Lenkeanalyse av smp.no

I denne teksten skal det gjøres en analyse av nettsiden Smp.no som er nettavisen til lokalavisen ”Sunnmørsposten”. Analysen skal fokusere på bruk av lenker der det skal finnes svar på hvordan nettavisen Smp.no tar i bruk lenker i sin nettside for å hjelpe leser orientere seg.

 

For å finne svar på dette må man vite hva en lenke er, hvordan identifisere lenker, hvilke ulike typer lenker det finnes, forholdet mellom tekst og lenkelag og man må vite hva lenkesemiotikk er. Når de begrepene er forstått skal det ses på hvilke forskjellige typer linker Smp.no tar i bruk, hvordan de tar i bruk lenkesemiotikk og hvordan de bruker tekst og lenkelag. Underveis skal det diskuteres eller drøftes hvilken effekt dette gir.

 

En lenke er kort fortalt en kobling man kan trykke på i en webside som sender deg videre til en annen nettside eller til et dokument. Det er mange måter man kan identifisere lenker på. En lenke kan ses ut på mange forskjellige måte. Lenken kan både være tekst, symbol og bilde. Noe som er vanlig er at lenker har en annen farge slik at den lett skiller seg ut på siden, men dette er ingen standard. Noe som også er vanlig er at lenker kan ”plasseres et eget sted på siden, for eksempel langs kanten øverst eller lengst til venstre på siden, eller begge deler”(Fagerjord,2008, s.73). Likevel er dette bare to eksempler på hvordan man identifiserer linker.

 

Semiotikk handler om tegnlære. Lenkesemiotikken går inn på hvordan tegn brukes i lenker. Fagerjord forklarer lenkesemiotikk slik ”Et ord som også er en lenke, er en tegnbærer (…) for to forskjellige tegn ifølge to forskjellige koder” (Fagerjord, 2008, s.77). Linken er både et tegn for en linke, men det er også et ”tegn” som leses som et ord. For eksempel hvis du ser et facebook-ikon på en nettside, er dette ikonet et tegn som tyder på at dette er en lenke du kan trykke på samtidig som det også er et tegn på at det er en lenke du kan trykke på.

 

Til slutt handler tekstlag og lenkelag om at når vi ”leser” en nettside, veksler mottaker mellom å fokusere på teksten og selve innholdet i siden og lenkene på siden og ”veien videre”. Det finnes tre forskjellige typer linker. Presentasjonslenker, navigasjonslenker og relasjonslenker. Presentasjonslenker viser ganske enkelt at teksten fortsetter på en annen side. Navigasjonslenker er lenker som går igjen fra side til side for å hjelpe leseren å finne frem. Relasjonslenker er lenker mellom sider som handler om det samme. (Fagerjord, 2008, s.79)

Analyse

Nå som vi har kontroll over hva disse begrepene betyr, kan vi begynne å se på smp.no og hvordan de tar i bruk lenker. Først kan vi se på tekst og lenke lag. Her har forsiden til smp.no nesten bare lenker. Leser blir møtt med lenker til artikler, værmelding, annonser, leserbilder og mer. Alt er lenker til noe annet. Når mottaker er på forsiden kan man tenke seg at de fokuserer mest på lenkelaget og veien videre. Da kan det være sannsynlig at leser tenker på hvilken artikkel de vil lese. Mottaker fokuserer også på tekstlaget på siden når de leser for eksempel overskrifter på artikler. Siden forsiden til Sunnmørsposten er i hovedsak mest lenker, tilbringer leser lite tid kanskje ikke mer en ett minutt på selve forsiden. Her ser de fort gjennom innholdet før de velger neste lenke som tar dem videre.

 

Forholdet mellom tekst lag og lenke lag på siden varier fra hvor på nettsiden du er. Har mottaker trykket seg inn på en artikkel, kan vi tenke oss at dem først fokuserer på tekstlaget, altså teksten i artikkelen, før de går over på lenkelaget for å finne ut hvor de skal gå videre. Likevel så har Smp.no alltid både lenker og tekst. Dette gjør at mottaker alltid har minst ett alternativ på noe å trykke på senere. Hadde nettsiden bare vært tekstlag hadde mottaker ikke kommet lenger enn forsiden og hadde dermed ikke tilbragt mye tid på siden. Samtidig hadde Sunnmørsposten bare hatt lenkelag kunne det gjort at mottaker hadde klikket seg rundt på siden, for så å ikke finne noe mening eller innhold i siden og følgende miste interessen. Men når Smp har både tekst og lenke-lag unngår de at det skjer.

 

Smp.no tar i bruk forskjellige typer lenker i nettavisen sin, blant annet tar de i bruk presentasjonslenker. Fagerjord forklarer at ”Hovedkjennetegnet på presentasjonslenker er at de ikke uttrykker noen meningsinnhold, de bare bringer leseren videre i teksten. Hvis vi ser på forsiden på Smp, finner vi flere eksempler på presentasjonslenker. De som det finnes flest av er blant annet lenkene til forskjellige artikler. Her blir artiklene presentert med et lite bilde, en overskrift, noen ganger en kort ingress og en oppfølgning hvor det står ”les mer”. Her er alt bortsett fra ingressen lenker til den samme artikkelen som det handler om. Annonser, leserbilder, sosiale medier ikon, kundesenter, ”tips oss” og videoer er også presentasjonslenker.

 

Siden lenkene til artikler er det som det finnes mest av på siden, kan vi fokusere på virkningen denne lenkebruken har hos mottaker. Det at både bilde, overskrift og ”les mer” alle fungerer som lenke gjør at mottaker slipper å lure på hvilket element de skal klikke på for å komme til artikkelen. Det at ”les mer” står i en blå skrift er også et lett kjennetegn på en lenke for mottaker å forstå. Dette gjør at mottaker raskt og lett kommer frem til artikkelen uten problemer (med mindre de trykker på ingressen først) Hadde Smp.no for eksempel ikke hatt ”les mer” teksten og at bare bildet eller overskriften hadde fungert som lenke, ville dette nok gjort at mottaker hadde blitt forvirret om hvor de skal trykke. Skal de trykke på bildet eller overskrift?

 

Øverst på fremsiden er en meny som leser kan trykke på for å se forskjellige kategorier nyhetsartiklene er delt opp i. Menylenken og lenkene til kategoriene er to eksempler på bruk av navigasjonslenker. Navigasjonslenker er nærmest en nødvendighet for en nettside å ha for at mottaker skal forstå hvordan de skal orientere seg på nettsiden. På Smp.no kan du gå på kategoriene og finne hvilket tema du vil lese nyheter om. I tillegg får du oversikt i menyen over personalia med underkategoriene dødsannonser og ”send hilsen” og du finner kundeservice med sine underkategorier. I menyen er det også et skjema man kan fylle ut hvis man vil sende ut nyhetstips. Man kan dermed kanskje si at det er lett å finne frem på nettavisen siden den har mange kategorier som man får tilgang til med en gang man trykker på menyen.

 

Selv om det kan argumenteres for at Sunnmørsposten har gjort en god jobb med sine navigasjonslenker, kan man samtidig påstå det motsatte. Noen av kategoriene i menyens innhold slik som ”Sport” har flere underkategorier, mens for eksempel ”Økonomi” har ingen underkategorier. Siden økonomi ikke har underkategorier, kan leser tro at de har trykt feil når de ikke finner en ”rullgardin” slik som fantes på sport og kultur når de trykker på økonomi. Noe som også kan forvirre eller irritere mottaker er at det er to forskjellige linker ved hver kategori. Selve teksten ”Sport” linker til en side med alle sportsnyhetene, mens pilen vedsiden av ”Sport” gjør at rullgardinen vises. Altså leser kan ende opp med å ikke finne ut at det finnes underkategorier til sporten hvis de trykker på teksten i stedet på pilen når de er på menyen.

 

Den siste typen av linker Sunnmørsposten har brukt i nettavisen er relasjonslenker, lenker av samme type innhold. Her finnes flere eksempler på relasjonslenker på siden. Vi kan ta sportsnyheter som eksempel. Når mottaker er på en sportsartikkel, kan han se en liste i en boks med lenker til de nyeste sportsartiklene. Disse lenkene er relasjonslenker siden alle lenkene linker til en ny side som handler om samme stoff. Et annet eksempel på relasjonslenker som blir brukt er at i brødteksten er de delene markert med blå, understreket skrift lenker til nettsider som kan gi mer informasjon om det du nettopp har lest. Til slutt er også lenker til tagger, fotballstatistikk og kommende kamper også relasjonslenker.

 

På sportskategorien til Smp.no kan vi altså se at det er blitt brukt mange relasjonslenker. Dette gir mottaker mange muligheter til veien videre og de kan fordype seg i det temaet de er interessert i og vil vite mer om. Men det er ikke alle kategorier som har like mange relasjonslenker. Om mottaker er på en artikkel om kultur for eksempel kan han bare finne relasjonslenker som handler om kultur i lenker i brødteksten og de lenkene leder ofte til nettsider utenom Smp.no. Noen ganger er det ikke relasjonslenker på kulturartikler i det hele tatt.

 

Dette gjør at mottaker ikke får muligheter til å utforske temaet nærmere på Sunnmørspostens egne sider. Dette kan føre til at mottaker velger å forlate nettsiden fordi de ikke finner mer stoff som de syntes er interessant for dem. Hvis Smp.no ikke har noen relasjonslenker, vil ikke mottaker ha noe sted å trykke på for å fordype seg og må dermed oppsøke mer informasjon på egenhånd.

 

Smp.no bruker mye ord som forteller eller gir hint om hva lenkene leder til, men de bruker også symboler og bilder som fungerer som lenke. Både de lenkene som er ord og de som er symboler går innenfor lenkesemiotikken. Symboler som de tar i bruk er blant annet sosiale medier symboler som er lenker som gjør at mottaker kan dele artikler dem har lest, på for eksempel Facebook eller Twitter. Noen andre symboler som finnes på nettsiden er et brevsymbol som gjør at leser kan sende artikler til noen på mail, piler som leder til rullgardiner i kategoriene i menyen og et forstørrelsesglass som gjør at leser kan søke etter noe når dem trykker på det.

 

Semiotikk er som nevnt tegnlære. Alle lenker er en eller annen form for tegn. For at mottaker skal forstå tegnene er det visse forutsetninger. De lenkene som er ord har en forutsetning for at mottaker skal forstå norsk for å forstå hva siden lenker til. Siden dette er en lokalavis og de fleste som leser avisen kan norsk, kan man si at konsekvensene for det likevel ikke blir så stor siden det ikke er så mange som blir ekskludert.

 

De sosiale mediesymbolene har en forutsetning at mottaker vet om logoene til mediene for å forstå hva symbolene kan lenke til. Men selv om mottaker vet hva symbolet betyr, kan det likevel oppstå misforståelser. Kanskje tenker mottaker at det er link til Sunnmørspostens Facebookside eller at det bare er en link til Facebook.com? Eneste måten mottaker kan vite hva symbolet betyr helt sikkert er om de trykker på det. Denne usikkerheten kan gjøre at mottaker ikke ønsker å trykke på lenken. Det at mottaker ikke nødvendigvis forstår hva symbollenkene betyr, gjør at leser må teste dem ut selv og forhåpentligvis forstå.

 

For å oppsummere har Smp.no brukt lenker på flere måter for å hjelpe leser orientere seg på nettsiden. De har brukt både tekst og lenkelag. Det varierer hvilket lag mottaker skal fokusere mest på, men begge lag er alltid til stede på sidene. Dette gjør at mottaker alltid har minst ett alternativ på noe å trykke på senere.

 

Sunnmørsposten bruker i tillegg tre forskjellige lenketyper. Presentasjonslenker blir ofte brukt som lenker til artikler. Der fungerer både bilde, overskrift og en tekst som sier ”les mer” som lenker til samme artikler. Dette gjør at mottaker ikke trenger å lete etter hvilket element er en link. Nettavisen har i tillegg brukt navigasjonslenker som er nærmest en nødvendighet for mottaker for å finne frem på nettsteder. Her har Smp.no gjort både en dyktig og mindre dyktig jobb for å hjelpe mottaker orientere seg. Nettsiden har mange kategorier som gjør at leser kan finne frem til det temaet de vil lese nyheter om. Men noen av kategoriene har ikke underkategorier. Det gjør at mottaker kan finne på å lete etter underkategorier som ikke er der. I tillegg har kategoriene to lenker som leder til forskjellige ting. Dette gjør at mottaker kan trykke på en ting og ikke vite om at der også var en lenke som ledet til en annen ting.

 

Den siste lenketypen Smp.no har brukt er relasjonslenker. Her er det også både bra og dårlig bruk av lenker. I sportskategorien er det mange relasjonslenker som gir leser mye og velge mellom. Sunnmørsposten har også tatt i bruk lenker i brødteksten som lenker til andre nettsider med mer informasjon om et tema. Men i andre kategorier sann som i ”Økonomi” er det ganske lite relasjonslenker om leser er inn på en artikkel om økonomi. Når det er lite eller ingen relasjonslenker får mottaker lite mulighet fra Smp til å fordype seg i emnet.

 

Den siste bruken av lenker Smp.no har tatt i bruk for å hjelpe mottaker orientere seg på er lenkesemiotikk. Lenkesemiotikk vises blant annet i sosiale medier symbol. De symbolene har en forutsetning at mottaker vet om logoene til mediene for å forstå hva symbolene kan lenke til. Hvis leser ikke oppfølger de forutsetningene kan de misforstå.

 

Konklusjonen av denne analyser er da at nattavisen Smp.no har tatt i bruk tekstlag og lenkelag, presentasjonslenker, navigasjonslenker, relasjonslenker og lenkesemiotikk for å hjelpe leser orientere seg på nettsiden deres.

 

 

 

Referanseliste

Fagerjord A. (2008) Web-Medier: Introduksjon til sjangre og uttrykksformer på nett. (2 utg.) Oslo: Universitetsforlaget

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>