Gruppearbeid – «Retorikk»

I denne oppgaven fikk vi i oppgave å analysere retorikken i et bilde ved hjelp av Kjeldsen kapittel 11: «Visuell retorikk». 

Dette er bildet vi valgte:

Reklame12

Den emosjonelle funksjonen: 

Dette bildet skal forestille regnskogen i Amazonas. I dag dekker regnskogen ca 6% av jordas overflate, ca halvparten av det den gjorde før, på grunn av menneskelige handlinger. Regnskogen står for den største oksygenproduksjonen per arealenhet på jorda, så vi kan på mange måte si at regnskogen er jordas lunger. Det er også det “World Wide Fund”, eller WWF prøver å si med dette bildet.

Vi ser en skog som er formet som lunger, hvor ca en tredel av den ene lungen er kuttet ned. Selvom bildet ikke viser hvordan regnskogen ser ut, gjenspeiler den fortsatt vår tolkning av en regnskog. Grønne, høye trær, med et nedhugget del. Siden vi mennesker er avhengige av oksygen, prøver reklamebyrået å spille på det at jorda er en kropp, og uten lunger så vil den sakte men sikkert dø. Ved å vise frem jorda på en dødende måte, vil dette vekke en slags skyldfølelse i oss. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi heller ikke ha noe å et sted hvor våre neste generasjoner kan leve. Det er rett og slett opp til oss å handle nå, før det er forsent som bildeteksten sier.


Den illustrerende funksjon: 

Det er klart og tydelig at det er lunger som det skal forestille og illustrere. Skogen er formet som friske lunger, men brytes ned av menneskers handlinger. Det er jordfarger. Uttrykket ”grønne lunger” vil si at man skal bevare naturressurser, regnskog og andre ressurser som kommer oss til gode og som vi trenger. Det spiller på vår samvittighet og medfølelse. Bilde er vist fram på en klar og tydelig måte da ”lungene” er markert ved at det ikke er noe regnskog omkring rundt dem. Ved at lungene er så simpelt illustrert gjør at det enkelt og effektivt kan forståes lett. Bildet viser godt hva budskapet ved det er. Jo mer av verden vi mennesker fjerner, jo mer går det ut over naturen, dyr og til sist oss selv.


Den dokumentariske funksjonen: 

Vi vet at bilder kan brukes som bevis på at noe har skjedd, og hvordan det skjedde. Vi kaller det at bildet har en dokumentarisk funksjon. Et bilde er jo et avtrykk av virkeligheten slik den var i det øyeblikket bildet ble tatt.

Dette bildet er kanskje ikke 100% ærlig, da sannsynligheten for at en regnskog ser nøyaktig ut som et sett med lunger og at hogsten blir gjennomført nøyaktig slik bildet viser. Bildet blir likevel på en måte ærlig og realistisk fordi vi vet at nedhogging av regnskogen er et stort problem, på kort sikt for dyrene som bor der, men på lang sikt også for oss mennesker. Det kan vi si fordi vi vet at trær renser lufta som vi puster og at skogsområder kalles “grønne lunger”.

At formen og hogsten på skogen ser ut som lungene til en person som røyker er en god sammenligning da røyking ødelegger lunger og hogst ødelegger skogen, eller våre grønne lunger.


Hukommelses funksjonen:

I en annonse som dette er det viktig at mottaker husker den etter at de har sett den. Bilder som huskes bør være tydelig, konkret, oppsiktsvekkende og noe må skje i bildet.

Her har WWF veldig få element i reklamen. Bildet av “lungene” er det som tar mest plass og mest fokus i bildet. Det er viktig at bildet tar opp stor plass siden bilder huskes mest. Da er det tydelig hva mottaker skal fokusere på. Bildets budskap kommer konkret frem i kontrasten mellom den brune, ødelagte og avhuggede delen av skogen mot den grønne delen. Det som er skal fungere som oppsiktsvekkende som skal fungere som særpreget, unikt og bisarr hos mottaker er også “lungene”. De viser regnskogen på en måte vi ikke har sett før som får mottaker til å stoppe opp.

Siden bilder fungerer bedre enn tekst får å få oss til å huske, har WWF brukt svært lite tekst med bare 6 ord. Du er heller ikke avhengig av å huske teksten for å huske anonnsen. Til slutt gjør logoen at mottaker husker hvem som er avsender. Jo oftere WWF viser logoen sin, jo større sjanse er det for at mottakerne husker dem.


Den polysmetiske funksjonen: 

Bilder er polysemiske, altså tvetydige og mer flertydige enn tekster. Dette gjør at det blir skapt en spørrende holdning til meningen, noe som vil si at det lar mottakerne være med å skape det visuelle utsagnet. Dette gjør at mottakerne er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Men samtidig må selvfølgelig flertydigheten være såpass begrenset at mottaker faktisk har en reell mulighet til avkoding som stemmer nogenlunde med avsenderens hensikt. Vi kan si at den polysemiske funksjonen tilbyr en kontrollert frihet til tolkning.

Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule budskapet for bestemte grupper. Ulike grupper tenker ulikt og kan tolke ting på egne måter, derfor kan man også bruke det for å tilsløre noe.

Det at bildene er polysemiske kan jo kanskje også kobles til dette med denotasjon og konnotasjon, fordi vi ser forskjellige ting når vi får lest og tenkt oss om. Habitus vil også ha mye å si for hvordan vi tolker bildet. På vårt bilde vil noen automatisk tenke på regnskogen, mens noen kanskje vil koble det til røyking og hvordan det ødelegger lunger?. Men siden ”lungene” er formet av regnskogen får vi jo en viss retning som det er meningen at vi skal tenke og tolke. Det samme gjelder WWF-logoen, som forteller oss noe om hva kampanjen handler om.  


Den konvensjonelle funksjonen: 

Et symbolsk tegns konvensjonelle betydning bestemmes ikke nødvendigvis gjennom regler og lover, men også gjennom vaner og erfaring. På den måten skapes betydningen til et symbolsk tegn uten at noen trenger å forbinde den på forhånd med en spesiell betydning.

Oppsummerende symboler oppsummerer, uttrykker og representerer et abstrakt system av følelser og tanker for en gruppe mennesker. Eksempler på oppsummerende symboler er de ulike nasjonale flaggene og religiøse symboler som det kristne korset og davidstjernen. Disse fremmer en enten-eller holdning. Enten er du for symbolet eller så er du imot.

Forskjellen mellom et ikonisk og et konvensjonelt tegn er at det ikoniske tegnet vekker følelser direkte og umiddelbart mens det konvensjonelle tegnet må forberede seg over lenger tid og krever vanligvis en form for aktiv menneskelig intervensjon i forkanten.

Når vi ser på bildet så merker vi fort at dette er et konvensjonelt tegn siden skogen ikke kunne ha dannet denne lunge formasjonen naturlig. Dette innser vi gjennom erfaringer, som vi snakket om for ikke så lenge siden. Det er akkurat denne livserfaringen som får oss til å innse at bildet har en dypere betydning enn bare en skog som er formet som et sett av lunger.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>