USABILITY

Det norske ordet for Usability er, i følge Norsk Språkråd, brukskvalitet.
Jonas Nielsen definerer brukskvalitet som noko som er:

Lett å lære – slik at ein brukar kan bruke så lite tid som mogleg frå å ikkje kjenne systemet til å handtere det og klare å gjer arbeid.

Effektivt – Lar ekspertbrukaren oppnå ei høg grad av produktivitet

Lett å huske – Slik at brukarar med lav brukshyppigheit kan returnere etter ei periode med inaktivitet uten å måtte lære alt på nytt.

Relativt feilfritt og feiltolerant – Gi tydelege beskjedar når noko har gått gale. #feilmelding. Sørge for at brukarar ikkje kan gjer mange, og store feil, og at det er enkelt å komme seg tilbake om ein har gått feil.

Behagelig å bruke – Tilfredstiller brukarane subjektivt, slik at dei likar å bruke systemet.

Brukskvalitet er viktig å tenke på fordi om sida er vanskeleg å bruke, ikkje fortel kva ho innheld og kva ein kan gjer, får brukaren til å rote seg bort eller er vanskeleg å lese, er det STOR sannsynlighet for at brukarane forsvinn. For å få god brukskvalitet er det viktig å teste mykje. Prøv ut noko, test det på målgruppa, få tilbakemelding og prøv noko nytt, for så å teste igjen. Dette må gjerast heilt til produktet er så brukarvennleg som mogleg.

Universell utforming

Like moglegheiter for bruk – utforminga skal ikkje medføre ulemper eller sette stempel på nokon brukargrupper, men være like brukbar og tilgjengeleg for alle.

Fleksibel bruk - utforminga skal tjene eit vidt spekter av indivuelle preferanser og evner.

Enkel og lett forståeleg bruk - Bruken skal vere lett å forstå uansett kva slags erfaring, kunnskap, språkevner eller konsentrasjonsnivå.

 

Favorittsider frå Nielsen 

Help People Create Passwords They Can Actually Remember

Denne artikkelen handlar om å lage eit design som kan hjelpe folk til å lage passord som dei faktisk klarer å huske, utan å måtte skrive dei ned. For eksempel ved å få dei til å lage passord som er knytta til ei spesiell hending i livet deira, som har få forskjellege karakterar og kan skrivast på berre to sekund.

First Rule Of Usability? Don’t Listen To Users

Artikkelen av Nielsen handlar om å ikkje lage ei nettside ut i frå kva brukarane seier dei vil og brukar den til, men kva dei faktisk gjer når dei er på ei side. Dette kan kvalitetssikre sida og brukarvennligheita til sida, og gi brukarane noko dei ikkje ein gong veit dei vil ha eller trenger.
Når folk forteller deg kva dei gjer når dei er inne på ei side, forteller dei igrunnen berre det dei huskar å ha gjort, og på den måten kan ein gå glipp av masse viktig informasjon i forhold til å utarbeide ei brukarvennleg side.
ANNAN TRUVERDIG RESSURS

5 Key Principles of Good Website Usability

I denne artikkelen blir det skreve om 5 nøkkelprinsipp for god brukskvalitet på ei nettside.

1. Availability and Accessibility

Tilgjengelegheit er noko av det viktigaste når det kjem til nettsida di. Om for ein eller anna grunn sida er nede, eller noko ikkje funkar slik som det skal, tek det ikkje lang tid før folk sluttar å gå inn på sida.
Det er viktig å inverstere i ei god host-server, slik at uansett kven som prøvar å komme seg inn på sida di, så funkar den.
Ingenting får brukarar til å gå ut frå sida så enkelt som ein link som ikkje funkar. Pass på at der ikkje finst døde linkar, og at alle linkar går dit dei skal.
Det er også viktig å passe på at sida fungerar på alle typar skjemar og uansett kor treig internetten er.

2. Clarity 

At sida er enkel og forståelig er noko av det viktigaste innan brukskvalitet. Lag ei side som er enkel og med funksjonar som er gjennkjennelege for brukarane. Ingenting er meir travelt enn å måtte bruke masse tid og energi på å forstå seg på sida, før ein klarer å bruke den.

3. Learnability 

Å lage ei side som ikkje krever ei bruksanvisning for å bruke den er viktig. Dei aller fleste som brukar nettet er kjent med korleis dei fleste sider fungerar, difor er det viktig å bruke dette som ein ressurs, eller komme opp med noko nytt som ikkje er veldig krevande å lære seg.

4. Credibility 

Om folk ikkje stolar på at sida di er for noko reelt og seriøst, er ikkje innhaldet på sida verdt noko. Tilby ei utfyllande “Om oss” side saman med kontaktinformasjon, og om mogleg ei fysisk adresse. Dette hjelp på truverdigheita til sida di.

5. Relevancy

Sist, men ikkje minst, er det viktig med ei side som er relevant i forhold til brukarane du er ute etter. Etabler målgruppe og finn ut kva desse ser etter på sida di. Del opp i kategoriar eller i forskjellege sider, slik ein slepp å leite seg gjennom masse som ein eigentleg ikkje er der for i det heile tatt.

 

Oppgåver CSS 1-3

Oppsumer din forståelse av CSS1-3, korleis har CSS utvikla seg og kva er statusen for CSS no?

CSS står for Cascading Style Sheets, og blir brukt til å definere utsjånaden på filer som er skreve i HTML. Prinsippet er at oppsett, farger og annan stilinformasjon skal bli beskreve ved hjelp av

Den første versjonen av CSS blei lagt fram i 1994 av Håkon W. Lie, og vidareutvikla det sidan saman med Bert Bos.
Vidare blei CSS1 “født” i 1996, CSS2 i 1998, og CSS 2.1 blei gjenfødt i 2004-2007. I følge Wikipedia var CSS3 påbegynt i 1998, men var fortsatt under utvikling i 2014.

Mine Favoritt CSS-triks

For å få desse kodene til å fungere i eit HTML-dokument måtte eg først sette inn kommandoen

<style type=”text/css”></style>

Denne sett eg inn her:

<!doctype html>
<html>
<head>
<meta charset=”UTF-8″>
<title>CSS</title>
<style type=”text/css”>
body {
font-family: arial;
background-color:#22E7C8 }

h1 {
color:#FFFFFF }
</style>
</head>

Inn i denne kommandoen skriv eg alle CSS-koder.

1.Font Family: Ved å sette ei spesifikk kode, kan ein velge at all tekst på nettsida skal ha samme font.

2. Bakgrunnsfarge. Her valgte eg bakgrunnsfarge ved å sette inn denne koda.

body {
font-family: arial;
background-color:#22E7C8 }

3.  H1 har ein spesifikk farge, i dette tilfellet kvit, og det gjorde eg ved å sette inn denne koda:

h1 {
color:#FFFFFF }

4. Eit avsnitt skal ha ein annan bakgrunnsfarge enn resten av avsnitta. For å få til dette må ein først gi avsnittet ein class. Det gjer vi slik:

<p class=”two”> Og all tekst på denne sida skal ver i same font, samstundes skal også akkurat dette avsnittet ha kvit bakgrunnsfarge. </p>

Når vi har gjort det kan vi skrive inn ei css-kode som ser slikt ut:

p.two {
background-color:#FBFBFB }

 

Finn ein artikkel som lærer deg noko nytt, blogg om kva du lærte.

 

 

 Felles for alle oppgåvene: publiser faktiske eksempel på Minerva, som du viser til/lenker til i dine blogginnlegg.

CSS Oppgåver 1-3

 

 

Arbeidskrav Teori – 2B

Teoriarbeidskrav 2B – Bildeanalyse

 

Denne oppgåva tar føre seg ei bildeanalyse av ein DKNY reklameplakat, der reklama var for ei parfyme for menn.
Det er Petter Larsen (2008) si prosedyre for bildeanalyse som har vore utgangspunktet i denne teksta, og eg kjem vidare til å utdjupe den litt nærare. Etter kvart som eg har utdjupa denne kjem eg til å gå inn på analysa av sjølve bilde.
Det som er fokusert på i denne bildeanalysa er primærbetydning, sekundær betydning og bildet sin meddelelsessituasjon.

 

Petter Larsen si prosedyre for bildeanalyse


I boka Medievitenskap 2 (2008, s 64-78) forklarar Petter Larsen veldig nøye si prosedyre for bildeanalyse, og dette gjer han ved å bruke eit eksempel på eit bilde, for så å gå gjennom alle underkategoriane han har i prosedyra si. Dei forskjellege underkategoriane er den første beskrivelsen, bildet som utsagn, bildet som virkelighetsfortolkning og bildet i bruk. Han har også laga eit sammendrag (Larsen, 2008, s. 79) av denne analysa der han skrive opp tre hovudpunkt, desse er:

1. Beskrive det vi umiddelbart så på bildet. Identifiserte bildeelementer. Beskrev bildets primære betydning.

 

2. Analyserte bildet sekundære betydning: forsto at bildet brukes til å uttrykke noe bestemt. Oppmerksomme på medbetydninger eller konnotasjoner.

 

3. Forklare hvorfor bildet sier hva det sier. Bildet meddelelssituasjon sentral.

 

Larsen (2008) skriv at under den første beskrivelsen av bildet identifiserer vi berre det bildet viser. Vi betraktar fargane og formene bildet består av, og ”avles” dei, og forstår kva dei viser. Vi forstår at dette er ein representasjon, nemleg ei avbilding av noko. Det vi får auge på, ligg tilsynelatande umiddelbart i bildet sjølv og krever ingen spesiell viten for å kunne sjåast. Seinare skal vi vise at også ein slik første beskrivelse og identifikasjon av former og fargar byggjer på forskjellege typer viten som vi normalt ikkje er bevisste på. Vi vil naturligvis ofte oppleve at praktisk erfaring og viten ikkje er tilstrekkjeleg, og det skjer av og til når vi kikar på bilder frå vår eiga samtid, men ofte skjer det i forbindelse med bilder frå eldre historiske perioder eller frå framande kulturar.

 

Når det er snakk om bildets sekundære betyding spør Larsen (2008) spørsmål som ”kva betyr dette bildet, dette fotografiet?” Og det må vi menneske tolke ved å sjå på bildet og identifisere dei tinga vi kjenner igjen i det, og så må vi prøve å finne ut om det ligg noko meir meining bak korleis bildet er tatt eller framstilt.
Bildet framstiller stoffet sitt på ein særleg måte. På same måte som alle andre bilder beskjærer det motivet, ser det frå ein bestemt synsvinkel, arbeider med farger og komposisjon – og får på denne måten fram visse trekk og har gjort dei særleg betydingsfulle. Bildet er ei flate som er delt opp i felter – eller rettare: dei ulike bildeelementa fordeler seg på flata i relativt klart atskilte felt. Det vi også må tenke på er kva perspektiv bildet er tatt i: Froskeperspektiv,  fugleperspektiv, nærbilde eller landskapsbilde (Larsen, 2008, s. 66).

 

Når vi snakkar om eit bilde som virkelighetsfortolkning må vi prøve å få ein samla forståelse for kva bildet vil fortelle oss. Det er viktig å understreke at det snakk om eit bevisst val frå fotografen si side.
Dei fleste bilder fortel om forhold i den sanselege verden, men gjennom ein rekke val legge det disse forholda til rette på ein bestemt måte. Representasjonar er fortolkingar av verden. Denne bilderepresentasjonen fortolkar verda på sin måte og forsøker å få oss til å akseptere denne fortolkinga (Larsen, 2008, s. 70).

 

Det ligg ofte meir i eit fotografi, og det kallar vi bildets medbetyding. Bilder framstiller og fortolkar den sanselege verden, men dei er også bilder – dermed ein del av bildehistoria.

 

Bevegelsen i analysa går altså frå bildet ut mot meir omfattande samanhengar – frå den primære betydinga mot meddelelsessituasjonen. Når det gjeld meddelelsessituasjonen, fokuserar vi dels på dens plassering i sosial samanheng og dels på dei krava situasjonen stiller i bildet. I denne analytiske bevegelsen inntek analysen av den sekundære betydinga ein sentral posisjon: Det er her ein gjer rede for kva det konkrete bildet og dets primære betyding blir brukt til i ein konkret meddelelsessituasjon.
På alle trinn i analysa arbeider vi både med kva vi kan sjå i bildet, og kva visste, eller burde vite i forvegen (Larsen, 2008, s. 79).
Den generelle viten om bilde er på ein måte det aller mest fundamentale utgangspunktet, for den er sjølve forutsetinga for vår lesing og analyse. Den er samtidig også langt vanskelegare å beskrive fordi vi nesten aldri bevisst tenkjer over at vi har og bruker den (Larsen, 2008, s. 80).

 

 

Analyse av reklameplakat 

Det første Larsen (2008) ser på i si prosedyre er ”den første beskrivelsen”, kva viser dette fotografiet? Det vi ser er at dette biletet er tredelt, og om vi byrjar på venstre side av bilete ser vi først noko som er heilt mørkt, mest sannsynlig ein del av ei bygning. Vidare ser vi ein by med skyskrapar og heilt til høgre ser vi ein mann med ei kvit skjorte, og heilt fremst i biletet er det ei flaske. Det er også tekst på bildet, saman med byen står det ”a man, a city, a dream”, og nest i midten står det ” DKNY MEN Introducing the new fragrance”

 

Biletet er tredelt, og viser forskjellege ting, altså er det tre bileter i eit. På høgre side har vi eit nærbilde av ein pen mann, i midten ser vi eit bilde av New York med Empire State Building i sentrum, som er tatt i fugleperspektiv, og til venstre ser vi noko mørkt som kan ligne på ein vegg. Parfymeflaska er i forgrunnen av bildet og skal tydeleg vere i fokus, då dette er ei reklame for parfyme. Ein kan sjå at flaska er forma litt som ei firkanta bygning, og går i linje med Empire State Building, som er på sida av flaska.

 

Bilda og flaska er i gråfargar, og det gjer at dei tre bilda flyt inn i kvarandre, og at dei blir sett på som ei heilheit. Det har ei flate som er delt opp i felter, der det er lyst på den eine sida, og mørkt på den andre. Bildet er lysast på høgre side der mannen er, dette er nok for å framheve han, sidan han er ein vesentleg del av reklama.

 

Hovudbetydninga til bildet er at det er ein reklameplakat for DKNY si herreparfyme. Bildet er altså brukt for å få menn til å ville kjøpet produktet. Den andre sekundære betydinga er at viss ein identifiserer seg med ein pen og metroseksuell mann er dette produktet ein bør kjøpe. Flaska i bildet koblar saman bilda i bakgrunnen og blir på den måten bindepunktet. Parfyma skal altså representere det bildet står for.

 

Teksten som er på biletet har samanheng med det som er avbilda, ”A man” er mannen, ”A city” er byen, som vi identifiserer som New York fordi ut i frå erfaring veit vi at den høge bygninga i fokus er Empire State Building og denne er i New York, og ”A dream” er drømmen om å vere vellykka og å leve ”the American Dream.” New York er ein kjent by og gir då assosiasjonar til eit liv i storbyen, som mange drøymer om. Om vi skal oppsummere det med ei setning så er mannen, byen og parfymen det som utgjer ”drømmen”.

Ein annan grunn til at vi klarer å identifisere byen som New York er fordi dei som har gitt ut parfyma er DKNY, og DKNY står for Donna Karan New York. Altså er det eit merke som enten er starta i New York, eller har kontora sine der. Dette er nok ein vesentleg grunn til at dei har valt å ta med eit bilete av New York, i staden for ein annan storby.

 

Avsendar er dei som har laga parfyma, altså DKNY. Budskapet dei vil få fram er ”kjøp parfyma, og oppnå suksess”. Eg trur målgruppa er menn frå 20-50, dette fordi dette er menn som enten er i ein alder der dei er på veg opp og fram, eller så er dei allereie godt inni i karriera si, og må framstå på ein profesjonell måte i jobben sin.
Mottakar er alle som ser på plakaten, dette kan vere både menn, kvinner, vaksne og barn. Den implisitte lesar er mest sannsynleg ein mann i 30-40 åra.

 

LITTERATURLISTE

Larsen, P. (2008). Medievitenskap 2: Medier – tekstteori og tekstanalyse (2. Utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

CSS – 2D & 3D Transformasjonar

2D og 3D-transformasjoner handler om at ein kan endre eit bestemt element i CSS, ved hjelp av forskjellige koder, uten at det påvirker resten av layouten på sida. Vi kan flytte, rotere, forminske eller forstørre og strekke på elementet ved hjelp av koder.
I 2D skaper det eit flatt uttrykk og i 3D kan det skape dybde.

EKSEMPEL PÅ 2D

Akademisk oppgåve – Teori

Arbeidskrav 2A, akademisk oppgåve – Teori
Av Mari Sundgot Saunes

 

Denne oppgåva tar for seg ei analyse av reklamefilmen ”trøbbel i tårnet” som blei laga av REMA 1000, som er ei matvarekjede som har butikkar i heile Noreg, i tillegg til Sverige og Danmark. Grunnen til at eg skal analysere denne reklamefilmen er for å få eit betre innblikk i kva meininga og bodskapet med filmen er. Eg kjem til å gå djupare inn på og fokusere på denotasjon, konnotasjon, bodskap, målgruppe, implisert lesar og virkemiddel i reklamefilmen.

 

Eg har tatt utgangspunkt i reklamefilmen ”Trøbbel i tårnet”, som er ein reklamefilm laga av REMA 1000. Reklamefilmen ligg ute på youtube (https://www.youtube.com/watch?v=Gf-tR8owXhE).  Denne var ein viktig del av oppgåva, då det var denne eg analyserte.

I denne oppgåva har eg tatt utgangspunkt i Jostein Gripsrud si bok ”Mediekultur, mediesamfunn (4. Utgave, 2011) der han skriv om begrep som er sentrale for denne analysa. Eg har også valt å bruke wikipedia i definisjonen av tre av begrepa, fordi eg ikkje fant utgreielsar av desse begrepa i Grisprud (2011).

Gripsrud (2011) skriv at der er to trinn av ei betyding, der den første er denotasjon, so som er den første, direkte betydinga, medan konnotasjon er den andre, ”indirekte” betydinga.  På den måten kan ein forklare at denotasjon er det auge ser, om det er eit bilete av to personar, ein mann og ei dame, så er denotasjonen at ein ser ein mann og ei dame. Konnotasjonen går meir på betydinga av biletet, då går ein meir i dybda, og ein kan kanskje tenke seg fram til at dette er eit ektepar på ferie.

Implisert lesar er iflg. Gripsrud (2011) ”de verdier, holdninger eller ideologiske perspektiver teksten synes henvendt til, analogt med at den implisitte forfatteren er den verdimessige eller ideologiske posisjonen en fornemmer ligger under som fortelles.”

Målgruppe er definert til å vere ei primærgruppe av menneske som ein ønskjer å nå fram til (Målgrupper, 2014)

Eit bodskap er ein meddelelse eller eit meiningsinnhald. Bodskapen er det ein avsendar formidlar eller sender til en mottakar (Budskap, 2013)

Virkemiddel blir brukt for å gjere det lettare å få fram si meining om noko. Det gir også lesaren eit større bilete av hendelsen i historia (Litterære virkemidler, 2014)

 

Dette var ei oppgåve som vi i utgangspunktet fikk som gruppeoppgåve. Vi blei delt opp i grupper, og fikk beskjed om å analysere ein sjølvvalt reklamefilm med utgangspunkt i denotasjon, konnotasjon og implisert lesar. Vår gruppe valte også å ta med målgruppe, virkemiddel og bodskap, dette fordi vi følte det var nødvendig for å få fram så mykje som mogleg om reklamen. Eg sat saman med gruppa mi, der vi såg over reklamefilmen opptil fleire gongar. Vi argumenterte og diskuterte oss fram til det vi meinte var viktig å få med, men brukte også Gripsrud (2011), for å finne definisjonar på dei forskjellege begrepa for å vere sikre på at vi svarte rett på oppgåva.
Når eg skulle gjere om denne analysa til ei akademisk oppgåve har eg prøvd å gå enda meir i djupna på reklamen, for å sjå om eg klarer å komme fram til meir utdjupande svar på dei forskjellege begrepa.

I reklamefilmen ”Trøbbel i tårnet”, ser vi ein mann og ei dame som sit i eit rom og pratar med kvarandre. Det første som skjer er at ho spør han om kva ho kan hjelpe han med, og han svarer. Så lyser ho på han med eit lys inn i munnen, og han stoppar ho ved å fortelle noko anna, som då gjer at ho lyser han i nasa, og han avbryt henne på nytt. Denne gongen spør ho han om han klarer å lese noko som står på ei tavle, og då svarer mannen at bl.a. at han treng ei oppussing i kjellaren, før han til slutt blir sendt inn i ei maskin. På slutten av filmen kjem det opp eit slagord ”Det enkle er ofte det beste”, før REMA 1000 logoen kjem heilt på slutten av filmen.

Handlinga i denne reklamefilmen skjer på eit legekontor, der mannen er pasient og dama er lege. At dama er lege forstår ein utifrå at det er dama som vil hjelpe denne mannen, ho har på seg kvit frakk og ho noterer ned det han seier. Det kjem ganske tidleg fram at pasienten har eit problem som han er ukomfortabel med å prate om, sjølv om han veit akkurat kva problemet er. Dette kan ein sjå på kroppspråket hans, og på måten han hostar og harkar når han skal prøve å formulere seg. Når slagordet kjem på slutten av reklamen forstår ein at det beste for alle partar i denne situasjonen hadde våre om han sa rett ut kva som faktisk var problemet.

I denne reklamefilmen vil eg hevde at bodskapet er slagordet som REMA 1000 brukar, altså ”Det enkle er ofte det beste”, men det blir innkapsla av bruk av lyd og bilete. Når ein ser på denne reklamefilmen får ein følelsen av at samtalen mellom desse to personane ikkje går noko veg, og måten mannen ”går rundt grauten” gjennom heile klippet forsterkar denne følelsen. Bruken av metaforar gir oss eit sterkt inntrykk av at mannen har store problem med å uttrykke seg på ein ”rett fram” måte. Når ein då til slutt ser slagordet, forstår ein det mykje betre fordi ved å seie rett ut kva problemet er,  hadde denne situasjonen kunna våre unngått, og mannen kunna fått hjelp til problemet sitt mykje fortare.  Det REMA 1000 vil med denne reklamefilmen er at folk skal tenke at å handle på butikken deira er enkelt og problemfritt, i motsetning til handlinga i denne reklamefilmen. Det skal vere enkelt å finne fram til det ein er ute etter, og ikkje minst skal det vere effektivt.
Fordi dette er ei reklame for ei matvarekjede vil eg seie at målgruppa er veldig stor, men vi kan med ein gang utelukke små barn. Dette fordi barn under 10 år sjeldan går på butikken aleine, og fordi dei som regel ikkje forstår meininga med, eller er interesserte i reklamer dei ser på tv. Eg tykkjer det er vanskeleg å bestemme seg for ei hovudmålgruppe i denne reklamen, fordi matbutikk er noko både unge og eldre vaksne har bruk for og brukar. Denne reklamefilmen kan nå fram til unge vaksne fordi vi har ofte problem og er ukomfortable med å prate om den type problem som denne mannen tydeleg har. Vi er kanskje meir usikre på oss sjølve, og kjenner ikkje kroppen vår like godt som eldre vaksne, og har difor problem med å forstå kva det er som skjer, og det kan fort bli ukomfortabelt. Spesielt trur eg at menn i alderen 18-30 kan kjenne seg igjen i reklamen og den type problem som den framstiller, dette fordi det er ein mann vi ser i sjølve reklamen.
For eldre vaksne trur eg den kan nå fram spesielt fordi dei lever i ein verden der alt er under forandring, og kvar dag er det noko nytt som dei må lære seg.  Eg trur dei ofte er forvirra og usikre på korleis dei skal klare å henge med, fordi dei ikkje er vane til det.

Eg vil sei at hovudverkemiddelet i denne reklamen er humor, noko som blir brukt gjennom heile klippet. Det at mannen aldri kjem fram til problemet gjer at eg blir veldig nysgjerrig på korleis det til slutt kjem til å ende, og gjer at eg vil fortsette å sjå reklamen.  Det at det så tydeleg er store misforståingar mellom lege og pasient gjer at mange sikkert kan kjenne seg igjen og relatere seg til reklamen. Det at det er ein kvinneleg lege gjer nok ikkje saka noko betre, fordi han føler nok ikkje at ho forstår problemet han har like godt som ein mannleg lege hadde gjort. Dette er med på å forsterke humoren i klippet, og gjer nok at dei fleste føler med denne mannen, og kan kjenne seg igjen i situasjonen.

Det er tydelig at den impliserte leser i dette tilfelle er ein nordmann, kanskje mellom 20-70 år, som handlar på REMA 1000, eventuelt ein som handlar på ein annan matbutikk, men treng det ekstra ”pushet” for å bytte til REMA 1000.

 

I denne oppgåva har eg jobba med ein reklamefilm som heiter ”Trøbbel i tårnet”, det er ein reklamefilm som er laga for matvarekjeda REMA 1000, som har butikkar i Noreg, Sverige og Danmark. Eg har jobba med å analysere denne reklamefilmen ut i frå begrepa denotasjon, konnotasjon, målgruppe, bodskap, virkemiddel og implisert lesar. Begrepa på desse orda har eg henta frå Gripsrud (2011), og wikipedia.
Eg har jobba i gruppe med 4 andre, der vi såg gjennom, diskuterte, argumenterte og analyserte reklamefilmen i lag, og eg har i ettertid arbeidd sjølvstendig med å gå endå djupare inn i dei forskjellege begrepa for å komme fram til og utarbeide ei endå grundigare analyse.
Bruken av metaforar og humor står sterkt i denne reklamefilmen, og hjelper til å understreke slagordet som REMA 1000 brukar (Det enkle er ofte det beste). Metaforane gjer reklamen morosam, men gjer også at dei fleste kjenner seg igjen i situasjonen. Dei fleste har nok våre i ein slik situasjon, og om ikkje identisk så vertfall ein liknande. Det er metaforar som gjer at dei fleste med ein gong forstår kva problem mannen har, og det at legen ikkje forstår dei gjer at vi blir trekt inn i filmen og vil sjå den ferdig. Det at dei har brukt både ein kvinnleg og ein mannleg skodespelar i reklamefilmen gjer at den når ut til begge kjønn, og også til eit stort aldersspenn fordi kvinna ser ut som ho er eldre, er ferdig utdanna og i jobb, og mannen ser yngre ut, og skal mest sannsynleg vere ein student eller ung og nyutdanna.
Eg tykkjer måten dei brukar humor og situasjon til å få fram bodskapen på er effektiv, morosam og veldig fengslande. Det er ein reklamefilm eg vil sjå ferdig når eg fyrst byrjar å sjå på han, og når slagordet kjem på slutten av klippet forstår eg godt kva dei meiner og vil fram til med historia vi blir fortalt. Eg trur det er ein reklamefilm som både eldre og yngre liker, men dei aller yngste har nok problem med å forstå den, fordi det berre blir brukt metaforar gjennom heile klippet. Dette er nok bevisst, fordi den skal nå fram til ei viss målgruppe, som eg trur er 18-75 år. Når det gjeld at det er for ein matvarebutikk er nok ikkje det så enkelt å forstå før logoen til REMA 1000 kjem heilt på slutten av reklamen. Om nokon som ikkje visste kva REMA 1000 var hadde sett reklamefilmen hadde dei nok ikkje klart å komme fram til at det er ein matvarebutikk.
Ellers er det ei morosam reklame som treffer på akkurat det som er meininga å treffe på. Dei vil nemleg at folk skal forstå at å handle på REMA 1000 skal vere enkelt og problemfritt, både for unge og gamle. Ein skal kunne finne fram til det ein er der for å handle, og om ein treng hjelp skal ein få det, og om ein har spørsmål skal ein få svar på dei, uten noko ”gåing rundt grauten”.

 

Litteraturliste:

Gripsrud, J (2011). Mediekultur, mediesamfunn (4. Utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Målgruppe. (2014). I: Wikipedia. Henta 2. Oktober 2014 frå http://no.wikipedia.org/wiki/målgruppe

Budskap. (2013). I: Wikipedia. Henta 2. Oktober 2014 frå http://no.wikipedia.org/wiki/budskap

Virkemiddel. (2014). I: Wikipedia. Henta 2. Oktober 2014 frå http://no.wikipedia.org/wiki/litterære_virkemidler

Trøbbel i tårnet, REMA 1000 (Videoklipp). (2006, October 3). Henta 2. Oktober 2014 frå https://www.youtube.com/watch?v=Gf-tR8owXhE

Teori Oppgåve 2: Lenker

Teorioppgave 2

av Louise, Atle, Martin, Øystein og Mari

Analyse av nettside: Tacky.no

 

Lenker

Hva er en lenke?

Lenker er en del av en nettside som når den aktiveres, vanligvis ved å klikke på med en mus, automatisk laster ned en annen nettside. Det finnes tre typer hovedlenker, det er disse vi skal snakke mer om i denne presentasjonen.

Nettsiden vi har valgt å analysere er Tacky.no. Dette er en samleside for skateboard-, surfing- og snowboardmiljøet i Norge. Her finner man informasjon som er relevant for miljøene, videoartikler og lenker til butikker som selger diverse ting som har med dette å gjøre.

Siden er bygget opp som en nettavis, der det kommer artikler fortløpende med relevant informasjon. Den er litt som den gamle VGsiden, med lenker på venstresiden hvor man kan finne relevant informasjon om skateboard, surfing og snowboard. Under de ulike kategoriene finner man navigasjonslenker.

 

Navigasjonslenker

En navigasjonslenke er en lenke som skal vise hvordan siden man er på er plassert i forhold til de andre sidene, og for å finne tilbake til startsiden og/eller en oversiktsside. Navigasjonslenker er som oftest like på alle sider og de ligger enten i margen eller øverst på siden. Den «største» navigasjonslenken på Tacky.no er logoen oppe i venstre hjørne. Når man trykker på de ulike kategoriene til Tacky.no ser sidene man kommer til like ut, bortsett fra at fargen blir skiftet etter hvilken kategori man er på, den skifter for eksempel fra rød til grønn når man klikker på noe under surf-kategorien. Ved å gjøre alle undersider like, gir det en illusjon av nærhet og ryddighet slik at det er lett å navigere seg rundt fra side til side.

 

Presentasjonslenker

En prestasjonslenke er en lenke som i hovedsak ikke fører deg til noe meningsinnhold, den er der bare for å bringe leserne videre i teksten. På Tacky.no ser vi mange prestasjonslenker på fremsiden, der står for eksempel «les mer» og «se bildeserie» som fører leseren fra fremsiden til en artikkel på en ny side.

Ifølge Fagerjord er lenken knyttet opp mot en video som handler om det samme på en tilsvarende måte, en utdyping eller en illustrasjon, vil det kanskje være mer naturlig å kalle den er relasjonslink.

Et ord som også er en link er en tegnebærere som følger 2 forskjellige koder.

 

Relasjonslenke

Relasjonslenker er lenker til andre sider som handler om det samme eller like emner. Disse er ofte skilt ut i bokser slik at leseren ikke skal dras vek fra selve siden. Det finnes forskjellige former av relasjonslinker slik som:

-       Omtale av en annen side

-       Mer av det samme

-       Sammendrag

-       Kontrast

 

Struktur:

Tacky.no har en automatisk struktur, med en meny på venstresiden hvor man kan velge mellom flere kategorier, der artiklene blir tilpasset den kategorien man er på. På fremsiden finner vi artikler om både skateboard, surf og snowboard, men om man klikker på f.eks. snowboard kommer bare artikler som handler om snowboard. Strukturen kan også ligne på et hierarkisk system der hver hovedkategori har forskjellige under undersider, eller en navstruktur hvor man kan komme seg til alle sidene uansett hvilken side man står på for øyeblikket.

 

Reklamelenker

Reklamelenker er noe Fagerjord skriver lite om i boken, men som vi vil nevne kort. Dette er altså betalte lenker som tar deg vekk fra innhold og over til nye nettsider, slik som en nettbutikk. Disse finner man ofte rundt selve nettsiden man er på, og de kan lett distrahere deg. Reklamelenker som hopper, blinker og/eller skifter farge kan være spesielt forstyrrende.

 

Konklusjon.

Som Fagerjord skriver er det å komme til en ny nettside litt det samme som å komme inn i en ny dagligvare butikk, der man ikke alltid vet hvor man skal finne ting eller begynne å lete. Vi synes Tacky.no siden er en enkel side å forstå, den er lett å navigere seg rundt på og man roter seg ikke bort. Men siden kan se litt gammeldags ut, så det er kanskje noe skaperen av siden bør tenke på, og kanskje prøve å endre litt på.

Arbeidskrav i Teori, Reklamefilm

 

Teorioppgave – reklamefilm «trøbbel i tårnet»

 

Atle Olsen, Louise Ryste, Øystein Karlsen, Martin Oddekalv og Mari Saunes

 

Denotasjon:

Det vi ser er en mann og en dame som sitter på et rom og prater. Damen har på seg en hvit frakk og mannen har på seg en skjorte. Hun lyser på han og skriver, og etter hvert blir han kjørt inn i en maskin. Heilt til slutt kommer en setning og en logo.

Konnotasjon:

Det er tydelig at det er en mann som er på et legekontor. Det er også ganske åpenlyst at det er noe han ikke er komfortabel med å snakke om. I starten får han en standard legesjekk, men det er ikke vanskelig å skjønne at dette er noe han ikke trenger da han selv vet hvor problemet ligger. Senere blir sjekken utvidet til en CT/MR-scan, og han klarer fortsatt ikke å si hvilket problem han har, det er klart at det er noe han synes er veldig flaut. Så kommer slagordet som er veldig opplysende, her skjønner vi at det beste for han hadde vært å si det rett ut.

 

Budskap:

Primærbudskapet er «Det enkle er ofte det beste», men vi kan hevde at lyd og bilde er det innkapslende mediet. Betydningen blir satt i stand i form av metaforer og mye gåing rundt grøten. Dialogen mellom kvinnen og mannen kapsler inn budskapet på en morsom måte. De har brukt et dynamisk medie hvor de kombinerer levende bilde, tekst og lyd for å fremme budskapet.

 

Målgruppe:

Det er en stor målgruppen, for alle vil vel ha en «enklere» hverdag. Men vi tror den er rettet ekstra mot unge voksne. Det er mest fordi unge voksne vil kjenne seg igjen i humoren og situasjonen da man i denne alderen gjerne er mer usikker og ukomfortabel med slike problemer. Det er ikke rettet mot barn da de ikke kommer til å skjønner metaforene.

 

Implisert leser:

Det er ganske tydelig at det er nordmenn denne reklamen retter seg mot, da de snakker norsk og bruker metaforer. Det vil nok være vanskelig for noen som ikke er veldig gode i norsk og skjønne humoren.

 

Virkemiddel:

Hovedvirkemiddelet er humor, den fanger oppmerksomheten din og pirrer nysgjerrigheten. Vi føler at man sitter og lurer på hva dette er reklame for, og om mannen noen gang kommer til poenget. Reklamen har god bruk av metaforer, det som også gjør reklamen morsom er at legen ikke skjønner hva han prøver å fortelle. Budskapet gjelder for både legen og mannen da legen burde spurt rett ut, og han burde ha sagt hva problemet er.

Konklusjon:

Vi synes det er en veldig fin måte å få frem budskapet på, men vi synes ikke budskapet er så bra. Vi tror mange husker reklamen, men ikke hva det er reklame for. Rema 1000 kommer altså ikke godt nok frem. Alle på gruppen er enig om at det er en morsom reklame.