MID131 – Design – Tidsmaskin

 

I høstens designtimer har vi brukt litt tid på å se på designhistorie og hvordan designet har utviklet seg gjennom historien de siste 100 årene. Når vi hadde om dette temaet fikk vi også en oppgave der vi skulle skrive et fagblogginnlegg om designhistorien fra et bestemt tiår. Vi jobbet sammen i grupper når vi skulle skrive innlegget og det vi skulle gjøre i oppgven var: velge en plakat fra i dag, dokumentere kontekst, typografi, fargene og produksjonsmetodene fra valgt tiår, samt vise hvordan disse kunne brukes om vi skulle gjenskape dagens plakat slik den skulle nå ut til publikumet i det tiåret vi fikk utdelt. Vi valgte som en gruppe å se på plakaten til ”The Conjuring” og finne ut hvordan vi kunne gjenskape denne i ekte 1950-talls stil. Så da kan vi tenke oss en problemstilling. Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag?

The-Conjuring-Movie-Poster

«The Conjuring» kom ut i 2013, så dette er en moderne filmplakat. Vår problemstilling var nå å vise hvordan denne plakaten ville se ut på 1950-tallet.

Som vi ser i denne moderne plakaten, er det brukt fotografi. Bildet ser gammelt ut ved bruken av en gråtone over bildet. Vi ser et gammelt hus, tåkelagt i bakgrunnen. Hvor i forgrunnen ser vi et digert tre, med en løkke hengende ned. Det er ingen som henger i løkken, men i skyggerefleksjonen ser vi en silhuett av et menneske. Fargene som er brukt er høstlige, hvor vi ser brune blader på bakken og et grønt gress. Ellers i bildet ser vi kontraster mellom mørkt og lyst. Typografimessig er det brukt en moderne font, som kan minne litt om fonten fra «Ringenes Herre». Selv om fonten er moderne, fungerer den som litt retro.

”The Conjuring” er en amerikansk overnaturlig-skrekkfilm som kom ut i 2013, regissert av James Wan. Filmen handler i korte trekk om en familie som flytter inn i et hus der det foregår paranormale aktiviteter som de må få bort med eksorsisme. Filmplakaten i seg selv er ikke så veldig enkel å trekke noe ut av, men den avbilder huset familien flytter inn i og hvordan det ser ut rundt huset, samt en løkke som henger ned fra et tre. Dette er et prakteksempel på det personer i 2013 ser på som skummelt. Paranormale aktiviteter og lette, uavslørende hint som får oss til å ville se filmen. Den simple typografien, det skumle bildet, det nakne treet. Alt dette får oss i nåtiden til å ville se filmen, som gjør at plakaten er effektiv for målgruppen til filmen. Om vi skal se på plakaten med innblikk fra noen på 50-tallet derimot vil vi slite litt mer med å forstå hva som er så skummelt med denne filmen, men hvorfor er det slikt. Hvordan ville denne plakaten brukt virkemidler for å gjøre den skummel i 1950?

Typografi:

I 1950-tallet var typografien i en stor utvikling mot et mer nøytralt utseende, som påvirket hvordan typografien ville se ut fremover. ”Etter krigens uoversiktelighet var det ikke til å undres over at mange europeiske designere søkte etter orden og enhet som en visjon for veien fremover.” (McDermott, 1997, s.255) Dette gjorde at typografer i Zürich på 50-tallet utviklet ”Den sveitsiske stilen” som gjorde at typografien ble mer universell, nøytral og så objektiv som mulig. Dette fordi ”(…) typografi og design skal være nøytralt, slik at informasjonen i teksten ikke skulle bli uklar på grunn av formen.” (McDermott, 1997, s.255) De sveitsiske typografene ville lage en typografistil som skulle vare lenge ut i fremtiden, uten at den skulle måtte tilpasset en egen font for hver enkel anledning der tekst skulle brukes. Typografien utviklet i den sveitsiske metoden skulle kunne være i bruk overalt.

Denne måten å se på typografi påvirket også filmens verden, overalt på filmplakater kunne vi se store groteske versaler med skumle titler og et monster som holdt en jomfru i nød. Den nøytrale fontstilen kunne kanskje ha vært unngått når det kom til noe så kreativt som film, men når de bruker det på den måten er det fordi det fungerer. Det ser litt skummelt ut fordi det er så stort, og store skumle monstre var noe filmelskere på 50-tallet likte. Da var det naturlig at fonten også var stor, uten å nødvendigvis være så skummel, men det var kanskje størrelsen som var skummel for filmseere på 50-tallet.

Farger: 

I 1950-tallets skrekkfilmer var alt du så sort-hvitt. Det var ikke oppfunnet en måte å se farger på skjermen enda og det gjorde at filmene fikk et litt mer kjedeligere inntrykk, spesielt for vi som bor i 2010-tallet. Da var det viktig for seerne på 50-tallet å få noe de kunne mate fantasien med, slik at når de så på filmene fikk de sett for seg hvilke farger alt hadde. Derfor var det vel enda mer viktig for filmplakatene på 50-tallet å ha sterke farger, store kontraster og mye dynamikk. For å gjøre opp litt for det du ikke får sett på filmen når den er på skjermen. Det ble i filmplakatene brukt mange sterke farger, som: gult, rødt, blått, grønt og sort. Den sterkeste treklangen, altså primærfargene: rød, gul og blå, er farger som er brukt mye gjennom tiåret i plakater, nettopp fordi det blir omtalt som den sterkeste treklangen i Ittens fargesirkel, som da også gjør den mest effektiv når man skal fange blikket til folk. En del filmplakater på 50-tallet tenkte vel også slik at jo sterkere farger det er på coveret, jo sterkere farger vil folk se for seg når de ser filmen. Vi kan jo se i plakatene nedenfor hvordan kulturen var på 50-tallet for å bruke farger i filmplakaten og hvordan de sterke fargene ble representert på ulike titler.

Skjermbilde 2015-11-14 kl. 14.56.32

Produksjonsmetoder:

Produksjonsmetodene når man drev på med design på 50-tallet var helt forskjellig fra hvordan vi designer i dag. Det var en helt annen verden. Hver detalj var mer krevende og tok lengre tid å lage enn med den teknologien vi har i dag. Skulle designeren bytte font, måtte designet gjennom en fontdesigner som trykket ut en ny font. Var fonten for stor, måtte designeren kjøre designet gjennom samme prosess for å få ut en mindre font. Denne prosessen kunne ta opp til en hel dag hver gang den måtte gjennom en større forandring. Designeren måtte også lime alle elementene slik at de satt godt uten å være umulig å flytte. For om noe falt av, eller ble misplassert i massetrykkeren kunne dette få fatale konsekvenser og man brukte mye ressurser på å trykke noe de aldri skulle bruke. Hele plakaten kunne bli ødelagt. Om vi sammenligner denne prosessen med den prosessen vi har i dag, er det en helt ny verden av enkelt. Med kun et par tasteklikk og noen sekunder foran skjermen. Kunne vi lage noe designere på 50-tallet hadde brukt dagesvis på.

 

Konklusjon:

Når vi ser denne plakaten med synet til noen på 2000-tallet så ser vi ganske klart at det er plakaten til en skrekkfilm, det er egentlig bare et skummelt bilde av en tauløkke som henger over en blass bakgrunn. Noe som vi på 2000-tallet ser på som skummelt, eller mer konkret sett, en situasjon vi ikke vil være i.

 

I denne oppgaven skulle vi derimot se på hvordan denne plakaten ville sett ut om filmen var laget på 1950-tallet. Da ville plakaten mest sannsynelig ikke sett slik ut. Typisk i 50-tallet er filmplakater et bilde eller tegning av en dame, i en typisk jomfru-i-nød situasjon, som blir angrepet av et monster. I en gammel filmplakat er det også mye mer som skjer. Hvor i en moderne plakat, er det ofte få virkemidler, men heller enkle virkemidler som skaper en dyster/skummel stemning. Det de i 1950-tallet så på som skummelt var store skinnende bokstaver, monstre og kvinner i nødssituasjoner. De som så på film på 1950-tallet var mer redd for å bli tatt av store skumle monster som rev de i stykker enn at kroppen ble tatt over av overnaturlige krefter. Så om denne plakaten skulle ha komt ut i 1950 måtte nok disse overnaturlige kreftene som fantes i filmen bli konkretisert og gjort om til et monster eller spøkelse som holder rundt damen det var i ferd med å ta over, samt ha en font som i eksemplene over her og spille på sterke farger som rød, grønn, blå og gul. En løkke foran et hus hadde ikke fungert for de som levde i 1950-tallet fordi det ikke er virkelighetsnært nok for de som levde på 50-tallet. Eksorsisme har blitt mer et fenomen i nyere tid og var ikke like utbredt på 1950-tallet. Folk var ikke redd for det fordi det ikke var bygd opp en klar skrekk rundt det med eksorsisme og paranormale krefter. Når vi da ser tilbake på problemstillingen; Kan man gjenskape en plakat fra 2010-tallet med 50-tallets designnormer samtidig som det beholder den effekten bildet gir oss i dag? Nei, man kan egentlig ikke det. Kulturen er helt annerledes og designvirkemidlene er helt forandret, man kunne prøvd, men det ville ikke hatt samme effekt uansett hvordan man vrir og vender på det. Plakaten ville vært et tegna tre, med en løkke og et hus i bakgrunnen og med et større fokus på sterkere farger, som f.eks gul, grønn og sort i akkurat denne plakaten, og gigantiske bokstaver sans-serif. Det ville ikke blitt skummelt for oss i dag, derimot kanskje for de på 1950-tallet. Selv om de var mer redd for fysiske ting som jaget de.

 

Kilder:

Pinterest, 1950s Design. Hentet 21. oktober 2015 fra https://www.pinterest.com/explore/1950s-design/

Creative Bloq, 15 evocative examples of retro poster design. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.creativebloq.com/posters/retro-poster-designs-1131752

Toptenz, Movie poster 2. Hentet 21. oktober 2015 fra
http://www.toptenz.net/wp-content/uploads/2011/02/Creature-from-the-Black-Lagoon-1954-Movie-Poster2.jpg

Gamewholesale, Movie poster. Hentet 21. oktober 2015 fra http://www.gamewholesale.com/ebay/fvintaget-1318347778-13121.jpg

Fronter, Fargelærepresentasjon, hentet 16. desember 2015 fra:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1664981313$399421416$/Arkiv/02+-+Faginnhald/Design/Fargar+090915.pdf

McDermott, C. (1997) Det 20. århundrets design, Chr. Schibsteds Forlag A/S

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *