The Holy Grail

Uttrykket “The Holy Grail” brukes om den etterhvert mest populære måten å designe websider på. En slik side består av tre kolonner. En smal kolonne med meny til venstre, en bred senterkolonne for alt innholdet, og en siste kolonne på høyre side til litt forskjellig som f.eks reklame eller informasjon. Noe av grunnen til navnet “The Holy Grail” kommer av at det er flere som hevder at de har løst utfordringen på den beste måten, men disse metodene krever gjerne litt erfaring for å få til. Det ikke er helt uproblematisk å lage en slik side. Man har mange alternative veier til målet, men ingen av dem er perfekte. Det finnes ingen måte å designe en slik side helt feilfritt i forhold til orden og struktur, og man må som regel gjøre noen kompromisser på dokumentstruktur og oppsett for å få alt til å se bra ut. Kort fortalt handler det om å tildele og å begrense plassen til hver kolonne slik at alt holder seg på plass under alle forhold.

Hvert element kjemper om plassen og har flere egenskaper som påvirker posisjon og utseende, som f.eks høyde, bredde, border og padding. Disse egenskapene kan man angi på flere forskjellige måter som f.eks absolutte posisjoner med pixelverdier. Problemet med pixelverdier er at siden vil få en fast størrelse uansett hvilken oppløsning man har på skjermen. Derfor er det som regel smartere å bruke prosentverdier, som f.eks at hovedkolonnen kan være 50-60% av skjermbredden slik at brukerens skjermoppløsning bestemmer størrelsen på rammene.

Her er mitt forsøk, med css-lister.

Litt historie om HTML og web-basics.

( DISCLAIMER : kan inneholde spor av synsing og egne meninger.
Ta denne artikkelen med en god klype wikipedia-salt. )

HTML ble utviklet av en forsker ved navn Tim Berners-Lee ved Cern i Sveits som en måte for å forenkle utveksling og navigering i forskningsresultater fra mange forskjellige steder i verden. Dette var i 1989/90.
Hverken Mark-Up eller utvekslingen via nettverket var noe nytt, men det å linke mellom dokumenter på kryss av datamaskiner i nettverk, var en liten fiks idè som man godt kan si har endret verden totalt.

Det er mange forskjellige måter å kommunisere på i et nettverk, og det vi kjenner som Web idag består av mange forskjellige protokoller og teknologier som jobber sammen. Nettverksforbindelser og utveksling av data over store avstander har eksistert i mange tiår, men på begynnelsen av 90-tallet var kommunikasjon og datamaskiner i spesielt stor utvikling. For eksempel ble skolenettverket Uninett etablert i 1993.
Teknologiutvikling skjer gradvis og eksponensielt, det vil si at fremgangen i utviklingen går stadig raskere og prisene synker i takt med utbredelsen. Det var flere viktige små-oppfinnelser som gjorde internett så tilgjengelig og populært at mange idag rett og slett kjøper datamaskiner for først og fremst å ha tilgang til internettet.

Tre veldig viktige grunner til at vi idag bruker web slik vi gjør :

DNS
Alle datamaskiner i nettverk har en IP-adresse som f.eks : 192.168.1.1. For at vi skal kunne bruke adresser som er enklere å huske må vi ha kontakt med en DNS-server (Dynamic Name Server), som altså oversetter f.eks www.eksempel.no til en IP-adresse.

HTTP
Hypertext innad i dokumenter er også en ganske gammel oppfinnelse, men for at det skulle gå an å lage en link fra et dokument til et annet på kryss av maskiner trengte man HTTP, eller “Hypertekst Transfer Protocol” som det står for.

HTML
Selve tekstformatet man bruker for å vise dokumentene og linkene : HTML – Hypertext Markup Language. HTML er et “språk” som ved hjelp av forskjellige koder eller “tags” gjør det enkelt å formatere tekst og å linke til andre dokumenter.

HTML4 vs HTML5

Forskjellen på HTML4 og HTML5 er litt ryddigere måter å strukturere dokumentene på, og endel nye tagger som har funksjoner vi tidligere måtte hatt plugins for å bruke.
Med html5 kan vi blant annet tegne vektorgrafikk direkte med kode, istedet for å f.eks bare spille av en flash-animasjon. Vi har enkel kode for å bygge inn video og audio-avspillere, og slipper å
bruke ekstra plugins der også. Flash har fått gjennomgå kraftig oppgjennom årene, og Apple gikk jo så langt at de nektet å støtte Flash på ipad.

HTML5 er et forslag til offisielt regelverk som browsere og webutviklere bør ta sikte på å ha støtte for. Det er mange forskjellige browsere, og veldig mange nye funksjoner som presenteres, så det tar nok litt tid før man kan regne med at alt man vil lage fungerer like bra for alle.

På http://html5test.com/ kan du sjekke hvor bra din maskin og browser takler de forskjellige HTML5-funksjonene. Jeg sitter på en macbook pro med Google Chrome og fikk følgende resultat :

Html5test.com Score

Min score .Gå til www.html5test.com for å prøve ditt oppsett!

MID121 – Foto-oppgave 3

Denne gangen hadde vi om bruk av studioblitz og reflektorer. Oppgaven var å ta ett portrettbilde i studio og ett utendørs karakterportrett som mer illustrerer personens interesser. I utendørsportrettet ble vi oppfordret til å inkludere en personlig gjenstand.

Utendørs karakterportrett  :

Ole liker å ha god musikk på øret døgnet rundt og ingenting er som å rusle seg en tur i parken på en godværsdag med headset på sier han. Bildet er komponert med fokus på vifteformen i skyggene og Ole er harmonisk plassert til høyre i det gylne snitt med like deler luft over og under.  Føttene hans gjenspeiler formen i treet over og skyggene skaper et interresant samspill. Jeg forsøkte å croppe bildet da busken til venstre i seg selv er ganske uinterresant, men innså at jeg likte luften og helheten i bildet mye bedre slik som dette.

 

Studio-portrett:

Her også er Ole portrettert med hodetelefonene rundt halsen for å gi oss litt mer informasjon om hvilken type han er. Blitzen er plassert ovenfra og ned foran til høyre og blir reflektert tilbake med en hvit reflektor på venstre side for å lyse opp skyggene og gi ansiktet litt mer dybde.

 

MID121 Foto-oppgave 2

Oppgave 2A)
- Ta ett naturfoto og ett byfoto der temaet er “Høst”. Det skal være med minst ett menneske i begge bildene.

v1 : Bildet er komponert med personen i bevegelse langs en diagonal linje , mot treet, som skjærer gjennom to punkter i det gylne snitt . Den svingente stien leder blikket innover i motivet. I dette motivet har jeg brukt en blender på f3.5 for å skape skarphetskontrast mellom forgrunn og bakgrunn. Fargene blir blassere lenger inn i bildet og den reduserte dybdeskarpheten bidrar ironisk nok til å gi bildet mer dybde.

v2 : Personens hode og bein ligger på hver sitt gylne punkt, langs hver sin horisontale linje. Hodet vender nedover og følger vinkelen på steintrappa. Vegetasjonen bak og over motivet skaper en L-formet ramme med kontrasterende farger.

Oppgave 2B )
- Ta fire forskjellige bilder i valgfri sjanger og med valgfritt tema. Du skal benytte deg av symmetri, asymmetri, linjer og kontrast

v1 – symmetri

Bildet er delt inn i 5 like vertikale linjer langs trestammene. Trekronene og bregnene i forgrunnen sammen med de ytterste trærne skaper en naturlig firkantet ramme i midten av bildet. Personen er plassert i det gylne snitt. Bildet er tatt med telelinse som trekker elementene sammen, men den store blenderen gjør trærne i midten mer uskarpe.

v2 – asymmetri

Bildekket har et repeterende asymmetrisk mønster. Ved første øyekast ser ting likt ut, men alle de forskjellige feltene har små irregulariteter. Den ene siden har gule høstfarger, mens den andre har rødt gjenskinn fra en felg som lå ved siden av. Motivet er skråstilt for å gjøre det hele mer interessant.

v3 – linjer

Bildet er komponert over flere linjer som leder samme vei, direkte innover til senter mot personen. Vi har stammene på trærne på venstre og høyre side, pluss linjene på bakken som skaper dybde.

Den stive komposisjonen brytes litt ved hjelp av veien som bryter linjene i bakgrunnen. Farge og innholds- kontrasten mellom det tette løvverket i venstre halvdel og asfalten/småbuskene til høyre har hver sin diagnoale halvdel av bildet.

v4 – kontrast

Bildet er delt i to like store rektangulære deler. Kontrastene trer frem i både form og farge, i det grove dekkmønsteret mot den diffuse bakgrunnen frembragt med den store blenderen. Jeg vurderte å rotere bildet, men fant ut at det virker mest harmonisk liggende.      Å ha den “tyngste” delen nederst skaper stabilitet i bildet.

 

MID121 – Foto – Oppgave 1

Denne oppgaven går på å utforske og dokumentere forskjellene på henholdsvis ISO, blender, lukkertid og brennvidde.

A. Blender

Blenderen kontrollerer først og fremst hvor mye lys som slipper inn til sensoren, men gjør også noe med dybdeskarpheten. Stor blenderen = mer lys, mindre fokusområde.

Bilde 1A_v1 er tatt med blender f1.4 og isolerer motivet fra bakgrunnen svært godt.

Bilde 1A_v2  er tatt med f9 og viser noe mer av bakgrunnen.

En stor fordel med stor blender er den høye lukkertiden sammenlignet med liten blender. I dette eksempelet er forskjellen 1/1000s vs 1/25s og i mange situasjoner, da spesielt portrett med naturlig lys, er dette viktig.

 

B.Lukkertid

Lukkertiden bestemmer hvor lenge lyset skal slippe inn til filmen og er viktig å ta hensyn til når motivet er i bevegelse. For å illustrere en nyttig og kul anvendelse av lukkertid har jeg valgt å ta bilder av rennende vann.

På bilde 1B v1 har jeg brukt en rask lukkertid på 1/250sek og blitz for å fryse dråpene, mens på v2 har jeg brukt stativ og økt lukkertiden til et halvt sekund for å få frem strålene.

 

C.ISO-Verdi

ISO-innstillingen bestemmer filmen/sensorens lyssensitivitet og bildekvalitet.

I dette forsøket monterte jeg kameraet på stativ og tok samme bildet med ISO 100, 400 og 3200. En ønsket/uønsket effekt er økt bildestøy jo høyere verdien er.
Hvis man zoomer litt inn på hvert av bildene er støyforskjellen veldig tydelig.
Som regel bør man bruke så lav ISO som mulig for å få høyest mulig bildekvalitet. Det er veldig forskjellig fra et digitalt kamera til et annet hvor mye støy høye ISO-verdier tilfører.

D.Brennvidde

Bilde 1D_v1 er tatt med en vidvinkel på 19mm og bilde 1D_v2 en telelinse på 184mm.

For å gjøre brennviddens rolle tydelig er de andre innstillingene like på begge bilder.
Stor/høy brennvidde gjør at man kan ta bilder fra større avstand og i likhet med stor blender ,blir bakgrunnen diffus. Lav/kort brennvidde får på samme avstand med mye mer av omgivelsene på bildet. En annen viktig effekt dette eksempelet ikke illustrerer er at elementer trekkes nærmere hverandre i dybden.