Oppgave 6 – Lydvandring

Her har jeg brukt en lydopptaker hvor jeg har forsøkt å fange opp lyder som til sammen i et sluttresultat kan fortelle igjennom lyd hva jeg hva og hvilke lyder jeg har observert. Turen jeg gikk begynte fra Myrane og fram til idrettsbygget. Jeg forsøkte å fange opp så mange forskjellige lyder som mulig. Dette er mitt sluttresultat:

 

Arbeidskrav 2 – andre forsøk

Reklame12

 

Arbeidskrav 2

I denne oppgaven skal jeg utføre en retorisk analyse ut i fra en gruppeoppgave vi hadde nå nylig. Jeg vil begynne den retoriske, visuelle analysen av et bildet med å forklare hva visuell retorikk er, definere uttrykk og hvilke virkemidler som er blitt tatt i bruk, skrive selve analysen og til slutt en konklusjon og kort oppsummering av selve analysen i bakgrunn av min fortolkning.

Bildet du kan se over her er bildet gruppen min valgte å gjøre en retorisk analyse ut i fra. Det er tatt ut av en kampanje for World Wide Foundation (WWF) som de brukte under en reklamekampanje for å bevare regnskogen. Gruppen ville utpeke et bilde med en mening og betydning bak, men samtidig som det var aktuelt den dag i dag. Reklamekampanjen ble nylig brukt i TV-aksjonen som var nå i høst på NRK. Reklamekampanjen kom først ut våren 2008.

Hva er visuell retorikk?

Visuell retorikk kan være bilder som fungerer enten metaforisk, synekdokisk eller metonymisk. Det er strukturert på en tropologisk metode. Det kan være både bilder eller andre visuelle uttrykk rundt oss som fungerer på en metaforisk eller metonymisk måte. Det kan for eksempel være et bilde av frihetsgudinnen som metonymisk representerer New York City da vi forbinder statuen til New York City. Forskjellige visuelle troper kan gjøre at forbrukeren får større interesse til å fordype seg mer i innholdet. Det vil være en slags tropologisk tilgang til visuell retorikk.

 

Paradigme

Paradigme er en betegnelse på spesielle regler innenfor vitenskapelige disipliner.

Syntagme

Syntagme vil si en rekke av ord som er i et grammatisk forhold til hverandre. Det kan være en hel setning eller deler av en (syntaktisk enhet).

Metonymi

Metonymi er en betegnelse på en trope hvor du bruker et ord som i dets betydning har en nær relasjon til det andre ordet som vil beskrive forholdet eksakt. Det kan for eksempel være at vi vil ha ”en pils” istedenfor ”en øl”. Forskjellen på metonymi og en metafor er at i metonymi er det en eksakt beskrivelse av et bestemt produkt, og ikke en type sammenligning slik som en metafor kan være.

Ikoniske tegn

Et ikonisk tegn ligner på sitt objekt. Et sitat fra J. Gripsrud ”Det er et tegn som ligner det de står for – det vil rett og slett si bilder, altså visuelle tegn, av mer eller mindre fotografisk eller ”realistiske” type” (J. Gripsrud 2001, s. 125-126) Det kan for eksempel være et handicap-skilt for rullestol på bussen som betyr at det er en plass tildelt til rullestolbrukere. Skilt du finner på steder eller i trafikken er eksempler på ikoner. Ikoner blir designet på grunnlag til hva det ligner på slik at vi assosierer det med det gjeldene budskapet. Det er en direkte beskrivelse, illustrerer og enkelt å huske. Det er ofte basert på en likhet i mellom tegn og objekt.

Emosjonell funksjon

Den emosjonelle funksjonen fungerer ved at vi reagerer forskjellig til ulike bilder eller medier. Noe kan bevisst få oss til å kjenne på en følelse, mens noe annet kan få deg til å føle noe annet. Ikoniske tegn kan få fram følelser, de har da en emosjonell funksjon. Bilder har en evne til å kunne framstille en ting på en annerledes måte enn hvordan mottakere oppfatter det hele. Hvis det ikoniske tegnet viser et objekt vi vet om i fra virkeligheten, kan det påvirke oss til å få følelser av at vi kjenner til det og kjenner oss igjen i mediet. Vi får en ny oppfatning av mediet om vi kan se oss selv igjen i situasjonen. Det er hovedsakelig basert på likhet og assosiering. Det kan framstille ting i fra forskjellige perspektiver.

Den illustrerende funksjonen

Den illustrerende funksjonen viser en beskrivelse og er et eksempel. Det kan ha en handlingsorientert og analytisk redegjørelse.

Den dokumentariske funksjonen

Den dokumentariske funksjonen virker for å stedfeste de indeksikalske bevisene og gir slik en dokumentarisk funksjon. Normalt sett utføres den dokumentariske funksjonen igjennom de visuelle virkemidlene som et bevis for at noe har skjedd og hvordan det skjedde. Det brukes å gjøres i gjennom en fotografisk avbildning hvor du bruker det man har beskrevet i den indeksikalske analysen. Den fotografiske avbildningen er et type avtrykk fra den virkelige verden som fungerer som et indeksikalsk. Det brukes som et type bevis på hvordan det hendte, og ikke kun at det har hendt.

Den konvensjonelle funksjonen

Den konvensjonelle funksjonen er en symbolsk betydning, som ikke nødvendigvis bestemmes ut i fra lover og regler, men også i gjennom vaner og erfaring. På den metoden lages definisjonen til et symbolsk tegn uten at man trenger en kobling på forhånd med en spesiell betydning.

For en gruppe mennesker gir oppsummerte tegn et uttrykk og representerer et abstrakt system laget av følelser og tanker. Eksempel på et sånt type symbol kan være for eksempel være et religiøst symbol da dette har en enten- eller- holdning. Da er du enten for eller i mot religionens tro.

Ulikheten i mellom et konvensjonelt- og ikonisk tegn er at det konvensjonelle tegne må gå inn på deg for å gi inntrykk over lenger tid, og normalt sett krever en for menneskelig intervensjon på forhånd. Det ikoniske tegnet vekker tilknytning umiddelbart.

Dette kan tas utgangspunkt i hva J. Gripsrud skriver ”Konvensjoner, det vil si vanemessig etablert enighet innen et fellesskap av språkbrukere, bildebrukere og så videre.” (J. Gripsrud 2011, s. 117).

Analyse

Bildets metonymi er når man ser de grønne lungene tenker man friskt og grønt miljø. Lunger relateres som sunt og helsevennlig. Når man snakker om ”grønne lunger” forstår man hva det snakkes om.

Bildets ikoniske tegn er at noe av noe friskt sagte ”spiser” opp det miljøvennlige i bildet. Man vet at WWF (World Wide Fund for Nature) står for verdensmiljøet og bevaring av regnskogen, derfor er det enkelt å oppfatte i gjennom bildet at litt og litt av regnskogen delvis forsvinner ved at mennesker hugger ned regnskogen. Det er at regnskogen er formet som grønne lunger gjør det enkelt å memorere det.

Bildefunksjonen bildet er beregnet til å brukes i er en meddelelsessituasjon. Det skal bringe et budskap fram til oss forbrukere.

Den emosjonelle funksjonen til bildet spiller på samvittigheten våres da vi føler at vi som mennesker har et ansvar for miljøet i verden da disse type handlinger i bunn og grunn er menneskeskapt. Vi både føler og er klar over at vi må bevare og er avhengig av regnskogen for å ha en miljøvennlig verden, regnskogen gir oss oksygen som vi er avhengig av for å kunne leve. Lungene er et slags ikonisk tegn da vi vet om dette verdensproblemet i fra før av, og kjenner til det. Det gir oss en oppfatning av at dette er et problem da den ”mørke” delen av lungene nederst i den høyre lungen sitt hjørnet sagt og forsiktig forsvinner.

Bildets illustrerende funksjon er av de grønne lungene. Man assosierer lunger med noe som relaterer til helse. Da de er bygget opp av grønne trær forstår man enkelt at dette har noe med miljø og natur å gjøre. Da rundt 80% av bildet er i en grønn og frisk farge oppfatter man det som noe friskt. Men da de resten 20% av bildet er brunt, noe vi relaterer til dødt og vissent i en sånn type sammenheng forstår vi at dette er utrydningstruet. Hvis du ser nøye og nærmere rettet mot det ”vissene” hjørnet kan man se mennesker i gravmaskiner og hugger ned regnskogen, slik forstår man enkelt at dette problemet er menneskeskapt. Derfor illustrerer dette bildet raskt og simpelt at dette er et menneskeskapt miljøproblem i verden da vi vet at vi er avhengig av oksygen og fotosyntesen i fra grønne planter.

En grunn for at bildet har en dokumentarisk funksjon er at vi vet i fra at vi er avhengig av grønne planter da det gir oss oksygen som vi er avhengig av for å kunne leve. Vi forstår som sagt fort at dette er et problem som er menneskeskapt, noe vi gjerne i fra før av vet om. Dette er fotografisk avbildet for å kunne brukes som et slags ”bevis” til å framføre problemet.

Bildets polysemiske funksjon vil si at bildet kan tolkes på flere, ulike måter og er tvetydig. For eksempel skriver P. Larsen I sin bok “Denne andre, bildehistoriske viten er, på sammen måte som den første, ervervet gjennom praktisk erfaring, og har man ikke denne viten, er det noen av bildets meddelsleser man ikke kan se.” P. Larsen (2008, s.73-74). Det vil si at handlinger og erfaringer vi har gjort og fått tidligere i livet er med på å kunne oppfatte våres tolkning av dette bildet. Vi er med på å påvirke våres tolkning selv, og dette bildet kan tolkes på en svært organisk måte. Man kan se og forstå raskt og enkelt at dette har noe med natur og ressurser å gjøre. Vi er med på å påvirke oss selv, enten bevisst eller ubevisst om at vi har en tillitt og tiltro til det gjeldende bildet eller produktet, i dette tilfellet et bilde. Det at bildet for det meste inneholder grønne og friske farger gjør at vi relaterer dette til noe med miljø og energi å gjøre, dette gjør derfor at vi ser en såpass begrenset betydning at vi enkelt kan tolke det på en troverdig måte.

Selv om bildet er nokså presist gir det rom for flere, forskjellige tolkninger av hvilket øyet som ser. Vi har forskjellige meninger om hva som er etisk rett og galt, og hva som er greit å gjøre. De fleste vil nok si at regnskogen er en sentral ressurs, men hva slags ressurs kan være forskjellig fra menneske til menneske og hvilke oppfatning det har.

At bildet er polysemisk kan relateres litt med denotasjon og konnotasjon da vi kan se flere forskjellige sider og oppfatninger etter hvert som vi leser teksten. Mange vil automatisk koble bildet til regnskog og miljø, i mens andre kan forbinde det med røyking og dens skade på lunger. Det er det at skogen er formet som en regnskog som gjør at mange av oss relaterer det med regnskog, dette er svært sentralt i vår måte å tolke dette bildet på. Dette gjelder også WWF-logoen (World Wide Fund og Nature), som i dette tilfelle forteller hva reklamekampanjen handler om. Kampanjen ha en kontrollert frihet, noe som vil si at du selv er sentralt aktiv i konstruksjonen av bildets utsagn, og er med på å overbevise deg selv om bildets definisjon. Det bruker gjerne et visuelt, skjult budskap for forskjellige målgrupper, hvor de ulike målgruppene skaper sin egen fortolkning. Et utsagn fra P. Larsen ”Representasjon bygger på konvensjon. Det er ikke noen naturlig, direkte relasjon mellom tegn og objekt; representasjonen ”oversetter” objektet, og denne ”oversettelsen” er sosialt regulert” (P. Larsen 2008, s. 22). Dette er også med på en konvensjonelle funksjonen.

Konklusjon

Ved å lære å kjenne den visuelle retorikken i et bilde eller tekst på en totalt annerledes metode enn med en vanlig type bildeanalyse. Det er også en selvfølge å velge ut et bilde som er enkelt å analysere ved bruk av disse uttrykk og virkemidler. Du ser for deg et bildet og setter deg inn i hvordan bildet er bygd opp og hva de ulike virkemidlene i bilde skal representere, og til sist hvilket uttrykk det gjeldene bilde prøver å gi. Hvordan er bilde relevant, og har det kvalifikasjoner som kan finnes andre steder? Nå kan man forklare og definere hvordan bilde er i sammenheng med nåtid, og hvordan forklare hvorfor bildet representerer slik det gjør.

Når vi analyserer finner man ting, definisjoner og tanken bak det som man ikke forstår ved første blikk med en gang. Vi kan også kanskje finne ut av den egentlige tanken som ligger bak bilde, og får da en informasjon om bilde som vi kanskje ikke ville fått og funnet ved bare å se på bilde èn gang. Fra før av så visste for eksempel jeg at WWF stod for natur og naturbevaring, men ikke hvor mye arbeid som lå i bak en reklamekampanje eller tanken bak det. Og jeg har hørt om Word Wide Foundation, men aldri satt meg ordentlig inn i deres mål og arbeid før nå. Denne kampanjen satte et inntrykk i meg ved hjelp av den visuelle presentasjonen, hvor det illustreres i dette tilfellet hvilke konsekvenser det får ved bruk og nedhugging av regnskogen. Slik grunnleggende og spesifikk informasjon vi fikk ved hjelp av denne visuelt retoriske analysen ikke ville ha funnet ved hjelp av kun en enkel, standard analyse av et bilde.

Bildet er en solid illustrasjon for analysen, men det sier ikke noe om hva det er bygd opp av, og selve ”grunnmuren” til kampanjen og bildet. I gjennom denne analysen har jeg lært mer om bildet, og nå er det ikke bare et bilde, men et bilde med mening. Det er troverdig, virkelig og en mening bak det, og hvorfor det er som det er.

 

Kildeliste

 

Gripsrud, J. (2011) Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget (s. 117, 125-126)

Larsen, P. (2008) Medievitenskap. Fagbokforlaget (s. 22, 25, 73-74, 85)

Paradigme – Store Norske Leksikon. (2015). Hentet 24.11.2015, fra https://snl.no/paradigme

Metonymi – Wikipedia. (2015). Hentet 24.11.2015, fra https://no.wikipedia.org/wiki/Metonymi

Visuell retorikk. (Ukjent år). Hentet 24.11.2015, fra https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

Tegn og meldinger – Kommunikasjon og kultur 1 – NDLA. (Ukjent år). Hentet 24.11.2015, fra https://no.wikipedia.org/wiki/Metonymi

 

 

 

 

 

 

 

Arbeidskrav 2

Reklame12

 

Arbeidskrav 2

I denne oppgaven skal jeg utføre en retorisk analyse ut i fra en gruppeoppgave vi hadde nå nylig. Jeg vil begynne den retoriske, visuelle analysen av et bildet med å forklare hva visuell retorikk er, definere uttrykk og hvilke virkemidler som er blitt tatt i bruk, skrive selve analysen og til slutt en konklusjon og kort oppsummering av selve analysen med min oppfatning og forståelse av arbeidet.

 

Bildet du kan se over her er bildet gruppen min valgte å gjøre en retorisk analyse ut i fra. Det er tatt ut av en kampanje for World Wide Foundation (WWF) som de brukte under en reklamekampanje for å bevare regnskogen. Gruppen ville utpeke et bilde med en mening og betydning bak, men samtidig som det var aktuelt den dag i dag. Reklamekampanjen ble nylig brukt i TV-aksjonen som var nå i høst på NRK. Reklamekampanjen kom først ut våren 2008.

 

Hva er visuell retorikk?

Visuell retorikk kan være bilder som fungerer enten metaforisk, synekdokisk eller metonymisk. Det er strukturert på en tropologisk metode. Det kan være både bilder eller andre visuelle uttrykk rundt oss som fungerer på en metaforisk eller metonymisk måte. Det kan for eksempel være et bilde av frihetsgudinnen som metonymisk representerer New York City da vi forbinder statuen til New York City. Forskjellige visuelle troper kan gjøre at forbrukeren får større interesse til å fordype seg mer i innholdet. Det vil være en slags tropologisk tilgang til visuell retorikk.

 

Paradigme

Paradigme er en betegnelse på spesielle regler innenfor vitenskapelige disipliner.

Syntagme

Syntagme vil si en rekke av ord som er i et grammatisk forhold til hverandre. Det kan være en hel setning eller deler av en (syntaktisk enhet).

Metonymi

Metonymi er en betegnelse på en trope hvor du bruker et ord som i dets betydning har en nær relasjon til det andre ordet som vil beskrive forholdet eksakt. Det kan for eksempel være at vi vil ha ”en pils” istedenfor ”en øl”. Forskjellen på metonymi og en metafor er at i metonymi er det en eksakt beskrivelse av et bestemt produkt, og ikke en type sammenligning slik som en metafor kan være.

Ikoniske tegn

Et ikonisk tegn ligner på sitt objekt. Det kan for eksempel være et handicap-skilt for rullestol på bussen som betyr at det er en plass tildelt til rullestolbrukere. Skilt du finner på steder eller i trafikken er eksempler på ikoner. Ikoner blir designet på grunnlag til hva det ligner på slik at vi assosierer det med det gjeldene budskapet. Det er en direkte beskrivelse, illustrerer og enkelt å huske.

Emosjonell funksjon

Den emosjonelle funksjonen fungerer ved at vi reagerer forskjellig til ulike bilder eller medier. Noe kan bevisst få oss til å kjenne på en følelse, mens noe annet kan få deg til å føle noe annet. Ikoniske tegn kan få fram følelser, de har da en emosjonell funksjon. Bilder har en evne til å kunne framstille en ting på en annerledes måte enn hvordan mottakere oppfatter det hele. Hvis det ikoniske tegnet viser et objekt vi vet om i fra virkeligheten, kan det påvirke oss til å få følelser av at vi kjenner til det og kjenner oss igjen i mediet. Vi får en ny oppfatning av mediet om vi kan se oss selv igjen i situasjonen. Det er hovedsakelig basert på likhet og assosiering. Det kan framstille ting i fra forskjellige perspektiver.

Den illustrerende funksjonen

Den illustrerende funksjonen viser en beskrivelse og er et eksempel. Det kan ha en handlingsorientert og analytisk redegjørelse.

Den dokumentariske funksjonen

Den dokumentariske funksjonen virker for å stedfeste de indeksikalske bevisene og gir slik en dokumentarisk funksjon. Normalt sett utføres den dokumentariske funksjonen igjennom de visuelle virkemidlene som et bevis for at noe har skjedd og hvordan det skjedde. Det brukes å gjøres i gjennom en fotografisk avbildning hvor du bruker det man har beskrevet i den indeksikalske analysen. Den fotografiske avbildningen er et type avtrykk fra den virkelige verden som fungerer som et indeksikalsk. Det brukes som et type bevis på hvordan det hendte, og ikke kun at det har hendt.

Den konvensjonelle funksjonen

Den konvensjonelle funksjonen er en symbolsk betydning, som ikke nødvendigvis bestemmes ut i fra lover og regler, men også i gjennom vaner og erfaring. På den metoden lages definisjonen til et symbolsk tegn uten at man trenger en kobling på forhånd med en spesiell betydning.

For en gruppe mennesker gir oppsummerte tegn et uttrykk og representerer et abstrakt system laget av følelser og tanker. Eksempel på et sånt type symbol kan være for eksempel være et religiøst symbol da dette har en enten- eller- holdning. Da er du enten for eller i mot religionens tro.

Ulikheten i mellom et konvensjonelt- og ikonisk tegn er at det konvensjonelle tegne må gå inn på deg for å gi inntrykk over lenger tid, og normalt sett krever en for menneskelig intervensjon på forhånd. Det ikoniske tegnet vekker tilknytning umiddelbart.

 

Analyse

Bildets metonymi er når man ser de grønne lungene tenker man friskt og grønt miljø. Lunger relateres som sunt og helsevennlig. Når man snakker om ”grønne lunger” forstår man hva det snakkes om.

Bildets ikoniske tegn er at noe av noe friskt sagte ”spiser” opp det miljøvennlige i bildet. Man vet at WWF (World Wide Fund for Nature) står for verdensmiljøet og bevaring av regnskogen, derfor er det enkelt å oppfatte i gjennom bildet at litt og litt av regnskogen delvis forsvinner ved at mennesker hugger ned regnskogen. Det er at regnskogen er formet som grønne lunger gjør det enkelt å memorere det.

Den emosjonelle funksjonen til bildet spiller på samvittigheten våres da vi føler at vi som mennesker har et ansvar for miljøet i verden da disse type handlinger i bunn og grunn er menneskeskapt. Vi både føler og er klar over at vi må bevare og er avhengig av regnskogen for å ha en miljøvennlig verden, regnskogen gir oss oksygen som vi er avhengig av for å kunne leve. Lungene er et slags ikonisk tegn da vi vet om dette verdensproblemet i fra før av, og kjenner til det. Det gir oss en oppfatning av at dette er et problem da den ”mørke” delen av lungene nederst i den høyre lungen sitt hjørnet sagt og forsiktig forsvinner.

Bildets illustrerende funksjon er av de grønne lungene. Man assosierer lunger med noe som relaterer til helse. Da de er bygget opp av grønne trær forstår man enkelt at dette har noe med miljø og natur å gjøre. Da rundt 80% av bildet er i en grønn og frisk farge oppfatter man det som noe friskt. Men da de resten 20% av bildet er brunt, noe vi relaterer til dødt og vissent i en sånn type sammenheng forstår vi at dette er utrydningstruet. Hvis du ser nøye og nærmere rettet mot det ”vissene” hjørnet kan man se mennesker i gravmaskiner og hugger ned regnskogen, slik forstår man enkelt at dette problemet er menneskeskapt. Derfor illustrerer dette bildet raskt og simpelt at dette er et menneskeskapt miljøproblem i verden da vi vet at vi er avhengig av oksygen og fotosyntesen i fra grønne planter.

En grunn for at bildet har en dokumentarisk funksjon er at vi vet i fra at vi er avhengig av grønne planter da det gir oss oksygen som vi er avhengig av for å kunne leve. Vi forstår som sagt fort at dette er et problem som er menneskeskapt, noe vi gjerne i fra før av vet om. Dette er fotografisk avbildet for å kunne brukes som et slags ”bevis” til å framføre problemet.

Bildets polysemiske funksjon vil si at bildet kan tolkes på flere, ulike måter og er tvetydig. Vi er med på å påvirke våres tolkning selv, og dette bildet kan tolkes på en svært organisk måte. Man kan se og forstå raskt og enkelt at dette har noe med natur og ressurser å gjøre. Vi er med på å påvirke oss selv, enten bevisst eller ubevisst om at vi har en tillitt og tiltro til det gjeldende bildet eller produktet, i dette tilfellet et bilde. Det at bildet for det meste inneholder grønne og friske farger gjør at vi relaterer dette til noe med miljø og energi å gjøre, dette gjør derfor at vi ser en såpass begrenset betydning at vi enkelt kan tolke det på en troverdig måte.

Selv om bildet er nokså presist gir det rom for flere, forskjellige tolkninger av hvilket øyet som ser. Vi har forskjellige meninger om hva som er etisk rett og galt, og hva som er greit å gjøre. De fleste vil nok si at regnskogen er en sentral ressurs, men hva slags ressurs kan være forskjellig fra menneske til menneske og hvilke oppfatning det har.

At bildet er polysemisk kan relateres litt med denotasjon og konnotasjon da vi kan se flere forskjellige sider og oppfatninger etter hvert som vi leser teksten. Mange vil automatisk koble bildet til regnskog og miljø, i mens andre kan forbinde det med røyking og dens skade på lunger. Det er det at skogen er formet som en regnskog som gjør at mange av oss relaterer det med regnskog, dette er svært sentralt i vår måte å tolke dette bildet på. Dette gjelder også WWF-logoen (World Wide Fund og Nature), som i dette tilfelle forteller hva reklamekampanjen handler om. Kampanjen ha en kontrollert frihet, noe som vil si at du selv er sentralt aktiv i konstruksjonen av bildets utsagn, og er med på å overbevise deg selv om bildets definisjon. Det bruker gjerne et visuelt, skjult budskap for forskjellige målgrupper, hvor de ulike målgruppene skaper sin egen fortolkning.

Den konvensjonelle funksjonen

På bildet gruppen min har valgt kan man raskt se at det er en konvensjonelt tegn. Det er grunnet at de illustrerende lungene ikke kunne dannet seg denne formen på en naturlig måte. Det kan vi forstå i gjennom tidligere lærdom og erfaring. Det er også slik vi kan oppfatte at bildet har en betydning bak dets utsagn.

 

Konklusjon

Ved å lære å kjenne den visuelle retorikken i et bilde eller tekst på en totalt annerledes metode enn med en vanlig type bildeanalyse. Det er også en selvfølge å velge ut et bilde som er enkelt å analysere ved bruk av disse uttrykk og virkemidler. Du ser for deg et bildet og setter deg inn i hvordan bildet er bygd opp og hva de ulike virkemidlene i bilde skal representere, og til sist hvilket uttrykk det gjeldene bilde prøver å gi. Hvordan er bilde relevant, og har det kvalifikasjoner som kan finnes andre steder? Nå kan man forklare og definere hvordan bilde er i sammenheng med nåtid, og hvordan forklare hvorfor bildet representerer slik det gjør.

Når vi analyserer finner man ting, definisjoner og tanken bak det som man ikke forstår ved første blikk med en gang. Vi kan også kanskje finne ut av den egentlige tanken som ligger bak bilde, og får da en informasjon om bilde som vi kanskje ikke ville fått og funnet ved bare å se på bilde èn gang. Fra før av så visste for eksempel jeg at WWF stod for natur og naturbevaring, men ikke hvor mye arbeid som lå i bak en reklamekampanje eller tanken bak det. Og jeg har jo hørt om Word Wide Foundation, men aldri satt meg ordentlig inn i deres mål og arbeid før nå. Denne kampanjen satte et inntrykk i meg ved hjelp av den visuelle presentasjonen, hvor det illustreres i dette tilfellet hvilke konsekvenser det får ved bruk og nedhugging av regnskogen. Slik grunnleggende og spesifikk informasjon vi fikk ved hjelp av denne visuelt retoriske analysen ikke ville ha funnet ved hjelp av kun en enkel, standard analyse av et bilde.

Bildet er en solid illustrasjon for analysen, men det sier ikke noe om hva det er bygd opp av, og selve ”grunnmuren” til kampanjen og bildet. I gjennom denne analysen har jeg lært mer om bildet, og nå er det ikke bare et bilde, men et bilde med mening. Det er troverdig, virkelig og en mening bak det, og hvorfor det er som det er.

 

Kildeliste:

https://snl.no/paradigme

https://snl.no/syntagme%2Fspråkvitenskap

https://no.wikipedia.org/wiki/Metonymi

https://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

http://ndla.no/nb/node/21946

 

 

Gruppearbeid – FOTO

Reklame30.png

 

Beskrivelse av bildet: Bildet er liggende og delt på midten i to. Hver del viser en ølboks fotografert ovenfra. Boksen på venstre side har en gutt på en sykkel reflektert på åpningen. På boksen på høyre siden ser vi at boksen er åpnet slik at gutten forsvinner. Dette kan vi si er primær betydningen av bildet, den tydingen av bildet du ikke krever særlig kunnskap for å se. Nede i høyre hjørne av reklamen er Fiat sin logo. 


Bildets element: I tillegg til boksene er gutten og landskapet ( altså veien) rundt han som blir reflekter i boksen et element i plakaten. I tillegg er skrift og logo elementer.

Sekundær betydning: Bildet brukes som en reklamekampanje for Fiat, og dette er bare et av flere bilder i en større kampanje. Denne kampanjen er mest sannsynlig fra Italia, men kampanjen ble aller størst i Brasil. Teksten over det første bildet betyr “Nå ser du”, mens teksten over det andre bildet betyr “nå ser du ikke”. Vi skjønner fort at dette er en ølboks, spesielt etter vi forstår hva teksten betyr, da de fleste vet hvor farlig det kan være å fyllekjøre.


Etter å ha forstått hva elementene i bildet er, forstår vi hva de står for. At de to ølboksene ser forskjellige ut gir de forskjellig betydning. Den uåpnede boksen til venstre betyr at dersom man ikke kjører etter å ha drukket alkohol, vil man se gutten på sykkelen og sannsynligvis unngå og treffe han.

 

Boksen til høyre er åpen, og gutten er ikke lenger synlig. Dette uttrykker det motsatte; at om du kjører i påvirket tilstand er sannsynligheten større for at du kjører på gutten og i værste fall tar livet av han.

Hvorfor bildet sier det det sier, bildet sin meddelelsessituasjon

 

Som tidligere nevnt, så sier bildeteksten: «Nå ser du. Nå ser du ikke.» Et sterkt budskap, som blir understreket med guttens uskyldighet. Når man fyllekjører, så setter du ikke bare ditt eget liv i fare, men også andres. Andre som ikke har drukket og ikke valgt å sette livet sitt i fare. Italia er et av de landene i verden som har flest trafikkulykker, i tillegg er det svært mange som dør i disse ulykkene. Av disse som har dødd, er det en relativt høy prosentandel hvor alkohol har vært en faktor, og de italienske myndighetene har gjort store grep for å få ned denne statistikken. Denne kampanjen spiller videre på disse grepene, samtidig som de setter uskyldige i denne situasjonen frem i lyset, noe som er viktig å tenke på hvis man skal være så dum og vurdere å sette deg bak rattet etter å ha drukket.

 

Avsender i denne sammenheng er Fiat, som bilprodusent har ikke de en direkte påvirkning på fyllekjøring, men det er ingen god reklame for dem om et flertall av biler som er med i ulykker er produsert av Fiat. De lager bilene sine så sikre som mulig, men kan ikke produsere bilene sine ut ifra at hensikten med å bruke dem er fyllekjøring. Det de på en annen side kan gjøre, er å påvirke trafikantene til å tenke fornuftig, og gjøre de riktige valgene. Bildet får oss til å tenke på den stakkars gutten, og hjelper oss derfor ved å gjøre det riktige valget.

Gruppearbeid – Retorikk

Reklame12.png

(lenke til bildet nederst i innlegget)

Litt om Visuell retorikk

– Overalt finnes det visuelle retoriske troper

– Bilder som fungerer metaforisk, metonymisk, synekdomisk

– «Det er noe ved bilder og lyd som ikke leses som bokstaver eller verbaltekst. Noe som ikke avkodes som ren mening eller betydning. Noe som i stedet vekker gjenklang eller resonans» (Kjeldsen 2009 s. 277)

– Ikoniske tegn:

    – Visuell likhet, avbildening

    – Virker med som direkte representasjon enn indirekte

    – Illustrerer, dokumenterer og påvirker hukommelsen

    – Ikoniske tegn har bredere grunnlag enn oppsummerende symboler

    – Den emosjonelle funksjonen

         – Basert på likhet

         – Kan fremkalle følelser vi hadde opplevd hvis vi hadde sett det samme i virkeligheten

         – Kan vise ting fra forskjellig perspektiv, kan kobles opp mot hvordan vi opplever noe på

    – Den illustrerende funksjonen

         – Fremvisning: Beskrivelse, eksempelfisering

      – Redegjørelse: Hurtig og presis informasjon. Handlingsorientert og analytisk redegjørelse

    – Den dokumentariske funksjonen

         – Fotografisk avbildning

         – Bevisfremstilling

    – Hukommelsesfunksjonen

         – Ikoniske fremstillinger har en evne til å hjelpe oss å huske ting

         – I antikken lagde man seg mentale bilder for å huske hvordan ting henger sammen

     – Reklamefoto hjelper mottakeren til å huske merkevarer og budskap. Bilder huskes lettere enn tekst

         – Bilder som huskes bør være: tydelig, konkret, oppsiktsvekkende og noe må skje i bildet

    – Den polysemiske funksjonen

         – Bilde i seg selv er tvetydig

         – Vi er selv aktive med å skape en mening/tolke

         – Når du selv er aktiv i konstruksjonen av bildets utsagn, hjelper du til med å overbevise deg selv – kontrollert frihet

         – Den kan bruke visuelle budskapet skjult for forskjellige målgrupper, ulike målgrupper skaper sin egen fortolkning

    – Den konvensjonelle funksjonen

         – Et symoblsk tegn sin betydning kommer med vane og erfaring

         – Oppsummerende symboler kan for bestemte grupper representere et mer omfattende, abstrakt system av tanker og følelser

Den emosjonelle funksjonen

Dette bildet skal forestille regnskogen i Amazonas. I dag dekker regnskogen ca 6% av jordas overflate, ca halvparten av det den gjorde før, på grunn av menneskelige handlinger. Regnskogen står for den største oksygenproduksjonen per arealenhet på jorda, så vi kan på mange måte si at regnskogen er jordas lunger. Det er også det “World Wide Fund”, eller WWF prøver å si med dette bildet.

Vi ser en skog som er formet som lunger, hvor ca en tredel av den ene lungen er kuttet ned. Selvom bildet ikke viser hvordan regnskogen ser ut, gjenspeiler den fortsatt vår tolkning av en regnskog. Grønne, høye trær, med et nedhugget del. Siden vi mennesker er avhengige av oksygen, prøver reklamebyrået å spille på det at jorda er en kropp, og uten lunger så vil den sakte men sikkert dø. Ved å vise frem jorda på en dødende måte, vil dette vekke en slags skyldfølelse i oss. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi heller ikke ha noe å et sted hvor våre neste generasjoner kan leve. Det er rett og slett opp til oss å handle nå, før det er forsent som bildeteksten sier.

Den illustrerende funksjonen
Det er klart og tydelig at det er lunger som det skal forestille og illustrere. Skogen er formet som friske lunger, men brytes ned av menneskers handlinger. Det er jordfarger. Uttrykket ”grønne lunger” vil si at man skal bevare naturressurser, regnskog og andre ressurser som kommer oss til gode og som vi trenger. Det spiller på vår samvittighet og medfølelse. Bilde er vist fram på en klar og tydelig måte da ”lungene” er markert ved at det ikke er noe regnskog omkring rundt dem. Ved at lungene er så simpelt illustrert gjør at det enkelt og effektivt kan forståes lett. Bildet viser godt hva budskapet ved det er. Jo mer av verden vi mennesker fjerner, jo mer går det ut over naturen, dyr og til sist oss selv.

Hukommelsesfunksjonen:

I en annonse som dette er det viktig at mottaker husker den etter at de har sett den. Bilder som huskes bør være: tydelig, konkret, oppsiktsvekkende og noe må skje i bildet.

Her har WWF veldig få element i reklamen. Bildet av “lungene” er det som har mest plass og mest fokus i bildet. Det er viktig at bildet tar opp stor plass siden bilder huskes mest. Da er det tydelig hva mottaker skal fokusere på. Bildets budskap kommer konkret frem i kontrasten mellom den brune, ødelagte og avhuggede delen av skogen mot den grønne delen. Det som er skal fungere som oppsiktsvekkende som skal fungere som særpreget, unikt og bisarr hos mottaker er også “lungene”. De viser regnskogen på en måte vi ikke har sett før som får mottaker til å stoppe opp.

Siden bilder fungerer bedre enn tekst får å få oss til å huske, har WWF brukt svært lite tekst med bare 6 ord. Du er heller ikke avhengig av å huske teksten for å huske anonnsen. Til slutt gjør logoen at mottaker husker hvem som er avsender. Jo oftere WWF viser logoen sin jo større sjanse er det for at mottakerne husker dem.

Den polysemiske funksjonen:

Bilder er polysemiske, altså tvetydige og mer flertydige enn tekster. Dette gjør at det blir skapt en spørrende holdning til meningen, noe som vil si at det lar mottakerne være med å skape det visuelle utsagnet. Dette gjør at mottakerne er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Men samtidig må selvfølgelig flertydigheten være såpass begrenset at mottaker faktisk har en reell mulighet til avkoding som stemmer nogenlunde med avsenderens hensikt. Vi kan si at den polysemiske funksjonen tilbyr en kontrollert frihet til tolkning.

Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule budskapet for bestemte grupper. Ulike grupper tenker ulikt og kan tolke ting på egne måter, derfor kan man også bruke det for å tilsløre noe.

Det at bildene er polysemiske kan jo kanskje også kobles til dette med denotasjon og konnotasjon, fordi vi ser forskjellige ting når vi får lest og tenkt oss om. Habitus vil også ha mye å si for hvordan vi tolker bildet. På vårt bilde vil noen automatisk tenke på regnskogen, mens noen kanskje vil koble det til røyking og hvordan det ødelegger lunger?. Men siden ”lungene” er formet av regnskogen får vi jo en viss retning som det er meningen at vi skal tenke og tolke. Det samme gjelder WWF-logoen, som forteller oss noe om hva kampanjen handler om.  

Den dokumentariske funksjonen

Vi vet at bilder kan brukes som bevis på at noe har skjedd, og hvordan det skjedde. Vi kaller det at bildet har en dokumentarisk funksjon. Et bilde er jo et avtrykk av virkeligheten slik den var i det øyeblikket bildet ble tatt.

Dette bildet er kanskje ikke 100% ærlig, da sannsynligheten for at en regnskog ser nøyaktig ut som et sett med lunger og at hogsten blir gjennomført nøyaktig slik bildet viser. Bildet blir likevel på en måte ærlig og realistisk fordi vi vet at nedhogging av regnskogen er et stort problem, på kort sikt for dyrene som bor der, men på lang sikt også for oss mennesker. Det kan vi si fordi vi vet at trær renser lufta som vi puster og at skogsområder kalles “grønne lunger”.

At formen og hogsten på skogen ser ut som lungene til en person som røyker er en god sammenligning da røyking ødelegger lunger og hogst ødelegger skogen, eller våre grønne lunger.

Konvensjonell Funksjon:

Et symbolsk tegns konvensjonelle betydning bestemmes ikke nødvendigvis gjennom regler og lover, men også gjennom vaner og erfaring. På den måten skapes betydningen til et symbolsk tegn uten at noen trenger å forbinde den på forhånd med en spesiell betydning.

Oppsummerende symboler oppsummerer, uttrykker og representerer et abstrakt system av følelser og tanker for en gruppe mennesker. Eksempler på oppsummerende symboler er de ulike nasjonale flaggene og religiøse symboler som det kristne korset og davidstjernen. Disse fremmer en enten-eller holdning. Enten er du for symbolet eller så er du imot.

Forskjellen mellom et ikonisk og et konvensjonelt tegn er at det ikoniske tegnet vekker følelser direkte og umiddelbart mens det konvensjonelle tegnet må forberede seg over lenger tid og krever vanligvis en form for aktiv menneskelig intervensjon i forkanten.

Når vi ser på bildet så merker vi fort at dette er et konvensjonelt tegn siden skogen ikke kunne ha dannet denne lunge formasjonen naturlig. Dette innser vi gjennom erfaringer, som vi snakket om for ikke så lenge siden. Det er akkurat denne livserfaringen som får oss til å innse at bildet har en dypere betydning enn bare en skog som er formet som et sett av lunger. WWF hadde som mål å skape en emosjonell reaksjon med dette bildet og det har de så klart fått til. Det er helt klart at bildet symbolisere hvordan vi behandler naturen og hvilken konsekvens det vil få ikke bare for jorden mens også for oss mennesker.

 

http://www.buzzmania.no/33-kraftfulle-reklameplakater-som-vil-fa-deg-til-a-stoppe-opp-og-tenke/

Fotooppgave 3

Bilde nummer 1 er til oppgaven om at det er «sur høst, men livet er greit for det!».

Sur Vær

Her ser du et bilde av Elise hvor hun står ute i regnet, du kan se høstfarger bak, og at hun er ikledd regnklær, selv med dårlig vær og omstendighetene smiler hun og har en positiv innstilling allikevel. Bildet er et nærportrett, så oppmerksomheten blir fanget direkte i mot Elise.

Bilde nummer to er av speilbildet. Her har jeg speilet samme bilde for å så blende det på en synkronisert og skarp måte. Jeg liker veldig godt måten Elise blir markert på fra mørke klær til den grønne bakgrunnen.

Speilbilde

Oppgave 3 er til «vindu mot verden». Her kan du se Lise som ser ut av vinduet med mange tanker og filosoferer over utsiden. Jeg prøvde å ta et bilde som speiler over refleksjon og tanker.

vindumotverden

Oppgave 4 er «alene mot resten»alene

Her har jeg valgt å overeksponere bildet bevisst for å skape enda mer kontrast i fargene, for å enklere kunne se at dropset skiller seg ut i blandt alle de rosa bindersene.

Designhistorie 1940 vs. 2015

o-DAVID-BECKHAM-HM-900

Vi valgte en plakat av David Beckham fra nåtiden.

Vi fikk utdelt tidsepoken 1940 for ett par uker siden. I dag har vi fått oppgaven å velge et bilde fra nåtiden, og forklare hvordan dette hadde sett ut i 1940.

Vi valgte reklameplakaten for undertøyskampanjen til H&M. Bildet er av David Beckham som poserer halvnaken i en kakigrønn bokser. Logoen til H&M befinner seg nederst i høyre hjørnet. Rett ved siden av Beckham befinner det seg en skrift;  «David Beckham Bodywear». Prisen på produktet står rett ved siden av bokseren.

 

1940s-color-clothing-vintagedancer-com-pin-400x197

 

Denne reklameplakaten, som er fra 2015, har naturlig, duse jordfarger. Bakgrunnen er med på å fremme det gjeldene produktet, og posteren er veldig «clean». Det er selve produktet som er i fokus, og man skjønner med en gang at det er bokseren som er produktet H&M vil selge. Nøytrale farger, både på font og bildet generelt.

Hadde posteren blitt lagd i 1940, hadde den mest sannsynligvis vært veldig fargerikt (gitt at posteren hadde vært illustrert). Hadde det vært et fotografi, hadde dette vært i svart/hvitt.

På bildet fra 2015 ser vi at fotografen spiller på lyssettingen. Her har det blitt brukt lys for å fremheve musklene til Beckham, samt skygger som gjør at musklene kommer enda sterkere frem. Et svært flatterende lys, med andre ord.

Plakatene fra 1940 er «flate». Hele posteren er gjerne i samme lys, og det gjør at man ikke får frem den samme effekten som på bildet av Beckham.

 

Typografi

I 2015 er det mange som bruker designregelen «Less is more». (Uten seriffer) Plakatene skal være rene, helst bare en eller to fonter. Det er produktet det skal være fokus på, ikke skriften. Skriften er likevel i søkelyset på nåtidens reklamer.

I 1940 var dette annerledes. Det var bare fontene og skriftfamiliene de kunne endre på, siden de ikke hadde mulighet til å manipulere bilder stort etter de hadde blitt tatt. Da ble det fort til at de spilte på typografien, og det resulterte i mange forskjellige fonter og skriftfamilier.

 

Produksjonsmetode

I dag er alt digitalisert, og mange reklamer blir lagt ut på internett. Skal noe trykkes går dette rask og man har et ferdig produkt fort.

I 1940 tok alt lang tid. Det å ta bilder ville da tid, siden man måtte fremkalle det i mørkerom. Det å produsere plakater i seg selv, ville også ta lang tid, grunnet produksjonsmetoden.

 

Hadde posteren blitt lagd i 1940, hadde den mest sannsynligvis vært enten fargerikt (gitt at posteren hadde blitt illustrert) eller tatt som et svart/hvitt fotografi.

Personen på bildet hadde ikke hatt tatoveringer, og heller vært like muskuløs. David Beckham har markerte muskler og ser bra ut, mens de plakatene vi så på fra 1940 var modellene tynnere og ikke så muskuløse. De hadde også mest sannsynlig posert på en annen måte for å vise fram produktet.

Modellene på den tiden var rett i ryggen, og så veldig stolte ut imotsetning til Beckham som spiller mer på sex. Modellene idag har mindre klær på seg, for i 1940 var nakenhet og sex mer tabu. På undetøysreklamene fra 1940 var personene helt klart mer dekket til, med både t-skjorte og sokker.

 

Kilde:

http://www.thescienceofappearance.com/2013/02/david-beckham-for-hm-bodywear-ss13/david-beckham-bodywear-ss13-hm/http://www.vintagedancer.com/1940s/1940s-fabrics-colors-fashion/http://pzrservices.typepad.com/.a/6a00d83451ccbc69e20133f54c1d62970b-400wi
http://www.thescienceofappearance.com/2013/02/david-beckham-for-hm-bodywear-ss13/david-beckham-bodywear-ss13-hm/

(Gruppen består av: Martine Greni, Lasse Styve Andersen, Marte Bergset og Eline Blæsterdalen)

Semiotisk Analyse – arbeidskrav 1

Semiotisk Tekstanalyse

I dette arbeidskravet skal jeg skrive en akademisk oppgave, som skal ha utgangspunkt i en av våre gruppeoppgaver, enten tekst- eller web analyse, hvor èn av disse skal gjøres om til en akademisk oppgave. Jeg har derfor valgt å skrive om tekstanalyseoppgaven, noe tekst om bilde og litt om innhold i artikkelen. I tekstanalysen vi skrev skulle vi analysere en nyhetsartikkel vi fant i arkivet til VG fra en flyktningkrise i Burma. Oppgaven sier at vi skal analysere den ved hjelp av ord og begreper fra pensum.

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i dette bildet (Det samme som vi brukte i gruppeoppgaven):

1684853

Artikkelen jeg har valgt å ta som utgangspunkt er lett tilgjengelig å finne på VG sine sider. (vedlagt link følger under listen over kilder)

Kort om hva en analyse er?
Å analysere en tekst eller et materiale vil si å gå igjennom det samlede materialets informasjon for å drøfte og å diskutere hvilket svar man kan få ut i fra den gjeldende problemstillingen, det vil si et tolkningsarbeid hvor personen prøver å tolke hva innholdet kan bety for det spørsmål som er stilt. Hensikten ved å analysere noe er for å finne et mer spesifikt svar på det spørsmålet man stiller. Det vil være veldig lurt å ha satt seg en plan før man skal skrive en tekstanalyse. Man stiller seg spørsmål med hva teksten skal uttrykke og hvorfor det er skrevet slik for så å få svar.

Denotasjon?
Denotasjon vil si hvilket inntrykk du får aller først når man ser bildet, uten å sette tanker, mening eller følelser i bildet. I bildet er en ung gutt i Burma som står på en haug av søppel omringet rundt seg, med en ljå i armen. Han virker trist og fattig i slitte, møkkete klær, han er også en flyktning. Man sier at denotasjon er den ”direkte betydningen”, i mens konnotasjon er den ”indirekte betydningen”.

Konnotasjon
Konnotasjon er hva man forbinder med det man ser i bildet, noe det kan bety. Det betyr ikke nødvendigvis hva du selv mener personlig, men hva en felles gruppe mennesker kan ha for en lik oppfatning av ett og samme bildet.

I dette bildet relaterer vi fattigdom mot søppel, slitte klær, dårlige levevilkår, mulig utdannelse, dårlig barndom, og kanskje sult. Da dette bildet kan tolkes på flere forskjellige måter kan det være greit å ha en bildetekst under bildet da mottakeren får det ønskede inntrykket av bildet. Ordet konnotasjon sin direkte oversettelse vil si med-betydningen.

En hovedsakelig stor forskjell i mellom denotasjon og konnotasjon er at deres betydning skifter om i forskjellig tidsrom.

Tegntyper
Charles Saunders Pierce (1839-1914) delte tegnene inn i tre typer, hvor alt dreide seg om hvilken type logisk forbindelse det kan være i mellom det aktuelle tegnet og hva det står for. Pierce påstod ”at et tegn er alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand.” (direkte sitat fra J. Gripsrud (2005), s 124)

Indeks (Nærhet, kausalitet)
Indeksen kan beskrives som et type tegn som sier og beskriver hva det står for.

Ikon (likhet)
Et ikon er et type tegn som ligner på hva det skal stå for, det kan enklere sagt være bilder. Her er bildets ikon at gutten ikke har det helt bra.

Symbol (arbitrært/tilfeldighet, bygger på konvensjon)
Symbol er tegn hvor forbindelsen er arbitrær, det vil si helt tilfeldig og helt konvensjonell. Det er en ting, men som kan bety noe annet. Det er et type tegn som nødvendigvis ikke trenger å ha noen logisk forklaring på hvorfor det er slik, men som du må kunne pugge utenat for å forstå hva de betyr. I bildet vi har valgt ut er et tegn på søppel noe vi forbinder med dårlig hygiene og velstand for eksempel.

Forankring og bildetekst
Bildet vi har valgt ut er et bilde fra 2010. Selv om det er noen år gammelt er det fortsatt like aktuelt den dag i dag når man tenker på hvilken flyktningkrise det er per dags dato. Det gjeldene bilde er tatt oppe på en søppelhaug i Mae Sot i Thailand. Det finnes veldig mange flyktninger fra Burma som leter etter enten mat eller ting som de kan selge videre for å få midler til å overleve. Det har en verdi på cirka 100 baht om dagen på hva dem selger, det tilsvarer cirka 17 norske kroner. Nesten alle disse pengene går til militæret. Noen grunner til at så mange flykter i fra Burma er på grunn av at militæret og deres regime har undertrykket befolkningen i Burma, dette har ført til at burmeserne har måtte leve i en ekstremt, stor fattigdom. Teksten under bildet tilsier blant annet at det ikke bare er mat gutten leter etter omkring på søppeldyngen, men at han også bor der med de dårlige levevilkår som medfølges. Dette er med på å gi han sympati, samvittighet og kanskje vi som publikum får lyst til å gi eller donere penger og andre midler til dem.
Overtalelsesmidler
Bildet spiller særlig mye på pathos, det vil si følelser, noe især sorg og sinne. Man legger både sjel og får medfølelse knyttet til teksten og innholdet. Man leser og hører mye om slike situasjoner i media på en indirekte vinklet måte som er med på å påvirke våres oppfatning av innholdet. Det har en litt sterkere type følelsestilknytning enn hva etos har. Det får oss til å tenke på hvor godt selv vi har det her i den vestlige delen av verden. Det spiller også noe på etos, altså hvilke inntrykk bildet gir fra seg da flyktning, krig og fattigdom er svært aktuelt den dag i dag også. Bilde har en svært stor dømmekraft, da media og hvilke nyheter det viser har stor tillitt hos oss som mottakere. Især store mediepoler som VG og Dagbladet som vi som mottakere viser stor tro og tillit til.

Implisitt
I bildets implisitt vil det si hvilket normer og verdier som er relatert til tekst eller bildet som skal analyseres. Det har ofte en bestemt vinkling for å påvirke mottakeren sin mening, holdning og oppfattelse av innholdet slik at vi skal få sympati og medfølelse for en bestemt part. Man kan for eksempel bruke at om det i en tekst handler om at et menneske blir voldtatt vil ofte teksten bli vinklet på en måte som gjør at vi som mottaker skal vise sympati for offeret for å vise til leseren hvilket normer og verdier som er viktig for avsender å videresende til mottakeren. Implisitt utnyttes gjerne som et uttrykk til flere forskjellig typer valg. Hva kommer fram om deres handlinger, hvilket informasjon får vi motta om deres tanker, hvordan blir menneskene skildret igjennom teksten eller bildet og så videre. Derfor lager vi oss et bilde av bildets eller teksten sin norm eller verdi. Når implisitt skal komme fram i en analyse av tekst eller bildet er det viktig å få fram hva slags norm eller syn som er med på å påvirke tekstens eller bildets innhold. Da er det også vanlig å knytte teksten opp i mot noe eller noen. Avsenderen kan prøve å skildre teksten slik den ønsker for å kunne påvirke våres oppfatning, norm og verdi vi får til teksten. Med andre ord kunne påvirke hvilket parti og holdning vi tar og får.

Analyse

Denotasjonen (det første vi ser) er en person med en ljå plassert over skulderen i armen. vedkommende er omringet blant søppel, metall, råtten mat og skitne, møkkete plastposer som er med å tyde på dårlig velstand og levevilkår. Personen har svært slitte klær i jordfarger og framstår som om det lever i et fattig strøk og miljø, antrekket er fullt av flekker og miljøet omkring framstår som meget skittent. Bildet er tatt i Mae Sot (I Thailand). Mennesket selv er en flyktning fra Burma, og bruker denne søppeldyngen som et tilfluktsted fra krig, fattigdom og hærverk.

Videre i bildeteksten under finner man innhold om hvilken flyktningkrise det er avbildet fra og den dagens tilstand.

De flykter fra Burma til nabolandene Kina og Thailand. Det skrives om elendige forhold for flere av flyktningene. Byen Mae Sot ligger rundt 5 kilometer avstand i fra riksgrensen. Tilstanden var uansett bedre der enn hva den var i Burma hvor flyktningene selv forteller om alt fra voldtekter, hus som brennes ned til grunne til tvangsarbeid.

Det er militære grupper i Burma som ble beskyldt for å forfølge sitt eget lands etniske minoriteter.

I bildets konnotasjon vil si hva vi forbinder eller relaterer med bildet. Vi kan tydelig se dårlig velstand, noe som tyder på dårlige levevilkår. Vi ser fattigdom igjennom slitte og dårlige klær.

I dette bildets indeks vil søppelhaugen gutten står oppå blant annet kunne beskrive at det er forferdelig dårlige levevilkår på stedet, der gutten må jobb og arbeide for å kunne overleve. Vi kan altså se i gjennom dette bildets indeks at gutten ikke har det bra når man tenker på klær, dårlig hygiene, lite mat og midler som er knyttet opp mot dårlig levevilkår.

I bildets implisitt prøver avsender å nå ut til en så stor folkemengde som mulig da dette tema og innholdet kan nå inn på alle type aldersgrupper og mennesker, alt avhengig kun av verdiger og holdninger til hver enkeltperson. I denne artikkelen er teksten bygget opp slik at vi som leser og mottaker skal vise sympati for flyktningene og engasjere oss i situasjonen til de mennesker det gjelder. Dette spiller stor rolle fra hvordan innholdet blir vist fram og vinklet. Hvilken informasjon får vi av hva hver part gjør og oppnår? Er media med på å påvirke våres mening og parti? Vi som mottakere oppfatter oss til slutt en mening, og danner et eget bilde av hva teksten sin holdning og verdi innebærer. Hvor langt i inntrykkets prosess vi kommer avhenger av hvor mye informasjon vi har i fra før av om innholdet. Har vi ingen bakgrunnserfaring om tema kan avsender være med på å styre en svært stor del av vår tolkning.

Hvordan har jeg arbeidet?
For å finne kilder og informasjon relatert til oppgaven har jeg brukt i hovedsak internett og pensum. Noe inspirasjon i fra tidligere forelesninger og annet litterært informasjon, jeg har prøvd å svare så direkte på oppgaven som mulig. Jeg har også fått noe inspirasjon i fra tidligere studenter sin studieblogg. (Vedlagt lenke til bloggen under i kildelisten)

Konklusjon

Jeg konkluderer med at ved hjelp og bruk av denotasjon og konnotasjon kan man tilnærme seg kunnskap hvor du lærer å analysere reklamen. Det går ut på å fordype for å få mer konkret informasjon om bildet og i artikkelen. Jeg har ”gravd” meg dypere for å finne ut mer informasjon bak bildet, og hva det prøver å oppnå i media. Jeg har prøvd å komme meg på samme plan som forfatter og fotograf for dette bildet for å forstå deres synspunkt og tanke bak bildet. Mulig har jeg klart å finne nye synspunkt ved å analysere dette bildet enn hva fotografen selv har kommet til seg av tanker. Med bildets denotasjon har jeg analysert hvilket førsteinntrykk man får av bildet. Man kan enklere forklare det med et lite type overblikk du får aller først. Når jeg kom til konnotasjonen av bildet fordypet jeg meg nærmere i dets betydning hvor jeg prøvde å forstå og å forklare betydningen og hva som ligger bak i bildet. Jeg har prøvd å reflektere over de forskjellige punkter for å komme fram til en konkret og direkte analyse. Jeg har analysert både mitt eget og generelle synspunkt.

Dette bildet og artikkelen kan styrke vår empati og medfølelse for andre, og å vise forståelse for at andre ikke har det like bra som oss selv. (Altså å spille på følelser) Det setter både tanker, holdninger, verdier og følelser i sving.

 

Litteratur og annet kildebruk

Jostein Gripsrud (2011), mediekultur, mediesamfunn. Oslo, universitetsforlaget. (side, 118 – 140)

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/thailand/burma-flyktninger-lever-paa-soeppeldynge-i-thailand/a/578968/

http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT1510/h07/undervisningsmateriale/seminargruppe2.pdf

http://ndla.no/nb/node/21947

Som mal og inspirasjon har jeg også brukt Elisabeth Øien sin studieblogg.
(https://blog.hivolda.no/elisaeik/)