The Holy Grail

Uttrykket “The Holy Grail” brukes om den etterhvert mest populære måten å designe websider på. En slik side består av tre kolonner. En smal kolonne med meny til venstre, en bred senterkolonne for alt innholdet, og en siste kolonne på høyre side til litt forskjellig som f.eks reklame eller informasjon. Noe av grunnen til navnet “The Holy Grail” kommer av at det er flere som hevder at de har løst utfordringen på den beste måten, men disse metodene krever gjerne litt erfaring for å få til. Det ikke er helt uproblematisk å lage en slik side. Man har mange alternative veier til målet, men ingen av dem er perfekte. Det finnes ingen måte å designe en slik side helt feilfritt i forhold til orden og struktur, og man må som regel gjøre noen kompromisser på dokumentstruktur og oppsett for å få alt til å se bra ut. Kort fortalt handler det om å tildele og å begrense plassen til hver kolonne slik at alt holder seg på plass under alle forhold.

Hvert element kjemper om plassen og har flere egenskaper som påvirker posisjon og utseende, som f.eks høyde, bredde, border og padding. Disse egenskapene kan man angi på flere forskjellige måter som f.eks absolutte posisjoner med pixelverdier. Problemet med pixelverdier er at siden vil få en fast størrelse uansett hvilken oppløsning man har på skjermen. Derfor er det som regel smartere å bruke prosentverdier, som f.eks at hovedkolonnen kan være 50-60% av skjermbredden slik at brukerens skjermoppløsning bestemmer størrelsen på rammene.

Her er mitt forsøk, med css-lister.