjoner av bildet? Da må man nok lese litt mer inn i det. Et bildet er nemlig lesbart omtrent på lik linje med vanlig skreven tekst. Det er ikke bokstaver, men bokstaver er tegn, og det samme er ikoner, symboler og indekser i bilder. Disse er tegn man kan “lese” for å finne ut mer om bildet. Man kan prøve å “lese” hvorfor handlevognene står der de står. Man kan prøve å “lese” jentas ansiktsutrykk. Man kan prøve å “lese” atmosfæren og stemningen i bildet.

Dette er kort fortalt det vi fant ut av i vår forberedelse til fremføringen. Der er mye mer man kunne tatt med, men i løpet av 5 minutter er det ikke all verdens man kan få med. Mye av det jeg har nevnt her blir kanskje ikke med. Fremføringen er tross alt ikke gjort enda… tiden vil vise hvordan det går.

Oppgave i CSS3

https://minerva.hivolda.no/~hakonsh15/MID131/CSSsideV2/CSSsideV2.html

 

Gruppen min hadde om transformations, altså å endre på elementer i et html-dokument. Jeg la inn to bilder av meg selv. Det ene gav jeg en 2D-transformation som gav den en fancy vinkel. Det andre la jeg en 3D-transformation og en transition til slik at når musa blir holdt over bildet vil det snurre 360 rundt seg selv.

I tillegg endret jeg bakgrunnsfargen til å bli gradient, altså å gradvis gå fra en farge til en annen.

Designoppgave – skisser

Vi skulle forbedre et produkt blandt noen læreren valgte ut. Jeg valgte boksen med Spaghetti a la carte.

IMAG0146

Bildet er desverre på siden, og skissen er ikke så bra til å begynne med. Grovt sett er det gått fra å være en boks til å bli formet mer som en type mikromiddag. Dette kan appelere til målgruppen, plus at det er mer praktisk med tanke på å åpne den. De forskjellige delene av retten er også adskilt, som gjør det lettere å blande litt som man selv vil.

Det er lite her om fargene og slikt, men kort og godt vil beholderen være hvit med den samme logoen og et synlig rødt element som på boksen.

IMAG0141

Etter praten med gruppa noterte jeg litt ting under skissen. Senere tegnet jeg en mer detaljert skisse. De hadde ikke så mye å si på det estetiske, men mente at mitt design ga kortere holdbarhet på varen. Men det er ikke så viktig, mener jeg.

IMAG0140

Må bare beklage at bildene havner feil vei, men uansett hva jeg gjør vil det ikke endres…

Uansett, dette er samme designet, men i mer detalj. Ingrediensene er, med klokken og fra øverste høyre hjørne: saus, spaghetti, pølser, kjøttboller.

Jeg bruker samme blå bakgrunn som på boksen for logo, og også for ingredienslisten og slikt. Krysset som sepparerer de fire “rommene” er rødt, og ellers er beholderen hvit. Dette, sammensat med utformingen, som minner veldig om et skandinavisk flagg, gir en veldig norsk følelse. Jeg kjenner noen som ikke spiser mat hvis det ikke kommer fra Norge, og dette skal kunne gi en tydelig beskjed om at maten er norsk, samtidig som den samme logoen møter de som ser dette nye designet.

Fotooppgave til fredag 09/10/15

I denne oppgaven fikk vi forskjellige titler eller tema som utgangspunkt til bildene som skulle fotograferes.

 

1: Tema er “sur høst, ” og budskapet er “men livet er greit for det.”

Sur-høst,-men-livet-er-bra-for-det

Teknisk info: Nikon D600, 1/60 sek. f/5, 40 mm, ISO 504

Her har jeg tatt bilde av Ruben ved en bekk og med trær og busker rundt seg. Desverre er det lite høstfarger her, mye grunnet at det enda er litt vel tidlig på høsten. Dette kunne vært fikset i f.eks. Photoshop, men jeg er nå engang litt av en purist. For å få høstfølelse i bildet har Ruben på seg litt varme klær, hansker og lue, pluss at det er overskyet i bakgrunnen og noen av bladene er gule. Dette til tross ser Ruben ganske blid og fornøyd it. Med andre ord, det er en sur høst, men livet er greit for der.

Komposisjonsmessig er det vel ikke så mye å si. Jeg hadde kameraet litt på skrått og med Ruben nær det gyldne snitt. Dette gir en noe dynamisk følelse. Jeg må desverre innrømme at bygningene som er synlig i bakgrunnen er noe forstyrrende. Optimalt skulle dette bildet blitt tatt et sted uten bebyggelse i nærheten. Kanskje en annen gang.

Bildets tittel kunne vært noe sånt som “Smil mot høsten og høsten smiler til deg.” Men jeg er engang ikke noe god på titler.

 

2: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være “Speilbilde(r).”

Speilbilde

Teknisk info: Nikon D600, 1/60 sek. f/4, 42 mm, ISO 504

Først må jeg bare forklare hvorfor jeg synes dette samsvarer med tittelen. Et speilbilde sees jo på som en nøyaktig gjenskapning av det speilet er vendt mot. Men når du tenker over det er et speilbilde en refleksjon. En refleksjon kan være både tydelig og utydelig. Her har jeg valgt å ta et bilde av en reflekterende flate som er ganske utydelig. Nøyaktig hva det er kommer jeg til litt siden.

Tema kan være at verden er utydelig hvis du ikke ser direkte på den. Dette kan referere til at du ikke bare må høre på hva andre sier om verden, men du må faktisk oppleve den selv. Budskapet blir da i samme slengen at du må snu deg direkte mot verden for å få et tydelig inntrykk.

Men hva i all verden er det jeg har tatt bilde av? Klarer du å gjette? Jeg gir deg 3 sekunder.

3

2

1

Det er urinalet på guttedoen i kjelleren på Berte Kanutte. Tatt fra siden og med fokus på å bare få med den glinsende våte aluminiumsflaten i bildet. Og nei, kameraet var aldri i direkte berøring med urinalet.

Desverre ser jeg at i dette bildet ble litt av kanten av urinalet med i nederste høyre hjørne. Det kunne jeg croppet ut i Photoshop eller noe, men som sagt er jeg noe purist. Dessuten la ikke jeg noe merke til det før jeg virkelig begynte å studere detaljene, så forhåpentligvis er det ikke veldig forstyrrende. Jeg kunne tatt flere bilder også, men folk skal nå engang bruke dette stedet, og da er det ikke noe hyggelig å stå der og ta bilder.

Komposisjonsmessig kan jeg si at kameraet var holdt litt skrått for å få det motivet jeg ønsket. Det spennende er jo også at lyset som reflekterer i metallet og vannet gir en illusjon av fart. Som om noe kjører forbi i en rasende fart. Nesten som på de fotografiene med lang lukkertid langs en vei der lysene på bilene bare blir linjer av lys.

 

3: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være “Vindu mot verden.”

Vindu-mot-verden

Teknisk info: Nikon D600, 1/20 sek. f/2,8, 32 mm, ISO 1008

Nok en gang har Ruben posert. Dette bildet ble tatt i et av rommene på idrettsbygget. Vi slo av lyset, og etter mange forsøk med kamerainnstillinger og forskjellige poseringer ble dette det vi mente var det beste resultatet. Legg merke til det lave f-tallet og høye ISO-tallet, plus den forholdsvis lange lukkertiden. Alt dette måtte til for å få godt lys, men du verden for et resultat.

Dette bildet har ikke så mye tema og budskap som det har en tenkt setting. Ruben spiller her en “shut-in,” altså en person som bare holder seg inne uten å gå ut noe ofte, om han i det hele tatt gjør det noen gang. Men denne scenen viser et øyeblikk der han gløtter på gardinene og lurer på om han skal våge seg ut. Et ganske spennende øyeblikk for denne “shut-in” personen.

Lyset var som nevnt vanskelig å få til, og det kan være at det ble et litt for stort fokus. Det er mye tomrom i dette bildet. Det understreker det mørke rommet, men til syvende og sist er det tomrom. Og hvis man går veldig i detalj ser man at det ikke er et vanlig rom, som gjør det hele mindre naturlig. Å gjøre det samme i et vanlig hybelrom kunne hatt bedre effekt.

 

4: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være “Alene mot resten.”

Alene-mot-resten

Teknisk info: Nikon D600, 1/50 sek. f/2,8, 24 mm, ISO 5080

La meg bare begynne med å si at jeg hadde en ide som involverte menneskelige modeller, men jeg ville trengt i alle fall 4 stykker, og villigheten virket noe laber, så da måtte jeg finne på noe som ikke inkluderte mennesker. Dette ble resultatet.

Det du ser her er t-sjorter. En lys i midten og flere mørke på hver side. Legg merke til hvordan den ene lyse t-sjorten nesten forsvinner i bakgrunnen er er nesten bare synlig fordi den nesten ser ut til å ha presset seg forbi de andre. For å bli lagt merke til må den legge inn mer innsats enn de svarte, som gjerne blir sett uansett fordi de stikker seg ut mot bakgrunnen. Og det er her tittelen stemmer overens med oppgaven. Den er alene mot resten.

Det skal innrømmes at dette er noe av en hastegreie siden min opprinnelige idé ikke funket og jeg ville bare bli ferdig med oppgaven, så dette er nok ikke på langt nær det beste jeg kunne fått til, men noe måtte jeg da gjøre. Og resultatet svarer til oppgaven synes jeg, om ikke annet så på en noe tilfredstillende måte.

Merk at ISO-tallet er meget høy. Dette er tatt i hybelrommet mitt, og det eneste lyset der er en sånn svak sparepære, så mye lyssensitivitet var nødvendig.

Tema og budskap for bildet blir jo utestenging og fremmedgjøring, og for å kunne bli sett og lagt merke til må man av og til være litt frempå.

Bildets komposisjon er noe kjedelig, med t-sjortene ganske midtstilt i bildet og mye enkelhet rundt hele bildet. Men av og til er det enkle det beste. Jeg håper dette er et slikt tilfelle.

 

Håper dere liker bildene og synes oppgavene er gjennomført på en bra måte. Men kom gjerne med konstruktiv kritikk. Det er alltids mulig å bli bedre, spesielt for meg som nesten ikke har erfaring med foto til å begynne med.

Arbeidskrav 2A – Tekstanalyse. Fagblogg.

Arbeidskrav 2A – Tekstanalyse

Håkon Seljeseth

Innholdsliste

1. Oppgaven

2. Problemstilling

3. Analyse

3.1. Denotasjon

3.2. Konnotasjon, del 1

3.3. Konnotasjon, del 2

4. Konklusjon og oppsummering

5. Litteraturliste

 

Oppgaven

Denne oppgaven baserer seg på den presentasjonsoppgaven om tekstanalyse som ble utdelt til MID 131 (I. John Erdal, teori plenum, 04. september, 2015). I den oppgaven ble klassen delt inn i grupper og bedt om å finne et allment tilgjengelig bilde på nett som skulle analyseres på en semiotisk måte, basert på de forelesninger vi hadde hatt til da og våre pensumbøker. Nå skal bildet individuelt og grundigere analyseres.

 

Problemstilling

I en semiotisk analyse av et bilde vektlegges det to ting: det denotative og det konnotative (Gripsrud, 2010).

 

Det denotative tar for seg det som kan sees med det blotte øye. Personer, farger, former o.l. Det kreves veldig lite kunnskap fra før av for å vite hva man ser. Om du for eksempel ser et religiøst symbol på et bilde, for eksempel en jødisk davidstjerne, trenger du ikke nødvendigvis vite hvilket symbol det er. Det at du ser det er nok. Du denoterer at der er det et symbol, hvordan det er formet, fargene, hvor det er plassert i bildet, osv. Hvorfor det er der, hva det betyr eller hvor det kommer fra er på dette stadiet ikke viktig. Med andre ord er denotasjon et helt objektivt syn på bildet.

 

Konnotasjon tar for seg bildets betydning, kontekst og budskap. Ser man en berømt bygning i bildet, som for eksempel Taj Mahal, konnoterer man at bildet ble tatt i India. Ser man en person med davidstjerne på klærne kan man konnotere at den personen er jødisk. Selv farger kan analyseres slik. Er bildet svart/hvitt og kornete er det antakelig et gammelt bilde, mens fargene i et fargebilde kan symbolisere følelser som fotografen ville frembringe. Kort og godt er konnotasjon å gå dypere inn i bildet og hva det viser.

 

Det er verd å nevne at konnotasjon og assosiasjon er to forskjellige ting (Gripsrud, 2010). En assosiasjon er en personlig forbindelse med noe, som for eksempel fargen rød som en hjemlig farge siden huset man bor i er rødt. For andre vil denne fargen ikke ha samme betydning. Dette gjelder også symboler, bygninger og annet. Konnotasjon er en kulturell kode der de fleste vil kunne si seg enig i noe, som for eksempel at rød kan symbolisere blod.

 

Analyse

Dette er bildet som er utgangspunktet for oppgaven.

Prosjektbilde

(Fotograf: Steven McCurry. Bildet er hentet fra nettsiden hans http://stevemccurry.com/)

 

Det naturlige blir å starte med denotasjon, det man kan objektivt se.

 

Denotasjon

Fargen blå fanger blikket med en gang. Videre kan vi se at den blå malingen er slitt og flakete noen steder, og noen steder, som på trappen til høyre og benken til venstre på bildet, er den slitt helt bort. Videre ser vi en mørkhudet mann med mørkt skjegg som sitter på en benk. Han har på seg hvite klær, et grønt og oransje hodeplagg, en klokke på venstre håndledd, ringer på noen av fingrene sine, og han har smykker rundt halsen. Han har ikke sko på den foten som er synlig. Videre ser vi et par ben som er på vei opp trappen. Denne personen har heller ikke sko på føttene sine.

 

Alt dette er ren denotasjon. Ren objektivitet om det bildet fremviser. Videre skal vi nå konnotere. Da går vi bort fra det objektive og mer over i hva vi tror bildet forteller. Jeg vil dele opp denne delen i to deler: først basert på kun de slutninger jeg har gjort selv, basert på kunnskap jeg hadde før jeg så bildet. Deretter en del basert på å ha gjort litt undersøkelser rundt bildet i etterkant.

 

Konnotasjon, del 1

La oss begynne med mannen i bildet. Den mørke huden tyder sterkt på at han i alle fall ikke er europeer eller nord-amerikaner. Satt sammen med hodeplagget, som ser ut til å være en turban, gir det inntrykk av at han er fra India. Huden til føttene som er på tur opp trappen er også mørk. Antakelig er selve bildet tatt i India. Mannens hvite klær kan symbolisere renhet, og mangelen på fottøy kan tyde på at dette er hellig grunn. Der er flere religioner der sko ikke er tillatt på hellige steder, så det virker som en logisk tanke at det samme gjelder i India og hinduismen.

 

Mannen ser ut til å være mellom omtrent 30 og 40 år gammel. Han kan være noe velstående, eller det kan være han er tilstede ved en spesiell anledning. Smykkene og andre pyntegjenstander han har på seg gir dette inntrykket. Det er en kontrast mot hans pene klær og smykker, men sett i den tidligere nevnte konteksten kan det gi mening.

 

Måten mannen sitter på er avslappet, og ansiktsuttrykket virker noe betenkt. Kanskje han tenker på noe. Hvis dette er et tempel eller et annet hellig sted kan det være han tenker på noe spirituelt.

 

Føttene på tur opp trappen kan virke som de tilhører en yngre person. Siden de er begge i luften tyder det på løping eller annen spenstig gange opp denne trappen.

 

Siden det er flere folk tilstede, og basert på slitasjen på blåmalingen, kan man tenke seg at dette er et offentlig sted utendørs. Hvis man tenker at det er et hellig sted så kan det være at det er et utendørstempel eller noe lignende.

 

Siden blåfargen er ganske slit mange steder kan det være at dette stedet er meget værutsatt eller rett og slett gammelt og har behov for et nytt strøk maling. Om det er værutsatt kan det bety at bygget ligger ved kysten. Men dette er en ganske erkenorsk måte å tenke på, og andre land har antakelig andre værforhold som spiller inn.

 

Den blå fargen er i tillegg sett på som en rolig farge, som gjerne forbindes med sjø eller klar himmel. Mannen i bildet, som er ganske sentrert i bildet, virker også veldig rolig. Den blå fargen gir inntrykk av å understreke dette.

 

Alt dette er ting man med kunnskap man sitter inne med fra før av kan konnotere ved å se på bildet. Men etter dette har jeg gjort undersøkelser om det jeg ser i bildet som kan gi det en helt annen betydning enn det bildet hadde til å begynne med.

 

Konnotasjon, del 2

Bildet er tatt i byen Jodhpur i India. Det er en by kalt “den blå byen” siden store deler av byen er malt blå (Lonely Planet, 2015). Denne fargen kan assosieres flere religiøse faktorer, blant annet kasten Brahmin og guden Krishna (Smith, 2013). Når man vet den religiøse meningen bak fargene gir bildet en ny mening. Men sett sammen med det faktum at det meste av byen er blå dempes denne faktoren noe.

 

Videre kan vi snakke om trappen i bildet. Spesifikt, det å gå opp en trapp. I drømmetydingens verden er dette et tegn på å stige til et høyere nivå. Dette kan være privat, profesjonelt eller åndelig (Campion, 2008). Jeg er ikke veldig godt kjent med hvordan forskjellige religioner fungerer med tanke på slike ting, men det kan ha en slik betydning. Men dette kan også være å overanalysere.

 

La oss nå se litt på mannen igjen. Som tidligere nevnt kan man lett forbinde den hvite fargen med renhet. Men i India er det ikke bare dette hvit hovedsakelig forbindes med. Etter nærmere undersøkelser har jeg kommet frem til at hvit er en distanserende farge. Det er en farge som de som sørger, ofte for de som har mistet sine nærmeste. Hvit reflekterer bort alt lys som treffer det, og det er en del av symbolikken. En person i hvit klesdrakt “reflekterer” bort alle andre og distanserer seg (Smith, 2013). Det kan hende denne mannen er i en sørgeperiode. Kanskje han sitter der og tenker på selve livet, eller mimrer for seg selv om en person som nylig har gått bort. Det er en mulighet man må ta for seg.

 

Videre om fargene mannen har på seg, og nå må turbanen nevnes. Med sine sterke farger er den ganske iøynefallende. Oranje er nesten rød, en farge som kan bety mange ting i India (Smith, 2013). Denne fargen står for blod, vold og uro i noen tilfeller, mens i andre kan den stå for renhet og skjønnhet, eller til og med rikdom og fruktbarhet. Så i og for seg kan ikke den røde fargen gi oss noen holdepunkter. Men da kan vi se den i sammenheng med den grønne fargen. Den er litt enklere å analysere. Grønn symboliserer en ny begynnelse og det naturlige (Smith, 2013). Og med denne kunnskapen for bildet nok en gang en ny mening. Den hvite klesdrakten kan bety at han sørger, men det grønne skal vise at han tar hva som enn har skjedd som en ny begynnelse. Han vil starte på nytt. Man kan da også gjette at det røde skal stå for hans egen eller den avdødes renhet og skjønnhet.

 

Det er mange ting et bilde kan si om man undersøker symbolikken rundt dets komponenter nærmere. Men i dette tilfellet blir det nok mer overanalysering enn det som er praktisk. Det viser også at mye av betydningen i et bilde kan ligge på ting som for noen er ukjent, men som for andre er veldig naturlig. Hvis en inder ser på dette bildet vil det antakelig gi helt andre kulturelle fellesassosiasjoner enn for en nordmann. Våre konnotasjoner av samme bilde kan gi helt forskjellige resultat basert på kulturforskjeller eller forskjellige nivåer av kunnskap om emnet.

 

Og nå kan man stille spørsmålet: er denne andre delen av den konnotative analysen jeg har foretatt meg virkelig en bruk av konnotasjon? Det kan vi ta opp i neste del.

 

Konklusjon og oppsummering

Dette bildet har gjennomgått en ganske grundig analyse fra min side. Det er sikkert mer å ta tak i, men da blir det utvilsomt bare overanalysering. Spørsmålet blir om denne analysen er en god semiotisk analyse basert på denotasjon og konnotasjon.

 

Denotasjonen er ikke så vanskelig å få til. Som nevnt er det kun et objektivt blikk på bildet der man kun sier hva man ser og ikke noe om hva man kan assosiere eller på andre måter forbinde med det man ser. Denotasjonen er altså tilfredsstillende.

 

Første del av konnotasjonen er også tilfredsstillende. Dette siden denne delen av analysen ble gjort basert på en utbredt forståelse av det man så. I løpet av gruppearbeidet var disse meningene godt akseptert og forstått blant gruppa, selv uten å ha gjort undersøkelser i forkant. Det var en kulturell kode oss imellom som norske studenter som gjorde at vi hadde en del felles idéer om hvordan alt dette hang sammen.

 

Så hva med andre del av konnotasjonsanalysen? Er det virkelig konnotasjon jeg har foretatt når jeg har undersøkt ting som fargenes betydninger og byens beliggenhet? Dette spørsmålet har etter min egen mening to svar: “Ja” og “nei.” Grunnen kommer jeg til nå.

 

En konnotasjon tilsier at noe har en betydning forbi det objektive når det sanses, enten det er syn, lyd eller andre sanser (Store Norske Leksikon, 2005-2007). Når jeg ser dette bildet konnoterer jeg mye med en gang. Hvor jeg tror bildet er tatt, hva som skjer, osv. Dette er uten tvil en konnotasjon. Men når jeg har gjort undersøkelser rundt bildet, er det da fremdeles en personlig eller kulturell konnotering, eller er det da en mer objektiv oppfatning rundt bildets betydning? Har jeg konnotert noe nytt, eller har jeg kun lagt fram meninger basert på fakta?

 

I mitt tilfelle tør jeg påstå det er en blanding. Jeg har riktignok funnet noe informasjon om blant annet fargebetydning i India og fortalt om disse, men basert på disse funnene har jeg også truffet nye slutninger. Disse nye slutningene kunne ikke kommet fram til uten min nye informasjon. Jeg har forsket på bildet rent objektivt, men også høyst subjektivt kunne konnotert med fram til nye meninger og resultater.

 

Dermed tør jeg påstå et denne analysen til dette bildet tilfredsstiller kravene til oppgaven. Det er en god semiotisk analyse som legger denotasjon og konnotasjon til grunn for mine slutninger. Og la oss ikke glemme at måten vi konnoterer noe på til å begynne med er basert på kunnskap vi har opparbeidet oss gjennom årene. Om man finner mer informasjon for å kunne grundigere analysere noe, er det egentlig så forskjellig. Men det er en debatt for en annen gang.

 

Litteraturliste

Gripsrud, J. (2010). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

 

Lonely Planet (publiseringsdato ukjent). Introducing Jodhpur. Henta 7 oktober 2015 fra http://www.lonelyplanet.com/india/rajasthan/jodhpur

 

Smith, K. (2013, september, nøyaktig dato ukjent). India | A Country of Symbolic Colors. Henta 7. oktober 2015 fra http://www.sensationalcolor.com/color-meaning/color-around-the-world/india-country-symbolic-colors-1935#.VhTxvGuOtPZ

 

Campion, A (2008, 25. august). The Meaning of Stairs in a Dream. Henta 7. oktober 2015 fra http://thedreamwell.com/2008/08/25/meaning-of-stairs-in-dream/

 

Store Norske Leksikon (2012, 3. august). Konnotasjon – Språkvitenskap. Henta 7. oktober 2015 fra https://snl.no/konnotasjon/språkvitenskap