Monthly Archives: May 2014

Skolepraksis på Øyra skule

Vårt undervisningstema var fotografi og vi var delt inn i to fotogrupper. Før praksisen startet jobbet vi samlet om en felles plan for både Bratteberg og Øyra skole. Planen vi kom opp med var som følger:

 

Dag 1.

Møter opp på de representative skolene vi skulle undervise på, for så å starte undervisningsopplegget vårt. Den første dagen gikk til å finne ut hva elevene hadde av erfaring innenfor fotografi og hva deres forventinger for dagene framover skulle være. Vi skulle gå igjennom fototeori, ord og utrykk og vise ungene hvordan kameraene vi skulle bruke virket. Vi hadde flere øvingsoppgaver som elevene skulle få bryne seg på, blant annet oppgaver som oppfattet endring av kamerainsnstillinger, bruke komposisjonsuttrykk og jobbe sammen med andre barn.

 

Dag 2:

Ta fotograferingen et nytt steg. Fra lek og hyppig knipsing i går (få vekk den verste kløen i fingrene for å ta bilder), skulle elevene ta i bruk alt de lærte i går og ta et begrenset antall bilder. Vi som hadde undervisningsopplegget skulle veilede elevene underveis i arbeidet, komme med forslag/ideer til motiver og hjelpe dem med kameraene om de hadde problemer med å forstå det tekniske. To temaer var gitt for dagen, den ene innebar mørkefotografering inne, mens den andre skulle elvene ta portrettbilder av hverandre utendørs.

 

Dag 3.

Fullføre oppgavene fra i går om vi ikke rakk alt. Plukke ut og velge de beste bildene elevene hadde tatt som skulle etterbehandles i et gratis bilderedigeringsprogram som finnes ute på internett (kalt Pixlr.com). Etter endt etterarbeid skulle vi gjennomgå bildene i plenum og gi tilbakemeldinger på bildene slik at alle elevene fikk et godt svar på arbeidet deres.

 

Refleksjon

Mine første tanker om prosjektet i ettertid er at dette er en fin måte å vise/lære bort det vi på MID har lært på vårt første år på linja. Samtidig sitter jeg igjen med et inntrykk at dette har også vært litt bortkastet tid. Jeg føler at de tre dagene vi har brukt på Øyra barneskole har vært noe som er nyttig å dra med seg videre i utdanningsløpet, med tanke på evnen å lære bort tilegnet kunnskap gjennom året. Men at vi underviser 6.klassinger som er 12 år, er feil i mine øyne. Så klart vekker vi en ny interesse i elevens hverdag, men jeg føler at dette ikke er den rette målgruppen for denne type undervisning. Jeg vil tro at 9.-10. klassinger ville hatt mer nytte av denne praksisen fra oss, siden de er ved veis ende på barneskolen og må snart vende nesa mot videregående skole.  Med tanke på organiseringen av selve prosjektet/praksisen så har jeg egentlig ikke mye å meddele, det meste har gått etter planen for vår del, bortsett fra at vi ikke fikk alt av utstyret vi hadde booket til dagene. Vi fikk ikke lånt ut kamerastativer underveis, så vi benyttet et personlig kamerastativ isteden. Dette hadde egentlig ikke mye å si egentlig, siden flesteparten av bildene vi endte opp med å ta, var håndholdt likevel.

 

Jeg inntok en ganske aktiv rolle som lærer underveis i praksisen. Jeg ble en som var med elevene overalt de gikk med kameraet og prøvde å samle elevene når vi skulle ha noe felles og gi beskjeder. Jeg var aktiv i undervisningen på den første dagen sammen med Sarah og Øystein. Det var sine utfordringer med den rollen en skulle prøve å steppe inn i. Det største problemet for min del var respekten fra elevene ovenfor oss/meg. Det var til tider de var godt disiplinerte og ivrige tilhørere, andre ganger var det de som tok fullstendig styringen og nærmest kjørte over oss. Dette var et lite problem de første timene på mandagen, grunnet vi var litt uforberedt og måtte bruke litt tid på å samle oss. Det jeg la merke til var at elevene var mye enklere å forholde seg til i små grupper på 2-3 personer eller gjerne helt aleine. Var gruppen var samlet, var det en stor felles sirkel som surret rundt hodene deres og konsentrasjonen forsvant raskt.

 

Elevrollen i denne sammenhengen er ganske annerledes enn vanligere. Her blir de overtatt av en gjeng studenter som skal presentere en uavhengig studieopplegg med helt andre forutsetninger enn de er vant med. Samtidig ser elevene at vi ikke er så veldig mye eldre enn de, noe som gjør at en del hemninger og klassiske skiller mellom lærer/elev blir borte. Når vi som lærere skal prøve å irettesette eller komme med tilbakemeldinger, er det ikke alltid lett og nå fram til elevene siden skillet og disiplinveggen er fjernet. På en annen side er elevene mer engasjerte enn ellers, siden undervisningsopplegget og oppgavene de blir satt til å gjøre er en så stor kontrast fra det de vanligvis holder på med, noe som kan gi dem en moralsk boost i hverdagen. Oppførselen elevene viste ovenfor meg var varierende, men jeg ble aldri sint eller streng på noen som helst måte. Det gjelder å ha tålmodighet ovenfor elevene .

 

Praksisrapport fra observasjonspraksis i april

Praksisrapport – Smaalenene Avis

Beskrivelse av arbeidsplassen

Smaalenene Avis ligger på Torget i Askim kommune i Østfold fylke. Redaksjonslokalene ligger over to etasjer, der første etasje består av resepsjon og markedsavdelingen til avisa. I andre etasje ligger redaksjonen sammen med annonseavdelinga. Redaksjonen ligger i et åpent kontorlandskap, der ingen untatt ansvarlig redaktør sitter for seg selv. I redaksjonen er det ansatt 15 journalister, 4 vaktsjefer (blir 3 vaktsjefer grunna nedbemanning iløpet av våren), fire administrative ledere og et ukjent antall frilansere. På toppen sitter en ansvarlig redaktør.

Nettredaksjonen består av fire personer, en nettredaktør og tre medarbeidere. Alle sammen er utdannede journalister med ulik fartstid. Disse jobber med å lage nettsaker, gjerne nyhetssaker som har vært på trykk i avisa fra dagen før eller tidligere i uka, til å lete opp de siste oppdateringene rundt viktige saker/kilder. Slike ressurser brukes det gjerne sosiale medier, helst facebook og twitter.  Operasjonsentralene i Follo, Oslo og Østfold gir ofte førstehåndsinformasjon med pågående politisaker, brannvakta varsler om utrykninger til branner og andre mediehus/nyhetsbyråer meddeler sine saker og oppdateringer via twitter. Facebook brukes til å integrere leserne med avisen og er et nyttig middel til å søke/få tips fra leserne.

Sportsredaksjonen jobber på egenhånd i avisa. De to som har ansvaret for denne redaksjonen jobber veldig ofte på kveldstid. På dagen brukes tiden til å skaffe avtaler og uttalelser fra profilerte idrettsutøvere og unge lokale sportsfolk. Redaksjonen har også noen få frilansere som hjelper til med å dekke breddeidretten i området.

Desken består av tre vaktsjefer og nyhetsredaktøren i avisa. Nyhetsredaktøren går igjennom tips og innsendte saker som vedkommende vurderer nyhetsverdien på. Nyhetsredaktøren delegerer også saker som har nyhetsverdi videre til journalistene, samt følger med på at saker blir levert inn i tide. Vaktsjefene/desksjefene har ansvaret for å sette opp de innsendte sakene i avismalen. Journalistene skriver inn sakene i layouten først og sender den videre til desksjefene. De retter på småting og korrektur i selve teksten og sender forbedringene over til journalisten slik at de kan rette videre på teksten. Når sakene er ferdig, legger de opp sakene på et «speil» for å se fremgangen i produksjonen.

Markedsavdelingen består av to forskjellige grener, abonnoment og annonser. Annonseringsavdelinga er leda av en markedssjef. Hun har lederansvaret for en markedskoordinator og en gjeng med selgere. Disse selgerne jobber med lokale butikker, forretninger og bedrifter. Disse selgerne drar ut på besøk og selger inn annonser for foretakene i området. Ved siden de lokale annonseringene, får avisen inn nasjonale annonser bestemt av A-media som også benyttes i annsonseringen både på web og på nett. Siden denne avisen står ganske godt i papirutgave, er det papirannonsene som har størst inntjening for avisen. Antall lesere på avisen er høyere enn antall lesere på nett, men gapet mellom de to mediene er i ferd med å tettes igjen.

 

De resterende journalistene har andre ansvarsområder, fordelt på de ulike kommunene selve lokalavisen dekker. En journalist får hovedansvaret for dekning av lokalpolitikken i en kommune. Dette ansvaret rulleres på, men ganske sjeldent, gjerne fire-fem år går det mellom hvert kommunebytte.

Mine arbeidsoppgaver i praksisen

Aller først må jeg poengtere at jeg ikke ble satt i noen konkrete arbeidsoppgaver under praksisperioden. Det av to grunner, den ene er at praksisplassen min, Smaalenene avis, ikke har muligheten til å legge til rette for et konkret arbeidsopplegg til meg. Ressursene er ganske små, så jeg har i all hovedsak kun observert arbeidet innad i mediebedriften, enten i redaksjon eller ute i journalistenes daglige arbeid. Den andre grunnen er at praksisen skal hovedsaklig bestå av observasjon og passiv deltakelse i hverdagen. Jeg kunne bidra i arbeid som er relatert til fagområdet mitt, som video og fotografering. Journalistiske bidrag skulle jeg ikke bidra med, siden det går utenfor mitt fagområde dessverre.

 

Tabell over oppdrag, aktiviteter og praktisk arbeid jeg gjorde i disse to ukene 

 

 

Det var en del oppdrag jeg deltok på hvor jeg fikk lov til å delta praktisk i. Det ble etterhvert noen av fotografiene mine som ble lagt ut på web og brukt i papiravisa, noen som absolutt er bra å ha på CVen videre. Jeg har jobbet mye med å gi et godt førsteinntrykk med journalistene jeg har vært med på oppdrag, samt ikke vært alt for frampå med tanke på å gjøre noe praktisk arbeid. Det var til tider litt kjedelig, mest fordi jeg er veldig glad i å produsere og delta i gjøremål underveis igjennom dagen. Det var litt uvant i starten da jeg kun skulle følge etter og notere ned hva som skjedde, men jeg klarte å finne meg i det etterhvert.

Jeg har ofte satt meg ned sammen med medarbeiderne i avisa og prata med dem personlig. Der har jeg snakket med dem hvordan arbeidsdagen utspiller seg, hvilke ansvar den enkelte har og hvordan vedkommende løser arbeidsoppgavene gjennom dagen. Jeg har i all hovedsak brukt praksisen som en stor undersøkelse/observasjon av en mediebedrift i dagens Norge. En avis blir antakeligvis ikke min arbeidsplass i fremtiden, hovedsaklig på grunn av de sterkt pressede tidene dagens avismedium går igjennom for tiden og fordi avisene har kvittet seg med en mengde støttestillinger opp gjennom årene. Disse støttestillingene er i hovedsak i mitt fagområde. I Smaalenene er det ingen typografer, grafiske designere, layoutansvarlige eller fotografer. Alle disse stillingene har blitt skviset ned til å inngå i journalister og vaktsjefers daglige gjøremål. Samtidig som dette gir en høyere produktivitet og mindre kostnader for avisen, resulterer det i en meget omfattende og stressende hverdag for enhver i redaksjonen.

Vurdering av praksisen og læringsutbytte

Hovedområdet bransjepraksisen var rettet mot, var observasjon av en mediebedrift av fritt valg. Jeg valgte en nærliggende mediebedrift (Smaalenene Avis) med tanke på beliggenheten. Jeg bor ikke på en særlig sentral plass og transport var litt «key». Om jeg skal vurdere læringsutbyttet fra de to ukene i nyhetsredaksjonen, vil jeg si at denne praksisperioden var vært meget lærerik. Den delen av praksisen jeg har lært mest av, er hvor travel og variert en hverdag i en mediebedrift kan bli. Jeg har møtt opp kvart over 8 i ni dager og hver eneste dag har utartet seg på forskjellig vis. Plutselig oppstår det situasjoner som gjør at dagsplanen må omrokkeres og planlagte avtaler må kanselleres. Jeg har samtidig fått en meget god forståelse om den varierte, men krevende hverdagen journalistene har i dagens avismedium. I et dødskille mellom papir og papirløs hverdag, med store økonomiske utfordringer, jobber ikke en journalist kun med å skrive saker. Vedkommende er i dag sin egen fotograf, grafiske designer og desksjef. Denne måten jeg har fått vært tilstede på, som en flue på veggen mellom desken og journalistene med notatblokka i hånda kan jeg med glede si er en høyst interessant studie i seg selv. Med helt sikkert irriterende og banale spørsmål, har jeg gravd i det meste som ligger bak produksjonen av en lokalavis med 12 000 abonnenter og en variert nettavis. Jeg kunne sikkert skrevet en bacheloroppgave på 10 000 ord om hvordan en avisredaksjons daglige arbeid utarter seg,  men det er ikke målet i denne omgang. Måten de ansatte har delt sine personlige erfaringer og historier fra ufattelige mange år i avisredaksjoner rundt omkring, har lært meg at journalisters hverdag ikke er slik jeg hadde forestilt meg. Jeg har helt klart endret mitt syn på avismediet, spesielt i hva hverdagen innebærer og hvilke krav som stilles til enhver enkelt i bedriften. Når det gjelder praksisplassen i seg selv, er jeg godt fornøyd. En meget erfaren og rutinert redaksjon med veldig stor takhøyde har tatt imot meg et veldig åpent sinn. Enhver person jeg har pratet med har gladelig delt sine erfaringer og arbeidsmetoder med meg slik at jeg har fått et bredt og oversiktlig bilde av hvordan alle jobber i avisa. Åpenheten avisa har vist i den perioden jeg har vært observatør er jeg meget takknemlig for. Observasjonene og erfaringene jeg har gjort her i Smaalenene Avis skal jeg ta godt med videre.