WEB OPPGAVE 3

Vår gruppe valgte å analysere VG sin bruksvennlighet. Jeg tok for meg video siden deres.

På fremsiden: Når du trykker på tab kan du navigere deg nedoversiden, den går innom hver overtekst. Når du holder over bildet viser overskriften av artikkelen. Artiklene er godt inndelt å viser godt hva som hører til hvor. Skriften er stor og lett å lese. Men der er ingen form for å høre, med tanke på folk som ikke kan se. Men da har du nyheter på radio og tv som gjør at de nødvendigvis ikke trenger å bruke avisen på nett.

Inne på artikkel: Du kan velge å ha større skrift sann det skal bli lettere å lese for feks. gamle folk eller andre folk med dårlig syn. Ellers er det stort sett det samme som på fremsiden.

På videosiden: Under videoene som er lange eller tilhører VG kan du se høydepunk i videoen. Du har ikke noe sjangs til å velge teksting på norsk tale men der er tekst på engelsk eller annen utenlandsk tale. Under videoen har du mulighet til å dele den på facebook og like den. Så er der ett lite felt med info om filmen. Under der igjen kan du trykke deg videre inn på andre filmer.

Vi kom frem til at VG dekker ganske godt mange punkter som gjelder i bruksvennlighet.

WEB OPPGAVER 2 – USABILITY

1. To favoritt sider fra Jacob Nielsen sitt univers.

Vet ikke helt hva menes med to favorittsider. Men har funnet fram to artikler jeg likte godt: http://www.nngroup.com/articles/lazy-users/, http://www.nngroup.com/articles/top-10-mistakes-web-design/

2. Finn en annen side om usability.

Måtte gjøre det så enkelt som å google temaet men denne siden virker veldig troverdig: http://www.usability.gov/

3.  Blogg om usability.

Usability usally refers to the elegance and clarity with wich the interaction with a computer program or a web site is designed.

Nielsen definerer følgende faktorer:
Lærbart/ Lett og lære
Hvor raskt fra å ikke kjenne systemet til å utføre arbeid

Effektivt
Lar ekspertbrukeren oppnå en høy grad av produktivitet
Lett å huske Så brukere med lav brukshyppighet kan returnere etter en periode med inaktivitet uten å måtte lære alt på nytt
Relativt feilfritt og feiltolerant
Slik at brukere ikke gjør mange feil, og at disse feilene ikke er katastrofale
Behagelig å bruke
Tilfredstiller brukerne subjektivt, slik at de liker å bruke systemet
Universell utforming – Like muligheter for bruk Tenk på alle, alle skal kan bruke siden din

Fleksibel bruk – Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og evner

Artiklene jeg likte godt handlet om hvorfor designere tror brukerene er late og 10 feil som designeren bruker å gjøre. Den andre siden om usability er veldig grei side med info om usability, du kan lese om hvorfor vi har det og hvordan vi bruker det.

WEB OPPGAVER 1

1. Oppsumer din forståelse for CSS1-3, korleis har CSS utvikla seg og hva er statusen for CSS no?

CSS 1 ble født i 1996, det var Håkon W. Lie som tok html til css. CSS 2 ble født i 1998, og CSS 2.1 ble gjenfødt rundt 2004-2007. Nå har vi CSS 4 som blir modulert over og over igjen. Det vil si at CSS 4 aldri kommer til å eksistere.

 

I CSS lager vi reglene, som består av to deler: en selektor og en deklarasjon.
Tag-regel/Tag-navn: p{}, h{}, body{}
Klasse regel: #, det er en regel som er alle i «klassen». Endrer du en endrer alle seg.
ID regel: er det motsatte av klasse regel, dette er kun for en enkelt

2. Lag ei Topp-5 liste med «Mine favoritt CSS tips»

 

1. Husk at klasse regel gjelder alle i «klassen», mens ID er kun for en enkel kode.
2.

 

3. Finn en artikkel som lærer deg noe nytt, blogg om hva du lærte


Jeg synes alle artiklene var veldig vanskelig å forstå. Men jeg valgte denne artikkelen: http://alistapart.com/article/love-the-boring-bits-of-css

 

Artikkelen handler om at det har kommet nye ting til CSS som gjør alt nytt. Der er nye grafiske effekter. Han viser eksempler på forskjellige størrelser, som tekst. Deretter viser han eksempler på andre ting som er nytt i CSS. På slutten skriver han at de er bra fordi de retter opp små feil som irriterer, og alle er glad i den nye filter funksjonen.

 

Jeg lærte egentlig ikke så mye, annet enn der er mye nytt og en filter funksjon. Det synes jeg er kult. Men ellers synes jeg de fleste artiklene var vanskelige å forstå.

Øvingsoppgave 5 – Lydteori

Hva er samplingsfrekvens og bitrate, og hvorfor må du kjenne til disse begrepene?

Samplingsfrekvens og bitrate er digitalisering av lyd.

Samplingsfrekvens er antallet ganger i sekundet strømstyrken til en lyd blir målt; som vil si hvilken frekvens svingningene har. Det er viktig å være klar over dette fordi vi da kan tilpasse filene og størrelsen deres etter hva som skal lese de. CD-kvalitet, med 44.1 kHz er  laget spesielt for ørene våre siden vi kan høre frekvenser opptil ca. 22 kHz.

Bitrate er målet for overføringshastighet, og det oppgis i kpbs. Det forteller oss hvor mye informasjon som blir overført per sekund. Det er viktig å kjenne til dette fordi høyere bitrate betyr høyere lydkavlitet, men dette betyr også at filen tar mer lagringsplass.

 

Nevn to utbredte lydformat med ulikt bruksområde. Hvilke egenskaper særpreger disse?

MP3 er det mest utbredte lydformatet. De krever ikke stor lagringsplass. Dette lydformatet er ideelt for å dele filer på nettet.

WAV-formatet brukes når vi vil ta vare på all lydinformasjon i et opptak. Det er ukomprimert og optimalt for å arbeide med lyd.

Hvordan oppretter og sletter du lydspor i Audition?

For å opprette et lydspor i Audition trykker vi på den røde knappen, dette gjør at det blir tatt opptak. Vil vi hente inn en ekstern fil fra harddisken trykker vi file > import > file og velger den vi vil ha.

For å slette et lydspor er det bare å markere sporet å trykke på delete.

Hva er forskjellen på et mono- og et stereoopptak? Hva skal du velge når du gjør opptak av én lydkilde med én mikrofon kontra to mikrofoner kontra tre mikrofoner?

Et monoopptak bruker bare én mikrofon mens et stereoopptak bruker flere mikrofoner samtidig.

I hver «kanalstripe» (lydspor) finner vi solo- og mute-funksjonene. Hva bruker vi disse til?
Solo-funksjonen bruker vi når vi kun vil høre det ene sporet. Mute-funksjonen fungerer på nesten samme måte bare at den gjør at vi ikke kan høre lydsporet i det hele tatt. Mute=stille.

Hvilke tastatursnarveier (eng: keyboard shortcuts) vil du anbefale medstudentene dine å lære seg når de skal behandle lyd i Audition?
V – Move tool
R – Razor tool for å klippe eller kutte i lydsporene
Ctrl+I – shortcut for å importere filer
Mellomromstast – starte og stoppe playback
Ctrl+alt+dra med mus – lage kopi av spor

Hvordan zoomer du inn og ut i Audition? Har denne funksjonen noen tastatursnarvei?
Du kan finne et forstørrelsesglass under lydsporene, der er en med pluss tegn og minus tegn. Vi  kan også zoome ved å scrolle oppover og nedover med musa på datamaskinen.  Du kan zoome ut på tastaturet ved å holde inne Tab å trykke på minus tegnet.

Hva er forskjellen på «Edit View», «Multitrack View» og «CD View» i Audition?
Multitrack View viser en oversikt over alle sporene. Det gjør at det er enkelt å flytte spor og klipp rundt. Edit View gir en nærmere kikk på hvert enkelt spor eller klipp. Da kan du finjusterte på ting og passe på flere detaljer.

CD View kan brukes til å lage lyd-cder med å skru sammen de ulike feltene man har lyst til å bruke.

Hva er krysstoning (eng: crossfade) godt for? Hvordan gjøres det i Audition? Hvordan skiller krysstoning seg fra inn- og uttoning (eng: fade-ins, fade-outs)?
Krysstoning gjør at ett klipp fader ut i same tid som et annet klipp fader inn. Dette gjør vi ved å legge to klipp på samme spor litt over hverandre. Fade in er kun i begynnelsen på kun ett klipp og fade out  er bare på slutten, ikke midt i klippet som krysstoning.

Hva menes med at et lydsignal «klipper» eller «vrenger» (eng: peaks)? Hvordan kan du forhindre slik «klipping»?
Visst lyden klipper er det et opptak som har for høyt volum. Det vrenger seg og skurrer. Vi kan bruke virkemidler i Audition som måler desibel som gjør at vi kan se om nivået på sporet er for høyt. Da kan vi endre på volumet eller frekvensen som gjør alt bedre og på den måten unngå vrenging.

(Untitled)

ARBEIDSKRAV 2B: TEORI

Akademisk bildeanalyse

 

 

I denne oppgaven skulle vi skrive en bildeanalyse. Vi fikk velge mellom to bilder eller ta noe vi hadde funnet selv. Vi tok det ene bildet av de vi fikk utdelt å endte opp med å analysere denne reklamen for parfymen DKNY «Be Delicious».

Peter Larsen er en professor ved instituttet for informasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen. Han har skrevet boken som vi brukte til denne analysen.

Bildenes århundre vil noen kalle det 20. århundre. Vi fikk fotografier overalt: film, aviser, ukeblader og reklamebilder. Det ble mer og mer vanlig å ta bilder og nå kan vi ikke spise frokost uten å ta bilder av maten vår først, for å så dele det med resten av verden gjennom sosiale medier. Utviklingen har skjedd raskt etter fotografiets oppfinnelse i det 19. århundre. Men nå skal vi se litt mer på analyse. En analyse er en metode som du bruker til å avdekke en dypere mening bak et bilde.

Vi brukte Peter Larsen sin analyseprosedyre som er oppbygd med tre punkter. Først skal vi starte med å beskrive det vi umiddelbart ser. Deretter analyserer vi bildets sekundære betydning. Til slutt skal vi forklare hvorfor bildet sier hva det sier. Her blir bildets meddelsessituasjon sentral i analysen.

Ett eksempel som vi finner i denne boken, Peter Larsen (2008) «Medievitenskap 2» s. 78-79, har de analysert ett postkort som inneholder ett bilde av ett postkort, se figur 4.13 Briksdalen, 2008. Der skriver de «Vi identifisere bildeelementene som avbildninger av et stykke natur og noen mennesker og forsto at elementene innbyrdes forhold avbildet en situasjon og noen romslige forhold» deretter i analysen skriver de «bildet kan brukes til å utrykke noe bestemt om Norge». Dette er den primære betydningen og litt av den sekundære betydningen.

 

Den primære og sekundære betydningen kan minne mye om denotasjon og konnotasjon. Først er finner vi den primære betydningen, som er hva bildet viser eller det første vi ser. Vi identifiserer farger, former og representasjon. Dette er ting som vi gjenkjenner uten noen form for spesiell kunnskap. Mens den sekundære betydningen skal vi finne meningen med hva bildet sier, uttrykker og hva det brukes til. Når vi snakker om bruk så er der to tydninger, bildet kan være et utsagn om noe eller at noen bruker bildet i en bestemt situasjon. Samme bilde kan brukes på forskjellige måter.

 

Spørsmål som er lurt å spørre seg selv når du skal skrive bildeanalyse:

  • Hva betyr bilde?
  • Hva er meningen med bildet?
  • Tittel til bildet?
  • Er bildet ett utsagn?
  • Ta for seg ulike synsvinkler og perspektiv

 

Etter du har spurt deg selv hva og hvordan, er det viktig å finne ut hvorfor. Her finner du også ut av det vi sa tidligere om bildets bruk. Bilder er som oftest preget av avsenderen og hensiktene, ubevisst eller bevisste, og den personen sin forestillinger av mottakeren. Som vi kjenner igjen i begrepet om den impliserte leseren. Den impliserte leseren er som sagt, en forestilling om den virkelige leseren også kalt det forventet publikum.

 

ANALYSE


Vi starter med å beskrive og identifisere bildet for å finne den primære betydningen. På bildet kan vi se to fotografier, og litt tekst. Det ene fotografiet består av et nærbilde av en slags kasse med epler. Det andre bildet er av en mann og en kvinne som holder ett eple i hånden sin. Teksten er plassert på det venstre fotografiet men du kan også finne tekst på det andre bilde.

Eplene på det ene bildet, det til venstre, er grønngule med vanndråper, som ser veldig fristende ut. Du finner også to andre objekter som skinner litt og du kan se noen høye bygninger speiler seg i disse. Her kan du også se at de har en liten merkelapp på seg.

Der er tekst øverst på bildet som sier «Be delicious» og under står det «the fragrance for women & men». På bunnen finner vi også tekst, her står det «DKNY – Donna Karan New York» og «experience the fragrance at dkny.com». På fotografiet til høyre med kvinnen og mannen finner vi også typografi, der står det «take a bite out of life!»

De to menneskene vi ser på bildet til høyre er en mann og en kvinne. Hun holder ett eple, som er tatt en bit ut av mens hun ser på kameraet. Mannen har lukkede øyner.

 

SEKUNDÆRE BETYDNINGEN


I del to av analyseprosedyren skal vi ta for oss den sekundære betydningen, her skal vi finne ut hva bildet sier.

De har lagt veldig mye vekt på epler i denne reklamen som gjør at vi skjønner og tenker at denne parfymen mest sannsynligvis har en duft av epler, eller rettere sagt, grønne epler. Måten de har vist eplene på bildet er også et virkemiddel, de har sprayet vann på de som gjør at de viser godt vanndråper. Dette gjør at eplene ser friske, ferske og naturlige ut.

På bildet til venstre ser vi at eplene rammer inn de to blanke gjenstandene i midten, som vi kan tenke oss frem til, er parfymen de reklamerer for. Pappen fungerer også som en ramme. Dette forsterker følelsen at disse to gjenstandene, eller parfymen, er midtpunktet og trekker oppmerksomhet. De er også runde som gjør at vi kan assosiere de med epler, vi tror at parfymebeholderne er designet slik med vilje og er for å ha samme form som epler. Siden duften skal være epler.

I parfymene kan du også se bygninger som får oss til å tenke på New York, siden merket er oppkalt etter denne byen. Dette kan de ha gjort for å vise bedre hvor denne parfymen er ifra. New York har også noen kallenavn, «byen som aldri sover» eller det som vi synes var mest interessant i dette tilfellet «the big apple». Dette kan ha vært en stor inspirasjon for Donna Karan, personen som har skapt dette produktet, og være grunnen til valget av duft. Det er vertfall en teori om hvorfor hun har valgt akkurat epler som duft til parfymen sin. Her er det mange assosiasjoner vi kan ta frem først har vi først parfymen som gjør, etter vi har sett reklamen, at vi assosierer den med epler, som vi kan assosiere med byen New York.

Kvinnen på bildet til høyre ser ut til å ha tatt en bit ut av eplet som hun holder i hånden, dette forsterket inntrykket av teksten som står under: «take a bite out of life!». Teksten gjør at vi kan koble parfymen til eplene og gjør at vi indirekte forstår at parfymen er like naturlig og frisk. Å bruke denne parfymen vil være som å ta en bit av ett friskt eple, og gir oss livsnytelse. Hun ser også veldig fornøyd ut som gjør at vi tenker gode ting om denne parfymen.

Smilet er kan også tolkes som ett lurt smil, som gjør at vi kan begynne å lure litt på hva det er hun tenker på og smiler over. Nysgjerrighet er en bra ting for reklamering og gjør at vi vil vite mer om parfymen, om den er så god som det virker som på reklamen og om den virkelig lukter epler. Vi får nesten samme følelse som det lure smilet til kvinnen på det kjente maleriet «Mona Lisa».

Mannen på det samme bildet har øynene lukket og det kan kanskje se ut som han nyter lukten av denne parfymen, som er det friske eplet. Noe som viser at dette er en god parfyme med god og frisk duft som vi kan nyte.

 

MEDDELSESSITUASJON


Den tredje delen av analyseprosedyren skal vi finne ut hvorfor bildet sier hva det sier.

Grunnen til at de har plassert produktet og komponert bildet er for å vise en parfyme som er frisk og har en naturlig duft av epler. De kommer også godt frem i reklamen siden de har brukt naturlige elementer til å ramme inn produktene som ligger ganske sentralt i bildet, de har også brukt virkemidler som forsterker følelsen av friskhet.

Bildet er todelt, noe som kan bety at dette er ett reklamebilde som er ment for magasiner eller aviser. Det som er mest sannsynlig er typiske sladder, kvinne eller motemagasiner, siden det er en reklame for parfyme. Målgruppen vil jeg også si er mest ment for kvinner fordi det er kvinnen på bildet som skaper blikkfang og er sentral i bildet. Det virker også ganske logisk, for meg i alle fall, at det er flest kvinner som vil lukte som friske epler. Menn har en litt mer sterkere duft på parfymene sine, du kan på en måte lukte maskuliniteten i den. Noe friske epler ikke lukter.

Reklamen er også eksklusiv, og spiller på at hvis du bruker denne parfymen så blir du like «delicious» som friske epler. De mener også at den gir oss livsnytelse, men tanke på teksten «take a bite out of life!». Det er helt klart at reklamen er en overdrivelse av virkeligheten på hva den sier, men det er de fleste reklamer, men det er helt klart en fristende reklame for parfymen.

 

KONKLUSJON


Dette er en god reklame som jeg synes funker, vi ble enige at de får frem mange ganger og sterkt at den har en duft av friske og gode epler. Den skaper nysgjerrighet over om denne parfymen faktisk lukter like friskt som epler og hvor nær den er på den naturlige duften vi har av frukt. Epler er også veldig friske, og vi vil jo lukte friskt. Så jeg synes den treffer ganske godt på det den prøver å få frem. Bildet i reklamen sier at dette er en frisk parfyme og den sier det fordi vi skal kjøpe denne parfymen. Bildet er brukt bevisst som reklamering for ett produkt.

Personlig liker jeg best bildet med eplene og synes den i seg selv hadde vært nok for parfymen. Bildet av mannen og kvinnen synes jeg ikke tiltrekker meg like mye. Ut i fra personlige erfaringer kan jeg si at denne parfymen er veldig god, jeg har nemlig hatt den selv og var svært fornøyd. Der er forskjellige sorter av den, men den som er grønn, samme som den øverste parfymen, har faktisk en duft av epler og jeg synes de har fått frem en naturlig lukt veldig godt. Så jeg kan med erfaring og sikkerhet si at reklamen stemmer med det faktiske produktet.

 

LITTERATURLISTE

 

Dokument skrevet at gruppe 9, gruppearbeid om bildeanalyse. Link:

https://docs.google.com/a/ga.hivolda.no/document/d/1rExmDPmMaBZ3OkyInroZFsqsXVeZdAv7YubmYgBXoWo/edit#heading=h.6tzflq5cr44m (brukt 08.11.2014)

 

Nettsted utarbeidet av NDLA, Nasjonal digital læringsarena. Link:

http://ndla.no/nb/node/112321 (brukt 08.11.2014)

 

Wikipedia-side om bildeanalyse. Link:

http://no.wikipedia.org/wiki/Bildeanalyse (brukt 13.11.2014)

 

Larsen, Peter (Red.), (2008).
Medievitenskap 2. Medier – tekstteori og tekstanalyse (s. 63-93). Fagbokforlaget.

Powerpoint presentasjon fra teoriforelesning. Link:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1325179370$399421416$/Arkiv/02+-+Teori/MID131_H14_teoriforelesning7.pdf (brukt 13.11.2014)

 

Powerpoint presentasjon fra teoriforelesning. Link:

https://fronter.com/hivolda/links/files.phtml/1325179370$399421416$/Arkiv/02+-+Teori/MID131_H14_teoriforelesning8.pdf (brukt 13.11.2014)

 

Bildeanalyse – Teori

Analyse

Vi starter med å beskrive og identifisere bildet for å finne den primære betydningen. På bildet kan vi se to fotografier, og litt tekst. Det ene fotografiet består av et nærbilde av en kasse epler. Det andre bildet  består av en mann, og en dame som holder et eple. Teksten er for det meste plassert på det venstre fotografiet, men også noe på fotografiet til høyre.

Eplene på bildet til venstre er grønngule med vanndråper på, og de ser veldig fristenes ut. I esken med eplene ligger det to runde skinnende gjenstander som man kan se at noen høye bygninger speiler seg i. Begge de to gjenstandene har en liten merkelapp.

Øverst på siden står det “Be delicious”, under overskriften står det “the fragrance for women & men“. På bunnen står det “DKNY – Donna Karan New York”. Under der igjen står det “experience the fragrance at dkny.com” På fotografiet til høyre står det “take a bite out of life!”

Det er to mennesker på fotografiet til høyre, en mann og en dame. Damen holder et eple som hun har tatt et bit av. Hun ser mot kameraet, mens mannen har lukkede øyne.

Del to av analyseprosedyren til Larsen tar for seg det han kaller den sekundære betydningen, hvor man tar for seg hva bildet sier.

Siden de har lagt veldig mye vekt på eplene i denne reklamen viser det at parfymen mest sannsynlig har en duft av grønne epler. Det at de har sprayet vann på eplene forsterker inntrykket av at eplene er friske, ferske og naturlige.

Eplene på bildet til venstre rammer inn de to blanke gjenstandene i midten, og pappen fungerer også litt som en ramme. Dette gjør at man på en måte tenker på en måte som gjør at gjenstandene i midten er som epler. De adapterer friskheten til eplene og man assosiserer dem gjerne med epler. I gjenstandene, som vi tolker som parfymene, kan du se gjenspeiling av bygninger. Dette får oss til å tenke på New York, siden merket heter New York. Vi tror dette er for å vise ekstra godt hvor denne parfymen er ifra.

Damen til høyre på bildet har tatt et bit av eplet hun holder, dette forsterker inntrykket av teksten som står under; “take a bite out of life”. Som kobler parfymen til eplene slik at man indirekte forstår at de ønsker å fortelle oss at parfymen deres er like naturlig og frisk som de friske eplene den ligger i blant. Og at å bruke den er som å ta et bit av et friskt eple. Hun ser også veldig fornøyd ut som gjør at vi tenker gode ting om parfymen. Smilet kan også tolkes som et lurt smil, og vi kan lure litt hva det er hun tenker på, litt sånn som det kjente maleriet Mona Lisa.

Siden merket heter;  “DKNY – Donna Karan New York” er det naturlig for oss å tenke at byen som reflekteres i parfymebeholderne er New York. Mannen på bildet har øynene lukket og det kan se ut som om han nyter lukten av “det friske eplet”.

I tredje del av prosedyren skal vi se på hvorfor bildet sier hva det sier. Grunnen til at de har plassert produktet slik de har gjort er for at produktet de reklamerer for som er en parfyme, skal virke frisk og naturlig.

Bildet er todelt, noe som kan bety at dette reklamebildet er ment for magasiner og aviser. Mest sannsynlig i typiske sladderblader, kvinneblader, moteblader og lignende siden det er en reklame for parfyme.

Reklamen skal være eksklusiv, og spiller på at hvis man bruker den så blir man “delicious” slik som friske eplene. De ønsker å formidle at hvis man bruker reklamen så vil man bli like fristendes og tiltrekkendes som er friskt og fristende eple.

Kilder

  • Larsen, Peter (Red.), (2008).
    Medievitenskap 2. Medier – tekstteori og tekstanalyse (s. 63-93). Fagbokforlaget.

Malin, Elias og Andreas.