Skolepraksis

Jeg hadde skolepraksis ved Bratteberg barneskole. I samarbeid med min gruppe skulle vi lære elevene å lage en film. Første dagen introduserte vi elevene for hva vi skulle gjøre, samt litt enkel filmteori. Andre dagen filmet vi, og den tredje dagen brukte vi på redigering. Alt i alt var dette en utfordring jeg lærte mye av og vil ta med meg videre.

Arbeidsoppgave 2/3

Nå har jeg gjort arbeidsoppgave 2. Oppgaveteksten sa at vi skulle velge et sosialt medium vi brukte, for så å gi en kort beskrivelse av dette; innhold, funksjonalitet, muligheter. Deretter skulle vi diskutere positive og negative sider det, og vår egen bruk av dette nettstedet. Vi skulle så skrive en kort historie,enten personlig eller informativ om det valgte mediet. I tillegg til dette skulle vi legge bilder ved.

Jeg valgte å skrive informerende om nettstedet Instagram. Jeg brukte mine egne og venners bilder for å beskrive hva jeg snakket om. Dette var en morsom oppgave, som fikk meg til å tenke over de negative sidene ved dette mediet.

Lyd

Nå har vi startet med faget lyd. Det er spennende. Vi har hatt litt generell teori om selve lyd, og vi har tatt i bruk programmer som Audacity og Adobe audition. Våre første oppgaver var å laste ned en lovlig sang fra sider som f.eks “Urørt”, for så å komprimere sangen til 40 sek, og legge inn effekter som “fade in” og “fade out”. Deretter skulle vi selv spille inn en tekst i Audaticy for så å legge denne oppå sangen vi hadde redigert.

-Hilde

Arbeidsoppgave 1 MEK111 MID

Vår første arbeidsoppgave i dette halvåret gikk ut på at vi skulle finne ut hva unge bruker media til, og i hvilken grad de anvender seg av det. Jeg jobbet sammen med Silje L. og Silje T. og vi fant en tabell som viste hva ungdom bruker sin fritid på, og hvor ofte. Tabellen viste at det var internnett som var det mest brukte medie, og at det var det ungdommen bruker mest tid på i fritiden, foruten om å være rundt foreldre og venner.

-Hilde

Reklamefilm

Reklamefilm 1.

http://www.reklamefilmer.com/tv-reklame/766/Drikkekartong__Skyll__brett__stapp/  

Grønt punkt er avsenderen til reklamefilm nummer en. Reklamen ble sendt på norske fjernsyn i 2010. De har et budskap om at det skal være enkelt å gjenvinne kartonger. De uttaler seg i reklamen at kartonger skal skylles, brettes og stappes. Reklamefilmen appelerer mest til kvinner der menn fremstilles som en forbruksvare. Feministisk syn?

Etter å ha sett reklamen tenker vi at dette var en god reklame. Grunnen til dette er at de spiller på humor og får oss til å le. Men fungerer reklamen som et budskap om at vi må gjenvinne? Går vi inn på kjøkkenet med en tanke om at vi skal brette melkekartongene våre?
Reklamen får oss til å le; dette gjør at den appelerer til publikum, men sender produsentene bare det bevisste budskapet de i utgangspunktet ville videreføre til publikum, eller sender de også et ubevisst budskap?

Som tidligere nevnt er denne reklamefilmen ment for å være en oppfordring om å gjenvinne, for å kunne ivareta miljøet på en best mulig måte. Det kommer tydelig frem at det er dette som er budskapet i reklamen. Men fordi reklamen også spiller på et forhold mellom en kvinne og en mann, hvor kvinnen tydelig er oppgitt over mannen, kan dette gjerne overgå selve budskapet, og dermed også sende et ubevisst budskap.

Produktet – som selges er en slags oppfordring om å være miljøbevisst
Grønt Punkt har mer et budskap om å gjenvinne en å forsøke å selge et produkt.

Prisen – ligger i det å faktisk gjennomføre det, og levere det til gjenvinning. For mange så kan dette være et tiltak der det er mange i den norske befolkningen som bare kaster det i søppelkassen fordi det er lettvint.

Plassering – Grønt Punkt har valgt og plassere sin reklame denne reklamen på TV. TV er altså kanalen for promoteringen ved denne reklamen.

Promotering – Budskapet blir presentert for publikum ved å bruke humor. Hendelsen i reklamen Dette blir fremstilt i en hendelse folk kan kjenne seg igjen i. Ei dame blir dumpet og gjenvinner

Plassering – Grønt Punkt har valgt og plassere sin reklame denne reklamen på TV. TV er altså kanalen for promoteringen ved denne reklamen.

Promotering – Budskapet blir presentert for publikum ved å bruke humor. Hendelsen i reklamen Dette blir fremstilt i en hendelse folk kan kjenne seg igjen i. Ei dame blir dumpet og gjenvinner midle et budskap og vil at dette skal nå frem hos mottakerne. Som mottaker av tv reklamen er man stort sett passiv. Det er sjelden man setter seg ned for å virkelig følge med på tv reklamene som går i pausene mellom programmene som går på tv. Her er altså kommunikasjonsmønsteret “Address/dissemination”

Reklamefilm 2.

http://www.youtube.com/watch?v=-YQVtr89tpU&NR=1&feature=endscreen

Avsenderen til denne reklamefilmen er Norsk Tipping. Den spiller på menneskers konkurranseinstinkt og lokker med humor. Budskapet tilsier at hvem som helst som spiller lotto, også har muligheten til å vinne gevinsten. Målgruppen er alle som har penger til å spille lotto og først og fremst nordmenn. Den samme reklamen hadde ikke slått like godt ann i Sverige, på grunn av humoren som går på bekostning av svenskene, altså de såkalte partysvenskene som har flyttet til Norge og bor der for å jobbe og feste. I og med at dette ble et mye omdiskutert tema i det norske samfunnet treffer dette ganske mange nordmenn og gjør at majoriteten av landets befolkning vil synes at dette er en morsom reklame.

Selv om svenskene kanskje ville blitt fornærmet om de så den, ville de nok ikke ha nektet å kjøpe en lottokupong allikevel og det igjen gir jo et bilde på hvor mye vi faktisk blir påvirket av selve reklamen. Den setter seg i minnet, men allikevel tenker vi ikke nødvendigvis at vi må løpe til kiosken for å fylle ut en lottokupong.   

Produkt – Norsk tippings budskap og produkt er å selge lottokuponger.
Pris – Du betaler for en lottokupong som kan forandre livet ditt hvis du vinner en gevinst. Du betaler en liten sum for en mulighet til å vinne en stor sum.
Plassering – Denne reklamen er blitt sendt gjennom fjernsynskanalen.
Promotering -
Det blir presentert med en veldig useriøs og ungdommelig humor, som gjør at mange kan kjenne seg igjen i. Budskapet er å oppfordre mottaker til å spille lotto, og et virkemiddel de bruker er å vise hvordan det kan være å vinne og hvilke muligheter det gir.

SAMMENLIGNING:

Begge reklamefilmene er blitt distribuert gjennom fjernsynskanalen, der de har blitt sendt over en periode. Reklamene er også å finne på internett hvis man søker de opp.

Grunnen til at vi valgte ut disse to reklamene er at de fanger oss. Begge spiller på humor, og en type humor og situasjon som er lett for mange å kjenne seg igjen i.

Vi kan se at i begge reklamefilmene er det avsenderen som er aktiv og mottakeren er passiv. Avsenderen har valgt og bruke TV som kanal ved å formidle budskapet. Som mottaker er man ofte passiv når man ser på TV reklame. Begge reklamefilmene bruker kommunikasjonsmønsteret “Address/dissemination”

Endringer for begge reklamene:

Humoren når mer igjennom en budskapet. de burde kanskje utgi seg for å være litt mer seriøse.
I begge reklamene kan vi tenke oss at det kommer an på hva man som mottaker bryr seg om? Humoren overlapper budksapet, men selger dette?
Humor fenger oss, og vi sitter igjen om med en at den morsomeme reklamen var for tiipppingng.

- Silje T, Silje L, Martine, Josefine og Hilde

Refleksjonsoppgave

Jeg er en 20 år gammel jente fra Bergen. Mine interesseområder finner jeg innen kultur. Gjennom de tre årene på videregående gikk jeg allmenn, og deretter gikk jeg et år ved musikallinjen på Follo Folkehøyskole. I løpet av de siste to årene har jeg hatt et filmkamera som jeg til stadighet har tatt i bruk, både ved hverdagslige og spesielle anledninger. Film vil da være den mest nærliggende mediefaglige egenskapen jeg har, men det på hobbybasis. For utenom dette, har jeg også en stor lidenskap for skriving, og det er i utgangspunktet journalistikk jeg vil peile meg inn på. I henhold til notater og skriftlig arbeid som gjerne skal legges ved medieproduksjonen, kan jeg da bidra.

  1. De største produksjonsfaglige utfordringene for min del, vil nok være det tekniske arbeidet. Det å lære seg å sette sammen arbeidet vi har gjort til en helhet, ved hjelp av det tekniske utstyret vi har til rådighet, vil nok bli en stor utfordring for meg.
  2. Som sagt har jeg ikke så mange mediefaglige erfaringer, men jeg har et større forsprang når det gjelder filming, enn noe annet. Jeg har alltid hatt en interesse for, og drevet med musikk og det å stå på en scene. Jeg har tidligere vært i studio og spilt inn musikk. Derfor vil kanskje de erfaringene være nyttig i henhold til det å være foran et kamera, eller bak en mikrofon i et studio.

Hilde

Hovedoppgave i foto

I henhold til denne oppgaven har jeg valgt å benytte meg av sjangeren dokumentarfoto.  Videre har jeg valgt å fremstille Volda gjennom de forskjellige veiene bygden har å by på. Som i livet generelt møter man på mange veier i Volda – både fysisk, men også psykisk. Som student i Volda kan livet gå opp og ned, akkurat som mange av veiene her – Volda er bratt. Det er også mange valg man må ta stiling til, og retninger å velge. Dette når det gjelder det og faktisk finne frem i bygden, men også i livet etter oppholdet som student i Volda. Jeg har prøvd å forholde meg bevisst til hvordan jeg bruker de visuelle virkemidlene, og hvordan jeg fyller bildeflaten når jeg har tatt bildene, med tanke på komposisjon.

Livet består av mange veier, og hver enkel vei fører til en ny.

Noen ganger kan det være vanskelig å velge riktig vei, da det gjerne er flere veier å velge imellom:

Veien man velger kan ofte virke bratt og tung:

Man kan føle at alt stopper opp, og at man ikke kommer seg videre:

Veien kan virke kjedelig – at alt er svart på hvitt:

Og man kan føle at veien fører ut i intet:

Men veien kan brått ta en vending:

Èn god opplevelse seirer over ti dårlige, og veien kan med ett bli mer fargerik:

Uansett hvilken vei man velger, vil den alltid sette spor:

Alt i alt vil jeg presisere at dette har vært en utrolig gøy og lærerik oppgave.

Kilder: (Fjørtoft, M. 2012. Digital fotografi i praksis. 5. utg. Abrakadabra forlag)

- Hilde

Øvingsoppgave 2 i foto!

Da har vi kommet til oppgave to i foto. Denne oppgaven var delt i to, og i den første delen av oppgaven skulle temaet for bildene være «høst», og vi skulle ha det gylde snitt, forgrunn og bakgrunn i bakhodet da vi tok bildene. Den andre delen av oppgaven gikk ut på å ta utgangspunkt i symetri, asymetri, linjer og kontraster da vi tok bildene. Temaet var her valgfritt, og jeg valgte da «Hjemmet mitt» som tema.

Høst i byen:

Da jeg plasserte objektet for dette bildet, plasserte jeg det med utgangspunkt i det gyldne snitt. Denne effekten gjør at objektet blir hovedfokuset i bildet, samtidig er det ikke plassert midt i bildet, og det tar dermed ikke all oppmerksomheten. Det blir mer behageligt for øyet å se på. Selve objektet er i forgrunnen av bildet, mens de andre personene trærene og bygningene blir i bakgrunnen for bildet. Dagen jeg tok bildet var preget av grått vær, så jeg brukte lang lukkertid og stor blenderåpning for å fange mest mulig høstfarger.

Høst i naturen:

På dette bildet har jeg også tatt utgangspunkt i det gyldne snitt. Grunnen til at jeg valgte å plassere objektet akkurat her, var for å legge litt vekt også på broen og naturen rundt. På dette bildet har jeg også tatt i bruk lang lukkertid og høy blenderåpning for å få frem høstfargene.

Hjemmet mitt

Linjer i bilde:

På dette bildet av dvdhyllen ser man at det finnes både vertikale og horisontale linjer. Jeg har tatt i bruk litt høy brennvidde for å presisere linjene i bildet.

Asymetrisk bilde:

Dette bildet er asymetrisk fordi det mangler en stol i forgrunnen. Når man da deler bildet på midten, vil ikke sidene bli like. Jeg har valgt å ikke bruke blitz for å få et mer hjemmekoselig lys i bildet.

Symetrisk bilde:

På dette bildet av hyllen ser man at bildet er symetrisk – både glassene i begge hyllene og hyllene er like på begge sider. Her skulle jeg gjerne ha fått litt mer lys inn i bildet, for å gjøre glassene og likheten mellom dem mer synlig.

Kontrast i bilde:

På dette bildet av pianoet ser man tydelige kontraster. Det er kontrasten mellom svart og hvitt som kommer frem. Dybdeskarpheten i bildet er liten, og brennvidden har vært litt høy, dette for å kun poengtere kontrasten.

- Hilde

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildeanalyse

Nå har vi kommet til siste gruppeoppgave i teori, hvor vi skulle analysere en reklameplakat. Vi fikk to alternativer, enten dameparfymen eller herreparfymen fra DKNY. Vi valgte reklameplakaten for dameparfymen:

MID131: GRUPPEARBEID 3
- Hilde, Elsie-Ann, Pia, Sturla og Karoline

Vi har fått en oppgave om å skrive en kort analyse av bildet ovenfor, som er en reklame for parfymen DKNY. Som hjelpemidler skal vi bruke Larsens bildeanalyse i grunntrekk – en grunnleggende analyseprosedyre.

 

Første punkt er å beskrive bildet akkurat slik vi ser det:

Bildet er delt i to, og ved første øyekast ser vi et nærbilde av en kvinne med brunt hår som holder et eple. Vi ser at eplene har vanndråper på seg. Kvinnen har en finger på leppen sin og hun har et intenst blikk. Hun har på seg en brun genser som så vidt synes og et smykke. I den andre delen av bildet ser vi epler i tre etasjer der parfymen er i sentrum. Når vi ser nærmere på den parfymen de reklamerer for ser vi gjenspeilingen av New York (Empire State building).  Parfymen er grønn og har en epleform. Det er også tekst i bildet; på venstre siden ser vi tekst i den øverste og nederste raden av epler. Teksten som er øverst er i samme grønnfarge som eplene og der står det BE DELICIOUS, med en liten undertekst.

 

Andre punkt er å analysere bildets sekundære betydning:
Det intense blikket til kvinnen i sammensetning med at at genseren er ”avkledd”, og at hun har fingeren på leppen sin gir oss konnotasjoner om noe sensuelt og mystisk. Dråpene som renner på eplet som kvinnen holder gjør at det ser veldig friskt og syrlig ut.  Kvinnen har tatt en bit av eplet som viser oss at hun skal være like frisk og god som eplet ser ut. Gjenspeilingen i parfymen av New York gir oss assosiasjoner om varemerket Donna Karen New York. Parfymen er epleformet noe som gjør at vi tenker på The Big Apple som også er i New York. De har lagt veldig mye fokus på New York med tanke på gjenspeilingen i parfymen, formen på parfymen og varemerket. Dette, i forhold til kvinnen som er på bildet, gjør at mottakeren tenker at kvinnen er fra New York og ved å bruke denne parfymen vil du bli like forførisk som denne kvinnen i tillegg til at du vil føle deg som en New York-kvinne, som mange kvinner hiver etter.

 

Hvorfor sier bildet det det sier? – Meddelelsessituasjon
Ut i fra reklamen virker det ut som at DKNY, som er produsenten, har en forestilling om at målgruppen er en kvinne som vil føle seg sensuell og forførisk, og  lukte friskt og dermed føle seg som en typisk storby-kvinne. Mottakergruppen

derimot, kan også være menn som vil kjøpe parfymen til for eksempel kjæresten sin. I sammenheng med denne mottakergruppen, har DKNY brukt de virkemidlene hun har gjort, for å gi mannen et fiktivt bilde av hvordan kjæresten kan bli ved å bruke parfymen. Produsenten av reklamen er en kvinne som vil at kvinner skal føle seg sensuelle og vakre, men også som viktige kvinner –og bruker derfor assosiasjoner til New York i reklamen, fordi New York er en by full av viktige (t.d) forretningskvinner. I meddelelsessituasjonen blir budskapet om at parfymen vil få deg til å føle deg vakker og sensuell overført ifra DKNY til målgruppen hun har pekt seg ut. For at denne kommunikasjonen skal lykkes,  må målgruppen og mottakergruppen kunne relatere til måten budskapet blir formidlet på, budskapet

selv, samt de ulike virkemidlene hun tar i bruk. Så hvilken kvinne vil vel ikke føle

seg vakker og sensuell?