Analyse av Red Balloon

Red Balloon er en kortfilm laget av Alexis Wajsbrot og Damien Mace. Det er en skrekkfilm som handler om en ungjente som er barnevakt for en jente ved navn Dorothy. Den lille jenta sliter med å sove. Barnevakten går opp på rommet for å sjekke hvordan det går, og prøver å få henne til å sove igjen. Vi skjønner etterhvert at alt ikke er helt som det skal siden barnevakten går opp flere ganger i løpet av kort tid.

Det er et av kosedyrene til Dorothy som forstyrrer søvnen hennes. Utover i filmen skjønner vi at dette ikke er en leke, men en person. Vi får vite at denne personen har rømt fra et mentalsykehus.

Det er en god start på filmen der vi blir dratt inn i historien ved hjelp av spesialeffekter. Men den blir brukt mer og mer i filmen, så det blir litt for mye av det gode etterhvert. Det virker som det er mer fokus på det visuelle enn selve storyen i filmen.

Filmen heter Red Balloon fordi det dukker opp en rød ballong i ny og ned inni filmen, men det gir ingen mening at den skal være med. Resten av filmen er virkeligbasert og dette er med på å skremme oss som ser på. Jeg synes det derfor er unødvendig å bruke tilfeldige hendelser rundt om i filmen. For eksempel når Dorothy står bak barnevakten med vidåpne øyne og skriker med blod rundt munnen. Det gir ingen mening for meg, men sier meg heller at de vil vise hva de klarer med kamera og redigering istedenfor å ha en god story.

Vi får små hint gjennom hele filmen, men som er godt skjult. I åpningsscenen får vi se etternavnet til de som bor i huset. Lenger ut i filmen får vi vite at mannen som har rømt fra mentalsykehuset har det samme etternavnet.

Senere i filmen sier Dorothy «Hysj, hun kommer til å høre oss». Dette gjør at vi får en forståelse av at denne mannen kan være i huset. Filmen bygger opp spenningskurven og mottakeren sitter bare og venter på å bli skremt. Det er helt til slutt at man skal bli skremt, og dette synes jeg at de har klart å få til.

Arbeidskrav – bildeanalyse

ARBEIDSKRAV- bildeanalyse

dkny1

I denne oppgaven skal jeg skrive en akademisk oppgave som skal baseres på gruppearbeidet der vi skulle analysere et bilde med hjelpemidler fra Larsen sin bok «Medievitenskap». Vi kunne analysere et valgfritt bilde eller velge et bilde fra forelesningen. Vi valgte et av bildene fra forelesningen, som vi kan se øverst. Vi skal se på bildets primære, sekundære, medbetydninger, osv.

I boken “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” (Larsen 2008, s.79) viser Peter Larsen til en analyseprosedyre for hvordan man kan gå fram når man skal analysere et bilde. I første del av prosedyren skal man beskrive det en umiddelbart ser i bildet, identifisere hva bildeelementene er avbildninger av, hvordan de viser en hendelse og hvordan de er plassert. Dette er også hva vi kaller bildets primære betydning.

Del 2 går ut på det vi kaller bildets sekundære betydning. Her tar man for seg hvordan bildet brukes til å utrykke noe bestemt. I denne prosedyren har Larsen valgt å analysere et postkort og postkortet utrykker noe bestemt om Norge. I denne delen skal fokuset være at man gjøre rede for bildets skjulte medbetydninger, konnotasjoner og assosiasjoner.

I sistedelen i analysen forteller Larsen at her skal vi forklare hvorfor bildet sier hva det sier. Det er her bildets meddelelsessituasjon blir sentral i analysen.

Primær betydning

Reklamen er delt opp i to bilder. På den ene siden ser vi noen epler som står stablet oppå hverandre med skrift både oppe og nede. Så ser vi at to av eplene er sølvfarget på toppen med klistermerke på. Den ene er grønn og den andre er rød-oransje. Vi kan se gjenspeiling av bygninger i disse eplene. Det er de samme fargenyansene som går igjen i hele bildet, mens teksten rundt om i bildet har varierende farger. Det andre bildet har de samme fargetonene. Det er en mann og en dame. Damen holder et eple i hånden som har blitt tatt en bit av. De ser glade ut.

Sekundær betydning
konnotasjon

Vi ser fort at det er en reklame, og dette er på grunn av sammensetningen av tekst og bilde. Reklamen er for DKNY – Donna Karan New York, som vi ser nederst på reklamen. Det er ganske så sensuelt bilde ved tanke på blikket til damen. Mannen i bildet har øynene lukket mens han lener seg mot damen. Ut ifra det kan vi skjønne at han nyter lukten av damen, som er takket være parfymen. Dette gir oss en følelse av at mannen er tiltrukket av damen. Måten hun ser inn i kameraet på gir oss en nærhet til det hele. De to personene gir reklamen et romantisk uttrykk. Eplet i hånda ser veldig ferskt ut, og det er akkurat dette DKNY spiller på. De har brukt flere virkemidler enn bare farger for å få det friskt. Man kan se små dråper på eplene, noe som gjør at de får en ekstra glans. Fargekombinasjonen i bildet gjør så det blir behagelig for mottaker å se på. Selvom fargene er det stritt motsatte av hverandre, så har det en god flyt i hele bildet. Vi ser at de to eplene som skiller seg ut er parfyme. Vi vet fra før at epler ikke ser slik ut. 

Det at eplene tar opp så stor del av bildet gjør at vi forbinner parfymen med at den er like frisk som de friske eplene. Her ser vi også en sammensetning mellom tekst og bilde. De friske eplene og teksen der det står “Be delicious”. Teksten gjør at budskapet blir enda mer effektivt. 

Gjenspeilingen på parfymen viser til NewYork, og det lager en slags kontrast mellom det naturlige og det industrielle. New York er kjent for å være en IT by. Man kan si at NY setter standaren til resten av verdenen når det gjelder alt fra mote, sminke, og i dette tilfellet parfyme. New York går også under navnet The Big Apple, noe som også kan si hvorfor de har tatt refleksjon av The Empire State Building i parfymen. The Big Apple sier også hvorfor de har valgt å lage parfymen som et eple. Det binder alle trådene sammen. På bildet til høyre ser vi en liten tekst. “Take a bite out of life”. Dette er en metafor for at biten av livet er en dash av parfymen, noe som også kan menes med at man skal leve livet. 

Hvorfor sier bildet det det sier? Først og fremst er det vel fordi avsendaren vil formidle noe hos mottakeren. Her er det et produkt de vil selge, og bruker virkemidler for å nå fram til en viss målgruppe. Vi kan si at målgruppen er både kvinner og menn i  aldersgruppen 20-40. Stemningen mellom mannen og damen er ganske seksuell, noe som gjør at den appelerer til folk som gjerne vil være tiltrekkende og seksuelle. Det med friskheten rundt eplene, og refleksjonen av storbyen appelerer nok til personer som gjerne vil være der det skjer eller for å være «up to date», og vil være litt eksklusiv, noe som NY ofe forbindes med. For at kommunikasjonen skal lykkes, må målgruppen kunne relatere seg til budskapet som blir formidlet. I denne aldersgruppa, så er de gamle nok til å «vite nok» om New YorkJeg vil påstå at de fleste i denne aldersgruppen vil føle seg tiltrekkende, men kanskje ikke alle er like opptatt av å være up to date?

Vi ser at kvinnen tar litt større plass enn mannen i bildet, dette tror jeg er fordi det er mest sannsynlig at kvinner biter på dette lettere enn det menn gjør. Det er stereotypisk, men kvinner har en tendens til å bry seg mer om klær, utseende, parfymer, etc. En annen grunn til dette er at vi har øyekontakt med damen, noe som kanskje fanger damene lettere.

Medbetydninger
Larsen, (2008) skriver at å forklare bilde og deres medbetydning, gjøres gjennom å forklare at selv om et bilde avbilder noe, fortsatt er et bilde. Siden det da er bilde, er det en del av bildehistorien. Dette grunnlaget får deg til å referere til bildet på ulik måte enn andre bilder, alle har sitt grunnlag for bilder og historie bak det. Ut ifra dette kan du finne likheter til andre bilde, som kan assosieres med det analyserende bildet.

Slik som Larsen (2008, s.70-79) beskriver det. Viser til hvordan vi som leser tolker selve bildet. Hva er det vi vektlegger, og hvordan blir vår tolking av det leste medium. Dette kan avhenge helt av hva slags tidligere erfaringer man har, og hva slags kulturelle bakgrunn man har. La meg tegne et bilde for deg. En åker med en låve i midten, solen står høyt på himmelen. For noen vil dette stå som et bilde på sommer idyll. For andre kan det minne de om tungt arbeid, og lange varme dager i sola.

Medbetydninger er en del av den sekundære betydningen til bildet. Enkelt sagt er det en videreføring av konnotasjonen. Hvordan vi oppfatter bildet basert på vår kultur og bakgrunn. Hvordan vi som seere tolker betydningen bak bildet. Det som er spesielt med medbetydinger er at vi bestemmer den basert på hvor vi har vokst opp (kultur) og hva slags erfaring du sitter med når du leser bildet (habitus).

I dette bildet kan medbetydinger bli tolket på flere måter, som sagt på grunnlag av kultur og erfaring. Noen som har hatt et epletre i hagen da de voks opp kan godt koble dette reklamebildet opp mot barndommen og ha assosiasjonar til sommeren, når de løp ut i hagen for å ta et eple. Men noen som har vokse opp i en leilighet i en tettbygd by, kan enkelt og greit assosiere epler med en syrlig, tilfredsstillende lukt og smak uten at de har noen andre assosiasjonar enn det. Samtidig kan noen med allergi mot eple bli “skremt” av bildet. Dette avhenger da, som en selvfølge, av hvem som tolker bildet og bestemmer hva som skal være den si medbetydning.

Når teksten sier noe som ikke framgår av bildet, altså gir et nytt betydingselement.  “Verbaltekst og bilde er hver for seg fragmentariske, men sammen danner de en større betydningshelhet, nemlig fortellingen.” (Larsen, 2008, s.104) Dersom man ikke er kjent med avsenderen, reklamen, eller parfymen, så kan det være helt nytteløst for mottaker å forstå. I det lille som er av tekst i reklamen får man vite at det er parfyme for både menn og kvinner, så dette gir et nytt betydingselement for reklamen.

Forankring
Forankring peker på hva for en av bildet sine mangfoldige betydingsmuligheter som er tenkt å være hovedsaker. “(…)skriften forankrer bildenes betydninger ved å beskrive og identifisere visse av bildeelementene slik at vi forstår hva vi må være spesielt oppmerksomme på. “ (Larsen, 2008, s.103).

Teksten i bildet forankrer at betydinger av reklamen er at dette er en parfymereklame for DKNY. Dette gjør de ved at det står at det er parfyme, fragrance, og ved å ha med logoen for DKNY. Resten av teksten i reklamen støtter opp for bildene som er der.

Pragmatisk dimensjon

Pragmatisk aspekt – Bildet sitt innhold vil være preget av avsenderen sine bevisste eller ubevisste hensikter, og av avsenderen sine forstillinger av mottakeren.

Den pragmatiske dimensjonen handler ikke om det interne, men går mer på det som foregår i bakgrunnen. Produktet må fungere i “(…)faste, tilbakevendende situasjoner” (Larsen, 2008, s.35). Det pragmatiske aspektet må til for å kunne ta i betraktning hva for noen diskursive egenskaper som er karakteristiske for en sjanger. Hva er hensikten med dette bildet?

Dette er en reklame som har som mål å selge et produkt. Da fokuserer vi på konteksten til bildet, og ikke lenger på bildet selv. Men samtidig tar man jo selve bildet i betraktning da disse elementene gjenspeiles i selve produktet som kommer av hensikten bak.

Avsenderen sin bevisste hensikt med bildet er som sagt å selge et produkt, som i dette tilfellet er en parfyme. Her blir det da satt inn i en annen kontekst enn det mottaker er vant til, nemlig at det vises som en “frukt”, mest sannsynlig for å få fram budskapet om at den er frisk og nydelig. Dette kan da skape noe slags “støy” mellom sender og mottaker. Som sagt er ikke denne konteksten noe man er vant til å se en parfyme i når det kommer til en reklame. Man ser at det reklameres for noe ut i fra måten den er satt opp på med tekst og bilde, men selve produktet forsvinner litt blant det tenkte budskapet. Dermed møter ikke bildet mottakeren sine forventninger til produktet og avsenderen, og dermed kan det diskuteres hvor vellykket denne reklamen faktisk er.

Konklusjon
Bildet er i seg selv veldig oppsiktsvekkende og får veldig fort fram hva det er en reklame for. Ved første øyekast, så skjønner man at det er for DKNY parfymene, men det er medbetydningene som gjør reklamen spennende. De har klart å gjøre reklamen dyp og behagelig for mottakeren. Det er vanskelig å si helt sikkert hvem som er målgruppen, men jeg kan si sikkert at avsender har en god kommunikasjon med mottaker. Det spørst rett og slett bare hvem som ser på det og tolker det.

Kilder:
Larsen P. (2008). Medievitenskap. Bergen: Fagbokforlaget
Gripsrud J. (2011). Mediekultur, mediesamfunn. Oslo: Universitetsforlaget.

 

BILDEANALYSE

dkny1

Bildet er delt opp i to. På den ene siden ser vi noen epler som står stablet oppå hverandre med skrift både oppe og nede. Så ser vi to sølvkuler, med klistermerke på på samme størrelse og form som eplene. Den ene er grønn og den andre er rød-oransje. Vi kan se gjenspeiling av bygninger. Det er de samme fargene som går igjen i hele bildet. Det er forskjellige farger på skrifta rundt om i bildet. Det andre bildet har de samme fargetonene. Det er en mann og en dame. Damen holder et eple i hånden som har blitt tatt en bit av. De ser glade ut.

Vi ser fort at dette er en reklame, og dette er pga sammensetningen av tekst og bilde. Reklamen er for DKNY, som vi ser nederst på reklamen. Det er litt sensuelt bilde ved tanke på blikket til damen. Måten hun ser inn i kameraet på gir oss en nærhet til det hele. Romantisk stemning mellom de to personene. Eplet i hånda ser veldig ferskt ut. DKNY spiller veldig på friskhet. Vanndråpene på eplet gjør så dette blir friskt.

Det at eplene tar opp så stor del av bildet gjør at vi forbinner parfymen med at den er like frisk som de friske eplene. Her ser vi også en sammensetning mellom tekst og bilde. De friske eplene og teksen der det står “Be delicious”. Det fremhever budskapet enda mer.

Gjenspeilingen på parfymen viser til NewYork, og det lager en slags kontrast mellom det naturlige og det industrielle. Det kan si at man kan være eksotisk selvom man befinner seg i en storby. New York er en IT-by. Man kan si at NY setter standaren. NY blir også kalt The Big Apple, noe som også kan si hvorfor de har tatt refleksjon av NY i parfymen. “Take a bite out of life” kan formidle hvis man bruker denne parfymen, så lever man livet.

Vi kan si at målgruppen er både kvinner og menni  aldersgruppen 20-40 år. Dette er pga menneskene i bildet, friskheten, og det urbane med New York. Stemningen mellom mannen og damen er ganske seksuell, noe som gjør at den appelerer til folk som gjerne vil være tiltrekkende og seksuelle. Det med friskheten rundt eplene, og refleksjonen av storbyen appelerer nok til personer som gjerne vil være der det skjer/up to date, og vil være litt eksklusiv, da NY ofe forbindes med dette. For at kommunikasjonen skal lykkes, må målgruppen kunne relatere seg til budskapet som blir formidlet. Jeg vil påstå at de fleste i denne aldersgruppen vil føle seg tiltrekkende, men kanskje ikke alle er like opptatt av å være up to date.

 

Hedda Dehli Johansson

VISUELL RETORIKK

Visuell retorikk handler om billedlige elementer satt sammen for å overbevise. Vi kan finne visuelle retoriske troper overalt som

I bildet vi har valgt ser vi at det er flere menn som sitter på en byggebjelke høyt oppe fra bakken, noe som kan si oss at det er dårlige arbeidsforhold/sikkerhet.

En metonymi er svært lik en metafor, det som skiller de to er at en metafor overfører betydning fra et sted til et annet, imens et metonym har er en nærere betydning.


Semiotikken i bildet

Læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn kalles tegnlære eller semiotikk. Semiotikken er relevant for retorikken fordi kommunikasjon må utøves gjennom en eller annen form for tegn. Et tegn er noe som representerer/står for noe annet og de tre typer tegn vi har er ikoniske, indeksikalske og symbolske tegn.

Ikoniske

Et tegn er ikonisk når tegnbæreren refererer til objektet i form av likhet. I bildet vi har valgt kan vi si det ikoniske er klærne de har på seg. Vi kan også se at de sitter høyt oppe på en byggebjelke, og det sier oss at de er arbeidere.

Indeksikale

Indeksikale teikn viser til objektet via spor. Ansiktsuttryk og kroppspråk er indeksikale teikn for følelsar og sinsstemningar. Fotspor kan også være et indeksikalt teikn, då det kan vise at at nokon har gått forbi. I bildet ser vi at mennene smilar og ser avslappa ut. Dette kan vere eit indeksikalt teikn på at dei er vandt med å sitte so høgt oppe.

Symbolske

Vi snakker om et symbolsk teikn når teiknberaren kan referere til objektet i kraft av ein konvensjon. Forbindelsen er kulturell, og kan berre forståast fullt av dei som kjenner denne kulturen. I bildet kan vi seie at det at dei sitt so høgt oppe uten noko form for sikring er eit symbol. Dette kan vere eit symbol på arbeidsvilkåra på 1930-talet. Om vi ikkje hadde lært at arbeiderklassa ikkje hadde gode arbeidkår før i tida, kunne det blitt vanskeleg å seie noko om kvifor dei sitt so uforsvarleg.

Retoriske funksjonar i visuelle uttrykk


Den emosjonelle funksjonen

Den emosjonelle funskjonen har evnen til å fremstille noe på måte slik at mottakeren får følelsen av at de ser det med egne øyne. Det kan framkalle emosjoner som ligner de vi ville opplevd hvis vi hadde sett det samme i virkeligheten.

I dette bildet  kommer kontrastene fra vår tidsperiode kontra tidsperioden bildet ble tatt frem. Arbeidsforholdene var annenledes, derriblandt sikkerheten. I vårt dagliliv ville de fleste sett på dette som skrekk, men det ser ut til at de arbeiderne som er på dette bilde er relativt avslappet.  

Den illustrerande funksjonen

Vi har tre ulike former for illustrerende funksjoner; fremvisning, redegjørelse, og bevis. Fremvisning gir oss en beskrivelse på noe generelt ved å vise noe konkret. I dette bildet ser vi noen menn og på en bygning, bildet er tatt ut og i relativt normalt perspektiv og utsnitt. Går vi videre å ser på redegjørelse som er den hurtige og presise informasjonen, kan man si at bildet får frem ett budskap om arbeidsforholdene i arbeiderklassen. Tar vi det i perspektiv opp mot tidsperioden vi lever i nå, kommer forskjellen/kontrastene enda sterkere frem. Tilslutt kan vi se nærmere på bevisene. Bildet her ble tatt den 20 desember 1932, altså under den store deperisjonen etter første verdenskrig. Med den kunnskapen kan man også forstå den labre sikkerheten og de dårlige arbeidsforholdene, folk var desperate etter en jobb. tiltross for at vi vet at arbeidsforholdene var dårlig, spekuleres det enda i om at bildet ble senesatt.

Den dokumentariske funksjonen

Den dokumentariske funksjonen er fotografisk avbildning der den indeksikalske  forbindelsen til det framviste, fungerer som bevis for at noe har skjedd og hvordan det skjedde.

Dette bildet er ett bevis på hvor stort klasseskille var på denne tiden, og hvor farlige forhold arbeiderklassen måtte jobbe under

Siden bildet er svart-hvitt kan vi se det er gammelt, og med det kan vi si att forholdene er ikke nødvendigvis sånn den dag idag.

Hukommelsesfunksjonen

Hukommelsesfunksjonen er ikoniske framstillingar som har ei særlig evne til å hjelpe hukommelsen. Bilder som skal huskast brukar å vere tydelige og konkrete og oppsiktsvekkande.

Bildet hjelper oss å huske hvordan arbeiderklassen hadde det før i tiden. Det hjelper oss også å huske att ressursene var enda værre fordelt mellom folk før enn det de er idag. Vi husker også bildet fordi det er veldig stilig og det er veldig oppsiktsvekkende.

 

Kine, Emil, Amanda, Ørjan, og Hedda

Design 1940

0ece3fd867511720ce7a06faf8b1f80616828-3e369-feature

Det er flere elementer i plakatene fra 2015. Fargebruken er annerledes, og det blir gjerne brukt flere kombinasjoner av farger idag. I 1940 ble det brukt sterke kontrastfarger, men de ble ikke så mye blandet. I 2015 blir det brukt mer typografi enn det ble brukt i 1940. I 1940 skrev de få ord som gjorde stort inntrykk på folk, og fikk frem budskapet sitt veldig konkret. Det var propaganda på en annen måte, noe som skyldes at det i 1940 var krig i Norge, noe det ikke er idag. I dag spiller man mer på følelsene som sitter i det norske folket.

Vis vi skulle redesignet plakaten fra idag til en plakat fra 1940, ville vi fjernet fotografiet og heller hatt ett maleri av en person. Eventuelt ville vi plassert personen over naturfotografiet.  Vi ville brukt færre ord men med større skrift og hatt store fargekontraster mellom fotografiet/illustrasjonen og typografien, og på den måten fått budskapet frem mer konkret. Vi ville gjerne brukt fargene rødt, hvitt og blått som er store kontraster og som også er fargene til det norske flagget, og på den måten fanget det patriotiske. Personen i den omgjorte plakaten ville gjerne hatt på seg uniform, som viser til at han faktisk skal ut i krig.

Fargepalett:
Skjermbilde-2015-11-05-kl.-14.48.40

Typografien var grotesk i 1940, og ser nesten håndskreven ut. I 2015 er typografien en blanding av grotesk og antikva. Fonten er i tillegg mye tynnere og lettere, mot tykke versjoner i 1940.

Gruppe:
Kine, Ørjan, Matias og Hedda

Kilder:

Interview at The Smithsonian, hentet fra: (05.11.15)
http://designishistory.com/1940/

Reklameplakat fra 2015 hentet fra: (05.11.15):
http://www.forsvaret.no

Reklameplakat fra 1940 hentet fra: (05.11.15):
http://ndla.no/nb/node/74026

Arbeidskrav 1: Teori

Arbeidskrav 1: Teori

Dette arbeidskravet går ut på at jeg skal skrive en akademisk oppgave som tar utgangspunkt i oppgavene «tekst» eller «web» som vi jobbet i grupper med. En av disse oppgavene skal utarbeides til en akademisk oppgave. Jeg valgte å skrive om oppgaven om «tekst» der vi skulle analysere et bilde fra Tine. Vi skulle analysere dette bildet ved hjelp av begrep som vi har lært under forelesninger og i pensum. De begrepene som jeg har tatt i bruk er denotasjon og konnotasjon, implisitt leser og gjøre en semiotisk analyse av bildet. Hvordan funker dette bildet? Hvilke virkemidler bruker avsenderen? Hvordan blir bildet oppfattet av mottakeren?

Bildet jeg tar for meg er Tines reklamebilde av Marit Bjørgen. Bildet ligger tilgjengelig flere steder rundt på nettet. Avsender har sørget for en veldig enkel og oversiktlig reklame, noe som er behagelig for mottaker. Tine har valgt å bruke flere medier enn bare et bilde. De har også en liten reklamesnutt som man enkelt kan søke opp på Youtube eller Google. Filmen har akkurat samme oppsett og utseende som reklamen. Jeg valgte reklamebildet fordi jeg mente at filmen var unødvendig. Det var en film på ca fire sekunder som de like godt kunne spart seg for. Det finnes mange måter å få frem poenget sitt på. Tine har valgt å holde seg unna humor, parodier, og latterliggjøring av andre sine produkter. Istedenfor har de holdt seg til en enkel reklame med sterke objekt som spiller inn.

Men hva er egentlig en analyse? Å analysere noe, er å stille spørsmål til reklamen, bildet, filmen, eller hva det måtte være, deretter finne svaret til disse spørsmålene. Det er en hensikt ved spørsmålet. Å lære mer om dette eller finne et svar. Du stiller spesifikke spørsmål som besvares spesifikt. Avhengig i hva interessen er og hva du ønsker å finne utifra analysen, fins det flere ulike typer og former for hvordan du kan finne det man er ute etter. Det er viktig å få så presise svar som mulig, og det er da viktig å ha en oversiktlig plan når du lager en tekstanalyse. Du skal alltid være kritisk til det du leser, finne kilder som støtter oppunder det du har funnet fra før av. Da er du ikke bare sikker på at det er riktig, men du lærer også mer, siden du får lest det flere ganger.

Gripsrud skriver om oppfatningen av innhold som en to-stegs-prosess, det du først oppfatter det en konkret ser og hører, for så å oppfatte meningen av det. «De to betydningene har i den semiotiske teorien betegnelsene denotasjon(om
den første, «direkte» betydningen) og konnotasjon (om den andre, «indirekte» betydningen). Kon-notasjon betyr direkte oversatt med betydning(…)» (2011, s.119)

Denotasjon

Denotasjon er førsteinntrykket du får når du ser reklamen eller bildet. «Den første, direkte betydning» som Gripsrud skrev (2011, s.119). En annen måte å beskrive denotasjon på, er å fortelle bare det du ser uten en dypere mening om hvorfor, følelser, stemning, eller tanker. Du ser et objekt, og deretter definerer du det enkelt. Denotasjon viser det det saklige innholdet i tegn, ord, bilder, og symboler. F.eks et skilt langs veien. Der er det et ord og en pil som viser retning.

Konnotasjon

Konnotasjon er en dypere mening til det du leser og ser. Det er andreinntrykket. Den indirekte betydningen. Konnotasjon kan bli sett på som det samme som personlige assosiasjoner, noe som også er sant. Det er en balanse mellom hva mottaker leser utifra bildet, og hva avsender vil få frem. Samme bilde kan bety forskjellig for forskjellige mennesker til forskjellige tider og steder. F.eks svastika som før ble brukt under Hitlers styre. Men før dette ble den brukt som et allmenn tegn på håp og kjærlighet. Etter at Hitler brukte dette har det endret synet på symbolet for mange mennesker. Et annet eksempel kan være et familiebilde. Familien som er på bildet vet hvor det er tatt, hva slags betydning det har for dem, og hvilken verdi bildet har. Men hvis en tilfeldig person ser dette bildet vil det plutselig ha en motsatt effekt, der bildet gir en helt annen mening siden personen får andre assosiasjoner.

Implisitt leser

Implisitt leser har med målgruppe og mottaker å gjøre, men det er samtidig ikke det samme. Målgruppe er hva slags gruppe avsenderen prøver å nå frem til med produktet eller budskapet sitt. Her er mottaker den som mottar kommunikasjonen. «Begrepet implisitt leser er en slags «tenkt leser» – altså den leseren som teksten er men for»(Aksnes & Økland 2014). Implisitt leser handler om hvilke roller som leseren kan ta. Noen tekster kan være passende for noen målgrupper. For eksempel har vi barnebøker og kokebøker. Barnebøkene inneholder lettere tekst noe som gjør det enklere for barn å forstå. Kokebøker har også ganske enkel skrift, men her må man ha forståelse for hva som står. Hvis kokebøkene hadde blitt gitt til barn og barnebøkene hadde blitt gitt til voksne, så hadde de mest sannsynlig ikke kommet i bruk. Her blir kokebøkene for avansert for barna, og barnebøkene fanger ikke de voksne sin oppmerksomhet. Hvorfor implisitt leser er viktig i forhold til analysen av et medium, er for å kunne bevisstgjøre tankegangen til senderen av produktet. Målgruppen som ender opp med produktet, kan skille seg fra mottakeren som avsenderen egentlig ønsket å ha, og med den kunnskapen kan du se om produktet traff ønsket målgruppe eller en annen.

Analyse:

Denotasjon

På plakaten ser vi en rød, hvit, og blå logo. Under logoen ser vi en setning med enkel svart font. I logoen står det Tine med store bokstaver. Teksten under logoen sier «Stolt sponsor av
olympiakroppen». En ganske enkel skrift som ikke tar så mye oppmerksomhet fra resten av reklamebildet. Til venstre ser vi en dame med brunt hår kledd i hvitt foran en nokså nøytral bakgrunn. Damen ser relativt glad ut.

Konnotasjon

Logoen vi ser på bildet er et anerkjent varemerke i Norge som nordmenn har kjennskap til. Det er også noe av det første vi ser på bildet på grunn av valget av farger. Det står i kontrast til de andre tingene i reklamebildet. På bildet er det ikke direkte bilde av melk, men uansett så vet vi at det er melk det handler om takket være logoen og melkebarten. Det andre som blir lagt merke til ved første øyekast er damen. Layouten er veldig enkel, og svært oversiktlig. Det gjør at vi fokuserer med en gang på personen i bildet, som vi vet er Marit Bjørgen. Hun har brunt hår, noe som skiller seg fra resten av de lyse fargene i bildet. Hvis hun hadde hatt lyst hår, så tror jeg ikke fokuset ville blitt satt på henne med en gang. Ved hjelp av den hvite silhuetten bak Bjørgen, får håret enda mer oppmerksomhet. Du må ha kjennskap til både varemerket og personen i bildet for å forstå reklamen. Tanken bak melkebarten og teksten under logoen er at melk styrker kroppen. Dette er grunnen til at de har brukt Marit Bjørgen i reklamen, siden hun er kjent for å være en supersterk idrettsutøver. Teksten viser også til at hun er en olympisk mester som viser at hun er sterk. Så hvis du ikke vet hvem Marit Bjørgen er, så kan man uansett skjønne at hun er en sterk idrettsutøver ut fra teksten. Men hvis det er tilfelle at folk ikke vet hvem hun er, så hadde ikke reklamen gitt samme effekt. Komposisjonen legger vekt på det gyldne snittet, der Marit Bjørgen er plassert på venstre side, og på høyre side er logoen og teksten plassert. Det gyldne snitt gjør at det blir mer behagelig for øyet å se på. Det er enkle og få elementer i reklamen, noe som også gjør det behagelig for mottakeren. For eksempel en enkel font-type på skriften slik at den ikke stjeler all oppmerksomheten. Det er en jevn balanse i reklamen. Den ene siden blir ikke «tyngre» enn den andre. Det er en grunn til at Marit Bjørgen er plassert på venstre side av reklamen, og ikke høyre. Det har noe med leseretningen vår. Vi leser fra venstre til høyre, så da er det Marit vi mest sannsynlig legger merke til først. Selv om jeg så logoen til Tine først, mener jeg at de har tenkt at Marit Bjørgen skal være det første man ser. Du må også vite hva Tine står for og hva slags produkter de selger. Hvis mottaker har kjennskap til både Tine og Marit Bjørgen, så har reklamen oppnådd den optimale effekten.

Implisitt leser

Vi tolket denne reklamen som at den skulle appellere til ung voksen og unge. Utseendet til reklamen kan nok få oppmerksomheten til flere, men vi mener at Tine er ute etter å få solgt produktet sitt til aktivitetsglade mennesker. Reklamen handler om styrke, så vi mener at denne reklamen appellerer til de som er i sine mest aktive år. Siden Marit Bjørgen er med, så er det stor sannsynlighet til at denne reklamen kom ut i skisesongen, noe som også gir oss muligheten til å se på en tredje målgruppe som er litt mer spesifikk; langrennsløpere. Da ser vi på Marit Bjørgen som mer et forbilde eller et idol for de yngre langrennsløperne, noe som kan konkludere med at de yngre kjøper Tine sine produkter fordi de vil oppnå det samme som Marit Bjørgen har gjort. Siden hun også har melkebart, så tenker avsenderen på de yngre siden melkebart og søl er noe vi assosierer barn. Men siden vi ikke tenker på barn som en av målgruppene, så tror vi at melkebarten er der for å skape en liten morsom vri på reklamen.

Arbeidsmetode

For å kunne finne frem så mye relevant som mulig til analysen, har jeg tatt i bruk forskjellige pensumbøker, notater fra forelesninger, og diverse presentasjoner. En god del forhåndskunnskap har også spilt inn flere ganger. Notater fra forelesninger og tidligere pensum har påvirket hvordan jeg har tolket informasjonen jeg har fått med. Jeg har prøvd å holde meg til det som er mest relevant i oppgaven uten å spore av. Jeg satt også opp en disposisjon i starten om hvordan jeg skulle gå frem med analysen.

Konklusjon

Jeg konkluderer da med at analysen, med hjelp av denotasjon og konnotasjon, er enklere å analysere reklamen til Tine. Man fordyper seg godt i reklamen og det er lett å finne ut av hva som menes med de forskjellige virkemidlene. Du kommer på samme nivå med de som lager reklamen, og dermed lærer deres syn på reklamen. Du finner synspunkter som de som lagde reklamen kanskje ikke har tenkt over at fantes. Med denotasjon så ser du veldig konkret hva man kan finne i reklamen. Ved hjelp av konnotasjon finner du fort ut av hva som er meningen med reklamen. Hva budskapet til avsenderen er, hva han vil mottaker skal lese utifra de forskjellige virkemidlene. Det er ved analyse av konnotasjon der du faktisk lærer om reklamen og skal klare å gjengi det reklamen står for, prøver å meddele, og formidle. Du analyserer deres synspunkt, samtidig som du analyserer ditt eget. Ved å analysere blir man også den implisitte leseren fordi du lærer om målgruppen som reklamen er laget for, og hvorfor det er den målgruppen den siktes mot. Du lærer også en helt ny måte å analysere tekst på, enn den du kan fra før. Her kan du komme mye dypere inn på de forskjellige punktene, enn hvis du hadde analysert for eksempel uten denotasjon og konnotasjon. Siden man er vokst opp på forskjellig tid og sted kan det være vanskelig å forstå hva avsender vil frem til med reklamen. Det er derfor det blir enklere for forskjellige mennesker fra forskjellige kulturer å få samme syn på det avsender vil sende, og til hvilken målgruppe avsenderen vil nå frem til.

 

Kilder
http://www.dagbladet.no/2014/02/10/nyheter/ol2014/sotsji2014/reklame/tine/31731153/

https://www.youtube.com/watch?v=eBUJyKzQIS4

http://www.tine.no/merkevarer/tinemelk?gclid=COaJhJ7issgCFeLUcgodmkcEng

Litteraturliste:
Gripsrud, Jostein, Mediekultur,
mediesamfunn, Universitetsforlaget AS (2011)

 

Hedda Dehli Johansson

FOTO oppgave 07.10.15

bilde1_vinduR

 

«Vindu mot verden»
Litt vanskelig å beskrive det noe annet enn tema selv. «Vindu mot verden». Rett og slett et foto av utsikten gjennom et vindu.
bilde2_fotballR

«Alene mot verden»
Som en tidligere håndballkeeper kjenner jeg til følelsen når ballen nærmer seg mål. Her har jeg prøvd å få frem akkurat denne følelsen; «alene mot verden».

bilde3_refleksjonR

«Speilbilde»
Veldig stusselig objekt, men vi ser her at ikke bare glasset, men skyene reflekteres i vannet. 

bilde4_naturR

«Sur høstdag»
Her har jeg tatt med treet for å få bedre frem at det nærmer seg høst pga de gule bladene. Men vi ser en koselig hytte og en sol som titter frem som viser at høst nødvendigvis ikke er så surt allikevel. Jeg skulle gjerne hatt et flagg i flaggstanga for å vise at det er folk på hytta.

FOTO blender, lukkertid, og brennvidde

BLENDER

blender1

Ved hjelp av lyset, så setter det en varmere stemning. På bildet under så har vi endret blenderåpningen. Vi ser at både gutten og alt rundt har blitt mørkere. Dette skaper en litt skumlere stemning. På grunn av fargene, så er det fortsatt ganske varmt, men her kommer det sterke skygger som gjør det litt skumlere.
blender2

 

 

BRENNVIDDE

brennvidde1

brennvidde2

brennvidde3

På disse tre bildene har jeg bare endret brennvidden. På bilde nr1, så ser vi bare en gutt. Hva gutten gjør er umulig å si. Prater han med noen, ser han etter noe, etc. Der ser vi rett og slett bare en gutt.

På bilde nr2 ser vi fortsatt bare gutten, men her kan vi se mer av bakgrunn, og hvordan han er plassert i forhold til bakken. Vi ser at han er oppi høyden, noe som kanskje forteller oss at han er på utkikk etter noe.

På bilde nr3 så ser vi fortsatt gutten, bare at han er plassert i en gate, oppå en søppeldunk. Grunnen til dette er for at han er på utkikk etter noen kule steder å skate, noe som jeg tenker ut ifra skatebrettet.

LUKKERTID

lukkertid1

lukkertid2

Forskjellen på disse to bildene er lukkertiden. Vi ser at bilde nr1 fanger litt mer detaljer enn bilde nr2. Det nederste bildet er lysere, noe som også er med på å vaske vekk detaljene.