Spillavhengighet – den nye folkesykdommen?

I en undersøkelse gjort i 2010 av NOVA på oppdrag fra Lotteri- og stiftelsestilsynet konkluderte rapporten at dataspill er blitt en viktig del av ungdommenes hverdag: 79 prosent spiller dataspill minst én gang i måneden og denne andelen har vært stabil siden 2002. 41 prosent av guttene spiller hver dag, og ti prosent mer enn fire timer hver dag. En liten andel av guttene (0,9 prosent) tilfredsstiller kriteriene for data- spillavhengighet. Storspillerne som gruppe er mindre motivert for skolen, men har ikke dårligere karakterer. De er mindre ute sammen med venner, men like mye hjemme sammen med venner. De har noe mer depressive tanker. Guttene som tilfredsstiller kriteriene for dataspillavhengighet er som gruppe i tillegg mer utsatt for mobbing og sliter mer med dårlig selvtillit og har tydeligere mer depressive tanker.

At dataspill tar over for tidsbruken til ungdommer, at de risikerer at deres sosiale utvikling kan stagnere, samt at ungdommen blir mer depressive er trist lesing. At hele 41 prosent av gutter spiller hver eneste dag er overveldende tall. Likevel kan ting tyde på at disse ungdommene blir i større grad kompetente på sine egne områder, og kan få gode muligheter for jobb i IT-bransjen senere i livet. Noe jeg selv opplevde i stor grad var at de ungdommene som satt mye forann pcen, mens resten av “gutta” spillte fotball, ofte ble stemplet som “nerder”. I følge Erstad (2010) står disse nerdene for den videre teknokulturelle utviklingen fremover, og det tyder også på at disse ungdommene har ferdigheter andre ungdommer ikke har.

Skal vi stemple dataspill-avhengighet som en sykdom, eller skal vi åpne for at det finnes ungdommer med andre behov enn standard-malen og forsøke å gi disse et bedre tilbud?

Referanseliste:
Frøyland, L. R., Hansen, M., Sletten, M. A., Torgersen, L., von Soest, T. (2010). Uskyldig moro – Pengespill og dataspill blant norske ungdommer. Oslo: Nova. Hentet fra http://www.hjelpelinjen.no/filer/tekstbilder/NOVA-rapport%20pdf-okt2010.pdf

Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget