Category: MID115

Reklamefilmer

I denne oppgaven skulle vi ta for oss to forskjellige reklamefilmer. Den ene skulle fungere godt, mens den andre skulle være mindre bra. Deretter skulle vi gjennom teoristoffet argumentere for hvorfor den ene fungerer men ikke den andre.

Som min bra reklame har jeg valgt Tines reklame for Biola:

Mediumet her er Tine som gjennom kanalene TV og internett sender sin reklamefilm. Her foregår det altså både enveiskommunikasjon via TV’en, men også toveiskommunikasjon gjennom at de har lagt den ut på nett. På denne måten kan de kan gå inn å se hvilke tilbakemeldinger filmen får.

Biola er et merke som har eksistert på markedet i ganske mange år nå. Det er også et produkt som ikke har så veldig stor konkurranse, det finnes ikke så mange produkter som har samme hensikt. Derfor trenger heller ikke reklamen å skrike ut at dette produktet er bedre enn noe annet. Jeg tror heller produsenten av denne reklamen legger vekt på å skape gode assosiasjoner rundt Biola og det varemerket som allerede er godt kjent.

I reklamefilmen ser vi en tydelig rød tråd mellom historiene vi blir kjent med, slagordet til Biola og hva de mener produktet kommer til å gjøre med deg. Reklamen fremstår som en veldig sterk enhet, samtidig som den er folkelig og lett å like. Både den lystige musikken, de koselige historiene og Biolas slagord gjør reklamen lett å like ved at den gir positive assosiasjoner.

Overflatebudskapet i denne reklamefilmen er menneskene som blir i godt humør av å drikke Biola. Den kan derfor tolkes videre ved at du blir like lett til sinns som menneskene i reklamen om du drikker en Biola. Gjennom å bruke humor som et sentralt virkemiddel snakker filmen godt til målgruppen, og oppnår hva jeg tror var målet med filmen; nemlig å skape positive assosiasjoner rundt produktet.

 

Det jeg har valgt som den «dårlige» reklamen er Yes sin reklame for oppvaskmiddel:

Her er det Yes som er mediumet, og de bruker kanalen TV for å få spredt reklamefilmen. Her snakker vi altså om en enveiskommunikasjon hvor avsender sitter med mye av makta i kommunikasjonen.

Jeg synes denne filmen er dårlig av flere årsaker. Det er dårlig skuespill og filmen ser billig og dårlig produsert ut. I tillegg finnes det allerede så mange gode etablerte merker på markedet at jeg ikke føler for å prøve ut dette «vidunder-oppvaskmiddelet». I motsetning til Biola er dette et såpass nytt og ukjent produkt at man må være veldig varsom med hvordan førsteinntrykk man gir av produktet.

Denne filmen prøver litt for hardt å få oss som ser på til å bli overbevist om at dette oppvaskmiddelet er bedre enn konkurrentene, mener jeg. Måten de prøver å få det hele til å virke som om de ikke har noe manus, dødtiden mens de er på middagsselskap hos familien og de dårlige skuespillerprestasjonene drar oppmerksomheten bort fra det som er det vesentlige; nemlig oppvaskmiddelet de prøver å selge.

Her er også prisen noe høy å betale for målgruppen; hvorfor skal de ta risikoen med å kjøpe dette produktet når det allerede finnes så mange godt etablerte merker? Jeg tror målgruppen til dette produktet er de nysgjerrige «innovatørene» som er de som er først ute med å prøve nye produkter.

 

Konklusjon:

Jeg ser få feil i kommunikasjonen Tine og Biola har med sin målgruppe, men derimot er det flere ting jeg ville gjort annerledes om jeg skulle produsert den neste reklamen for oppvaskmiddelet «Yes».

Jeg ville lagt mer fokus på hvordan budskapet blir presentert for målgruppen. Det virker som om Yes har undervurdert sine kunder i den forrige reklamefilmen. Dette blant annet på måten de later som om det ikke er noe manus involvert i reklamefilmen, og hvordan de snakker om oppvask som om det er unger de snakker til. Å gå ut med et budskap som snakker bedre til målgruppen vil skape økt tillit til produktet, og øke sjansen for at målgruppen kjøper produktet det reklameres for.

Det hadde nok vært lurere å legge vekt på hva som skal til for å få overtalt kundene til å gå for dette produktet istedet for de allerede eksisterende produktene. Har man noe nytenkende og eksklusivt ved nettopp dette produktet? På denne måten blir ikke risikoen heller så stor lenger for kundene ettersom de blir overtalt til at det er noe bra med dette produktet de ikke finner i det de allerede har. På denne måten vil de også lettere utvide målgruppen fra «innovatørene» til majoriteten.

 

Om meg – refleksjonsoppgave

Nytt semester er i gang, og nye oppgaver er blitt gitt! I denne oppgaven skulle vi fortelle om oss selv, både personlige og mediefaglige egenskaper. Deretter skulle vi drøfte hvilke utfordringer vi kunne møte på med disse egenskapene, men også hvilke erfaringer eller egenskaper vi kunne bidra med. Så her kommer historien om Isabel:

Jeg er ei nitten år gammel jente fra Mo i Rana. Der gikk jeg medier og kommunikasjon på videregående, og startet rett på MID etter det. Interessen for media startet tidlig, og jeg begynte å skrive litt for lokalavisa «Rana Blad» allerede i niende klasse. Ellers har jeg prøvd litt av hvert innen mediefag gjennom medielinja, hvor foto utpekte seg som noe av det jeg interesserte meg mest for, sammen med journalistikk. Etter hvert våknet også interessen for mediedesign, hvor jeg har tegna og illustrert en god del i Illustrator.

Ellers er jeg er ei kreativ jente. Jeg spiller både piano og gitar, tegner, skriver fiksjon osv. Å være kreativ tror jeg er en egenskap som kommer godt med uansett hvilken karriere man satser på, men den er kanskje spesielt viktig når man skal jobbe innen mediefag.

Men jeg er også en perfeksjonist og kontrollfrik av dimensjoner, og kan derfor lett ta for mye styring under for eksempel gruppearbeid. Jeg er vant til å måtte jobbe på egenhånd gjennom jobben i avisa, og har derfor lett til å ta på meg selv for mye jobb for å ha kontroll. Dette ender ikke alltid like bra, og er kanskje min største produksjonsfaglige utfordring.

Jeg tror erfaringen min fra medier og kommunikasjon og arbeidet mitt for avisa kan bidra med mye nyttig kunnskap. Det at jeg også er glad i å skrive vet jeg allerede har vært et stort pluss. Dette fordi alle oppgavene vi har hatt har krevd en eller annen form for skriftlig del sammen med produktet. At jeg liker å ha kontroll på ting har også sine positive sider ved at jeg ofte er den som får ting til å skje (gruppemøter, sette i gang jobbinga osv).

Hva passer vel ikke bedre inn etter en kilometer lang tekst om meg enn et kleint bilde av meg med gitaren?