Å være “TOM” på folkemøtet

Den aller første flerkameraproduksjonen vi hadde var å filme under “Folkemøtet” på Rokken i september. Under denne produksjonen skulle vi følge en politisk debatt før valget nå i høst.

På denne produksjonen valgte jeg å melde meg med i den såkalte TOM-gruppa. Når man er med i denne gruppa har man ansvar for at alt det tekniske rundt produksjonen fungerer. Det er derfor mye som må på plass i forberedelsesfasen for at det skal bli en god sending. Vi måtte lage liste over hvilket utstyr vi hadde tilgjengelig, sørge for at alt utstyr fungerte, og sette opp et koblingsskjema over hva som skulle hvor. Når alle lister var laget og oversikten var på plass kunne vi begynne å øve oss på idrettsbygget. Her prøvde vi å lage en mest mulig realistisk rigg slik at vi var forberedt på hva hva vi skulle gjøre på Rokken. Det er viktig å være godt forberedt slik at man kommer raskt i gang med eventuelle prøvesendinger på selve produksjonsdagen.

P1180376_1024

Bilde: her ser vi Ole Andreas Vekve som sørger for at alt utstyr er pakket rett og klart for å tas med på produksjon. Foto: Aurora Bratli Brunvoll. 

I forberedelsene på produksjonsdagen på Rokken var det TOM-gruppa som sørget for at alle kabler havnet dit de skulle, å feilsøke om noe var galt og å gaffateipe ledningene ryddig. På denne produksjonen hadde vi en fordel med at Rokken har lyd- og lysutstyr tilgjengelig, så denne biten trengte vi ikke ta så mye stilling til i denne produksjonen. Ellers er det TOM som har ansvar for at også dette blir koblet rett. Vi sørget for at alle kameraene kom inn til bildemixen, at alt på regi var koblet rett og at alt annet fungerte som det skulle. Det er alltid TOM-leder som deligerer ansvar, så her er det vanlig at man som TOM har forskjellige deler man rigger opp.

P1180424_1024

Bilde: Her ser vi Eivind Øverås som var TOM-leder under produksjonen. Han sørger her for at kablene fra kamera til bildemix blir lagt på en ryddig og oversiktlig måte. Foto: Aurora Bratli Brunvoll. 

Under selve sendingen må vi også være tilgjengelig for resten av crewet. Blir det noen problemer med det tekniske under produksjonen er det TOM-gruppa som må sørge for at det blir fiksa.

Jeg synes det var veldig lærerikt å starte på flerkameraproduksjon som TOM. Dette fordi jeg fikk god innsikt i det tekniske rundt produksjonen, og fikk et godt overblikk over hva rollen innebærer. Det er også en stor fordel å ha vært innom denne posten når man senere skal i gang med eksamen som innebærer at man forstår hvordan flerkameraproduksjonen er rigget opp.

Facebook

(Arbeidskrav MEK111MID)

Hva er Facebook?

Facebook er kjent for de fleste av oss, og er ett av de mest brukte sosiale mediene på nett. Innholdet kan du i stor grad bestemme selv ettersom dette er din personlige side med venner du selv har godtatt eller lagt til, og hvor du selv kan like bestemte ting som dukker opp i feeden. På Facebook kan du dele det som skjer i livet ditt, enten det er i form av statusoppdateringer, bilder, film osv, og på samme måte se hva vennene dine på Facebook har lagt ut. Det er hovedfunksjonen. Men i tillegg kan du også spille spill, chatte, like sider du interesserer deg for osv. Facebook er allemannseie, og du finner både mannen i gata og platebutikken på senteret i dette nettsamfunnet. Mulighetene er så mange at jeg ikke riktig selv har telling på alle funksjonene som finnes.

Positivt

Facebook har mange positive sider ved seg. Man kan holde kontakten med folk, vise hva en holder på med, og holde seg oppdatert på hva andre gjør. Selv bruker jeg chatte-funksjonen veldig aktivt på Facebook for å holde kontakten med de hjemme i Nordland. Facebook gjør det lettere for oss å bruke mindre tid på å holde «kontakten» med veldig mange. Vi legger ut oppdatering om hva som har skjedd i helga, så veit alle det. Facebook er også blitt et nettsted hvor veldig mange virksomheter og bedrifter velger å nå ut til kundene sine. Dette gjør det lettere for oss som privatpersoner og kunder å samle interessene våre på profilen vår ved at man kan like og følge forskjellige sider.

Negativt

Men det finnes også mange negative sider ved Facebook. Det at det er så lett å legge ut det som skjer i livet ditt tror jeg gjør at mange av brukerne blir veldig lite kritisk til hva som havner der. Det at Facebook kjennes så trygt og godt ved at man bare har venner der man selv har lagt til er også en årsak til dette, tror jeg. På Facebook finner man alt fra bildene fra festen man helst ikke vil bli tagget i til ultralydbildene til den gravide venninna si. Facebook blir nærmest brukt som en dagbok av noen, og slett ikke alt som legges ut er like heldig.

Det er ikke til å skyve under en stol at den hyppige delingen på Facebook ofte handler om å vise seg frem på best mulig måte. Vi vil fortelle om våre små og store begivenheter i livet, og runder man mer enn ti likes har det kanskje vært en noe vellykket oppdatering. Jo flere som liker det en legger ut på Facebook, jo flere synes at nettopp det du gjør er interessant. Det konstante behovet for selvfremstilling på nett synes jeg kan virke negativvt. Det er med på å skape en kultur hvor man bruker Facebook nærmest som en skala for å måle hvor interessant man er. En kultur hvor man “liker” bare for å få “likes” tilbake og skryter hemningsløst i statusene. Dette kan igjen virke negativt for barn og unge som vokser opp med Facebook i hverdagen.

6963815105_9c2c46d385_z

Reklamefilmer

I denne oppgaven skulle vi ta for oss to forskjellige reklamefilmer. Den ene skulle fungere godt, mens den andre skulle være mindre bra. Deretter skulle vi gjennom teoristoffet argumentere for hvorfor den ene fungerer men ikke den andre.

Som min bra reklame har jeg valgt Tines reklame for Biola:

Mediumet her er Tine som gjennom kanalene TV og internett sender sin reklamefilm. Her foregår det altså både enveiskommunikasjon via TV’en, men også toveiskommunikasjon gjennom at de har lagt den ut på nett. På denne måten kan de kan gå inn å se hvilke tilbakemeldinger filmen får.

Biola er et merke som har eksistert på markedet i ganske mange år nå. Det er også et produkt som ikke har så veldig stor konkurranse, det finnes ikke så mange produkter som har samme hensikt. Derfor trenger heller ikke reklamen å skrike ut at dette produktet er bedre enn noe annet. Jeg tror heller produsenten av denne reklamen legger vekt på å skape gode assosiasjoner rundt Biola og det varemerket som allerede er godt kjent.

I reklamefilmen ser vi en tydelig rød tråd mellom historiene vi blir kjent med, slagordet til Biola og hva de mener produktet kommer til å gjøre med deg. Reklamen fremstår som en veldig sterk enhet, samtidig som den er folkelig og lett å like. Både den lystige musikken, de koselige historiene og Biolas slagord gjør reklamen lett å like ved at den gir positive assosiasjoner.

Overflatebudskapet i denne reklamefilmen er menneskene som blir i godt humør av å drikke Biola. Den kan derfor tolkes videre ved at du blir like lett til sinns som menneskene i reklamen om du drikker en Biola. Gjennom å bruke humor som et sentralt virkemiddel snakker filmen godt til målgruppen, og oppnår hva jeg tror var målet med filmen; nemlig å skape positive assosiasjoner rundt produktet.

 

Det jeg har valgt som den «dårlige» reklamen er Yes sin reklame for oppvaskmiddel:

Her er det Yes som er mediumet, og de bruker kanalen TV for å få spredt reklamefilmen. Her snakker vi altså om en enveiskommunikasjon hvor avsender sitter med mye av makta i kommunikasjonen.

Jeg synes denne filmen er dårlig av flere årsaker. Det er dårlig skuespill og filmen ser billig og dårlig produsert ut. I tillegg finnes det allerede så mange gode etablerte merker på markedet at jeg ikke føler for å prøve ut dette «vidunder-oppvaskmiddelet». I motsetning til Biola er dette et såpass nytt og ukjent produkt at man må være veldig varsom med hvordan førsteinntrykk man gir av produktet.

Denne filmen prøver litt for hardt å få oss som ser på til å bli overbevist om at dette oppvaskmiddelet er bedre enn konkurrentene, mener jeg. Måten de prøver å få det hele til å virke som om de ikke har noe manus, dødtiden mens de er på middagsselskap hos familien og de dårlige skuespillerprestasjonene drar oppmerksomheten bort fra det som er det vesentlige; nemlig oppvaskmiddelet de prøver å selge.

Her er også prisen noe høy å betale for målgruppen; hvorfor skal de ta risikoen med å kjøpe dette produktet når det allerede finnes så mange godt etablerte merker? Jeg tror målgruppen til dette produktet er de nysgjerrige «innovatørene» som er de som er først ute med å prøve nye produkter.

 

Konklusjon:

Jeg ser få feil i kommunikasjonen Tine og Biola har med sin målgruppe, men derimot er det flere ting jeg ville gjort annerledes om jeg skulle produsert den neste reklamen for oppvaskmiddelet «Yes».

Jeg ville lagt mer fokus på hvordan budskapet blir presentert for målgruppen. Det virker som om Yes har undervurdert sine kunder i den forrige reklamefilmen. Dette blant annet på måten de later som om det ikke er noe manus involvert i reklamefilmen, og hvordan de snakker om oppvask som om det er unger de snakker til. Å gå ut med et budskap som snakker bedre til målgruppen vil skape økt tillit til produktet, og øke sjansen for at målgruppen kjøper produktet det reklameres for.

Det hadde nok vært lurere å legge vekt på hva som skal til for å få overtalt kundene til å gå for dette produktet istedet for de allerede eksisterende produktene. Har man noe nytenkende og eksklusivt ved nettopp dette produktet? På denne måten blir ikke risikoen heller så stor lenger for kundene ettersom de blir overtalt til at det er noe bra med dette produktet de ikke finner i det de allerede har. På denne måten vil de også lettere utvide målgruppen fra «innovatørene» til majoriteten.

 

Barn og medier

MEKMID111 – Arbeidsoppgave 1

“Barn og unges mediebruk”

Kid_Social_Media

Tilgang fra ung alder

I følge medietilsynets rapport om småbarn og medier fra 2012 har de fleste barn mellom 1-12 år tilgang på medier allerede fra de er veldig små. Hele 96-80% av alle barn i undersøkelsen har tilgang på ett eller annet medium fra de er veldig små.

Etter hvert som barna blir eldre utforsker de andre medier mer hvor internett og mobiltelefonen blant annet blir flittigere brukt. I takt med hvordan barnas mediebruk utvikler seg, vokser foreldrenes bekymring for barnets mediebruk. De bekymrer seg både for hvor mye tid som legges i mediene, men også hvilket innhold de er redd barna skal støte på.

Logisk utvikling

Det at utviklingen er slik den er synes jeg er logisk. Barna blir vant med medier fra de er små, og vil derfor bli «dyktigere» mediebrukere etter hvert. De vil begynne å oppsøke bestemt medieinnhold basert på hva barnet er interessert i. Dette viser rapporten ved at foreldrene sier at barna bruker søkemotorer og sider som YouTube mest i starten av utforskingen av internett. Det at bekymringene i forhold til hvilket medieinnhold ungene kan støte borti øker hos foreldrene er jo en konsekvens av at de ikke lenger har kontroll på hva barnet søker slags medieinnhold på og kan støte borti.

Konsekvenser

Konsekvensene av barns flittige mediebruk fra de er små tror jeg kan være både positive og negative. En positiv konsekvens er at de tidlig blir dyktige mediebrukere og klarer å henge med på utviklingen som skjer innenfor dette. De kan helt klart også ta lærdom av mye av det de opplever gjennom mediene

Negative konsekvenser kan være at de stadig blir påminnet hvilke skjønnhetsidealer mediene legger vekt på, presset i forhold til selvrealisering på nett og så videre. Dette tror jeg kan føre til at mange barn og unge får større eller mindre problemer med sin egen selvtillit, og at det kan gjøre at flere utvikler psykiske plager som følge av det knallharde presset de blir utsatt for.

Jeg tror også det kan være mange negative konsekvenser i forhold til at foreldrene er såpass dårlige på å sikre internettbruken til barna sine. Det finnes mye på internett det ikke er meningen at barn skal snuble over, men når barna bruker såpass mye tid bak dataskjermen tror jeg det er stor sannsynlighet for at de gjør nettopp dette en eller annen gang.

Passive barn

Jeg tror også den flittige mediebruken til barn og unge kan resultere i at det blir brukt lite tid på andre aktiviteter. Dette kan resultere i at helsen til barna vil bli dårligere ettersom de ikke beveger seg nok, og også at man mister mye av den personlige, fysiske kontakten med mennesker ved at man heller snakker sammen over internett istedet for å møtes.

Jeg tror at det er viktig at barn eksponeres for media i en viss grad. Jeg synes også det er viktig at barna får lov til å få egne erfaringer med media uten å føle seg overvåket. Media spiller en såpass stor rolle i dagens samfunn at barna burde få knytte sine egne forhold til det. Det som er vesentlig er at foreldrene må være i stand til å sette opp klare regler og rammer for barnets mediebruk for å forhindre at barnet skal støte borti upassende innhold. Dessverre sier medietilsynets rapport at det er skremmende få foreldre som vet hvordan man gjør barnets mediebruk mer sikker.

Kilde brukt i denne oppgaven: http://www.medietilsynet.no/PageFiles/11282/120917_Rapport_smabarn_web.pdf

Jeg synes dette var en grei kilde å bruke ettersom den inneholdt statistikk og tall i henhold til hvilke medier barn bruker og hvor mye tid de bruker på det.

Om meg – refleksjonsoppgave

Nytt semester er i gang, og nye oppgaver er blitt gitt! I denne oppgaven skulle vi fortelle om oss selv, både personlige og mediefaglige egenskaper. Deretter skulle vi drøfte hvilke utfordringer vi kunne møte på med disse egenskapene, men også hvilke erfaringer eller egenskaper vi kunne bidra med. Så her kommer historien om Isabel:

Jeg er ei nitten år gammel jente fra Mo i Rana. Der gikk jeg medier og kommunikasjon på videregående, og startet rett på MID etter det. Interessen for media startet tidlig, og jeg begynte å skrive litt for lokalavisa «Rana Blad» allerede i niende klasse. Ellers har jeg prøvd litt av hvert innen mediefag gjennom medielinja, hvor foto utpekte seg som noe av det jeg interesserte meg mest for, sammen med journalistikk. Etter hvert våknet også interessen for mediedesign, hvor jeg har tegna og illustrert en god del i Illustrator.

Ellers er jeg er ei kreativ jente. Jeg spiller både piano og gitar, tegner, skriver fiksjon osv. Å være kreativ tror jeg er en egenskap som kommer godt med uansett hvilken karriere man satser på, men den er kanskje spesielt viktig når man skal jobbe innen mediefag.

Men jeg er også en perfeksjonist og kontrollfrik av dimensjoner, og kan derfor lett ta for mye styring under for eksempel gruppearbeid. Jeg er vant til å måtte jobbe på egenhånd gjennom jobben i avisa, og har derfor lett til å ta på meg selv for mye jobb for å ha kontroll. Dette ender ikke alltid like bra, og er kanskje min største produksjonsfaglige utfordring.

Jeg tror erfaringen min fra medier og kommunikasjon og arbeidet mitt for avisa kan bidra med mye nyttig kunnskap. Det at jeg også er glad i å skrive vet jeg allerede har vært et stort pluss. Dette fordi alle oppgavene vi har hatt har krevd en eller annen form for skriftlig del sammen med produktet. At jeg liker å ha kontroll på ting har også sine positive sider ved at jeg ofte er den som får ting til å skje (gruppemøter, sette i gang jobbinga osv).

Hva passer vel ikke bedre inn etter en kilometer lang tekst om meg enn et kleint bilde av meg med gitaren?

Ferdig med webside!

Nå er alle arbeidskravene gjort, og jeg sitter igjen med en ferdig nettside! Det har vært lærerikt å holde på med web, og det var fint å få litt oppfriskning i det jeg lærte på videregående. Likevel tror jeg ikke web er helt min greie, og tror neppe jeg kommer til å spesialisere meg på det videre. Men en erfaring rikere ble jeg, og jeg er fornøyd med hvordan websiden ble seende ut!

- Link til websiden - 

Mappeoppgave i foto

Ideen min om hva jeg skulle ha som tema kom ganske raskt ettersom jeg visste at jeg skulle til Amsterdam i tidsrommet vi skulle løse oppgaven. Jeg ville ta bilder på gata i Amsterdam, og prøve å fortelle noe om byen gjennom disse bildene. Jeg har vært i Amsterdam en gang tidligere, og var derfor allerede ganske kjent med mye av det som er typisk med byen. Syklene, kanalene, det konstante rushet av turister, coffeeshops og så videre. Når man tar utgangspunkt i å gå rundt på gata å ta bilder, vet man sjelden hvordan bildeserien blir seende ut før man er ferdig med å knipse. Men som nevnt visste jeg allerede mye av det som var typisk for Amsterdam, og tok derfor utgangspunkt i dette når jeg gikk ut med kameraet. Jeg brukte nyttige tips fra denne artikkelen når jeg gikk ut og tok bilder: LINK!

Jeg synes bildeserien i sin helhet fungerer veldig greit, og forteller mye om Amsterdam. Jeg mener det er dynamikk og spenning i serien ettersom jeg har brukt forskjellige effekter, vinkler og utsnitt på det jeg har tatt bilde av. Jeg hentet mye inspirasjon fra nett i redigeringsprosessen, og brukte blant annet disse linkene:   LINK     LINK

Valgfrie bilder

Vi fikk også en oppgave i foto som gikk ut på å ta fire valgfrie bilder hvor vi skulle legge vekt på symmetri, asymmetri, kontrast og linjer. Det ble mye sykkel i bildene mine, logisk nok siden alle bildene ble tatt i Amsterdam.

I det første bildet legger jeg vekt på både linjer og symmetri. Det går mange linjer mellom dekkene i sykkelen, samt i trappa i bakgrunnen og stolpen sykkelen er låst fast til. Bildet blir også litt symmetrisk ved at nesten hele sykkelen er med i bildet og skaper balanse og likhet mellom den høyre og den venstre siden i bildet.

I dette bildet har jeg lagt vekt på kontrast. Kontrast kan være mye forskjellig. Kontrast kan være to helt forskjellige farger i et bilde, forskjellen mellom lyst og mørkt osv. Men i denne sammenhengen er det kontrasten mellom den stillestående stolpen som sier “stop” og den store folkemessen som beveger seg rundt den jeg fokuserer på. Jeg har plassert stolpen i det gylne snitt, noe som er et bevisst valg for å fange blikket til den som ser bildet.

I dette bildet er det linjer og symmetri som igjen er det jeg legger vekt på. I bildet er det mange linjer. Linjen på styret på sykkelen, linjene i murveggen, horisontlinja, bygningene osv. Mange vannrette linjer i et horisontalt bilde gir ro i bildet, noe som også var en baktanke når bildet ble knipsa. Det er også en viss symmetri i styret på sykkelen, murveggen og bygningene i bakgrunnen, noe som rammer inn bildet.

I dette bildet har jeg fokusert på asymmetri. Dette fordi bildet er ganske tungt på den venstre sida, ettersom sykkelen og treet er plassert her. Det er også det eneste som er ordentlig i fokus, noe som understreker dette. Det hadde nok blitt enda mer asymmetrisk om ikke treet hadde strekt seg over veien slik det gjør på bildet.

Høst

Vår andre oppgave i foto var å ta to bilder som skulle ha temaet “høst” hvor det ene skulle vise høst i en by mens det andre skulle vise høst i natur. Bildene måtte inneholde minimum en person, og den personen skulle være plassert i det gylne snitt.

Jeg var nylig i Amsterdam, og valgte å bruke “by-bildet” derfra. Jeg valgte å bruke dette bildet fordi jeg synes det illustrerer høst i Amsterdam godt. Man kan se at det er litt kjølig ettersom modellen min har skjerf og en tykk genser på seg under jakka. De som har litt kjennskap til Amsterdam vet at det pleier å være tivoli i sentrum om høsten, noe som synes på dette bildet. Det er generelt et bilde som sier mye om Amsterdam med syklene, Dam Square og tivoliet i bakgrunnen.

Så valgte jeg dette bildet som “natur-bildet”. Jeg valgte å bruke dette bildet fordi det var det bildet fra min og Ginas lille photoshoot som minnet mest om høst. I ettertid ser jeg at vi kunne valgt et mye bedre sted å ta bildet, ettersom bladene i bakgrunnen ikke har den mest høstaktige fargen. Men man ser at det er litt gult og oransje, og jeg synes derfor bildet likevel minner litt om høst. Det at Gina har på seg skjerf og en tykk genser understreker også dette.

Alternative magazine

Da var vår første oppgave i InDesign ferdig, og vi står nå igjen med et magasin. Mitt magasin heter da som overskriften sier “Alternative Magazine”, og omhandler i hovedsak intervjuer med mennesker som skiller seg ut fra mengden.

Les magasinet her!

Jeg ville ha et allsidig magasin, og derfor dreier det seg ikke bare om tatoveringer, en bestemt musikksjanger eller bestemte temaer under debatt. Jeg ville at magasinet skulle bli et samlingspunkt for ting som har vært lite skrevet om i andre magasiner, og helst noe alternativt.

Målgruppen min vil først og fremst være mennesker som har interesse for alternative ting, eller er interessert i å finne ut mer om det. Jeg ser for meg at en typisk tilhenger av magasinet er en ung, utforskende type som vil lese interessante artikler som går i dybden på temaer som ikke blir like mye omtalt i andre medier.

Målsetningen med magasinet er å spre kunnskap og aksept for ting en ellers ikke hører så mye om. Jeg vil sette ting litt på spissen, og utfordre leserne til å kjenne på det at det finnes flere nyanser av mennesker og interesser enn de man er vant til å lese om i media.

Magasinet skal ikke fremstå som noe kjendisblad hvor man kun har fokusert på trynefaktoren til de som blir intervjuet. Her vil det variere fra utgave til utgave, og det handler om å finne historier og mennesker som skiller seg ut på en eller annen måte, og som derfor blir interessant å lese om. Styrken til magasinet vil være den eksklusiviteten som ligger bak å skrive om slike ting.

Jeg vil i hovedsak at leserne skal assosiere magasinet med noe tøft og utfordrende, og layouten vil bære preg av dette. Menneskene som blir intervjuet vil også bygge opp under dette budskapet ved at de holder på med ting som er uvanlig eller ukjent for veldig mange.

Budskapet magasinet skal utstråle er at det finnes mange spennende mennesker og historier som burde komme frem i lyset – noe magasinet skal bidra med at skjer. Det er det som er magasinets oppgave, og også det jeg vil få frem i det helhetlige oppsettet av både valg av intervjuobjekter, den visuelle utformingen, fonter og så videre.