MID131 – Design – Tidsmaskin

 

I høstens designtimer har vi brukt litt tid på å se på designhistorie og hvordan designet har utviklet seg gjennom historien de siste 100 årene. Når vi hadde om dette temaet fikk vi også en oppgave der vi skulle skrive et fagblogginnlegg om designhistorien fra et bestemt tiår. Vi jobbet sammen i grupper når vi skulle skrive innlegget og det vi skulle gjøre i oppgven var: velge en plakat fra i dag, dokumentere kontekst, typografi, fargene og produksjonsmetodene fra valgt tiår, samt vise hvordan disse kunne brukes om vi skulle gjenskape dagens plakat slik den skulle nå ut til publikumet i det tiåret vi fikk utdelt. Vi valgte som en gruppe å se på plakaten til ”The Conjuring” og finne ut hvordan vi kunne gjenskape denne i ekte 1950-talls stil. Så da kan vi tenke oss en problemstilling. Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag?

The-Conjuring-Movie-Poster

«The Conjuring» kom ut i 2013, så dette er en moderne filmplakat. Vår problemstilling var nå å vise hvordan denne plakaten ville se ut på 1950-tallet.

Som vi ser i denne moderne plakaten, er det brukt fotografi. Bildet ser gammelt ut ved bruken av en gråtone over bildet. Vi ser et gammelt hus, tåkelagt i bakgrunnen. Hvor i forgrunnen ser vi et digert tre, med en løkke hengende ned. Det er ingen som henger i løkken, men i skyggerefleksjonen ser vi en silhuett av et menneske. Fargene som er brukt er høstlige, hvor vi ser brune blader på bakken og et grønt gress. Ellers i bildet ser vi kontraster mellom mørkt og lyst. Typografimessig er det brukt en moderne font, som kan minne litt om fonten fra «Ringenes Herre». Selv om fonten er moderne, fungerer den som litt retro.

”The Conjuring” er en amerikansk overnaturlig-skrekkfilm som kom ut i 2013, regissert av James Wan. Filmen handler i korte trekk om en familie som flytter inn i et hus der det foregår paranormale aktiviteter som de må få bort med eksorsisme. Filmplakaten i seg selv er ikke så veldig enkel å trekke noe ut av, men den avbilder huset familien flytter inn i og hvordan det ser ut rundt huset, samt en løkke som henger ned fra et tre. Dette er et prakteksempel på det personer i 2013 ser på som skummelt. Paranormale aktiviteter og lette, uavslørende hint som får oss til å ville se filmen. Den simple typografien, det skumle bildet, det nakne treet. Alt dette får oss i nåtiden til å ville se filmen, som gjør at plakaten er effektiv for målgruppen til filmen. Om vi skal se på plakaten med innblikk fra noen på 50-tallet derimot vil vi slite litt mer med å forstå hva som er så skummelt med denne filmen, men hvorfor er det slikt. Hvordan ville denne plakaten brukt virkemidler for å gjøre den skummel i 1950?

Typografi:

I 1950-tallet var typografien i en stor utvikling mot et mer nøytralt utseende, som påvirket hvordan typografien ville se ut fremover. ”Etter krigens uoversiktelighet var det ikke til å undres over at mange europeiske designere søkte etter orden og enhet som en visjon for veien fremover.” (McDermott, 1997, s.255) Dette gjorde at typografer i Zürich på 50-tallet utviklet ”Den sveitsiske stilen” som gjorde at typografien ble mer universell, nøytral og så objektiv som mulig. Dette fordi ”(…) typografi og design skal være nøytralt, slik at informasjonen i teksten ikke skulle bli uklar på grunn av formen.” (McDermott, 1997, s.255) De sveitsiske typografene ville lage en typografistil som skulle vare lenge ut i fremtiden, uten at den skulle måtte tilpasset en egen font for hver enkel anledning der tekst skulle brukes. Typografien utviklet i den sveitsiske metoden skulle kunne være i bruk overalt.

Denne måten å se på typografi påvirket også filmens verden, overalt på filmplakater kunne vi se store groteske versaler med skumle titler og et monster som holdt en jomfru i nød. Den nøytrale fontstilen kunne kanskje ha vært unngått når det kom til noe så kreativt som film, men når de bruker det på den måten er det fordi det fungerer. Det ser litt skummelt ut fordi det er så stort, og store skumle monstre var noe filmelskere på 50-tallet likte. Da var det naturlig at fonten også var stor, uten å nødvendigvis være så skummel, men det var kanskje størrelsen som var skummel for filmseere på 50-tallet.

Farger: 

I 1950-tallets skrekkfilmer var alt du så sort-hvitt. Det var ikke oppfunnet en måte å se farger på skjermen enda og det gjorde at filmene fikk et litt mer kjedeligere inntrykk, spesielt for vi som bor i 2010-tallet. Da var det viktig for seerne på 50-tallet å få noe de kunne mate fantasien med, slik at når de så på filmene fikk de sett for seg hvilke farger alt hadde. Derfor var det vel enda mer viktig for filmplakatene på 50-tallet å ha sterke farger, store kontraster og mye dynamikk. For å gjøre opp litt for det du ikke får sett på filmen når den er på skjermen. Det ble i filmplakatene brukt mange sterke farger, som: gult, rødt, blått, grønt og sort. Den sterkeste treklangen, altså primærfargene: rød, gul og blå, er farger som er brukt mye gjennom tiåret i plakater, nettopp fordi det blir omtalt som den sterkeste treklangen i Ittens fargesirkel, som da også gjør den mest effektiv når man skal fange blikket til folk. En del filmplakater på 50-tallet tenkte vel også slik at jo sterkere farger det er på coveret, jo sterkere farger vil folk se for seg når de ser filmen. Vi kan jo se i plakatene nedenfor hvordan kulturen var på 50-tallet for å bruke farger i filmplakaten og hvordan de sterke fargene ble representert på ulike titler.

Skjermbilde 2015-11-14 kl. 14.56.32

Produksjonsmetoder:

Produksjonsmetodene når man drev på med design på 50-tallet var helt forskjellig fra hvordan vi designer i dag. Det var en helt annen verden. Hver detalj var mer krevende og tok lengre tid å lage enn med den teknologien vi har i dag. Skulle designeren bytte font, måtte designet gjennom en fontdesigner som trykket ut en ny font. Var fonten for stor, måtte designeren kjøre designet gjennom samme prosess for å få ut en mindre font. Denne prosessen kunne ta opp til en hel dag hver gang den måtte gjennom en større forandring. Designeren måtte også lime alle elementene slik at de satt godt uten å være umulig å flytte. For om noe falt av, eller ble misplassert i massetrykkeren kunne dette få fatale konsekvenser og man brukte mye ressurser på å trykke noe de aldri skulle bruke. Hele plakaten kunne bli ødelagt. Om vi sammenligner denne prosessen med den prosessen vi har i dag, er det en helt ny verden av enkelt. Med kun et par tasteklikk og noen sekunder foran skjermen. Kunne vi lage noe designere på 50-tallet hadde brukt dagesvis på.

 

Konklusjon:

Når vi ser denne plakaten med synet til noen på 2000-tallet så ser vi ganske klart at det er plakaten til en skrekkfilm, det er egentlig bare et skummelt bilde av en tauløkke som henger over en blass bakgrunn. Noe som vi på 2000-tallet ser på som skummelt, eller mer konkret sett, en situasjon vi ikke vil være i.

 

I denne oppgaven skulle vi derimot se på hvordan denne plakaten ville sett ut om filmen var laget på 1950-tallet. Da ville plakaten mest sannsynelig ikke sett slik ut. Typisk i 50-tallet er filmplakater et bilde eller tegning av en dame, i en typisk jomfru-i-nød situasjon, som blir angrepet av et monster. I en gammel filmplakat er det også mye mer som skjer. Hvor i en moderne plakat, er det ofte få virkemidler, men heller enkle virkemidler som skaper en dyster/skummel stemning. Det de i 1950-tallet så på som skummelt var store skinnende bokstaver, monstre og kvinner i nødssituasjoner. De som så på film på 1950-tallet var mer redd for å bli tatt av store skumle monster som rev de i stykker enn at kroppen ble tatt over av overnaturlige krefter. Så om denne plakaten skulle ha komt ut i 1950 måtte nok disse overnaturlige kreftene som fantes i filmen bli konkretisert og gjort om til et monster eller spøkelse som holder rundt damen det var i ferd med å ta over, samt ha en font som i eksemplene over her og spille på sterke farger som rød, grønn, blå og gul. En løkke foran et hus hadde ikke fungert for de som levde i 1950-tallet fordi det ikke er virkelighetsnært nok for de som levde på 50-tallet. Eksorsisme har blitt mer et fenomen i nyere tid og var ikke like utbredt på 1950-tallet. Folk var ikke redd for det fordi det ikke var bygd opp en klar skrekk rundt det med eksorsisme og paranormale krefter. Når vi da ser tilbake på problemstillingen; Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag? Nei, man kan egentlig ikke det. Kulturen er helt annerledes og designvirkemidlene er helt forandret, man kunne prøvd, men det ville ikke hatt samme effekt uansett hvordan man vrir og vender på det. Plakaten ville vært et tegna tre, med en løkke og et hus i bakgrunnen og med et større fokus på sterkere farger, som f.eks gul, grønn og sort i akkurat denne plakaten, og gigantiske bokstaver sans-serif. Det ville ikke blitt skummelt for oss i dag, derimot kanskje for de på 1950-tallet. Selv om de var mer redd for fysiske ting som jaget de.

 

Kilder:

Pinterest, 1950s Design. Hentet 21. oktober 2015 fra https://www.pinterest.com/explore/1950s-design/

Creative Bloq, 15 evocative examples of retro poster design. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.creativebloq.com/posters/retro-poster-designs-1131752

Toptenz, Movie poster 2. Hentet 21. oktober 2015 fra
http://www.toptenz.net/wp-content/uploads/2011/02/Creature-from-the-Black-Lagoon-1954-Movie-Poster2.jpg

Gamewholesale, Movie poster. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.gamewholesale.com/ebay/fvintaget-1318347778-13121.jpg

Fronter, Fargelærepresentasjon, hentet 16. desember 2015 fra:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1664981313$399421416$/Arkiv/02+-+Faginnhald/Design/Fargar+090915.pdf

McDermott, C. (1997) Det 20. århundrets design, Chr. Schibsteds Forlag A/S

MID131 – Arbeidskrav 2B – Retorisk bildeanalyse

Innledning og problemstilling: 

I denne oppgaven skal vi se på et kampanjebilde fra organisasjonen Moms Demand Action sin kampanje ”Moms Demand Action for gun sense in America” fra 2015. Vi skal så gjøre en retorisk analyse av bildet, se på hva bildet forteller oss og gå inn på hvordan det forteller budskapet sitt til oss. For når vi ser på bildet så ser vi klart at bildet prøver å nå ut til oss, men for å forstå hvordan bildet skal nå ut til oss må vi se på hvorfor bildet tar tak i oss på den måten det gjør. Når vi gjør dette må vi ta i betraktning at vi må analysere bildet på en måte som får oss til å forstå hva som er på bildet og hvordan det når frem til hver enkelt av oss. Da vi gjør dette må vi også forstå at vi analyserer det fra et synspunkt basert i Norge, og at kampanjen originalt er fra USA. Dette gjør at vi vil få en forskjellig tegnforståelse og et helt annet synspunkt fordi vi har en kultur som ikke er helt lik kulturen de har i USA. Det at vi er oppvokst i Norge vil også påvirke konnotasjonen siden vi ender opp med en helt annen forståelse for bildet, siden vi har helt andre erfaringer enn det de har i USA. Da er det viktig at bildet fortsatt når fram, spesielt når det blir spredt internasjonalt i sosiale medier, da er det viktig at alle skal forstå det og at alle som ser det får samme virkning av retorikken som blir brukt. Vi må da finne ut hva det er som ligger under overflaten på bildet, analysere bildet og svare på spørsmålet. Hvodan når dette bildet ut til oss, og vil det gi samme effekt til oss, som personer som bor og lever i USA?

Bildet:

moms-demand-action-for-gun-sense-in-america-kinder-egg

Bildet vi har valgt å bruke er et heldekkende bilde fra en plakat som er en del av Moms Demand Action sin kampanje ”Moms Demand Action for gun sense in America” fra 2015. Kampanjen handler om å skape oppmerksomhet rundt våpenlovene i USA og tryggheten til barna og skolene rundt om i landet som alt for ofte blir utsatt for skoleskytinger og lignende traumer. Moms Demand Action bruker da et kinder-egg for å understreke det de mener er alarmerende lover om våpenbruk og våpenkjøp i USA. De bruker Kinder-egget i sin kampanje fordi kinder-egget ble ulovlig å selge i USA i 1938 fordi det var en lov som hindret butikkene fra å selge mat som inneholdt uspiselige objekter, fordi det var en fare for at barn kunne kveles av disse objektene. Moms Demand Action tar da med seg kinder-egg rundt på sine kampanjer for å understreke at godteriegget er ulovlig å selge i butikker, men det er derimot lovlig for lisensierte butikker å selge våpen som oppbevares i hjemmet, som barn kan få tak i. De mener at det er enklere for barn å skaffe seg våpen enn et godteriegg og at det burde bli endret på. (Moms Demand Action, 2015, http://momsdemandaction.org/kinder-egg/)

During Easter weekend, Moms Demand Action is asking all Americans to use ‘gun sense’ when answering one simple question: ‘Why is it easier for an American to buy an assault weapon than it is to buy a chocolate Easter egg? It doesn’t make sense that a chocolate Easter egg is regarded as more hazardous to our children’s safety than an assault weapon. The majority of Americans support common sense gun laws. And as Congress prepares to return to Washington, we need to put this reality into a context that people can understand.

(Shannon Watts, grunnlegger av Moms Demand Action, 2015)

Denotasjon:

Når vi skal denotere et bilde skal vi kun se på det Gripsrud kaller “den første, direkte betydningen” av bildet eller det vi ser (Gripsrud, 2011 s.119). Dette er en betydning som er lik for en hver kultur. Når vi ser på dette bildet ser vi at det er en avbildning med to barn mot midten av bildet, det ene barnet bærer et kinder-egg og det andre barnet bæret et våpen. Vi kan se at barna er plassert i et klasserom med pulter og en tavle i bakgrunnen. Til slutt legger vi merke til en overskrift, litt tekst og en logo.

Konnotasjon

Når vi har denotert bildet og sett hva som er på det kan vi også konnotere bildet. Gripsrud beskriver konnotasjon som; “den andre “indirekte” betydningen. Kon-notasjon betyr direkte oversatt med-betydning, og er altså et fenomen som er like godt kjent blant folk flest som dette norske ordet det er.” (2011 s.119) Konnotasjon er da en mer konkret analyse av hva som er på bildet av tegn og symboler koblet opp mot vår kultur og vår livserfaring.

Når vi konnoterer bildet kan vi se at det er en asiatisk gutt som holder et kinderegg og en hvit jente som holder et gevær. Dette kan være et spill på at det er gutten som oftest holder pistolen og at gutten og jenta har byttet kjønnsroller der gutten nå er uskyldig og jenta er den maskuline som holder våpenet. Begge barna er veldig alvorlige og har et seriøst ansiktsuttrykk. Barna ser også direkte inn i kameraet for å utdype den dramatiske situasjonen. De står inne i et klasserom, som er en normal hverdagssituasjon for disse barna. Det gir oss også et inntrykk av hvor gamle de er, siden vi kan se noe av det som henger på veggen og som står på tavlen. Det sier oss at de mest sannsynlig fortsatt går på barneskolen og ikke burde holde så store våpen. Derimot er vår kulturelle oppfatning at det går helt fint at de holder et kinderegg. Når vi har forstått hva de holder kan vi se på teksten og logoen som står på bildet og forstå hvorfor de holder akkurat disse to tingene. “En av disse tingene er ulovlig i Amerika for å beskytte barn, gjett hvilken.” Da vil vi tro basert på det som vi nevnte tidligere, at maskingeværet er ulovlig etter vår kulturelle oppfatning. Derimot så står det senere på bildet; “Vi selger ikke Kinder-egg fordi barna skal være trygge, hvorfor selger vi da våpen.” Deretter ser vi at det er en logo til organisasjonen “Moms demand action” som mest sannsynelig er en organisasjon lagd av mødre, skapt for å beskytte barn. Når vi ser litt nærere på tegn i bildet kan vi også se at den røde fargen går igjen i teksten og på bildet. Dette fordi at rød er en varselfarge, som gutten kanskje har på seg for at teksten og bildet skal henge sammen og fortelle at han med den røde skjorten holder det ulovlige.

Dokumentarisk effekt:

Når vi sier at et bilde har en dokumentarisk effekt vil det si at bildet representerer en form for sannhet og er en bekreftelse som forteller at noe har skjedd. Kjeldsen forklarer dokumentarisk effekt slik; ”Bilder kan fungere som stadfestende indeksikalske bevis og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Vanligvis utføres denne funksjonen visuelt gjennom en fotografisk avbildning hvor den indeksikalske forbindelsen til det viste fungerer som bevis både for at noe er skjedd, og hvordan det er skjedd.” (Kjeldsen, 2014 s.269) Denne kampanjeplakaten har da en dokumentarisk effekt i form av at den representerer og illustrerer amerikansk lov. At kinderegg ikke er lov å selge, men at våpen er lov å selge. Den representerer også hvordan amerikansk lov ser på saken ved å kle gutten i den røde skjorten, som et tegn på at han har gjort noe han ikke har lov til, slik amerikansk lov ser på saken.

Retorisk nærvær:

Retorisk nærvær er i fotografiets verden hvordan bildet appellerer til noens følelse av nærhet. Det handler om hvordan bildet tar tak i oss følelsemessig.. Kjeldsen forklarer retorisk nærvær som; ”Jo nærmere noe er, desto mer berører det oss, desto viktigere virker det og desto sterkere inviterer det til handling” (Kjeldsen, 2014 s.281). Det Moms Demand Action gjør i dette bildet er jo å forklare at barna er i fare på grunn av at våpen er så nær barna. Jenta i bildet illustrerer en forelders verste mareritt. At barnet deres får tak i et dødelig våpen og skyter noen, eller i verste fall skyter seg selv. Dette gjør at bildet får en umiddelbar nærhet til foreldre og som Kjeldsen sier, så inviterer det foreldre til handling. Bildet spiller på en sterk patosappell og leker med følelsene til de som ser på bildet, og når de bruker barn på denne måten kan alle som har familiemedlemmer under en viss alder relatere seg til bildet og føle et nærvær til bildet. Moms Demand Action spiller på dette med den satsningen, at de skal nå ut til flest mulig og ikke bare mødre. Da bruker de en nærvær som kan få flere enn bare umiddelbar familie til å reagere.

Retorisk fortetning

Retorisk fortetning handler om den umiddelbare oppfatningen mottakeren sitter igjen med etter den har forstått bildet og hva det representerer, når det er et bilde med et sterkt budskap. Bildets egenskap til å lokke frem følelser og det sterke utrykket det gir fra seg. Kjeldsen forklarer Retorisk fortetning som; ”Vi kan si at et bilde har retorisk fortetning når det oppfattes i et umiddelbart nå – nærmest i et øyeblikks eksplosjon av inntrykk og mening” (Kjeldsen, 2014, s.285) Bildet skal altså gi fra seg et sterkt utrykk du nesten blir litt sjokkert eller provosert av å se. Jenta i bildet holder jo et våpen, noe som gir oss en grunn til å tro at hun er i en form av fare eller frustrasjon som gir oss lyst til å ta fra henne våpenet og gi henne en leksjon i at slikt skal man ikke gjøre. Du kan føle deg ukomfortabel og provosert av å se dette bildet, som gir bildet en klar retorisk fortetning som er viktig for bildets helhetlige mening.

Retorisk realisme:

Når du ser et bilde som du føler kunne vært ekte, at det er virkelighetsnært, så har bildet en viss form av retorisk realisme. Kjeldsen forklarer retorisk realisme på denne måten; ”Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg.” (Kjeldsen, 2014, s.283) I dette tilfellet er bildet en ikonisk form for retorisk realisme siden det er en avbildning av en situasjon som kunne vært ekte. Både gutten som holder et kinderegg og en jente som holder et våpen kan være en realitet i skolen. Bildet fremstiller da en situasjon med en viss form av virkelighetspreg. Det er også derfor Moms Demand Action bruker bildet i denne sammenhengen, for å provosere frem en reaksjon av folk, men de kan også ha et poeng. Når et barn kan bruke et våpen i skolen. Forteller det noe om våpenlovene i USA og hvor farlige de kan være? Trekker bildet for nære paralleller til amerikansk politikk og virkeligheten bak det?

Mimesis:

Mimesis er et fenomen som blir brukt i kunsten for å fremstille noe som kunne ha vært virkelig. ”…det vil si det at kunstverk imiterer, etterligner virkeligheten.” (Larsen, 2008, s.20)I dette bildet får vi se sannheten bildet viser til om hvordan det faktisk er i Amerika, og forskjellene mellom det ulovlige og det lovlige. Noe av det første man kan legge merke til på bildet er at jenta som holder våpenet er i et klasserom. Da tenker vi som oftest direkte på skolemassakrene som utspiller seg relativt ofte i USA. Det har vært 156 skoleskytinger i USA siden 2013, som både har vært selvmord, planlagt angrep og ulykker. (EVERYTOWN, 2015, http://everytownresearch.org/school-shootings/#3171) Derfor kan vi si at dette bildet har en mimesis, fordi jenta som holder våpenet er på en skole og kan bruke våpenet til å skade seg selv eller medstudenter. Bildet imiterer da noe som kunne vært virkelighet, selv om det er oppstilt på den måten det er gjort, kan vi dra assosiasjoner til skolemassakrer.

Konklusjon:

Moms Demand Action har i både bildet og kampanjen gjort budskapet klart for oss at de mener våpenloven i USA bør endres på før flere barn kommer i fare. Når vi ser på bildet i en retorisk sammenheng er det et utrolig følelsesladd bilde med mange tråder som trekker det til forskjellige sider av de retoriske virkemidlene man kan bruke i bildet. Siden bildet har et så klart budskap og gir en god, men kort bakgrunnskunnskap i bildet samtidig som det presiserer at det gjelder i USA, kan dette bildet bli forstått like godt i andre land og andre kulturer. Nettopp fordi USA er et så kjent land. Det kommer også internasjonale overskrifter når det har vært skoleskytinger i landet. Da blir dette bildet bare sterkere i en internasjonal sammenheng. Så om vi ser på, og vurderer problemstillingen: Hvodan når dette bildet ut til oss, og vil det gi samme effekt til oss, som personer som bor og lever i USA? Kan vi godt si at bildet gir samme effekt verden over, på grunn av USA sin rolle, men også på grunn av Moms Demand Action sin gode bruk av retoriske virkemidler og parallellen de trekker i bildet som gjør at alle kan trekke assosiasjoner til den samme situasjonen bildet viser.

Kilder:

Gripsrud, J. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget

Larsen, P (2008) Medievitenskap bind 2: Medier – tekstteori og tekstanalyse. Bergen, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke

Kjeldsen, J (2014) Retorikk i vår tid, Bergen, Spartacus forlag.

Moms Demand Action, Kinder Egg Campaign. Hentet 05. november 2015 fra http://momsdemandaction.org/kinder-egg/

EVERYTOWN (s.a), 156 School Shootings in America Since 2013, Hentet 05. November 2015 fra http://everytownresearch.org/school-shootings/#3171