MID131 – Arbeidskrav 2A – Tekst

Arbeidskrav 2A – Kvalitativ analyse – Tekst

Innledning og problemstilling:

I denne oppgaven skal vi se på et bilde fra Operasjon Dagsverks kampanje i 2015 og gjøre en kvalitativ analyse av det i form av et fagblogginnlegg. Vi skal nå se på bildet og vurdere hvorvidt det når frem til målgruppen. Vi kan begynne det hele med å si at bilder og plakater kan ha mange betydninger, dette gjør at når du skal analysere et bilde ut fra din egen kultur der du bruker dine egne tegnforståelser og dine egne livserfaringer kan det få en helt spesiell betydning for deg, som kanskje ikke hadde vært lik i andre land, eller kanskje ikke likt hvordan andre ser på det i det hele tatt. Det er derfor konnotasjon og analysering eksisterer. Slik at din kultur og dine erfaringer kan være med å påvirke din egen forståelse av bildet du skal se på, og forstå. For når en ungdomsorganisasjon får et prosjekt som handler om seksuelle og reproduktive rettigheter og økt fokus på prevensjon i tre lav- og mellomutviklingsland i Sør-Amerika. Klarer de da å vise ut fra et enkelt bilde på en plakat hva de trenger hjelp til å løse? Eller faller budskapet flatt og får en utydelig betydning? I denne teksten skal vi se på hvordan Operasjon Dagsverk fanger blikket til ungdom i Norge med deres kampanjeplakater og se litt hva prosjektet går ut på, og ikke minst. Når budskapet frem til den fastsatte målgruppen om vi gjennomfører en kvalitativ analyse av bildet?

Bildet:

11882810_10153690148601807_5460604030322521657_o

Temaplakat for Operasjon Dagsverks OD-prosjekt 2015 ”Med lik rett”

Bildet vi har valgt å bruke er et heldekkende bilde på en plakat som er en del av Operasjon Dagsverks kampanje i 2015. Kampanjen handler om å informere ungdom i Argentina, Chile og Peru om sine seksuelle og reproduktive rettigheter, gi de nødvendig opplæring i hvordan man bruker prevensjon og helsetjenester, sørge for at ungdommen i disse tre landene skal få uttrykke kjærlighet uansett legning eller seksualitet og ikke minst at de skal få bestemme over sin egen kropp, meninger og seksualitet. Dette skal Operasjon Dagsverk og Amnesty International, som er Operasjon Dagsverks samarbeidspartner i 2015, sikre gjennom undervisning, ungdomsgrupper og kampanjer i Argentina, Chile og Peru. (Operasjon Dagsverk [OD], http://www.od.no/_rets_prosjekt/index.html)

Målgruppen til Operasjon Dagsverk for denne kampanjen er ungdom i ungdomsskolen og den videregående skolen. Altså de fleste ungdommer mellom 13-19 år. Dette gjør da at Operasjon Dagsverk må tenke på at de snakker til et ungt publikum i Norge, som har et helt annet syn på seksuelle og reproduktive rettigheter enn ungdom i Chile, Peru og Argentina har. I Chile, Peru og Argentina vet ikke ungdom skikkelig godt hva sex er, noe som gjør at de ofte kan bli utsatt for overgrep av voksne. De vet også ikke godt hva prevensjon er, noe som gjør at voldtatte jenter må bære frem barna som kan komme av en voldtekt fordi de ikke har prevensjon og fordi de strenge abortlovene i disse landene ikke tillater abort. Dette er en hverdag de fleste norske ungdommer ikke vet at eksisterer engang. Helt siden vi gikk på mellomtrinnet har vi fått vite mer og mer om sex, samliv, legning, prevensjon og graviditet. Har vi noen spørsmål kan vi gå til helsesøster og trenger vi prevensjon er det nok for oss å gå inn på en nettside for å bli sendt uendelig mange pakker med anonymt poststemplede kondomer. Operasjon Dagsverk skal da klare å få frem et budskap om at ungdommene i de tre prosjektlandene ikke vet hva som foregår når vi snakker om prevensjon, voldtekt og abort. De vet ikke om sine rettigheter, og det mener Operasjon Dagsverk er urettferdig, men de mener også at det er noe vi ungdommene i Norge kan hjelpe med. Derfor er dette bildet skapt, for å informere oss om hva som skjer og hvordan vi kan hjelpe. Det eneste som mangler da er at ungdom i Norge forstår hva budskapet er.

Denotasjon:

Når vi skal denotere et bilde skal vi kun se på det Gripsrud kaller “den første, direkte betydningen” av bildet eller det vi ser (Gripsrud, 2011 s.119). Dette er likt for en hver kultur. Fordi vi ser på hva som er på bildet. Direkte og konkret, hva ser vi? For når vi ser på dette bildet og denoterer det skal vi kunne se hva som er på bildet uten å tolke hva dette betyr. Vi skal bare se på bildet og påpeke det vi ser.

Når vi ser på dette bildet ser vi at det ikke er en avbildning av noe, men at det er mer et grafisk maleri, malt på en datamaskin. Du ser det er abstrakt, med linjer som krysser hverandre for å skape figurer og mange farger som skaper kontraster i bildet. Du ser et stort sort kryss midt mellom de to figurene, en del tekst, en logo og en mengdetekst. Du ser at det er en forgrunn hvor teksten står på og en bakgrunn der bildet er plassert. Det store krysset er sentrert i bildet og er det vi legger først merke til.

Konnotasjon:

Når vi har denotert bildet og sett hva som er på det, kan vi bruke vår oppfatning av tegn og symboler, samt vår kultur og livserfaring for å analysere bildet nærmere og se på hva de forskjellige delene av bildet og teksten vi bare så på i denotasjonen kan bety med våre øyne. Dette kalles konnotasjon og blir beskrevet av Gripsrud som; “den andre “indirekte” betydningen. Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning, og er altså et fenomen som er like godt kjent blant folk flest som dette norske ordet det er.” (2011 s.119) Konnotasjon er da mer konkret når vi ser på bildet, tegnene og symbolene, med en betydning.

For på bildet ser vi de ganske abstrakte linjene bli til et mer konkret maleri av en gutt og en jente, med leppene mot hverandre og øynene lukket. Når vi da slår sammen disse tegnene kan vi komme frem til konklusjonen at de er på vei til å kysse eller nettopp har kysset. Dette betyr også at de utrykker kjærlighet og er tiltrukket av hverandre. Det er først nå det store krysset begynner å få en mening, hva gjør det store krysset relevant i denne situasjonen. Vi kan se at det er plassert direkte over munnene til gutten og jenta, som kan gi oss grunn til å tro at krysset er en slags måte å si at noe er forbudt eller ”ikke lov”. Da får vi et helhetlig inntrykk av at bildet handler om forbudt kjærlighet, eller at kyssing ikke er lov. Personene gjør da altså noe som ikke er akseptert og om vi da tar med forkunnskapene om årets Operasjon Dagsverk-prosjekt kan vi trygt konkludere med at de ikke har lov til å utrykke kjærlighet på lik linje med alle andre. Om det er gutten og jenta som ikke kan utrykke kjærlighet på lik linje med andre, eller om det er andre minioriteter i samfunnet som ikke får utrykke kjærlighet på lik linje med gutten og jenta på bildet vet vi ikke, men vi skjønner at det er tematikken i situasjonen som utspiller seg på bildet. Et annet tegn vi kan se er at personene har mange farger, som enten er der for at bildet skal se kult ut, eller er der fordi det skal være et symbol på at farge ikke har noen betydning for hvem du er. Hudfarge, rase og hvor du er født gjør ikke deg mindre verdt enn andre. Dette er interessant at vi legger merke til fordi det er en artikkel i FN’s verdenserklæring om menneskerettigheter. Noe som er det samarbeidspartneren til Operasjon Dagsverk i 2015, Amnesty International jobber med til daglig. Dette skaper en rød tråd mellom bildet og organisasjonene som jobber med prosjektet.

Artikkel 2: Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold…. (Forente Nasjoner [FN], 1948)

Når vi har konnotert og funnet betydningen til bildet kan vi gå videre til teksten som følger med og finne betydningen av den. Det vi så i denotasjonen var en logo, og logoen tilhører Operasjon Dagsverk. Dette gjør at for alle de med litt forinformasjon om Operasjon Dagsverk, vet de at dette er en ungdomsorganisasjon som jobber av ungdom i Norge, med ungdom på skolene og for ungdom i sør. Om du ikke vet det derimot så kan du se at Operasjon Dagsverk legger med en liten tekst for å forklare hva prosjektet går ut på. De har en overskrift som jeg har nevnt flere ganger gjennom teksten som er “Med lik rett”. Mengdeteksten som er på plakaten forklarer da prosjektet litt nøyere enn det vi har fått med oss fra før, dette gjør at “Med lik rett” får mer betydning uten at du nødvendigvis må ha noen forkunnskaper til prosjektet.

På film er kjærlighet komplisert. I virkeligheten enda verre.
Kjærlighet er en rar følelse i magen. Søvnløse netter.
Hodet i skyene.
Men noen betaler en høyere pris enn andre. Det er urettferdig. All ungdom er ikke lik. Men vi burde ha lik rett til å utrykke kjærlighet. Både ovenfor oss selv og andre.
([OD], 2015)

Når vi leser denne teksten, som står på plakaten, får vi et intrykk av at det er urettferdig å være ungdom i Argentina, Chile og Peru. Vi må nesten drøfte for oss selv hvorfor det er slik at noen “betaler er høyere pris enn andre.” Er det vanskeligere å være ungdom i Argentina, Chile og Peru? Hvorfor er det vanskeligere? Er det rettferdig at andre har mindre rettigheter enn oss, er vi enige i teksten og hva betyr dette for oss? Dette må hver person som leser og ser plakaten tenke gjennom. Teksten gir oss også nye øyne å se med, fordi vi nå kan tenke over betydningen av bildet på en helt annen måte om vi ikke har forkunnskaper til årets prosjekt fra før av.

Symbol, ikon og indeks:

Charles Saunders Pierce (1839-1914) var en filosof, fysiker og matematiker som arbeidet mye med semiotikken og tegnenes betydning utover sin levetid. Han skapte, samtidig som Ferdinand de Saussures (1857-1913), en måte å analysere tegn. Denne måten å analysere tegn på ble kjent som “Pierces tre tegntyper” og er altså symbol, ikon og indeks. Pierce definerte disse tre tegntypene som; Symbol er et tegn med en arbitrær, tilfeldig forbindelse, dette kan for eksempel være fargene på trafikklysene, symbol er et tegn der vi må ha lært en bestemt kode for å forstå betydningen bak tegnet. Ikon er et tegn som ligner det det står for, for eksempel et fotografi av en person har en ikonisk betydning for den personen, ikon er altså et tegn av mer eller mindre fotografisk eller “realistisk” verdi som vi kan definere. Indeks er et tegn som peker på en betydning, for eksempel om du ser en vanndam på veien kan det være et tegn på at det har regnet. Disse tre tegntypene gjør at vi får mer definisjon av det vi ser og kan analysere det dypere enn bare overflaten av bildet. (Gripsrud, 2011 s.124-126)

I dette bildet har vi mange forskjellige tegn som vil gi en mer spesifikk mening om vi analyserer det med Pierces tre tegntyper. Vi har for eksempel et klart, stort symbol i bildet i form av det store krysset. Vi kunne ikke ha gjettet at dette symbolet betydde “forbudt” om vi skulle analysert bildet uten kulturelle forkunnskaper. Når vi da har forståelse for at tegnet i form av krysset betyr noe mer enn bare en sort figur, får bildet en helt annen mening. Andre symboler i bildet er for eksempel Operasjon Dagsverk sin logo, en ganske kjent logo mange i målgruppen kjenner til. Om vi skal se på et ikon så kan vi se på personene som er malt i bildet, for de er malt ganske realistisk og med en mening om at de skal representere ungdom i Argentina, Chile og Peru. Da får bildet en større troverdighet, fordi vi kan se noe som er tegna men som ser mer “realistisk” ut, som da representerer noe. I dette tilfellet en Sør-Amerikansk jente og gutt. Om vi til slutt ser på indekser i bildet, er en klar indeks i bildet at gutten og jenta som er avbildet har munnen såpass nære hverandre at de enten skal til å kysse eller har kysset. Indeks er som sagt et tegn som peker på noe, og dette bildet peker på at jenta og gutten i bildet skal til å kysse. Om vi da slår sammen disse tre tegntypene og ser på de med et helhetlig blikk, kan vi se at; Det er en gutt og jente (ikon), som skal til å kysse (indeks), men som blir stoppet av et kryss (symbol) som sier at det ikke er lov.

Konklusjon:

Operasjon Dagsverk har i sin kampanje gjort en god jobb med å få frem budskapet som skal til norske ungdommer. Budskapet kommer ganske konkret frem og det er også veldig klart at plakaten skal si til norsk ungdom at ikke alle ungdommer i verden har like rettigheter til å utrykke kjærlighet, og det er urettferdig. Det er lite støy i bildet og plakaten har en brødtekst som også utdyper temaet og forklarer nærmere hva de som organisasjon vil gjøre. Ungdom bør ha ganske lett for å forstå dette budskapet, uten mye forvirring. Så min konklusjon på problemstillingen er; Når budskapet frem til den fastsatte målgruppen om vi gjennomfører en kvalitativ analyse av bildet? Ja, uten merkverdige utfordringer.

Kilder:

Forente Nasjoner (s.a.) FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Henta 08. oktober 2015 fra: http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Gripsrud, J. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget
Operasjon Dagsverk (s.a.) Årets Prosjekt: OD 2015. Henta 07. oktober 2015 fra: http://www.od.no/_rets_prosjekt/index.html

MID131 – Foto – Fri tolkning av titler

 

 

 

 

 

 

 

 

I denne ukens oppgaver fikk vi fire titler vi skulle tolke fritt og ta et bilde til.

«Sur høst»

 

en

Dette bildet var det beste jeg fikk ut av denne titlen, litt fordi det ikke er sur høst akkurat nå. Det eneste regnet jeg har opplevd var når jeg kjørte hjem i helga. Så jeg gikk for dette bildet siden det representerte litt vinden som kommer med den sure høsten. Og det som var spennende var at håret og halskjedet bevegde seg, og resten ble ganske klart iallefall. Så jeg syns det ble litt kult selv om det ikke helt fanget «sur høst»

«Speilbilde»

fire

Dette bildet tok jeg og tolker det som noen som står foran et speil med noe teip på halsen, det første vi tenker på da er hvorfor det er der. Hva holder det på plass osv. Det gjør at bildet får litt fri tolkning for de som ser det, noe som gjør det litt mer spennende.

«Vindu mot verden»

 

to

Dette bildet tok jeg ganske så konkret til hva tittelen fortalte. Det er noen som står foran et vindu, men den blasse fargen og uklarheten får deg til å lure på hvorfor denne personen står der den står akkurat nå og hvorfor den står der. Hva skjuler seg bak vinduet?

«Alene mot resten»

tre

Her tok jeg et bilde ganske inspirert av de store mobbesakene som har vært i lufta de siste årene. Noen som får netthets og blir plaget i komforten av hjertedyna si skaper en stor kontrast. Det at ingen andre er på bildet gjør også at du får et inntrykk av at personen er alene, som tittelen tilsier.