MID112 – Kritisk analyse – Red Balloon

 

The short-film ”Red Balloon” by Damien Mace and Alexis Wajsbrot is a thirteen minute long thriller released in May in 2010. The short-film is a capturing and technically advanced film for its time of publication. It uses advanced computer-generated sequences and has a storyline, which captures the audience in one-way or another. But even though it has a good storyline, it’s hard to follow clearly what the film wants to convey, because in a well thought out script, too much focus on the details of the story and the technical aspect of the film may have hurt Red Balloon more than it gave to it.

 

The film is about the babysitter Julie who is taking care of Dorothy Radford, but when Dorothy wont goes to sleep, Julie finds out the “Essex Monster”, Alistair Radford, is on the loose after he escaped a mental hospital and has ended up in Dorothy’s room. The main character is the babysitter Julie and throughout the film we follow her mission of putting Dorothy to sleep and then saving her from being put to sleep. During the film though, we can see the storyline being told and brought to a clear climax as we get introduced to Julie and Dorothy, as well as following the news-segment on the TV where the news about Alistair is introduced while Julie is asleep. The climax, when Julie is back inside the house to save Dorothy, is followed by a very brief ending. Where we can see, from Julie’s point of view, the same person who brutally attacked Julie is calmly taking that Dorothy away.

 

The film has an outstanding technical team and a clear storyline, which uses the technical aspects as a tool to help telling the story. It works well in some places, like the first news segment where we see Alistair’s name on the TV-screen and when we first get to see the house in the introduction. But in other places, it fails to communicate the story and rather focuses on showing off the talents of the crew than the most important part of a film, conveying the story. For instance the bloody, screaming demon-face Dorothy has in Julie’s dream and the smooth computer-generated transitions between one location to the other, is completely unnecessary for the story. It’s just there for the sake of being there. It also takes away from the story by portraying Dorothy as the child the audience should look out for, when in reality Alistair is the guy who just escaped a mental hospital. This whole scene could be a really clever scene to make us think Dorothy will be the one to kill Julie, who would be an amazing plot-twist, but when we have already introduced Alistair Radford to the story, there is just no use in trying to make Dorothy the antagonist. Another scene that takes away from the story is the really messy and way too long segment between Julie trying to bring Dorothy with her and Dorothy introducing Alistair as the bunny. It’s just a stack of clips thrown into each other to look cool. With the problem being that it was cool the first 5-7 seconds, but after 17 long seconds of flying through windows, strobe light effect and a lot of non-descriptive talking from many people. Took a toll for the worse and more exhausting, which made it look like a fashionable hell’s kitchen outro. Some of the technical aspects and effects worked great, but others fell to the dust, making the storyline harder to swallow, but still palatable.

 

Red Balloon is a great movie and deserves all the awards and nominations it got, but could’ve earned from a simpler mindset with more focus on making the storyline better, without all the computer-generated “help” it got. You should watch it if you like thrillers, jumpscares and a puzzling story. But if it’s not free, don’t buy it.

MID131 – Design – Tidsmaskin

 

I høstens designtimer har vi brukt litt tid på å se på designhistorie og hvordan designet har utviklet seg gjennom historien de siste 100 årene. Når vi hadde om dette temaet fikk vi også en oppgave der vi skulle skrive et fagblogginnlegg om designhistorien fra et bestemt tiår. Vi jobbet sammen i grupper når vi skulle skrive innlegget og det vi skulle gjøre i oppgven var: velge en plakat fra i dag, dokumentere kontekst, typografi, fargene og produksjonsmetodene fra valgt tiår, samt vise hvordan disse kunne brukes om vi skulle gjenskape dagens plakat slik den skulle nå ut til publikumet i det tiåret vi fikk utdelt. Vi valgte som en gruppe å se på plakaten til ”The Conjuring” og finne ut hvordan vi kunne gjenskape denne i ekte 1950-talls stil. Så da kan vi tenke oss en problemstilling. Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag?

The-Conjuring-Movie-Poster

«The Conjuring» kom ut i 2013, så dette er en moderne filmplakat. Vår problemstilling var nå å vise hvordan denne plakaten ville se ut på 1950-tallet.

Som vi ser i denne moderne plakaten, er det brukt fotografi. Bildet ser gammelt ut ved bruken av en gråtone over bildet. Vi ser et gammelt hus, tåkelagt i bakgrunnen. Hvor i forgrunnen ser vi et digert tre, med en løkke hengende ned. Det er ingen som henger i løkken, men i skyggerefleksjonen ser vi en silhuett av et menneske. Fargene som er brukt er høstlige, hvor vi ser brune blader på bakken og et grønt gress. Ellers i bildet ser vi kontraster mellom mørkt og lyst. Typografimessig er det brukt en moderne font, som kan minne litt om fonten fra «Ringenes Herre». Selv om fonten er moderne, fungerer den som litt retro.

”The Conjuring” er en amerikansk overnaturlig-skrekkfilm som kom ut i 2013, regissert av James Wan. Filmen handler i korte trekk om en familie som flytter inn i et hus der det foregår paranormale aktiviteter som de må få bort med eksorsisme. Filmplakaten i seg selv er ikke så veldig enkel å trekke noe ut av, men den avbilder huset familien flytter inn i og hvordan det ser ut rundt huset, samt en løkke som henger ned fra et tre. Dette er et prakteksempel på det personer i 2013 ser på som skummelt. Paranormale aktiviteter og lette, uavslørende hint som får oss til å ville se filmen. Den simple typografien, det skumle bildet, det nakne treet. Alt dette får oss i nåtiden til å ville se filmen, som gjør at plakaten er effektiv for målgruppen til filmen. Om vi skal se på plakaten med innblikk fra noen på 50-tallet derimot vil vi slite litt mer med å forstå hva som er så skummelt med denne filmen, men hvorfor er det slikt. Hvordan ville denne plakaten brukt virkemidler for å gjøre den skummel i 1950?

Typografi:

I 1950-tallet var typografien i en stor utvikling mot et mer nøytralt utseende, som påvirket hvordan typografien ville se ut fremover. ”Etter krigens uoversiktelighet var det ikke til å undres over at mange europeiske designere søkte etter orden og enhet som en visjon for veien fremover.” (McDermott, 1997, s.255) Dette gjorde at typografer i Zürich på 50-tallet utviklet ”Den sveitsiske stilen” som gjorde at typografien ble mer universell, nøytral og så objektiv som mulig. Dette fordi ”(…) typografi og design skal være nøytralt, slik at informasjonen i teksten ikke skulle bli uklar på grunn av formen.” (McDermott, 1997, s.255) De sveitsiske typografene ville lage en typografistil som skulle vare lenge ut i fremtiden, uten at den skulle måtte tilpasset en egen font for hver enkel anledning der tekst skulle brukes. Typografien utviklet i den sveitsiske metoden skulle kunne være i bruk overalt.

Denne måten å se på typografi påvirket også filmens verden, overalt på filmplakater kunne vi se store groteske versaler med skumle titler og et monster som holdt en jomfru i nød. Den nøytrale fontstilen kunne kanskje ha vært unngått når det kom til noe så kreativt som film, men når de bruker det på den måten er det fordi det fungerer. Det ser litt skummelt ut fordi det er så stort, og store skumle monstre var noe filmelskere på 50-tallet likte. Da var det naturlig at fonten også var stor, uten å nødvendigvis være så skummel, men det var kanskje størrelsen som var skummel for filmseere på 50-tallet.

Farger: 

I 1950-tallets skrekkfilmer var alt du så sort-hvitt. Det var ikke oppfunnet en måte å se farger på skjermen enda og det gjorde at filmene fikk et litt mer kjedeligere inntrykk, spesielt for vi som bor i 2010-tallet. Da var det viktig for seerne på 50-tallet å få noe de kunne mate fantasien med, slik at når de så på filmene fikk de sett for seg hvilke farger alt hadde. Derfor var det vel enda mer viktig for filmplakatene på 50-tallet å ha sterke farger, store kontraster og mye dynamikk. For å gjøre opp litt for det du ikke får sett på filmen når den er på skjermen. Det ble i filmplakatene brukt mange sterke farger, som: gult, rødt, blått, grønt og sort. Den sterkeste treklangen, altså primærfargene: rød, gul og blå, er farger som er brukt mye gjennom tiåret i plakater, nettopp fordi det blir omtalt som den sterkeste treklangen i Ittens fargesirkel, som da også gjør den mest effektiv når man skal fange blikket til folk. En del filmplakater på 50-tallet tenkte vel også slik at jo sterkere farger det er på coveret, jo sterkere farger vil folk se for seg når de ser filmen. Vi kan jo se i plakatene nedenfor hvordan kulturen var på 50-tallet for å bruke farger i filmplakaten og hvordan de sterke fargene ble representert på ulike titler.

Skjermbilde 2015-11-14 kl. 14.56.32

Produksjonsmetoder:

Produksjonsmetodene når man drev på med design på 50-tallet var helt forskjellig fra hvordan vi designer i dag. Det var en helt annen verden. Hver detalj var mer krevende og tok lengre tid å lage enn med den teknologien vi har i dag. Skulle designeren bytte font, måtte designet gjennom en fontdesigner som trykket ut en ny font. Var fonten for stor, måtte designeren kjøre designet gjennom samme prosess for å få ut en mindre font. Denne prosessen kunne ta opp til en hel dag hver gang den måtte gjennom en større forandring. Designeren måtte også lime alle elementene slik at de satt godt uten å være umulig å flytte. For om noe falt av, eller ble misplassert i massetrykkeren kunne dette få fatale konsekvenser og man brukte mye ressurser på å trykke noe de aldri skulle bruke. Hele plakaten kunne bli ødelagt. Om vi sammenligner denne prosessen med den prosessen vi har i dag, er det en helt ny verden av enkelt. Med kun et par tasteklikk og noen sekunder foran skjermen. Kunne vi lage noe designere på 50-tallet hadde brukt dagesvis på.

 

Konklusjon:

Når vi ser denne plakaten med synet til noen på 2000-tallet så ser vi ganske klart at det er plakaten til en skrekkfilm, det er egentlig bare et skummelt bilde av en tauløkke som henger over en blass bakgrunn. Noe som vi på 2000-tallet ser på som skummelt, eller mer konkret sett, en situasjon vi ikke vil være i.

 

I denne oppgaven skulle vi derimot se på hvordan denne plakaten ville sett ut om filmen var laget på 1950-tallet. Da ville plakaten mest sannsynelig ikke sett slik ut. Typisk i 50-tallet er filmplakater et bilde eller tegning av en dame, i en typisk jomfru-i-nød situasjon, som blir angrepet av et monster. I en gammel filmplakat er det også mye mer som skjer. Hvor i en moderne plakat, er det ofte få virkemidler, men heller enkle virkemidler som skaper en dyster/skummel stemning. Det de i 1950-tallet så på som skummelt var store skinnende bokstaver, monstre og kvinner i nødssituasjoner. De som så på film på 1950-tallet var mer redd for å bli tatt av store skumle monster som rev de i stykker enn at kroppen ble tatt over av overnaturlige krefter. Så om denne plakaten skulle ha komt ut i 1950 måtte nok disse overnaturlige kreftene som fantes i filmen bli konkretisert og gjort om til et monster eller spøkelse som holder rundt damen det var i ferd med å ta over, samt ha en font som i eksemplene over her og spille på sterke farger som rød, grønn, blå og gul. En løkke foran et hus hadde ikke fungert for de som levde i 1950-tallet fordi det ikke er virkelighetsnært nok for de som levde på 50-tallet. Eksorsisme har blitt mer et fenomen i nyere tid og var ikke like utbredt på 1950-tallet. Folk var ikke redd for det fordi det ikke var bygd opp en klar skrekk rundt det med eksorsisme og paranormale krefter. Når vi da ser tilbake på problemstillingen; Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag? Nei, man kan egentlig ikke det. Kulturen er helt annerledes og designvirkemidlene er helt forandret, man kunne prøvd, men det ville ikke hatt samme effekt uansett hvordan man vrir og vender på det. Plakaten ville vært et tegna tre, med en løkke og et hus i bakgrunnen og med et større fokus på sterkere farger, som f.eks gul, grønn og sort i akkurat denne plakaten, og gigantiske bokstaver sans-serif. Det ville ikke blitt skummelt for oss i dag, derimot kanskje for de på 1950-tallet. Selv om de var mer redd for fysiske ting som jaget de.

 

Kilder:

Pinterest, 1950s Design. Hentet 21. oktober 2015 fra https://www.pinterest.com/explore/1950s-design/

Creative Bloq, 15 evocative examples of retro poster design. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.creativebloq.com/posters/retro-poster-designs-1131752

Toptenz, Movie poster 2. Hentet 21. oktober 2015 fra
http://www.toptenz.net/wp-content/uploads/2011/02/Creature-from-the-Black-Lagoon-1954-Movie-Poster2.jpg

Gamewholesale, Movie poster. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.gamewholesale.com/ebay/fvintaget-1318347778-13121.jpg

Fronter, Fargelærepresentasjon, hentet 16. desember 2015 fra:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1664981313$399421416$/Arkiv/02+-+Faginnhald/Design/Fargar+090915.pdf

McDermott, C. (1997) Det 20. århundrets design, Chr. Schibsteds Forlag A/S

MID131 – Arbeidskrav 2B – Retorisk bildeanalyse

Innledning og problemstilling: 

I denne oppgaven skal vi se på et kampanjebilde fra organisasjonen Moms Demand Action sin kampanje ”Moms Demand Action for gun sense in America” fra 2015. Vi skal så gjøre en retorisk analyse av bildet, se på hva bildet forteller oss og gå inn på hvordan det forteller budskapet sitt til oss. For når vi ser på bildet så ser vi klart at bildet prøver å nå ut til oss, men for å forstå hvordan bildet skal nå ut til oss må vi se på hvorfor bildet tar tak i oss på den måten det gjør. Når vi gjør dette må vi ta i betraktning at vi må analysere bildet på en måte som får oss til å forstå hva som er på bildet og hvordan det når frem til hver enkelt av oss. Da vi gjør dette må vi også forstå at vi analyserer det fra et synspunkt basert i Norge, og at kampanjen originalt er fra USA. Dette gjør at vi vil få en forskjellig tegnforståelse og et helt annet synspunkt fordi vi har en kultur som ikke er helt lik kulturen de har i USA. Det at vi er oppvokst i Norge vil også påvirke konnotasjonen siden vi ender opp med en helt annen forståelse for bildet, siden vi har helt andre erfaringer enn det de har i USA. Da er det viktig at bildet fortsatt når fram, spesielt når det blir spredt internasjonalt i sosiale medier, da er det viktig at alle skal forstå det og at alle som ser det får samme virkning av retorikken som blir brukt. Vi må da finne ut hva det er som ligger under overflaten på bildet, analysere bildet og svare på spørsmålet. Hvodan når dette bildet ut til oss, og vil det gi samme effekt til oss, som personer som bor og lever i USA?

Bildet:

moms-demand-action-for-gun-sense-in-america-kinder-egg

Bildet vi har valgt å bruke er et heldekkende bilde fra en plakat som er en del av Moms Demand Action sin kampanje ”Moms Demand Action for gun sense in America” fra 2015. Kampanjen handler om å skape oppmerksomhet rundt våpenlovene i USA og tryggheten til barna og skolene rundt om i landet som alt for ofte blir utsatt for skoleskytinger og lignende traumer. Moms Demand Action bruker da et kinder-egg for å understreke det de mener er alarmerende lover om våpenbruk og våpenkjøp i USA. De bruker Kinder-egget i sin kampanje fordi kinder-egget ble ulovlig å selge i USA i 1938 fordi det var en lov som hindret butikkene fra å selge mat som inneholdt uspiselige objekter, fordi det var en fare for at barn kunne kveles av disse objektene. Moms Demand Action tar da med seg kinder-egg rundt på sine kampanjer for å understreke at godteriegget er ulovlig å selge i butikker, men det er derimot lovlig for lisensierte butikker å selge våpen som oppbevares i hjemmet, som barn kan få tak i. De mener at det er enklere for barn å skaffe seg våpen enn et godteriegg og at det burde bli endret på. (Moms Demand Action, 2015, http://momsdemandaction.org/kinder-egg/)

During Easter weekend, Moms Demand Action is asking all Americans to use ‘gun sense’ when answering one simple question: ‘Why is it easier for an American to buy an assault weapon than it is to buy a chocolate Easter egg? It doesn’t make sense that a chocolate Easter egg is regarded as more hazardous to our children’s safety than an assault weapon. The majority of Americans support common sense gun laws. And as Congress prepares to return to Washington, we need to put this reality into a context that people can understand.

(Shannon Watts, grunnlegger av Moms Demand Action, 2015)

Denotasjon:

Når vi skal denotere et bilde skal vi kun se på det Gripsrud kaller “den første, direkte betydningen” av bildet eller det vi ser (Gripsrud, 2011 s.119). Dette er en betydning som er lik for en hver kultur. Når vi ser på dette bildet ser vi at det er en avbildning med to barn mot midten av bildet, det ene barnet bærer et kinder-egg og det andre barnet bæret et våpen. Vi kan se at barna er plassert i et klasserom med pulter og en tavle i bakgrunnen. Til slutt legger vi merke til en overskrift, litt tekst og en logo.

Konnotasjon

Når vi har denotert bildet og sett hva som er på det kan vi også konnotere bildet. Gripsrud beskriver konnotasjon som; “den andre “indirekte” betydningen. Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning, og er altså et fenomen som er like godt kjent blant folk flest som dette norske ordet det er.” (2011 s.119) Konnotasjon er da en mer konkret analyse av hva som er på bildet av tegn og symboler koblet opp mot vår kultur og vår livserfaring.

Når vi konnoterer bildet kan vi se at det er en asiatisk gutt som holder et kinderegg og en hvit jente som holder et gevær. Dette kan være et spill på at det er gutten som oftest holder pistolen og at gutten og jenta har byttet kjønnsroller der gutten nå er uskyldig og jenta er den maskuline som holder våpenet. Begge barna er veldig alvorlige og har et seriøst ansiktsuttrykk. Barna ser også direkte inn i kameraet for å utdype den dramatiske situasjonen. De står inne i et klasserom, som er en normal hverdagssituasjon for disse barna. Det gir oss også et inntrykk av hvor gamle de er, siden vi kan se noe av det som henger på veggen og som står på tavlen. Det sier oss at de mest sannsynlig fortsatt går på barneskolen og ikke burde holde så store våpen. Derimot er vår kulturelle oppfatning at det går helt fint at de holder et kinderegg. Når vi har forstått hva de holder kan vi se på teksten og logoen som står på bildet og forstå hvorfor de holder akkurat disse to tingene. “En av disse tingene er ulovlig i Amerika for å beskytte barn, gjett hvilken.” Da vil vi tro basert på det som vi nevnte tidligere, at maskingeværet er ulovlig etter vår kulturelle oppfatning. Derimot så står det senere på bildet; “Vi selger ikke Kinder-egg fordi barna skal være trygge, hvorfor selger vi da våpen.” Deretter ser vi at det er en logo til organisasjonen “Moms demand action” som mest sannsynelig er en organisasjon lagd av mødre, skapt for å beskytte barn. Når vi ser litt nærere på tegn i bildet kan vi også se at den røde fargen går igjen i teksten og på bildet. Dette fordi at rød er en varselfarge, som gutten kanskje har på seg for at teksten og bildet skal henge sammen og fortelle at han med den røde skjorten holder det ulovlige.

Dokumentarisk effekt:

Når vi sier at et bilde har en dokumentarisk effekt vil det si at bildet representerer en form for sannhet og er en bekreftelse som forteller at noe har skjedd. Kjeldsen forklarer dokumentarisk effekt slik; ”Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalske bevis og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres denne funksjonen visuelt gjennom en fotografisk avbildning hvor den indeksikalske forbindelsen til det viste fungerer som bevis både for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.” (Kjeldsen, 2014 s.269) Denne kampanjeplakaten har da en dokumentarisk effekt i form av at den representerer og illustrerer amerikansk lov. At kinderegg ikke er lov å selge, men at våpen er lov å selge. Den representerer også hvordan amerikansk lov ser på saken ved å kle gutten i den røde skjorten, som et tegn på at han har gjort noe han ikke har lov til, slik amerikansk lov ser på saken.

Retorisk nærvær:

Retorisk nærvær er i fotografiets verden hvordan bildet appellerer til noens følelse av nærhet. Det handler om hvordan bildet tar tak i oss følelsemessig.. Kjeldsen forklarer retorisk nærvær som; ”Jo nærmere noe er, desto mer berører det oss, desto viktigere virker det og desto sterkere inviterer det til handling” (Kjeldsen, 2014 s.281). Det Moms Demand Action gjør i dette bildet er jo å forklare at barna er i fare på grunn av at våpen er så nær barna. Jenta i bildet illustrerer en forelders verste mareritt. At barnet deres får tak i et dødelig våpen og skyter noen, eller i verste fall skyter seg selv. Dette gjør at bildet får en umiddelbar nærhet til foreldre og som Kjeldsen sier, så inviterer det foreldre til handling. Bildet spiller på en sterk patosappell og leker med følelsene til de som ser på bildet, og når de bruker barn på denne måten kan alle som har familiemedlemmer under en viss alder relatere seg til bildet og føle et nærvær til bildet. Moms Demand Action spiller på dette med den satsningen, at de skal nå ut til flest mulig og ikke bare mødre. Da bruker de en nærvær som kan få flere enn bare umiddelbar familie til å reagere.

Retorisk fortetning

Retorisk fortetning handler om den umiddelbare oppfatningen mottakeren sitter igjen med etter den har forstått bildet og hva det representerer, når det er et bilde med et sterkt budskap. Bildets egenskap til å lokke frem følelser og det sterke utrykket det gir fra seg. Kjeldsen forklarer Retorisk fortetning som; ”Vi kan si at et bilde har retorisk fortetning når det oppfattes i et umiddelbart nå – nærmest i et øyeblikks eksplosjon av inntrykk og mening” (Kjeldsen, 2014, s.285) Bildet skal altså gi fra seg et sterkt utrykk du nesten blir litt sjokkert eller provosert av å se. Jenta i bildet holder jo et våpen, noe som gir oss en grunn til å tro at hun er i en form av fare eller frustrasjon som gir oss lyst til å ta fra henne våpenet og gi henne en leksjon i at slikt skal man ikke gjøre. Du kan føle deg ukomfortabel og provosert av å se dette bildet, som gir bildet en klar retorisk fortetning som er viktig for bildets helhetlige mening.

Retorisk realisme:

Når du ser et bilde som du føler kunne vært ekte, at det er virkelighetsnært, så har bildet en viss form av retorisk realisme. Kjeldsen forklarer retorisk realisme på denne måten; ”Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg.” (Kjeldsen, 2014, s.283) I dette tilfellet er bildet en ikonisk form for retorisk realisme siden det er en avbildning av en situasjon som kunne vært ekte. Både gutten som holder et kinderegg og en jente som holder et våpen kan være en realitet i skolen. Bildet fremstiller da en situasjon med en viss form av virkelighetspreg. Det er også derfor Moms Demand Action bruker bildet i denne sammenhengen, for å provosere frem en reaksjon av folk, men de kan også ha et poeng. Når et barn kan bruke et våpen i skolen. Forteller det noe om våpenlovene i USA og hvor farlige de kan være? Trekker bildet for nære paralleller til amerikansk politikk og virkeligheten bak det?

Mimesis:

Mimesis er et fenomen som blir brukt i kunsten for å fremstille noe som kunne ha vært virkelig. ”…det vil si det at kunstverk imiterer, etterligner virkeligheten.” (Larsen, 2008, s.20)I dette bildet får vi se sannheten bildet viser til om hvordan det faktisk er i Amerika, og forskjellene mellom det ulovlige og det lovlige. Noe av det første man kan legge merke til på bildet er at jenta som holder våpenet er i et klasserom. Da tenker vi som oftest direkte på skolemassakrene som utspiller seg relativt ofte i USA. Det har vært 156 skoleskytinger i USA siden 2013, som både har vært selvmord, planlagt angrep og ulykker. (EVERYTOWN, 2015, http://everytownresearch.org/school-shootings/#3171) Derfor kan vi si at dette bildet har en mimesis, fordi jenta som holder våpenet er på en skole og kan bruke våpenet til å skade seg selv eller medstudenter. Bildet imiterer da noe som kunne vært virkelighet, selv om det er oppstilt på den måten det er gjort, kan vi dra assosiasjoner til skolemassakrer.

Konklusjon:

Moms Demand Action har i både bildet og kampanjen gjort budskapet klart for oss at de mener våpenloven i USA bør endres på før flere barn kommer i fare. Når vi ser på bildet i en retorisk sammenheng er det et utrolig følelsesladd bilde med mange tråder som trekker det til forskjellige sider av de retoriske virkemidlene man kan bruke i bildet. Siden bildet har et så klart budskap og gir en god, men kort bakgrunnskunnskap i bildet samtidig som det presiserer at det gjelder i USA, kan dette bildet bli forstått like godt i andre land og andre kulturer. Nettopp fordi USA er et så kjent land. Det kommer også internasjonale overskrifter når det har vært skoleskytinger i landet. Da blir dette bildet bare sterkere i en internasjonal sammenheng. Så om vi ser på, og vurderer problemstillingen: Hvodan når dette bildet ut til oss, og vil det gi samme effekt til oss, som personer som bor og lever i USA? Kan vi godt si at bildet gir samme effekt verden over, på grunn av USA sin rolle, men også på grunn av Moms Demand Action sin gode bruk av retoriske virkemidler og parallellen de trekker i bildet som gjør at alle kan trekke assosiasjoner til den samme situasjonen bildet viser.

Kilder:

Gripsrud, J. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget

Larsen, P (2008) Medievitenskap bind 2: Medier – tekstteori og tekstanalyse. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke

Kjeldsen, J (2014) Retorikk i vår tid, Bergen, Spartacus forlag.

Moms Demand Action, Kinder Egg Campaign. Hentet 05. november 2015 fra http://momsdemandaction.org/kinder-egg/

EVERYTOWN (s.a), 156 School Shootings in America Since 2013, Hentet 05. November 2015 fra http://everytownresearch.org/school-shootings/#3171

MID131 – Arbeidskrav 2A – Tekst

Arbeidskrav 2A – Kvalitativ analyse – Tekst

Innledning og problemstilling:

I denne oppgaven skal vi se på et bilde fra Operasjon Dagsverks kampanje i 2015 og gjøre en kvalitativ analyse av det i form av et fagblogginnlegg. Vi skal nå se på bildet og vurdere hvorvidt det når frem til målgruppen. Vi kan begynne det hele med å si at bilder og plakater kan ha mange betydninger, dette gjør at når du skal analysere et bilde ut fra din egen kultur der du bruker dine egne tegnforståelser og dine egne livserfaringer kan det få en helt spesiell betydning for deg, som kanskje ikke hadde vært lik i andre land, eller kanskje ikke likt hvordan andre ser på det i det hele tatt. Det er derfor konnotasjon og analysering eksisterer. Slik at din kultur og dine erfaringer kan være med å påvirke din egen forståelse av bildet du skal se på, og forstå. For når en ungdomsorganisasjon får et prosjekt som handler om seksuelle og reproduktive rettigheter og økt fokus på prevensjon i tre lav- og mellomutviklingsland i Sør-Amerika. Klarer de da å vise ut fra et enkelt bilde på en plakat hva de trenger hjelp til å løse? Eller faller budskapet flatt og får en utydelig betydning? I denne teksten skal vi se på hvordan Operasjon Dagsverk fanger blikket til ungdom i Norge med deres kampanjeplakater og se litt hva prosjektet går ut på, og ikke minst. Når budskapet frem til den fastsatte målgruppen om vi gjennomfører en kvalitativ analyse av bildet?

Bildet:

11882810_10153690148601807_5460604030322521657_o

Temaplakat for Operasjon Dagsverks OD-prosjekt 2015 ”Med lik rett”

Bildet vi har valgt å bruke er et heldekkende bilde på en plakat som er en del av Operasjon Dagsverks kampanje i 2015. Kampanjen handler om å informere ungdom i Argentina, Chile og Peru om sine seksuelle og reproduktive rettigheter, gi de nødvendig opplæring i hvordan man bruker prevensjon og helsetjenester, sørge for at ungdommen i disse tre landene skal få uttrykke kjærlighet uansett legning eller seksualitet og ikke minst at de skal få bestemme over sin egen kropp, meninger og seksualitet. Dette skal Operasjon Dagsverk og Amnesty International, som er Operasjon Dagsverks samarbeidspartner i 2015, sikre gjennom undervisning, ungdomsgrupper og kampanjer i Argentina, Chile og Peru. (Operasjon Dagsverk [OD], http://www.od.no/_rets_prosjekt/index.html)

Målgruppen til Operasjon Dagsverk for denne kampanjen er ungdom i ungdomsskolen og den videregående skolen. Altså de fleste ungdommer mellom 13-19 år. Dette gjør da at Operasjon Dagsverk må tenke på at de snakker til et ungt publikum i Norge, som har et helt annet syn på seksuelle og reproduktive rettigheter enn ungdom i Chile, Peru og Argentina har. I Chile, Peru og Argentina vet ikke ungdom skikkelig godt hva sex er, noe som gjør at de ofte kan bli utsatt for overgrep av voksne. De vet også ikke godt hva prevensjon er, noe som gjør at voldtatte jenter må bære frem barna som kan komme av en voldtekt fordi de ikke har prevensjon og fordi de strenge abortlovene i disse landene ikke tillater abort. Dette er en hverdag de fleste norske ungdommer ikke vet at eksisterer engang. Helt siden vi gikk på mellomtrinnet har vi fått vite mer og mer om sex, samliv, legning, prevensjon og graviditet. Har vi noen spørsmål kan vi gå til helsesøster og trenger vi prevensjon er det nok for oss å gå inn på en nettside for å bli sendt uendelig mange pakker med anonymt poststemplede kondomer. Operasjon Dagsverk skal da klare å få frem et budskap om at ungdommene i de tre prosjektlandene ikke vet hva som foregår når vi snakker om prevensjon, voldtekt og abort. De vet ikke om sine rettigheter, og det mener Operasjon Dagsverk er urettferdig, men de mener også at det er noe vi ungdommene i Norge kan hjelpe med. Derfor er dette bildet skapt, for å informere oss om hva som skjer og hvordan vi kan hjelpe. Det eneste som mangler da er at ungdom i Norge forstår hva budskapet er.

Denotasjon:

Når vi skal denotere et bilde skal vi kun se på det Gripsrud kaller “den første, direkte betydningen” av bildet eller det vi ser (Gripsrud, 2011 s.119). Dette er likt for en hver kultur. Fordi vi ser på hva som er på bildet. Direkte og konkret, hva ser vi? For når vi ser på dette bildet og denoterer det skal vi kunne se hva som er på bildet uten å tolke hva dette betyr. Vi skal bare se på bildet og påpeke det vi ser.

Når vi ser på dette bildet ser vi at det ikke er en avbildning av noe, men at det er mer et grafisk maleri, malt på en datamaskin. Du ser det er abstrakt, med linjer som krysser hverandre for å skape figurer og mange farger som skaper kontraster i bildet. Du ser et stort sort kryss midt mellom de to figurene, en del tekst, en logo og en mengdetekst. Du ser at det er en forgrunn hvor teksten står på og en bakgrunn der bildet er plassert. Det store krysset er sentrert i bildet og er det vi legger først merke til.

Konnotasjon:

Når vi har denotert bildet og sett hva som er på det, kan vi bruke vår oppfatning av tegn og symboler, samt vår kultur og livserfaring for å analysere bildet nærmere og se på hva de forskjellige delene av bildet og teksten vi bare så på i denotasjonen kan bety med våre øyne. Dette kalles konnotasjon og blir beskrevet av Gripsrud som; “den andre “indirekte” betydningen. Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning, og er altså et fenomen som er like godt kjent blant folk flest som dette norske ordet det er.” (2011 s.119) Konnotasjon er da mer konkret når vi ser på bildet, tegnene og symbolene, med en betydning.

For på bildet ser vi de ganske abstrakte linjene bli til et mer konkret maleri av en gutt og en jente, med leppene mot hverandre og øynene lukket. Når vi da slår sammen disse tegnene kan vi komme frem til konklusjonen at de er på vei til å kysse eller nettopp har kysset. Dette betyr også at de utrykker kjærlighet og er tiltrukket av hverandre. Det er først nå det store krysset begynner å få en mening, hva gjør det store krysset relevant i denne situasjonen. Vi kan se at det er plassert direkte over munnene til gutten og jenta, som kan gi oss grunn til å tro at krysset er en slags måte å si at noe er forbudt eller ”ikke lov”. Da får vi et helhetlig inntrykk av at bildet handler om forbudt kjærlighet, eller at kyssing ikke er lov. Personene gjør da altså noe som ikke er akseptert og om vi da tar med forkunnskapene om årets Operasjon Dagsverk-prosjekt kan vi trygt konkludere med at de ikke har lov til å utrykke kjærlighet på lik linje med alle andre. Om det er gutten og jenta som ikke kan utrykke kjærlighet på lik linje med andre, eller om det er andre minioriteter i samfunnet som ikke får utrykke kjærlighet på lik linje med gutten og jenta på bildet vet vi ikke, men vi skjønner at det er tematikken i situasjonen som utspiller seg på bildet. Et annet tegn vi kan se er at personene har mange farger, som enten er der for at bildet skal se kult ut, eller er der fordi det skal være et symbol på at farge ikke har noen betydning for hvem du er. Hudfarge, rase og hvor du er født gjør ikke deg mindre verdt enn andre. Dette er interessant at vi legger merke til fordi det er en artikkel i FN’s verdenserklæring om menneskerettigheter. Noe som er det samarbeidspartneren til Operasjon Dagsverk i 2015, Amnesty International jobber med til daglig. Dette skaper en rød tråd mellom bildet og organisasjonene som jobber med prosjektet.

Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold…. (Forente Nasjoner [FN], 1948)

Når vi har konnotert og funnet betydningen til bildet kan vi gå videre til teksten som følger med og finne betydningen av den. Det vi så i denotasjonen var en logo, og logoen tilhører Operasjon Dagsverk. Dette gjør at for alle de med litt forinformasjon om Operasjon Dagsverk, vet de at dette er en ungdomsorganisasjon som jobber av ungdom i Norge, med ungdom på skolene og for ungdom i sør. Om du ikke vet det derimot så kan du se at Operasjon Dagsverk legger med en liten tekst for å forklare hva prosjektet går ut på. De har en overskrift som jeg har nevnt flere ganger gjennom teksten som er “Med lik rett”. Mengdeteksten som er på plakaten forklarer da prosjektet litt nøyere enn det vi har fått med oss fra før, dette gjør at “Med lik rett” får mer betydning uten at du nødvendigvis må ha noen forkunnskaper til prosjektet.

På film er kjærlighet komplisert. I virkeligheten enda verre.
Kjærlighet er en rar følelse i magen. Søvnløse netter.
Hodet i skyene.
Men noen betaler en høyere pris enn andre. Det er urettferdig. All ungdom er ikke lik. Men vi burde ha lik rett til å utrykke kjærlighet. Både ovenfor oss selv og andre.
([OD], 2015)

Når vi leser denne teksten, som står på plakaten, får vi et intrykk av at det er urettferdig å være ungdom i Argentina, Chile og Peru. Vi må nesten drøfte for oss selv hvorfor det er slik at noen “betaler er høyere pris enn andre.” Er det vanskeligere å være ungdom i Argentina, Chile og Peru? Hvorfor er det vanskeligere? Er det rettferdig at andre har mindre rettigheter enn oss, er vi enige i teksten og hva betyr dette for oss? Dette må hver person som leser og ser plakaten tenke gjennom. Teksten gir oss også nye øyne å se med, fordi vi nå kan tenke over betydningen av bildet på en helt annen måte om vi ikke har forkunnskaper til årets prosjekt fra før av.

Symbol, ikon og indeks:

Charles Saunders Pierce (1839-1914) var en filosof, fysiker og matematiker som arbeidet mye med semiotikken og tegnenes betydning utover sin levetid. Han skapte, samtidig som Ferdinand de Saussures (1857-1913), en måte å analysere tegn. Denne måten å analysere tegn på ble kjent som “Pierces tre tegntyper” og er altså symbol, ikon og indeks. Pierce definerte disse tre tegntypene som; Symbol er et tegn med en arbitrær, tilfeldig forbindelse, dette kan for eksempel være fargene på trafikklysene, symbol er et tegn der vi må ha lært en bestemt kode for å forstå betydningen bak tegnet. Ikon er et tegn som ligner det det står for, for eksempel et fotografi av en person har en ikonisk betydning for den personen, ikon er altså et tegn av mer eller mindre fotografisk eller “realistisk” verdi som vi kan definere. Indeks er et tegn som peker på en betydning, for eksempel om du ser en vanndam på veien kan det være et tegn på at det har regnet. Disse tre tegntypene gjør at vi får mer definisjon av det vi ser og kan analysere det dypere enn bare overflaten av bildet. (Gripsrud, 2011 s.124-126)

I dette bildet har vi mange forskjellige tegn som vil gi en mer spesifikk mening om vi analyserer det med Pierces tre tegntyper. Vi har for eksempel et klart, stort symbol i bildet i form av det store krysset. Vi kunne ikke ha gjettet at dette symbolet betydde “forbudt” om vi skulle analysert bildet uten kulturelle forkunnskaper. Når vi da har forståelse for at tegnet i form av krysset betyr noe mer enn bare en sort figur, får bildet en helt annen mening. Andre symboler i bildet er for eksempel Operasjon Dagsverk sin logo, en ganske kjent logo mange i målgruppen kjenner til. Om vi skal se på et ikon så kan vi se på personene som er malt i bildet, for de er malt ganske realistisk og med en mening om at de skal representere ungdom i Argentina, Chile og Peru. Da får bildet en større troverdighet, fordi vi kan se noe som er tegna men som ser mer “realistisk” ut, som da representerer noe. I dette tilfellet en Sør-Amerikansk jente og gutt. Om vi til slutt ser på indekser i bildet, er en klar indeks i bildet at gutten og jenta som er avbildet har munnen såpass nære hverandre at de enten skal til å kysse eller har kysset. Indeks er som sagt et tegn som peker på noe, og dette bildet peker på at jenta og gutten i bildet skal til å kysse. Om vi da slår sammen disse tre tegntypene og ser på de med et helhetlig blikk, kan vi se at; Det er en gutt og jente (ikon), som skal til å kysse (indeks), men som blir stoppet av et kryss (symbol) som sier at det ikke er lov.

Konklusjon:

Operasjon Dagsverk har i sin kampanje gjort en god jobb med å få frem budskapet som skal til norske ungdommer. Budskapet kommer ganske konkret frem og det er også veldig klart at plakaten skal si til norsk ungdom at ikke alle ungdommer i verden har like rettigheter til å utrykke kjærlighet, og det er urettferdig. Det er lite støy i bildet og plakaten har en brødtekst som også utdyper temaet og forklarer nærmere hva de som organisasjon vil gjøre. Ungdom bør ha ganske lett for å forstå dette budskapet, uten mye forvirring. Så min konklusjon på problemstillingen er; Når budskapet frem til den fastsatte målgruppen om vi gjennomfører en kvalitativ analyse av bildet? Ja, uten merkverdige utfordringer.

Kilder:

Forente Nasjoner (s.a.) FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Henta 08. oktober 2015 fra: http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Gripsrud, J. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget
Operasjon Dagsverk (s.a.) Årets Prosjekt: OD 2015. Henta 07. oktober 2015 fra: http://www.od.no/_rets_prosjekt/index.html

MID131 – Foto – Fri tolkning av titler

 

 

 

 

 

 

 

 

I denne ukens oppgaver fikk vi fire titler vi skulle tolke fritt og ta et bilde til.

«Sur høst»

 

en

Dette bildet var det beste jeg fikk ut av denne titlen, litt fordi det ikke er sur høst akkurat nå. Det eneste regnet jeg har opplevd var når jeg kjørte hjem i helga. Så jeg gikk for dette bildet siden det representerte litt vinden som kommer med den sure høsten. Og det som var spennende var at håret og halskjedet bevegde seg, og resten ble ganske klart iallefall. Så jeg syns det ble litt kult selv om det ikke helt fanget «sur høst»

«Speilbilde»

fire

Dette bildet tok jeg og tolker det som noen som står foran et speil med noe teip på halsen, det første vi tenker på da er hvorfor det er der. Hva holder det på plass osv. Det gjør at bildet får litt fri tolkning for de som ser det, noe som gjør det litt mer spennende.

«Vindu mot verden»

 

to

Dette bildet tok jeg ganske så konkret til hva tittelen fortalte. Det er noen som står foran et vindu, men den blasse fargen og uklarheten får deg til å lure på hvorfor denne personen står der den står akkurat nå og hvorfor den står der. Hva skjuler seg bak vinduet?

«Alene mot resten»

tre

Her tok jeg et bilde ganske inspirert av de store mobbesakene som har vært i lufta de siste årene. Noen som får netthets og blir plaget i komforten av hjertedyna si skaper en stor kontrast. Det at ingen andre er på bildet gjør også at du får et inntrykk av at personen er alene, som tittelen tilsier.

MID131 – Lukkertid, Blenderåpning og Vidvinkel/Normal/Tele

I denne oppgaven skulle vi ta en rekke bilder i tre temaer: Lukkertid, Blenderåpning og Vidvinkel/Normal/Tele.

Jeg begynte med lukkertid hvor jeg tok et bilde med 1/60 og et bilde med 4″ Lukkertid1
1/60
Med en rask lukkertid får vi se godt at motivet er et tre og at betydningen er at vi er i naturen et sted.

Lukkertid2
4″
Når vi ser dette bildet kan det ta litt tid før vi skjønner at det er av samme motiv, fordi det er så uklart og blir mer abstrakt. Dette gjør at vi kan binde mer følelser til bildet fremfor å konkret se at dette er et tre. F.eks det kan være mye vind, det kan fremstille en form for ustabilitet osv.

Neste del av oppgaven var blenderåpning, hvor målet var å få en uklar bakgrunn i det ene bildet og en skarp bakgrunn i det andre bildet. Da tok jeg et bilde med f/1,8 og et bilde med f/18

Blenderapning1
f/1,8
Her ser vi min medstudent Julie foran et hus. Siden bakgrunnen er uklar vil dette mest sannsynelig bety at det er et portrett av jenta på bildet. Ganske greit å forstå og ikke mye annet å kommentere på. Bortsett fra det hvite på veggen som kan ta en del oppmerksomhet. Ikke minst også det gule huset.
blenderapning2f/18
Her ser vi Julie foran det samme huset. Julie er fortsatt motivet, men nå har bildet fått en helt annen mening fordi hun står foran et hus, men huset er skarpt. Dette gjør at vi ser adressen til huset hennes og kan skape betydningen at hun bor i dette huset. Noe som vi ikke hadde sett med en større blenderåpning som gir en mer uskarp bakgrunn.

Siste del av oppgaven gikk ut på brennvidde. Der vi skulle ta et bilde i vidvinkel, et bilde med normal brennvidde og et bilde med tele. Da tok jeg bilder med 18, 50 og 55mm.

18mm
18 mm
Når vi tar bilde i vidvinkel, får vi se mye mer av det som er rundt personen. Dette gjør at Julie blir sentral i bildet, men motivet er hele gaten. Dette kan for eksempel være et bilde som forklarer hvor Julie bor.
50mm
50mm
Når vi tar bilde med normal brennvidde så kommer vi nærmere inn på personen og dette påvirker også blenderåpning og fokus, som gjør at bakgrunnen blir litt mer uskarp. Som gjør at motivet i dette bildet blir Julie.
55mm
5
5mm
Her har vi tatt bilde litt nærmere igjen med en tele brennvidde. Som også betyr at vi har zoomet mer inn på personen, samme som i normal brennvidde betyr det at personen kommer mer i fokus og vi får se mer på henne og ignorere litt det som er bak henne. Enkelt og greit.

 

MID131 – Fotooppgave – Oppgave 2

Oppgave 2:

  1. Jeg tok et bilde av det nye rådhuset i Volda som følger kravene om en moderne byggestil som kan bli sett på som «stygg» av noen med de rette øynene. Jeg brukte naturlig lys og disse innstillingene: Lukkertid 1/125, Blenderåpning f/ 5.0, ISO 500

rådhus

2. Jeg tok et bilde av noen som holder oppe en jobbsøknad. Jeg brukte naturlig innendørs lys, som gir en gul tone. Jeg kunne ha tatt bildet et annet sted for å få et hvitere lys. Jeg brukte innstillingene: Lukkertid 1/60, Blenderåpning f/7,1, ISO 5000

jobb

3. Jeg tok et bilde ved skateparken av folk som utnytter tilbudet. Jeg brukte naturlig lys og innstillingene: Lukkertid 1/160, Blenderåpning f/6,3, ISO 250

skatepark

4. Jeg tok et bilde av noen som ser på en del valgmateriale og ikke klarer å bestemme seg. Jeg brukte innendørs lys og innstillingene: Lukkertid 1/60, Blenderåpning f/4,0, ISO 6400

politikk

 

 

 

 

MID131 – Fotografier som gjør spesielt inntrykk på meg – Foto

Oppgave 1:
Finn to bilder som gjør spesielt inntrykk på deg. Bildene skal være tatt av en annen fotograf, og det kan gjerne være tatt av en kjent fotograf og være et kjent motiv. Hvorfor gjør bildene inntrykk på deg? Med utgangspunkt i det vi snakket om i dag, hva mener du fotografen prøver å formidle eller oppnå med bildet og hvilke virkemidler har fotografen brukt for å oppnå dette når det gjelder lys, motiv og komposisjon? Publiser et blogginnlegg hvor du lenker til bildene og redegjør for spørsmålene over.

Det første bildet jeg har valgt er av Nina Burns som var deltager på programmet Americas Next Top Model sesong 20. Bildet er tatt av fotografen Lennette Newell.
Fotografiet er av modellen når hun skal representere et dyr og får oppgaven om å representere en slange når hun blir fotografert. Så det er jo egentlig modellen som skal gjennomføre motivet og ikke fotografen. Men det er jo brukt virkemidler i dette fotografiet som i alle fotografi. De har brukt lys på en måte slik at det lyser opp ansiktet og gjør bakgrunnen mørkt. Slik at det blir mer fokus på kroppen og slangen, som er hovedmotivet i bildet. De har også brukt en komposisjon der motivet blir kuttet litt av ved føttene, for å få henne til å se lengre ut og representere en slange på en enda bedre måte.
Bildet gjør inntrykk på meg fordi jeg har fulgt med på Nina sitt arbeid og hun er en talentfull modell som tar seg utrolig bra ut på bilder. Det er også et utrolig bra gjennomført og tatt bilde.

America's Next Top Model -- "The Guy Who Has a Panic Attack" - pictured: Nina Cycle 20 Photo: Lennette Newell/Pottle Productions Inc ©2013 Pottle Productions Inc. All Rights Reserved.

Bilde nummer to er av modellen Allison Harvard som også var med på programmet Americas Next Top Model der hun skal representere en følelse i form av farger. Bildet er tatt av Keith Major.
Motivet er Allison og bildet er tatt som et studioportrett, men for å få frem det fotografen vil få frem har de brukt en farge i ansiktet for å utrykke følelser og lys for å fokusere på ansiktet samt en komposisjon som gjør at det er mest fokus på ansiktet og halsen til modellen.

antm_allison07_keith_major

MID131 – Analyse av multimedianettsted – Håvard Bjørnerem

Når du er på en nettside får du mange inntrykk. Det er bilder, tekst, videoer og animasjoner overalt, men samtidig på et og samme sted. Når vi ser slike sammensetninger i det daglige liv kan vi lett bli forvirret siden statiske og dynamiske medier ofte trenger to helt forskjellige tanker fra deg. Så om du først skal blande så mange forskjellige inntrykk og medier, må du klare å gjøre det perfekt for å få frem budskapet uten støy, akkurat slik du vil ha det. Noen som er flinke på dette er Apple. Så om vi ser på en av deres sider kan vi se en sammensetning av medier, også kalt multimedia, som blander statisk og dynamiske medier jevnt og trutt.

 

Nettsiden:

Når vi ser på Apple sin Apple Watch nettside (http://www.apple.com/watch) kan vi se en ganske ren og godt sammensatt nettside som Apple har utviklet for å fremme sitt produkt. Apple er kjent for å ha et ganske rent design over hele banen. Design, produkt, nettsider og apper har alle det samme rene og strukturerte inntrykket. Denne nettsiden er intet unntak. Siden har en meny som er sort helt på toppen imens resten av siden er farget hvit. Det er også ingen andre farger på siden, annet enn klokkene, slik at du skal legge merke til de først. Det gjør at siden får en sterk kontrast, og at den blir skilt med harde linjer og skaper en viss form for struktur og renhet når du blar nedover. Dette gjenspeiles også i tekstene som er skrevet nedover siden, de er separert klart og tydelig fra bildene og det gjør det enklere for oss å følge med på siden og bla nedover, selv om det kommer animasjoner og flere bilder underveis. Det er også ganske lite tekst, som gjør at siden er enkel å fokusere på, du kan gjerne lese teksten og veksle fra den til bildene uten å miste helt kontroll over hvor du var når du stoppet å lese. Siden blir enklere å fokusere på og mer konkret slik, og det er noe Apple vinner på i den nymoderne multimediasatsningen på nettsider.

 

Multimediene:

De mediene som blir blandet i denne siden er for det meste bilder og animasjoner. For når du blar nedover siden flytter klokkene på seg og samler seg i grupper. Du begynner med en stor klokke og ender med 3 av de etter hvert som du scroller ned. Dette gjør at du kan følge med på at klokken blir mindre, samtidig som du leser teksten som står på klokken. Det er enkelt og strukturert. Andre medier som blir blandet inn i røra er filmer. For Apple viser ned gjennom hele nettsiden linker til filmer og klipp for å forklare hva klokka kan gjøre og så videre. De blander altså statiske tekst og bilder med dynamiske filmer og animasjoner jevnt gjennom hele nettsiden.

 

Konklusjon:

Apple har virkelig klart å gjøre noe ut av denne nettsiden og presenterer produktet sitt på en ren, strukturert og konkret måte, noe de tjener på. De klarer effektivt å blande medier inn i en multimedia-nettside, som gjør at det er enkelt for selv den mest uerfarne å få en smakebit på hva Apple har å tilby.

MID131 – Kvalitativ analyse av bilde – Semiotikk

Bilder og plakater kan ha mange betydninger, men når du skal analysere et bilde ut fra din egen kultur der du bruker dine egne tegnforståelser kan det få en spesiell betydning for deg, som kanskje ikke hadde vært lik i andre land. Det er derfor vi har konnotasjon, slik at vår kultur kan være med å påvirke vår forståelse av et bilde. For hva skjer når en ungdomsorganisasjon får et prosjekt som handler om reproduktive rettigheter og økt fokus på prevensjon i tre lav- og mellomutviklingsland. Klarer de å vise det ut fra en plakat til fem helt normale studenter?

 

Bildet:

11882810_10153690148601807_5460604030322521657_o

Plakat fra Operasjon Dagsverks prosjekt ”Med lik rett”

Bildet vi har valgt å bruke er et heldekkende bilde på en plakat som er en del av Operasjon Dagsverks kampanje i 2015. Kampanjen handler om å informere ungdom i Argentina, Chile og Peru om sine reproduktive rettigheter og gi de nødvendig opplæring i hvordan man bruker prevensjon og helsetjenester. Målgruppen for denne kampanjen er ungdom i ungdomsskolen og den videregående skolen. Dette gjør da at Operasjon Dagsverk må tenke på at de snakker til et ungt publikum i Norge som har et helt annet syn på sex og reproduktive rettigheter enn ungdom i Chile, Peru og Argentina. De skal da klare å få frem et budskap om at sex ofte skjer uten samtykke og uten prevensjon, til et norsk publikum som mener dette er åpenbart at det ikke skjer.

Denotasjon:

Når vi skal denotere et bilde skal vi kun se på den direkte betydningen av bildet. Som er likt for en hver kultur. Hva er på bildet, helt konkret. For når vi ser på dette bildet og denoterer det skal vi kunne se hva som er på det uten å tolke hva dette betyr.

Når du ser på dette bildet ser du at det ikke er en avbildning av noe, men at det er mer et grafisk maleri, malt på en datamaskin. Du ser det er abstrakt, med linjer som krysser hverandre for å skape figurer og mange farger som skaper kontraster i bildet. Du ser et stort sort kryss midt mellom de to figurene, en del tekst, en logo og en mengdetekst.

Konnotasjon:

Når vi har denotert bildet og sett hva som er på det, kan vi bruke vår oppfatning av tegn og symboler for å konnotere bildet med øynene til fem norske studenter. Da kan vi komme frem til hva dette bildet skal bety.

For på bildet ser vi de ganske abstrakte linjene bli til et ganske konkret maleri av en gutt og en jente, med leppene mot hverandre og øynene lukket. Når vi da slår sammen disse tegnene kan vi komme frem til konklusjonen at de er på vei til å kysse eller nettopp har kysset. Det er først nå det store krysset begynner å få en mening, hva gjør det store krysset relevant i denne situasjonen. Vi kan se at det er plassert direkte over munnene til gutten og jenta, som kan gi oss grunn til å tro at krysset er en slags måte å si at noe er forbudt eller ”ikke lov”. Da får vi et helhetlig inntrykk av at bildet handler om forbudt kjærlighet, eller at kyssing ikke er lov. Vi kan også se at personene har mange farger, som enten er der for at bildet skal se kult ut, eller er der fordi det skal være et symbol for at farge ikke har noen betydning for hvem du er. Hudfarge, rase og hvor du har født gjør ikke deg mindre verdt enn andre. Først nå kan vi gå inn på teksten rundt bildet, logoen og overskriften.

For logoen tilhører Operasjon Dagsverk og for alle de med litt forinformasjon om Operasjon Dagsverk vet at det er en ungdomsorganisasjon som jobber for ungdom i sør, men om du ikke vet det så kan du se at Operasjon Dagsverk legger med en liten tekst for å forklare hva prosjektet går ut på med overskriften ”Med lik rett”

På film er kjærlighet komplisert. I virkeligheten enda verre.

Kjærlighet er en rar følelse i magen. Søvnløse netter.

Hodet i skyene.

Men noen betaler en høyere pris enn andre. Det er urettferdig. All ungdom er ikke lik. Men vi burde ha lik rett til å utrykke kjærlighet. Både ovenfor oss selv og andre.

 

Dette gjør at konnotasjonen av denne plakaten får mer betydning når du kan se på plakaten med nye øyne.

Konklusjon:

Operasjon Dagsverk gjør en fin jobb med å lage et bilde som skal forklare deres nye prosjekt, de skal presentere urettferdigheten i verdens ungdommer og deres kunnskaper, og tar den muligheten de får. For fem norske studenter som faller innenfor målgruppen som er ungdom synes vi dette er en plakat som klarte å få frem budskapet uten mye støy.

Kilder:

www.od.no

Gripsrud, Jostein (2011) Mediekultur, mediesamfunn Oslo: Universitetsforlaget