Arbeidskrav 2b

Innledning

Bakgrunnen for denne oppgaven er en gruppeoppgave vi har jobbet med tidligere i år, der vi skulle gjøre en bilde analyse av et valgfritt bildet, og fremføre dette for klassen. Bildets eneste krav var at det lå åpent på nett. I denne oppgaven vill jeg igjen ta for meg det samme bildet og gjøre en bildeanalyse av dette med hensyn til Peter Larsen` teorier og metoder.

Denne gangen vill jeg altså ta for meg teorier og metodene Peter Larsen beskriver i boken «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse» (2008), før jeg begynner på selve analyse delen og til slutt oppsummere og konkludere om hva jeg har funnet ut.

Bildet jeg har valgt er tatt av fotografen Carol Guzy den 03. mai 1999 under en konflikt i Kosovo. På bildet ser vi den to år gamle kosoveren Agim Shala bli løftet gjennom et piggtrådgjerde. Familien Shala prøver å flykte fra konflikten i landet deres, men piggtrådgjerde skiller dem  fra en flyktninger leir på andre siden av gjerdet. Besteforeldrene til Agim Shala tar imot på på andre siden av gjerdet og foreldre må bliigjen på Kosovo siden.

Teori

I denne delen av oppgaven skal jeg forklare teorier og metodene Peter Larsen skriver i om boken «Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse» (2008). Denne informasjonen  vill bli brukt i analyse delen senere i teksten.

Den første beskrivelsen

Den første beskrivelsen handler om det vi umiddelbart ser i bildet. Herunder farger, former, gjenstander osv. Her må man ofte kunne en bestemte kode eller ha visse forkunnskaper for å kunne dekode og forstå hva som er avbildet. Samtidig handler ikke “den første beskrivelsen” om betydningen av bildet. Larsen skriver: «Under den første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser. Vi betrakter fargene og formene som bildet består av, og  «avleser» dem,…» (Larsen, 2008, s.64) Man kan gjerne sammenligne “den første beskrivelsen” med Jostein Gripsrud` denotasjon. Som handler om det første man ser på et bildet, uten videre baktanke. Jeg refererer: “denotasjon (den første, “direkte” betydningen)” (Gripsrud, 2011, s.119)

Bildet som utsagn

Neste punkt i Larsens prosedyre er bildet som utsagn. Dette er et langt mer analytisk punkt og handler om bildets mening og betydning. Under dette punktet trekker Larsen fram bildets tittel,  om denne har en betydning på hvordan vi forstå bildet. Han forteller også om bildet som en flate med ulike elementer fordelt rund på denne flaten, bildet som et rom og hvordan ulik synsvinkel har betydning for hvordan vi oppfatter bildet. (Larsen, 2008, s.66)

Bildet som virkelighetsfortolkning

Bildet som virkelighetfortolking handler i stor grad om hvordan fotografen har tatt bildet. Hvilke valg har fotografen gjort for å få fram et bestemt budskap? Her nevner Larsen valg av tid og sted, hva er med i bilder og hva er ikke, og perspektiv. Larsen forklarer at et bildet er en representasjon av virkeligheten herunder hvordan fotografen bestemmer hvor kameraet er plassert og hva bildet fokuserer på.

“Som de fleste andre bilder forteller vårt fotografi om forhold i den sanselige værden, men gjennom en rekke valg legger det disse forholdene til rette på en bestemt måte. Representasjoner er fortolkninger av verden. Denne bilderepresentasjonen fortolker verden på sin måte og forsøker å få oss til å akseptere denne fortolkningen.” (Larsen, 2008, s.70)

Bildets medbetydning

Bildet medbetydning slik som Larsen beskriver det, viser til hvordan vi som mottakere tolker selve bildet. Hva er det vi vektlegger, og hvordan vi sammenligner bildet med andre. Dette kan være med på å tidfeste bildet. Dette kan avhenge helt av hva slags tidligere erfaringer man har, og hvilken kulturelle bakgrunn man har. Larsen` medbetydning kan i noe grad minne om Jostein Gripsrud sin tanke om konnotasjoner. Jeg referere: Konnotasjon (den andre, “inndirekte” betydninga). Kon-notasjon betyr direkte oversett med-betydning.” Konnotasjon er også ofte beskrevet som en felles assosiasjon.”(Gripsrud, 2011, s.119)

Bildets medbetydning er veldig variert fordi de er avhengig av hva vi som leser kan gjenkjenne og forstål. Peter Larsen omtaler fenomenet som “hull” der manglede assosiasjoner gjør elementer uforståelig.

 

Bildet i bruk

Bildet i bruk handler om hvorfor bildet er som det er. Hva var grunnen til at bildet ble tatt. Her kan man for eksempel si at en ungdom på klassetur i Italia, ikke ville ha endt opp med det samme bildet som en arkitekt på jobbreise i Italia. Her mener Larsen at det er sammenhengen mellom hva som er avbildet og hvorfor det ble avbildet som er interessant. “Bildet i bruk” handler altså om å finne avsenderen sin bevisste eller ubevisste hensikter, basert på dens forestillinger av mottakeren.

 

Bildeanalyse

I denne delen av analysen vill jeg først gi litt informasjon om fotograf og bilde, derretter bruke prinsippene som jeg har forklart tidligere i teksten til å gjøre en bildeanalyse av bildet jeg har valgt.

 

Bildet med tittelen “Agim Shala, 2 years old, is passed thru the barbed wire fence” er tatt av fotografen Carol Guz. Da dette bildet var tatt jobbet hun for The Washington Post i Amerika, der hun har markert seg godt som fotograf og vunnet flere priser for sine pressefoto. Bildet jeg valgte var for første gang publisert i The Washington Post i 1999.

Den første beskrivelsen

Som nevnt handler den første beskrivelsen om det vi umiddelbart ser. Dette bildet består av mange elementer. Der gutten midt på bildet tar mye av fokuset. Dette fordi han dekker mye bildet og skiller seg ut i farge. Videre kan vi se hender som strekker seg mot himmelen, et gjerde som strekker seg fra side til side. Vi kan se en folkemengde på den ene siden av gjerdet, og en slags gul eng eller jorde i bak dem. På dette jordet ser vi også et lite samfunn med telt. Vi kan også se snødekte fjell og en skyfull himmel.

Bildet som utsagn

Hva betyr egentlig dette bildet? Man kan være fristet til å si at det betyr akkurat det man ser, flotte fjell og et dårlig plassert gjerde. Men hva er meningen med bildet? Her vill jeg først se på bildetittelen som har fått navnet: «Agim Shala, 2 years old, is passed thru the barbed wire fence». Tittelen forteller oss at barnet blir sendt over gjerdet. Tittelen gir oss også et navn; “Agim Shala”. Dette gjør det gjør at vi kan tenke oss at dette ikke er avbildet en hendelse som er geografiskt nære. For oss som ikke har god kjennskap til kosoviske navn, kan det være vanskelig å kunne fastslå om dette er et jente eller guttenavn. Hvis vi ser på de blå klærne til barnet, kan vi lett forestille oss at dette er en gutt.
Videre kan vi se på hendene som strekker seg mot gutten. Hvis man ser nøye på disse kan vi se at de er gamle og skrukkete. Derfor kan vi tenke oss at de tilhører en eldre person, og siden jeg har forkunnskaper vet jeg at de tilhører en besteforelder av barnet. Videre kan vi se litt på piggtrådgjerdet som strekker seg fra side til side. Piggene på gjerdet gjør at vi kan tenke oss den har en større funksjon enn å holde et husdyr inne. Igjen siden jeg har visse forkunkaper og har lest bildeteksten vet jeg at dette er et skille mellom Kosovo og Albania.
Her vill jeg også legge til at gjerdet betydning endres konnotativt i forhold til hvilken side en står på. De som står på kosovoisk side, vil se på gjerdet som en skille mellom dem og konflikten på andre siden. Mens de andre personene på albansk siden heller vill se på gjerdet som en hindring mellom dem og en form for redning.

 

Bildet som virkelighetsfortolkning

Etter hva vi harforstått hittil er bildet tatt fra albansk side mot kosovosik side av gjerdet. Jeg tror fotgrafen har gjort dette bevist, med tanke på hvordan folkemangden står på feil side av gjerdet. Dessuten er vi som mennesker veldig opptatt av å se ansikter, noe man ikke ville ha sett hvis vi hadde byttet side av gjerdet. Hvis vi ser nærmere på perspektivet som fotografen har valgt, kan vi se at bildet er tatt i et lavt normalperspektiv. Dette tror jeg fotografen har gjort for å få gjerdet til å virke høyere enn det egentlig er. Dette igjen for å skape en dramatisk effekt og får skillet mellom landene til å virke som en større hindring.
Det er tydelig at fotografen har fokusert bildet på gutten i bildet. Dette gir mening i forhold til bildetittel. Dessuten vill jeg tro at flere at flere kan føle en nærheten til et barn.

 

Bildets medbetydning

Jeg tror «Agim Shala, 2 years old, is passed thru the barbed wire fence» ikke er et bilde som står frem som en del av bildehistorien. Dette vill jeg begrunnen med at det finnes mange andre bilder som kanskje vekker mer oppsikt rundt dette med konflikter. Man kan kanskje si at det ikke er dramatisk nokk. Som mange sikert vet allerede, er bildet  et pressefoto, noe som gjør at vi som mottakere vil stille noen krav til bildet. Bildet skal opplyse oss om noe og det skal være relatert til artikkelen rundt bildet. Avsenderen her er naturligvis den Amerikanske avisen, som Guzy jobber for, og mottakeren vil være alle som leser avisen.  

 

Bildet i bruk

Først kan man si at funksjonen til dette bildet er å dokumentere til oss utenforstående om konflikten i Kosovo, og hvordan innbyggerne må flykte fra landet sitt. Man kan også si at bildet informerer oss om hvilke tiltak som blir gjort for flyktningene. Formålet med bildet kan diskuteres. For oss som mottaker kan man si at formålet er å informere, som derretter vil skape en interesse og oppmerksomhet, noe som igjen kan skape et større engasjement for å hjelpe. For fotografen derimot kan bildet ha et helt annet formål. Her kan vi tenke oss at hensikten til fotografen var å ta et bilde på den måten at redaksjonen i avisen ville bruke det. Eller at fotografen har fått i oppgave å ta dette bildet og dermed ville formålet være å ta et bilde som fyller kravene til denne oppgaven.  

 

Samendrag og Konklusjon

I denne oppgaven har jeg utført en bildeanalyse med utgangspunkt i Peter Larsen` modell. Jeg begynte med å gå gjennom og forklare de ulike “trinnene” Larsen skriver om, før jeg begynte på selve analyse delen. Der jeg gikk gjennom: den første beskrivelsen, bildet som utsagn, bildet som virkelighetsfortolkning, Bildets medbetydning og tilslutt bildet i bruk. Altså de samme “trinnene” som i teori delen.

 

Først fortalte jeg om de ulike elementene i bildet, derretter forklarte hvordan de ulike elementene kan tolkes og settes sammen til et budskap. Jeg kom fram til at budskapet kunne endres, hvis fotografen hadde endret kameravinkel og komposisjon og hvordan den faktiske brukte kameravinkelen og komposisjon forsterker budskapet. Helt tilslutt forklarte jeg hvordan hvordan fotografen kan ha et helt annet formål med bildet enn det vi ofte tror.

 

Litteraturliste:

 

Andersen, Jørgen Holstad – opptinnelig oppgave, blogg

(https://blog.hivolda.no/jorgenah15/?p=135, hentet 06.11.2015 kl. 06.11)

 

Carol Guzy (2011, 01.juni) Agim Shala, 2 years old, is passed thru the barbed wire fence.

(http://www.photoconflict.com/case-studies/photography-human-rights/agim-shala-2-years-old-is-passed-thru-the-barbed-wire-fence/ henter 06.11. 2015 kl. 06.11)

 

Gripsrud, Jostein 2011 “Mediekultur, mediesamfunn” Utgave 4, Universitetsforlaget

 

Larsen, Peter 2008 “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” bind 2, utgave 2, Fakbokforlaget

 

Bildeanalyse

http://www.photoconflict.com/wp-content/uploads/2011/06/CGuzy-Kosovo_610.jpg

Dette bilde er av Agim Shala en 2 år gammel kosover, som blir sendt gjennom piggtrågjerdet inn i hendene til besteforeldre som står på albansk side. Familien hadde rømt grunnet konflikten i Kosovo.

Primær:kan sammenlignes med denotasjon, og er det første vi ser på bildet. I dette bildet kan det være; barn, fjell, himmel, piggtråd, gjerde, sokker, blå klær, telt, personer og hender

 

Sekundær betydning:

Hva brukes bildet til? pressefoto, Som brukes til å informere “oss” som står utenfor om situasjonen innbyggerne i Kosovo opplever.

Hva uttrykker det? På den ene siden utryker det håp (om et bedre liv), kjærlighet/nestekjærlighet, på den annen side uttrykker håpløshet, tristhet, oppgitthet og vanskeligetider.

 

«Skjulte» medbetydninger, konnotasjoner. Barnet har blå klær, dette forbinner vi med at det er en gutt!  Gamle hender representerer besteforeldre. Gjerdet er en konnotasjon på en hindring, en barrière mellom noe godt og vondt?

 

Meddelelsessituasjon: Handler om budskapet som skal overføres fra avsender til mottaker. Motaker må kunne koden som medie avsender bruker. Med tanke på koder, må vi kunne forstå hva piggtrådgjerdet er, og at dette er en hindring mellom Kosovo og Albania. I dette pressefotografiet er budskapet: den vanskelige situasjonen i Kosovo. Man kan også si at armene som tar i mot gutten, er et slags symbol på hvordan Albania tar imot flyktninger med åpne armer.

Gruppearbeid “retorikk”

Idenne oppgaven skal jeg utføre en retorikkanalyse av valgfritt bilde som er tilgjengelig for alle. Analysen skal være bygd på begrepene fra Kjeldsen sin bok «Retorikk i vår tid.»

 

Skjermbilde 2015-10-21 kl. 14.52.22

Denotasjon

Det første jeg legger merke til med bildet, er at det er svart-hvit. Der etter ser vi ei dame, en gris, fjell, grusvei og to hus.

Konnotasjon

Ettersom bildet er i svart-hvit, kan vi tenke oss at det er et gammelt bildet. Dette inntrykket forsterkes av klær og bildekvalitet. Damen har på seg noe som ligner på en kjole og et skaut. Vi kan se at damen er lykkelig med et vakkert smil, noe som ikke er merkelig når man har en gris mellom beina.

Retorisk nærvær

Handler om hvordan bildet kan knyttes til en enkelts tanker og opplevelser. Når det gjelder dette bildet, vill jeg si at den appellerer mer til eldre enn til unge. Dette fordi; det er avbildet en eldre person, bildet er fra et annet århundre og riding på gris var en mer utbrent sport før i tiden.

Retorisk realisme

Bildet har et virkelighetspreg  fordi det fungerer som dokumentasjon, og siden bildet kan fungere som et avtrykk av virkeligheten er det også indeksikalsk. Ettersom det er et fotografi og vi oppfatter fotografier annerledes enn bilder og tekst, kan vi si at det har retorisk umiddelbarhet, og vi oppfatter hele fotografiet med en gang.

Retorisk fortetning

Ettersom bilde er av en eldre kvinne og ikke et lite barn, gir det oss et avslappet og morsomt syn på gårdsbruk. På denne måten kan bilde skape mening, følelser og diskusjoner. De ulike elementene i bildet, som stedet, ansiktsuttrykket til damen, husene osv. skaper en fortelling.

CSS3

Oppgaven denne uken handlet om å forbedre den forrige CSS leksen. ( https://minerva.hivolda.no/~jorgenah15/mid%20131/oppgave_uke41/jorgen15_41.html )

Den nye siden skulle inneholde  ny elementer som vi har lært om i timen.  Der jeg har valgt: 2d transform, shadowing og hover.

Først la jeg til shadow på de allerede eksisterende boksene, med en enkel kode :  box-shadow: 2px 5px 5px #999;

Når jeg skulle lage en tekst med bevegelse brukte jeg keyframes. der man bestemmer posisjon etter 0 til 100 % gjennomføring.  Jeg la også på merege, padding og shadow på teksten for å fortsette stilen jeg har valgt på siden.

Tilslutt la jeg på hover på header/navigasjons lenker, som nå blir grønne når man holder musen over.

Dette ble resultatet:
https://minerva.hivolda.no/~jorgenah15/mid%20131/oppgave_uke43/jorgen15_41.html

Arbeidskrav 2a

Semiotisk tekst analyse av bilde

Innledning

Bakgrunnen for denne oppgaven er en gruppeoppgave vi har jobbet med tidligere i år, der vi skulle gjøre en semiotisk analyse av tekst ut ifra et valgfritt bildet, og fremføre dette for klassen. Bildets eneste krav var at det lå åpent på nett. I denne oppgaven vill jeg igjen ta for meg det samme bildet og gjøre en semiotisk analyse av det. Denne gangen vill jeg også se nærmere på hvilke virkning de ulike tegnene har. Dette vill jeg gjøre på den måten at jeg først gå gjennom faglige teorier, derretter gjøre en semiotisk analyse der jeg skal gå gjennom Denotasjon, konotasjon, assosiasjon og gå gjennom Pierces tegn-teor som innebærer: symbol, ikon og indeks (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 125). Til slutt drøfte  problemstillingen min som er å finne ut hvilke tegn det er blitt brukt i bildet og hvilke virkninger de har.  

 

Teori

En semiotisk tekst analyse er en analyse av tegn, som fokuserer på selve budskapet bildet formidler. Når man skal gjøre en semiotisk tekst analyse av et bilde ser vi etter kjennetegn som symbol, ikon og indeks, som alle er ulike former for tegn. Vi bruker også noe som heter denotasjon og konnotasjon. Disse uttrykkene er viktige å forstå, og derfor vill jeg først forklare disse, før jeg kommer til selve analysen.   

Grunnen til at vi kan vi kan gjøre en semiotisk tekst analyse av et bilde er at fordi vi ser et representasjon av et hendelsesforløp. Tekst er tegn, og alle tegn er representasjoner. Dette nevner  Peirces i sin definisjon av tegn, som sier at tegn er noe som står for noe annet. (Larsen, 2008, s. 20)

Denotasjon og konotasjon

Begrepet denotasjon og «konnotasjon»  er hentet fra semiotikken. Skillet mellom denotasjon og konnotasjon er først og fremst et analytisk skille. I semiologi er denotasjon regnet som en direkte betydning av en tekst. Der man beskriver akkurat hva man ser uten videre baktanke.

Konnotasjon er den andre, inndirekte betydninga, og betyr direkte oversett medbetydning. Konnotasjon er også ofte beskrevet som en felles assosiasjon. Skillet er basert på Saussure-tradisjonen i tegnlæra, (semiologi,) og vart videreutviklet av den danske lingvisten Louis Hjelmslev. I denne tradisjonen er skillet viktig – fordi samme uttrykk kan bety forskjellige ting for ulike menneske til ulike tider.

Assosiasjon

Assosiasjon er noe som skjer når to forhold knyttes sammen gjennom personlige erfaringer. “Assosiasjon er når man kobler sammen noe med noe annet.” (Gripsrud, 2011, s. 120) Det er vanlig at  assosiasjoner hjelper hukommelsen, for eksempel når man ser en ting, og dette får deg til å tenke på en lignende gjenstand. Assosiasjon bygger på en enkelts kultur og personlige erfaringer. Dette vil selvfølgelig variere stort fra person til person, men likevell har ofte assosiasjoner knyttet  til kjønn, aldersgruppe, miljø, språk, nasjonalitet osv.

Tegntyper

Symbol er det første tegnet jeg tar for meg. Symbol er et tegn, der man må ha visse forkunnskaper for å forstå og kunne dekode buskapet. Jostein Gripsrud skriver:  

Tegn der forbindelsen er arbitrær, altså tilfeldig og helt konvensjonell, kaller han symboler. Verbalspråket hører til her, liksom trafikklysens farge, visse logoer og andre fenomener som vi må ha lært en bestemt kode for å forstå betydningen av. (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 125)

 

Ikon er et tegn som ligner på det det stå for. Det vill si, for eksempel et bilde av en kaffekopp er et ikon for en kaffekopp. Jostein Gripsrud skriver: “Det er tegn som ligner det de står for- det vil rett og slett si bilder, altså visuelle tegn, av mer eller mindre fotografisk eller “realistisk” type” (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 125)

Den siste typen kalles indeks. Indeks er tegn som står for noe annet og har en direkte forbindelse til objektet. Røyk er en indeks for ild og lyn en indeks for torden. Samtidig kan måten man tolker tegnet, kommer ann på kontekst og kulturelle forkunnskaper. Jeg vill igjen sitere Jostein Gripsrud:

“Index” er det latinske (og engelsk) ordet for pekefinger, og indekser er tegn som så og si “peker på” det de står for. Det gjør de fordi det her er en kasuak relasjon, et årsak-virkning-forhold mellom tegnet og det det står for. (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 125)

En indeks har en direkte forbindelse til objektet det uttrykker gjennom en årsakssammenheng. Røyk er en indeks for ild, lyn en indeks for torden.

Analyse

Nå skal jeg analysere bildet ut ifra de teoriene jeg har lagt fram og problemstillingen; hvilke tegn det er blitt brukt i bildet og hvilke virkninger de har.  

Bildet er tatt av Hasan Jamali i 14.03.2013 under en demonstrasjon mot regjeringen i Bahrain. På bildet ser vi en demonstrant satt i flammer av sin egen hjemmelaget brannbombe, som egentlig var ment for politiet.


Denotasjon er som nevnt tidligere det første vi ser uten videre baktanke. Vi kan se totalt tre menn i bildet, der en står bak en bil lengre bak i bildet, og to står lengre frem i bildet. Vi kan bare se beina til personen til høyre, fordi resten av kroppen er bak et flammehav. Vi kan også se asfalt på bakken, fortau, en mur vegg, et tre, himmel og et hus

Etter at vi har sett på bildet denotativt, skal vi nå se på bildet konotativt. Der jeg velger å se på de samme tingene eller gjenstandene, men nå også med en medbetydning og videre baktanke. Jeg vill begynne med mannen i bakgrunnden, ettersom han står krokrygget bak en bil, kan det se ut som om han bruker bilen som et slags skydd. Hvis man ser på plasseringen av beina hannes kan det også virke som om han kommer løpende i fart, men bremser i øyeblikket bildet er tatt. Mannen foran til venstre lener seg bakover og bruker hendene for å skygge ansiktet. Dette vill jeg tro er på grunn av varmen fra flammene. Jeg vill si at dette er en naturlig reaksjon når man står så nær en varmekilde. Vi ser lite av personen i flammen, men det kan se ut som han hopper, eler spreller med beina. Dette for å prøve å slukke flammene. Alle de tre mennene er i kledd svart, med skydd for ansiktet. Dette gjør det lett for meg å tenke at de gjør noe som er i mot loven. Flammen tyder på at det er noe brennbart som har tatt fyr. Utifra høyden på flammen og at den ikke er nær bakken, kan vi tenke oss til at det er en form for bombe som har eksplodert.

Videre kan vi se et tre og en palme i bakgrunnen, dette tyder på at bilde er tatt et sted der det er varm, men samtidig nok vann til at ting kan vokse. Bakerst er det også en murvegg hvor malingen har begynt å flasse av, dette kan bety at vi ikke er i et av de rikeste eller best områdene. Det er fortau og en vei, alt med asfalt, så det er lett å forestille seg at bildet er tatt i  et tettsted eller en by.

Som alle andre assosierer jeg dette bildet med andre opplevelser og oppfatninger. Personlig er den første assosiasjonen min korrupsjon og krig. Jeg forbinder det også med: smerte, redsel, varme, død, fattigdom.

Videre vill jeg se på de tre tegnene jeg har nevnt tidligere. Nemelig symbol, Ikon og Indeks. Først tar jeg for meg symbol. Symbol er tegn man trenger å ha lært en bestemt kode for å forstå betydningen av. Her vill jeg først nevne bilen man ser i bagrunnen. Der vi kunn kan se et nummer skilt og et par frontlykter. Da dette er helt klart for meg at er en bil, er det ikke like sikkert at alle kunne har oppfattet dette. Jeg vill også påstå at klærne til de tre mennene er et slags symbol. Dette vill jeg begrunne med at de dekker til ansiktet og kler seg i svart. Etter min menig er dette et symbol på at de skal gjøre noe som strider mot loven. Derimot vill jeg tro at innbyggere muslimske land ikke vill ha tolket samme. Hvorfor? Antrekk som dekker for ansiktet kan bli assosiert med det religiøse plagget burka. Men igjen så er dette et plagg kunn muslimske kvinner bruker, og derfor kansje ikke være en faktor.

Ikon er som nevnt tidligere et tegn som ligner for det det står. Derfor kan man si at mannen på bildet er et ikon på en man, og flammene er et ikon på flammer, osv. Samtidig kan man si  at hele bildet som et tegn på en virkelig hendelse. Jeg vill referere til “La trahison des images”. (bildenes forræderi) Der den belgiske surrealist-maleren René Magritte forteller hvordan et bildet av en pipe, ikke er en pipe, men en representasjon av en pipe. Eller et ikon som Peirce ville ha sagt.

Tilslutt vill jeg ta for meg indeks. Her vill jeg si at ild er indeks for varme og lys, T-skjorte er indeks for varmt vær, en forfallen murvegg er indeks på dårlig vedlikehold, ergo en dårlig del av byen.

Avslutning

Til slutt skal jeg ha en oppsummeringa av det jeg godt igjennom, fortelle hvordan jeg har arbeidet med stoffet, hva jeg har funnet ut og tilslutt samle sammen trådene, konkludere og svare på problemstillingen.

Første jeg gjør når jeg begynner med oppgaven er å lese meg opp på faglig stoff. Her blant annet Pierces tegn-teori. (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 125) Her også denotasjon og konnotasjon. (Mediekultur, mediesamfunn 4.utgave, 2011, s. 119) Når det kommer til selve analysen, har jeg valgt å følge min egen teori-del, og fulgt denne systematisk, punkt for punkt.

Etter å ha sett på denotasjonen fant jeg de ulike  elementene bildet består av. Dette fikk meg til å se nærmere på bildet og se ting jeg ikke hadde lagt merke til før. Dette hjalp meg  mye videre i analysen. For å nevnte noe av de elementene jeg fant: tre menn, trær og nyanser i bakgrunnen.

Etter en rask gjennomgang av denotasjon, gikk jeg over til konnotasjon. Her tok jeg for meg de samme elementene som i denotative delen, men nå med en videre tanke eller medbetydning. Jeg fant ut at mannen bak i bildet bruker bilen som et slags skydd. Mannen til venstre i bildet bruker henden for å verne seg flammene til sidemannen. Vi kan også se at mannen som er satt i flammer spreller med beina i panikk og prøver å slukke flammehavet rundt seg. Klærne til de tre mennene gjør det lett å tenke at de gjør noe som er imot loven. Palemen og muren i bakgrunnen forteller oss at bildet er tatt i et varmere strøk og ofte ikke veldig luksuriøst. Bildet gir meg en assosiasjon til krig og korrupsjon.

Videre tok jeg for meg tegn, og først Symbol. Jeg fant ikke mange symboler ,men fant disse: Registreringsnummer som er et symbol for bil, klærne til de tre mennene er et symbol for noe ulovlig. Etter en gjennomgang av symboler, gikk jeg rett til ikon. Der jeg fant ut at hele bildet er et ikon. Til slutt tok jeg dor meg indeks. Der jeg igjenn fikk konstatert at bildet er tatt i et varmere land i et dårlig strøk. Dette begrunnet jeg med at; T-skjorte er indeks for varmt vær og en forfallen murvegg er indeks på dårlig vedlikehold, ergo en dårlig del av byen.

Helt tilslutt skal jeg nå svare på problemstillingen: Hvilke tegn det er blitt brukt i bildet og hvilke virkninger de har. Alle tegn innenfor Pierces tegn-teori er brukt. Der noen er mer tydelig enn andre. Jeg vill tørre å påstå at bildet ikke har vært et prakt eksempel for semiotisk analyse, men gjennomgangen av denotasjon, konnotasjon og de tre tegntypene har fått meg til å forstå mer av budskapet og meningen til bildet uten bakenforliggende fakta. Gjennomgangen av tegnene har gjort at jeg tydeligere kan se hva som skjer på bildet, hvem som gjør hva og hvorfor de gjør det. Gjennomgangen av tegnene har også gjort det lettere å plassere bildet geografisk.

 

Litteraturliste:

 

Andersen, Jørgen Holstad – opptinnelig oppgave, blogg

(https://blog.hivolda.no/jorgenah15/?p=34, hentet 09.10.2015 06.50)

 

Gripsrud, Jostein 2011 “Mediekultur, mediesamfunn” Utgave 4, Universitetsforlaget

 

Jamali, Hasan

(http://ak-hdl.buzzfed.com/static/2013-12/enhanced/webdr07/6/13/enhanced-buzz-wide-12912-1386353440-7.jpg, hentet 06.10.2015 18:00)

 

Larsen, Peter 2008 “Medievitenskap, Medier – tekstteori og tekstanalyse” bind 2, utgave 2, Fakbokforlaget

 

FOTO-OPPGAVE 3

«Vindu mot verden»Foto oppgave 3 alene_0046

Jeg tolker vindu mot verden som et innblikk til en realitet. Der jeg prøver å få fram hvordan en persons oppfatning av verden han lever i. Det jeg prøver å få fram er en ensom gutt som lengter etter en kompis å dele dagen sin med. Der han sitter «alene» på i en eng og ser på et «bilde» en annen person.

«»livet er greit for det»Foto oppgave 3 høst_0049

Temaet for bildet er sur høst. Derfor har jeg valgt å ta et portrett av en person i typiske høstklær. Jeg valgte også å kaste blader over personen for å få frem at det er blåser og er surt.

«Alene mot resten»Foto oppgave 3 mot reste _0034

Jeg prøver å formidle at modellen er ensom, og forsterker dette med at det er fint vær. Altså deilig høst-vær, men ingen å dele den med.

«Speilbilde»Foto oppgave 3 speilbilde_0015

Her ser vi bildet av et speil plassert i «Rotset vatnett». Mange vill nok si at bildet har lite eller ikke noe budskap. Men jeg ser en  kontrast mellom det store vannet og trærne som speiles i speilet. Speilet skiller seg ut men passer likevel inn. Akkurat som deg og meg.

Design – redesign del 1

 

Jeg mener at jeg når målgruppen med første skisse fordi; Den spiller på nasjonal romantikk, noe som jeg mener norsk ungdom er opptatt av og liker. Videre har jeg heller ikke vagt å endre forpakning eller logo til potetchips posen. Dette fordi jeg tror x-tra er opptatt av å holde produktene sine i en lavere prisklasse. pppp

Jeg fikk tilbakemelding om at jeg burde legge til farger i skissen og at «potet røttene» tok for mye av blikkfanget. Derfor burde jeg revurdere størrelse og gjøre de mer estetiske. (noe jeg er enig i)

I neste skisse valgte jeg å fjerne røttene helt, dette fordi jeg hadde vansker med å få de til å «passe inn». Jeg har fortsatt ikke fargelagt skissene min, men har heller lagt ved en farge palett.  Fargne er valgt etter x-tra` fargeplett.

 

 

 

 

 

 

FOTO-OPPGAVE 2

Oppgave 1.

storblender1/400 f2,8 ISO320

Første delen av oppgaven handlet om å bruke blenderåpning som virkemiddel.

Bildet 1: Her ser vi en gutt som holder en arm opp i været. Her kan vi tenke oss at gutten strekker seg mot noe, og leder blikket våres mot naturen og fjellet. Noe som er i fokus også.

 

 

litenblender 1/400  f3,5  ISO320
BIldet 2: Når vi endrer kamra vinkel og blender er det tydelig at bildet ikke lenger handler om naturen. Men heller en farlig situasjon.

Oppgave 3.

lang lukker8sec f2,2 iso320

kortlukker1/1250 f2,8  iso1000
Tredje del av oppgaven var å ta bilder med lang og kort lukkertid, med slik at bildets mening endret seg med lukkertiden.

Bildet 1: I dette bildet kan vi se baklys som forsvinner rundt en sving i en tunnel. Bildet formidler fart. Og bildet 2, vill jeg si formidler det stikk motsatte.

Oppgave 2.
brennviddenviddl 1/250 f:5 iso640 (18mm på crop) 28.8mm

brennviddenormalegentlig1/250 f:5 iso640 (35mm på crop) 56mm

brennviddetele1/250 f:5,6 iso640 (55mm på crop) 88mm.

Andre del av oppgaven var å ta tre bilder av en medstudent med tre forskjellige brennvidder.

Det første bildet handler om en person i naturen, mens jo høyere brennvidde så handler det mer om kun personen.

 

FOTO – OPPGAVE 1 del 2

Bilde 1

Bildet er tatt sør Sudan i  mars 1993 av fotografen Kevin Carter. Bildet har vunnet Pulitzer-prisen og var først  publisert i New York Times.

I dette bildet ser vi øyeblikkelig to elementer, et mørkhudet barn i forgrunnen, og i bakgrunnen en gribb. Vi ser tørre omgivelser, med sand og tørt gress på bakken, og i bakgrunnen ser vi en samling av noe som ser ut som høy.

En grunn til at bildet gjør så stort inntrykk på meg er hvor lite barne er. På bildet kan det faktisk virke som at ørnen er større en selve barnet.  Barnet er underernært og sitter framover lent i sola uten noe form for skydd. Bildet gir meg en  lyst til å hjelpe.

Jeg tror fotografen prøver å formidle hjelpeløshet. Jeg vill også tro at fotografen vill få fram kontrasten mellom det flotte livet mange lever i kontrast til det stakkars lille barnet.

Bildet er ikke komponert eller lyssatt. Her har fotografen jobbet med det han har, og flyttet seg rundt motivet for å få en best mulig komposisjon. Det han har klart har fått til er å få både ungen og ørnen i det gylne snitt.

 

Bilde 2

Bildet er tatt under sommer-OL i 1968 i Mexico City. Fotografen er etter hva jeg vet ukjent.

På bilde ser vi de afroamerikanske utøverne Tommie Smith og John Carlos utføre en Black Power markering. Som går ut på å heve en knyttneve i en sort hanske. Symbolet står for kampen for menneske rettigheter. Vi ser også to mennesker i forgrunnen.

Grunnen til at bildet gjør inntrykk på meg er at jeg føler det er en aktuell sak,  selv i dag. Jeg synes også det er interessant hvordan et så enkelt tegn har gjort stort inntrykk på så mange.

Jeg vill heller ikke her si at bildet er komponert eller lyssatt på noe spesiell måte. Men vi kan se at motivet er midtstilt.

 

FOTO – OPPGAVE 1 DEL 3

A12050680_989873714368938_1391281374_oBildet til saken om byggeskikken i Volda handlet om hvordan foretningsbygningene er stygge og skjemmende og ødelegger bylandsskapet, og om man bør stille krav til at nye bygg oppføres i tradisjonell stil. Vi valgte å ta bilde av et mer «moderne» bygg ved kaia og ikoniske fjell i bakgrunnen. Bilde er i normalperspektiv.

B12047628_989873754368934_151205112_n
Bildet til saken om økende arbeidsledighet i regionen. Vi valgte å ta bilde av Håkon sittende foroverbøyd foran NAV-bygningen . NAV logoen og Håkon er plassert i det gylne snitt. Dette for å skape en balanse, men samtidig ikke kjedelig uttrykk.

C12029092_989873667702276_1164875296_nBilde til saken om skateparken. Vi valgte å ta bilde av en gutt som trikser på sparkesykkel i fart. Dette for å vise at skateparken er et sted man kan oppleve både fart, spenning og utfordringer. Vi valgte også å bruke en yngre gutt som modell. Dette for å vise at skateparken er for alle og ikke bare for de eldre.

D12016416_989939744362335_1942933850_oBilde til saken om å få unge til å stemme under valget. Vi har valgt å støtte redaktør på den måten at vi viser hvordan flest ungdom sitter under valgdagen, istedenfor å vise til et prakteksempel. Bildet er tatt for å provosere ungdom til å stemme. Type: “Ikke bli som han der” Bilde er tatt i normal perspektiv.