Red Ballon

En kritisk analyse av Ola Vilbo Hanstad.

 

Kortfilmen «Red Ballon», utgitt i 2010 og produsert av Alexis Wajsbrot handler om en tenåringspike som sitter barnevakt for en liten jente. Filmen er en form for skrekkfilm, med hensikter om å lage et uhyggelig miljø for seerne. I denne analysen skal jeg ha et kritisk blikk på filmen og finne ting som ikke forsterker troverdigheten til filmen.

 

Filmen starter fra utsiden av et hus, gjennom vinduet og andre gjenstander inne i huset til vi til slutt får hovedpersonen i bildet. Det er sent på kvelden og det regner, så man skjønner fort at dette er en skrekkfilm. Hovedpersonen prater i telefonen og det kommer frem at hun sitter barnevakt. Hun blir invitert på fest, hun sier at hun har lyst, men at hunn heller trenger pengene. I starten av filmen synes jeg at interiøret/settingen gav en veldig 70-/80-tallsfølelse, men når hovedpersonen kommer frem sitter hun og prater i en iPhone, noe som tyder på at filmen tar sted i nyere tid. Ut ifra omgivelsene tolker jeg at handlingen tar sted på landet, huset er stort uten andre hus i nærheten. De har også en port utenfor huset som kan indikere at de vil holde sauer heller andre dyr utenfor tomta. Etter en rekke merkverdige hendelser, begynner hovedpersonen å skjønne at ting ikke er helt som de skal. Hun ringer foreldrene til jenta hun sitter barnevakt for og sier at hun er redd for kaninbamsen som er inne på rommet sitt. Da foreldrene sier at hun ikke har en kaninbamse, får de helt panikk, og det samme gjør hovedpersonen. Da løper hun ut, noe jeg synes er litt rart siden hun skal passe på dette barnet. Hun ringer politiet når hun kommer ut, men så løper hun omsider inn igjen. Der finner hun barnet på rommet sitt og da dukker det opp noe som er utkledd som en kanin. Vi hører skrik og da er filmen slutt.

 

Jeg synes filmen starter veldig kult med kule effekter og kameraføringer, men dette blir overbrukt utover i filmen. Ellers er det teknisk bra arbeid med lyssetting som setter en skummel atmosfære i filmen. Handlingen er veldig tynn, og det er litt av problemet jeg har med korte skrekkfilmer. I slike filmer er det som regel en gal person som er ute etter hevn og vedkommende har gjerne et motiv for å gjøre det han gjør. Dette kommer ikke frem, det eneste hintet vi får er at det på TV-en blir sagt at en mann har rømt fra et mentalsykehus. Denne mannen har samme etternavn som adressen til huset handlingen tar sted. Dette er ekstremt tynt siden mentalsykehuset han har rømt fra er i London, og hvis du bor i en gate som heter det samme som etternavnet ditt kan det tyde på at man er ganske langt ute på landet. Dette kommer frem på nyhetene at dette akkurat har skjedd, hvordan skal mannen klare å komme seg til dette huset så fort? Og hvis dette huset skulle være i nærheten av dette mental sykehuset, hvorfor er ikke politiet mer forberedt når dette allerede er på nyhetene?

Ofte er hensikten med slike skrekkfilmer å skape ubehag og redsel hos seerne, men alt det «skumle» skjer så fort at man ikke helt rekker å få med seg hva som skjer. Det ligger (forhåpentligvis for regissøren) mer mellom linjene i denne filmen enn det han klarer å få frem. Dette kunne sikkert blitt en helt OK langfilm, hvor man har en spenningskurve og har flere elementer som skremmer seerne, men når filmen er såpass kort som den er rekker man omtrent ikke å sette seg ned før den er ferdig, og da rekker man i hvert fall ikke å bli redd. Jeg synes at manusforfatterne bruker for lang tid i starten, i en så kort skrekkfilm må det skje noe fort som fanger seerne. Jeg synes at oppbygningen av filmen har en ganske lik struktur som en normal skrekkfilm ville hatt, og da har ikke de gjort jobben sin godt nok.

 

Personlig synes jeg at dette aldri burde blitt utgitt som en kortfilm. Jeg kan se problemene økonomisk og få gjennom historien som en langfilm, men produsentene burde se selv at 11 minutter ikke er nok for å få frem det de forhåpentligvis prøver å si med denne filmen. Jeg blir aldri fanget inn i historien og når skuespillet ikke er troverdig nok, blir dette mer en tragedie enn en skrekkfilm. Jeg kan på ingen måte anbefale noen å se denne filmen.

Arbeidskrav 2B

Denne posten omhandler arbeidskrav 2B. Jeg har valgt en retorisk analyse av bildet gruppa mi valgte til gruppeoppgaven. Her er bildet vi valgte:

Reklame12

Arbeidskrav 2B

Innledning

I denne oppgaven skal jeg gjøre en retorisk analyse, basert på gruppeoppgaven. Jeg vil bruke pensum fra Kjeldsen (2015).

Denne oppgaven er tredelt, jeg vil først gjøre rede for teorien, og det grunnleggende bak en retorisk analyse. Jeg vil så gjøre selve analysen, og vise til teorien og virkemidlene som er brukt i bildet som skal analyseres. Jeg vil også her se på hvordan disse virkemidlene påvirker oss som mottakere. Etter dette vil jeg komme med konklusjonen og oppsummere oppgaven.

Ovenfor ser du bildet gruppa mi valgte. Bildet er hentet fra en kampanje som WWF (World Wide Fundation) har hatt i forbindelse med bevaring av regnskogen. Da vi valgte bildet stod dette temaet på dagsorden i forhold til TV-aksjonen NRK hadde tidligere i høst. Vi ville velge et bilde med mening, samtidig som det var aktuelt i nyhetsbildet. Kampanjen er laget av byrået TBWA, i Frankrike, med Erik Vervroengen i spissen. Kampanjen kom ut i april 2008.

 

Teori

Denne oppgaven er en retorisk analyse, men hva er retorikk? «En retorisk ytring er skapt av mennesker for mennesker» (Kjeldsen, s15). De fleste forskere er enige om dette, men dette er en veldig vid definisjon. Retorikk handler om å overbevise og påvirke mottakeren. Hvis man har et budskap og vil ytre det til venner, kolleger eller andre eventuelle mottakere, må man leve seg inn i budskapet, og fremstille budskapet på en best mulig måte for at mottakerne blir overbevist om at din mening er den riktige. I denne delen av oppgaven skal jeg se på nettopp de visse virkemidlene man bruker for å fremme sin sak.

De første tegn av retorikk slik vi kjenner det finner vi i antikken, i fortellingene Iliaden og Odysseen. Disse inneholder en rekke retoriske overbevisninger som følger en relativt lik oppbygging: «1. Skap kontakt og tillit (exordium), 2. Redegjør for situasjonen (narratio), 3. Presenter den argumentasjon (argumentatio), 4. Sett trumf på argumentet, og avslutt med følelsesappell (peroratio)» (Kjeldsen, s27). Dette kjenner man igjen også nåtidens retoriske utsagn. Det nytter ikke å bare presentere saken sin og si «Du skal være enig i dette.», man må oppnå kontakt med publikum, spille på følelser og sette den lille spissen på appellen din. I antikken finner vi de første sofistene, personer som tok betaling for å undervise i talekunst. De første sofistene vi kjenner til er Korax og Teisias. De brukte blant annet sin talekunst i rettsaker, med hensikten om å gjøre svakere saker sterkere, og å vise at en sak ikke bare har en, men flere sider.

 

Noen av de meste kjente, og sentrale begrepene i retorikken er ethos, pathos og logos. Gode, retoriske ytringer inneholder som regel disse tre elementene. Disse elementene finner man også tilbake i antikken. Ethos er definert som taleren, eller avsenderens moralske karakter, kompetanse og evne til å lese mottakeren. Pathos går også mye utpå det å lese mottakeren, men også å fremlegge bevisene og spille på følelser, for å understreke poenget sitt. Til slutt har vi logos, dette er den logiske, og faktabaserte delen av ytringen. Her handler det om å overbevise ved hjelp av bevis og det som er mer håndfast enn i de to andre delene.

Nå har jeg sett på retorikkens opphav og grunnleggende prinsipper, men hvilke retningslinjer og virkemidler finner vi i den nyere og visuelle retorikken? Vi ser mange likehetstrekk mellom retorikk i tekst og verbalspråk, og i den visuelle retorikken. Likevel kom reklameforskerne Edward F. McQuarrie og David G. Mick frem til at visuell retorikk er et mer effektivt redskap for å skape positive holdninger ovenfor annonser og reklame. «Visuelle troper gjør nemlig at betrakteren fordyper seg mer i annonsen, og at annonsen gir en større grad av (estetisk) glede» (Kjeldsen, s 262). Dette er nok fordi et visuelt uttrykk blir oppfattet med en gang og at det kan gjøres estetisk finere å se på. En tekst eller tale tar lenger tid å oppfatte budskapet, av den grunn at det må leses eller leses opp av henholdsvis mottaker eller avsender, alt ettersom hvilken form det er. Det tar som sagt da lengre tid å oppfatte budskapet og du kan heller ikke «pynte» på talen i Photoshop eller bruke andre estetiske virkemidler for å fremheve ditt budskap.

Det finnes også andre kvaliteter ved billedlig formidling innenfor retorikken, som er med på å understreke budskapets troverdighet. Man kan dele dette opp i fire deler, og den første er den retoriske nærheten. Jo nærmere vi kan knyttes til noe, jo sterkere vil del også tolkes og gå inn på mottaker. Nærhet virker desto sterkere når det uttrykkes visuelt og er da et viktig virkemiddel innenfor den visuelle retorikken. Den neste kategorien kalles for retorisk realisme, som igjen kan deles opp i to underkategorier. Da har vi først den ikoniske realismen, som har et virkelighetspreg og det skal ligne det som er avbildet. Den andre er den indeksikalske realismen, som fungerer som et slags avtrykk av det det skal gjengi eller det som har skjedd. Dette har en dokumentarisk funksjon. Jeg kommer mer ikoner og indekser i neste avsnitt om tegn. Videre har vi den retoriske umiddelbarheten, som jeg var inne på i forrige avsnitt. Dette går innpå at vi oppfatter et bilde med engang vi ser det og det er da lettere å gjøre opp en mening om bildet. Til slutt har vi retorisk fortetning, det vil si at bildet påvirker estetisk og kan ha en symbolsk og ikonisk mening samtidig.

All form for kommunikasjon består av tegn, måten vi tolker disse tegnene kalles tegnlære eller semiotikk. Når vi kommuniserer må dette skje med en eller annen form for tegn, derfor er dette relevant for retorikk. «Et tegn er noe som står for noe annet. Vi sier at det henviser til eller representerer noe annet. Dette annet kalles i semiotikken for objekt.» (Kjeldsen, s. 264). Man kan dele tegnene inn i tre kategorier, den første kategorien kalles for ikoniske tegn. Her er sammenhengen mellom tegn og objektet ikke vilkårlig, på grunn av likheten. Dette gjør at de ikoniske tegnene er motiverte. Tegn som vi kjenner fra før og kjenner betydningen til, kalles symbolske tegn. Det trenger nødvendigvis ikke å være noen sammenheng mellom det vi ser og det vi oppfatter, man får disse koblingene gjennom erfaring. Den tredje og siste tegntypen er indeksikalske tegn. Vi kan si at indeksikalske tegn er spor av noe eller noen, som for eksempel at røyk er et slags spor for ild og at smuler er et spor av at noen har spist.

Til slutt i teoridelen vil jeg skrive litt om de forskjellige funksjonene vi finner innenfor den visuelle retorikken. Den første funksjonen kalles for den emosjonelle funksjonen, noe som kan minne litt om pathos. Her gjelder det å spille på følelser og likhet for å gripe mottakerens oppmerksomhet. Så har vi den illustrerende funksjonen, dette går ut på redegjøre og gi presis informasjon om budskapet. Videre har vi den dokumentariske funksjonen, noe som kanskje er det viktigste funksjonen til et bilde. Dette fungerer som bevisfremstilling for hva som skjer eller har skjedd. Hukommelsesfunksjonen er ofte brukt innenfor reklame- og holdningskampanjer, siden bilder setter mer preg på og huskes lettere. For at det skal huskes lettere burde det skje noe i bildet og det må være oppsiktsvekkende. Vi har så den funksjonen som hjelper oss med å tolke å gjøre opp en mening, det kalles den polysemiske funksjonen. Forskjellige målgrupper vil også kunne tolke meningen med bildet forskjellig, hvis bildet er tvetydig. I den siste funksjonen er de symbolske tegnene sentrale. Dette kalles den konvensjonelle funksjonen. Måten vi tolker de symbolske tegnene avhenger av kulturen vi kommer fra og hvilket forhold vi har til disse tegnene.

 

Analyse

Før jeg går inn på analysedelen, vil jeg gjøre litt rede for hva regnskogen er, og dens funksjon her på jorda. Regnskogen dekket engang cirka 12% av jordas overflate. På grunn av menneskelige handlinger, er det samlede arealet av regnskogen omtrent halvert nå. Regnskogen står for den største oksygenproduksjonen per arealenhet på jorda, så man kan på en måte si at regnskogen er jordas grønne lunger. Vi finner også flest plante- og dyrearter per arealenhet i regnskogen, på grunn av dens varme og fuktige klima, har det latt livet spire og gro her inne i lang tid. Det antas at om lag 150 arter dør ut hver dag, på grunn av nedhuggingen av regnskogen.

 

Jeg vil starte denne analysen ved å gjøre en kjapp, denotativ analyse for å vise til hva vi ser på bildet. Vi ser en grønn, frodig regnskog, formet som et sett med menneskelunger. Den venstre lungen er frisk, mens den høyre mangler cirka en tredelt. Den delen som mangler er brun, og vi ser bilspor ut fra nettopp denne delen. Himmelen øverst på bildet er grå og overskyet. Nederst i høyre hjørne ser vi logoen til WWF med bildeteksten «Before it’s too late.».

 

Nå som det er klart hva som forekommer i bildet, vil jeg se på de mest grunnleggende prinsippene i retorikken, nemlig ethos, pathos og logos. WWF er en verdens kjent organisasjon, som siden 60-tallet har satt bevaring av natur og dyreliv i fokus. De har opptrådd med høy troverdighet gjennom mange år, og har hatt flere gode kampanjer for å fremme sine saker. De klarer å fange oppmerksomheten til mottakerne på en god måte i denne kampanjen med et godt poeng og et fint visuelt uttrykk. De fremlegger bevis på hva som skjer med regnskogen på en sterk måte. Selv om dette bildet ikke er hentet fra en reell regnskog, gir det uttrykk for det. De spiller på mottakernes følelser ved å sammenligne jorda som en menneskekropp og at regnskogen er jordas lunger. Teksten «Before it’s too late.» understreker også poenget om at vi må handle raskt og stoppe nedhuggingen av regnskogen hvis vi vil at lungene våre her på jorda skal overleve. Det at man ser de døende lungene gir også dette poenget, uten oksygen vil det ikke være mulig å leve.

Dette er helt klart en kampanje for å prøve å bevare regnskogen. Hvis WWF hadde laget denne kampanjen som et leserinnlegg eller en artikkel, ville det ikke fanget oppmerksomheten til mottakeren på den måten kampanjen gjør slik den er. Som nevnt i teoridelen, gir bilder et sterkere inntrykk enn tekst. Man trenger ikke å analysere og drøfte dette bildet for å skjønne hva det er, det forekommer med en gang.

Det at vi ser disse lungene, gjør at vi med en gang knytter oss til bildet. Alle mennesker har lunger og vi har alle sammen lyst til å beholde dem. Man kan si at vi får et nærvær med bildet, noe som gjør at budskapet oppleves mye sterkere. Bildet bærer også preg av realisme, selv om det ikke gjengir en bestemt del av regnskogen. Om bildet hadde blitt tegnet ville vi ikke knyttet oss til det på samme måte. Vi ser også hva som skjer med regnskogen, den blir hugget ned og det er på grunn av menneskelige handlinger.

Siden dette er en kampanje, er den nødt for å kommunisere med mottakeren. Den gjør det ved bruk av forskjellige tegn. Objektet i bildet er regnskogen, den er lett å kjenne igjen på fargen og klimaet rundt. Alle vet hvordan en skog ser ut, derfor er det ingen tvil om hva som er avbildet her. Den grå og overskyede himmelen er ikke bare et tegn på dårlig vær, men blir ofte brukt som er dramatisk effekt. Hvis det hadde vært strålende sol på bildet, vil det gitt en mer munter stemning, noe som ikke er hensikten med denne kampanjen. Den grønne skogen gir uttrykk for en frisk skog, men siden en tredel av den ene lungen er brun og nedhugget symboliserer dette at noe ikke er som det skal. Når vi ser bilsporene ut fra den brune delen, indikerer dette at dette er en menneskelig handling, siden det mennesker som håndterer kjøretøy.

Til slutt i analysen skal jeg ta for meg de forskjellige funksjonene bildet har. Bildets emosjonelle funksjon spiller på vår samvittighet og skyldfølelse. Regnskogen er ene og alene hugget ned på grunn av oss, og vi få store problemer om den skulle forsvinne. Siden regnskogen er avbildet som et sett med lunger, er dette en metafor for at jorda er en menneskekropp og at regnskogen er lungene til jorda. Jeg vil si at den emosjonelle funksjonen fungerer svært godt i denne kampanjen. Ved at regnskogen er illustrert som et par døende menneskelunger, gjør det enkelt å forstå budskapet. Vi får informasjon om at regnskogen hugges ned og vi skjønner at vi ikke vil klare oss uten den. Hvis reklame- og holdningskampanjer skal huskes er det viktig med et klart og tydelig budskap. Bildets er komponert med lungene i midten, og det er det vi fokuserer på. Et bildet er lettere å huske enn tekst, selv om teksten i denne kampanjen er veldig presis, vil jeg si at den fungerer svært godt sammen med bildet, og det er etter min mening en kampanje som setter spor etter seg. Det at bilder har en polysemisk funksjon kan være litt farlig i en kampanje. Det er derfor viktig å være så presis som mulig, men også gi rom for tolkning for mottakeren. Jeg synes at budskapet er veldig konkret, og gir veldig lite rom for mistolkning. Man kan forbinde budskapet med røyking, noe som ødelegger lungene på cirka samme måte, men siden det vi ser er skog og natur synes jeg at de får frem budskapet på en god måte. Den dokumentariske funksjonen til bildet er ikke 100% reell. Den viser hva som skjer med regnskogen, men likevel vil man ikke finne en regnskog som ser slik ut i virkeligheten. Bildet symboliserer hvordan vi behandler jorda, og hvilke konsekvenser dette får hvis vi fortsetter slik vi gjør. Vår konvensjonelle tolkning er nettopp dette, men vil nok kanskje for de som faktisk hugger ned skogen symbolisere arbeid og rikdom. Denne kampanjen vil nok heller ikke påvirke de som hugger ned skogen på samme måte som den påvirker oss som bryr seg om vår fremtid.

 

Oppsummering

Etter å ha analysert retorikken i en slik kampanje blir jeg fasinert over hvor mye virkemidler som reklamebyråer bruker for å fremme saker. Det finnes ekstremt mange retoriske virkemidler, hver minste detalj er viktig. Jeg sitter igjen med inntrykket at det er lettere å fremme budskapet sitt gjennom visuell retorikk, men det kommer også an på konteksten man trenger retorikk. Retorikken oppstod som en talekunst, men har utviklet seg videre i både tekst og ikke minst det visuelle. Det er helt klart at sofistene gjorde noe riktig da de underviste i talekunsten og de retoriske virkemidlene. Retorikk består den dag i dag, og er et sentralt virkemiddel i reklame, film, politikk med mer. Retorikk er mer brukt enn det man tenker over, og jeg vil si at man også ubevisst bruker retorikk i det daglige liv, for å fremme sine saker.

Litteraturliste

https://no.wikipedia.org/wiki/Regnskog (01.11.2015, kl. 18:28)

Kjeldsen, Jens E., Retorikk i vår tid, Spartacus forlag / Scandinavian Academic Press, 5. opplag (2015)

Bildeanalyse

 

Denne posten er basert på en bildeanalyse, utført i et gruppearbeid.

Gruppa mi er:  Siv Hagberg,  Alexander Nygaren-Zervas, Kristian Kapelrud, Marianne Lunheim og Martine Grenli.

 

Dette er bildet vi har analysert:

Reklame30

 

Beskrivelse av bildet

Bildet er liggende og delt på midten i to. Hver del viser en ølboks fotografert ovenfra. Boksen på venstre side har en gutt på en sykkel reflektert på åpningen. På boksen på høyre siden ser vi at boksen er åpnet slik at gutten forsvinner. Dette kan vi si er primær betydningen av bildet, den tydingen av bildet du ikke krever særlig kunnskap for å se. Nede i høyre hjørne av reklamen er Fiat sin logo.

Bildets element

 I tillegg til boksene er gutten og landskapet ( altså veien) rundt han som blir reflekter i boksen et element i plakaten. I tillegg er skrift og logo elementer.

Sekundær betydning

Bildet brukes som en reklamekampanje for Fiat, og dette er bare et av flere bilder i en større kampanje. Denne kampanjen er mest sannsynlig fra Italia, men kampanjen ble aller størst i Brasil. Teksten over det første bildet betyr “Nå ser du”, mens teksten over det andre bildet betyr “nå ser du ikke”. Vi skjønner fort at dette er en ølboks, spesielt etter vi forstår hva teksten betyr, da de fleste vet hvor farlig det kan være å fyllekjøre.


Etter å ha forstått hva elementene i bildet er, forstår vi hva de står for. At de to ølboksene ser forskjellige ut gir de forskjellig betydning. Den uåpnede boksen til venstre betyr at dersom man ikke kjører etter å ha drukket alkohol, vil man se gutten på sykkelen og sannsynligvis unngå og treffe han.

Boksen til høyre er åpen, og gutten er ikke lenger synlig. Dette uttrykker det motsatte; at om du kjører i påvirket tilstand er sannsynligheten større for at du kjører på gutten og i værste fall tar livet av han.

Hvorfor bildet sier det det sier, bildet sin meddelelsessituasjon

Som tidligere nevnt, så sier bildeteksten: “Nå ser du. Nå ser du ikke.” Et sterkt budskap, som blir understreket med guttens uskyldighet. Når man fyllekjører, så setter du ikke bare ditt eget liv i fare, men også andres. Andre som ikke har drukket og ikke valgt å sette livet sitt i fare. Italia er et av de landene i verden som har flest trafikkulykker, i tillegg er det svært mange som dør i disse ulykkene. Av disse som har dødd, er det en relativt høy prosentandel hvor alkohol har vært en faktor, og de italienske myndighetene har gjort store grep for å få ned denne statistikken. Denne kampanjen spiller videre på disse grepene, samtidig som de setter uskyldige i denne situasjonen frem i lyset, noe som er viktig å tenke på hvis man skal være så dum og vurdere å sette deg bak rattet etter å ha drukket.

Avsender i denne sammenheng er Fiat, som bilprodusent har ikke de en direkte påvirkning på fyllekjøring, men det er ingen god reklame for dem om et flertall av biler som er med i ulykker er produsert av Fiat. De lager bilene sine så sikre som mulig, men kan ikke produsere bilene sine ut ifra at hensikten med å bruke dem er fyllekjøring. Det de på en annen side kan gjøre, er å påvirke trafikantene til å tenke fornuftig, og gjøre de riktige valgene.  Bildet får oss til å tenke på den stakkars gutten, og hjelper oss derfor ved å gjøre det riktige valget.

Retorisk analyse

Denne posten er basert på en retorisk analyse av et bilde, utført i et gruppearbeid.

Gruppa mi er:  Siv Hagberg,  Alexander Nygaren-Zervas, Kristian Kapelrud, Marianne Lunheim og Martine Grenli.

 

Dette er bildet vi har analysert:

Reklame12

 

Den emosjonelle funksjonen

Dette bildet skal forestille regnskogen i Amazonas. I dag dekker regnskogen ca 6% av jordas overflate, ca halvparten av det den gjorde før, på grunn av menneskelige handlinger. Regnskogen står for den største oksygenproduksjonen per arealenhet på jorda, så vi kan på mange måte si at regnskogen er jordas lunger. Det er også det “World Wide Fund”, eller WWF prøver å si med dette bildet.

Vi ser en skog som er formet som lunger, hvor ca en tredel av den ene lungen er kuttet ned. Selvom bildet ikke viser hvordan regnskogen ser ut, gjenspeiler den fortsatt vår tolkning av en regnskog. Grønne, høye trær, med et nedhugget del. Siden vi mennesker er avhengige av oksygen, prøver reklamebyrået å spille på det at jorda er en kropp, og uten lunger så vil den sakte men sikkert dø. Ved å vise frem jorda på en dødende måte, vil dette vekke en slags skyldfølelse i oss. Hvis vi ikke gjør noe, vil vi heller ikke ha noe å et sted hvor våre neste generasjoner kan leve. Det er rett og slett opp til oss å handle nå, før det er forsent som bildeteksten sier.

 

Den illustrerende funksjonen

Det er klart og tydelig at det er lunger som det skal forestille og illustrere. Skogen er formet som friske lunger, men brytes ned av menneskers handlinger. Det er jordfarger. Uttrykket ”grønne lunger” vil si at man skal bevare naturressurser, regnskog og andre ressurser som kommer oss til gode og som vi trenger. Det spiller på vår samvittighet og medfølelse. Bilde er vist fram på en klar og tydelig måte da ”lungene” er markert ved at det ikke er noe regnskog omkring rundt dem. Ved at lungene er så simpelt illustrert gjør at det enkelt og effektivt kan forståes lett. Bildet viser godt hva budskapet ved det er. Jo mer av verden vi mennesker fjerner, jo mer går det ut over naturen, dyr og til sist oss selv.

 

Hukommelsesfunksjonen:

I en annonse som dette er det viktig at mottaker husker den etter at de har sett den. Bilder som huskes bør være: tydelig, konkret, oppsiktsvekkende og noe må skje i bildet.

Her har WWF veldig få element i reklamen. Bildet av “lungene” er det som har mest plass og mest fokus i bildet. Det er viktig at bildet tar opp stor plass siden bilder huskes mest. Da er det tydelig hva mottaker skal fokusere på. Bildets budskap kommer konkret frem i kontrasten mellom den brune, ødelagte og avhuggede delen av skogen mot den grønne delen. Det som er skal fungere som oppsiktsvekkende som skal fungere som særpreget, unikt og bisarr hos mottaker er også “lungene”. De viser regnskogen på en måte vi ikke har sett før som får mottaker til å stoppe opp.

Siden bilder fungerer bedre enn tekst får å få oss til å huske, har WWF brukt svært lite tekst med bare 6 ord. Du er heller ikke avhengig av å huske teksten for å huske anonnsen. Til slutt gjør logoen at mottaker husker hvem som er avsender. Jo oftere WWF viser logoen sin jo større sjanse er det for at mottakerne husker dem.

 

Den polysemiske funksjonen:
Bilder er polysemiske, altså tvetydige og mer flertydige enn tekster. Dette gjør at det blir skapt en spørrende holdning til meningen, noe som vil si at det lar mottakerne være med å skape det visuelle utsagnet. Dette gjør at mottakerne er aktive og bidrar til å overbevise seg selv. Men samtidig må selvfølgelig flertydigheten være såpass begrenset at mottaker faktisk har en reell mulighet til avkoding som stemmer nogenlunde med avsenderens hensikt. Vi kan si at den polysemiske funksjonen tilbyr en kontrollert frihet til tolkning.

Polysemiens andre retoriske funksjon er at den kan tone ned eller skjule budskapet for bestemte grupper. Ulike grupper tenker ulikt og kan tolke ting på egne måter, derfor kan man også bruke det for å tilsløre noe.

Det at bildene er polysemiske kan jo kanskje også kobles til dette med denotasjon og konnotasjon, fordi vi ser forskjellige ting når vi får lest og tenkt oss om. Habitus vil også ha mye å si for hvordan vi tolker bildet. På vårt bilde vil noen automatisk tenke på regnskogen, mens noen kanskje vil koble det til røyking og hvordan det ødelegger lunger?. Men siden ”lungene” er formet av regnskogen får vi jo en viss retning som det er meningen at vi skal tenke og tolke. Det samme gjelder WWF-logoen, som forteller oss noe om hva kampanjen handler om.  

 

Den dokumentariske funksjonen

Vi vet at bilder kan brukes som bevis på at noe har skjedd, og hvordan det skjedde. Vi kaller det at bildet har en dokumentarisk funksjon. Et bilde er jo et avtrykk av virkeligheten slik den var i det øyeblikket bildet ble tatt.

Dette bildet er kanskje ikke 100% ærlig, da sannsynligheten for at en regnskog ser nøyaktig ut som et sett med lunger og at hogsten blir gjennomført nøyaktig slik bildet viser. Bildet blir likevel på en måte ærlig og realistisk fordi vi vet at nedhogging av regnskogen er et stort problem, på kort sikt for dyrene som bor der, men på lang sikt også for oss mennesker. Det kan vi si fordi vi vet at trær renser lufta som vi puster og at skogsområder kalles “grønne lunger”.

At formen og hogsten på skogen ser ut som lungene til en person som røyker er en god sammenligning da røyking ødelegger lunger og hogst ødelegger skogen, eller våre grønne lunger.

 

Konvensjonell Funksjon

Et symbolsk tegns konvensjonelle betydning bestemmes ikke nødvendigvis gjennom regler og lover, men også gjennom vaner og erfaring. På den måten skapes betydningen til et symbolsk tegn uten at noen trenger å forbinde den på forhånd med en spesiell betydning.

Oppsummerende symboler oppsummerer, uttrykker og representerer et abstrakt system av følelser og tanker for en gruppe mennesker. Eksempler på oppsummerende symboler er de ulike nasjonale flaggene og religiøse symboler som det kristne korset og davidstjernen. Disse fremmer en enten-eller holdning. Enten er du for symbolet eller så er du imot.

Forskjellen mellom et ikonisk og et konvensjonelt tegn er at det ikoniske tegnet vekker følelser direkte og umiddelbart mens det konvensjonelle tegnet må forberede seg over lenger tid og krever vanligvis en form for aktiv menneskelig intervensjon i forkanten.
Når vi ser på bildet så merker vi fort at dette er et konvensjonelt tegn siden skogen ikke kunne ha dannet denne lunge formasjonen naturlig. Dette innser vi gjennom erfaringer, som vi snakket om for ikke så lenge siden. Det er akkurat denne livserfaringen som får oss til å innse at bildet har en dypere betydning enn bare en skog som er formet som et sett av lunger. WWF hadde som mål å skape en emosjonell reaksjon med dette bildet og det har de så klart fått til. Det er helt klart at bildet symbolisere hvordan vi behandler naturen og hvilken konsekvens det vil få ikke bare for jorden mens også for oss mennesker.

CSS – uke 42

I denne oppgaven brukte jeg animasjon for å få fem bokser til å bevege seg, samt å endre fasong.

Jeg har brukt keyframes for å gi elementene posisjoner og fasonger til bestemte tider i animasjonen.

Oppgaven ligger på Minerva som “oppgave_uke42”, men banneret på siden vil ikke komme inn der av en eller merkelig grunn.

Legger ved skjermbilde fra hvordand et ser ut i nettleser og DW.

Skjermbilde 2015-10-22 18.44.32

Plakatsammenligning

article-2448575-18937E8D00000578-410_306x500

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2448575/Tourism-adverts-bygone-time-Collection-Art-Deco-posters-luring-travellers-world-set-sell-200-000.html

Her ser vi en plakat om et skip som er fra 1931.

Det som kjennetegner design fra denne tidsepoken er geometriske figurer, forenkling av det man ser, sterke kontraster og få farger. Figurene er ofte laget av maskinproduserte materialer som metall og plast.

Typografien, kanskje spesielt fonten, er typisk for den tiden plakaten er fra. Sans Seriff (grotesk) ble utviklet av blant annet “The Bauhaus”, og var populær for tiden.

Hensikten med disse retningslinjene var ikke å avbilde virkeligheten slik vi oppfatter den, men å bruke enkle figurer for å understreke et poeng.
I denne plakaten ser vi helt klart trekk av det som er nevnt ovenfor. Båten er nesten firkantet, og det er tydelige linjer i designet. De eneste fargene som er brukt er svart, gul- og blå-nyanser. Ved hjelp av disse virkemidlene fremstiller det båten på en veldig majestetisk måte.

Titanic_poster_goldposter_com_50-537x800

http://www.goldposter.com/33722/

Denne plakaten er en kinoplakat for filmen om Titanic, fra 1997. Her ser man både likheter og forskjeller mellom denne og den forrige plakaten. Likheter i plakatene er f.eks. at vi har båten i senter og typografien som på begge er grotesk. Forskjeller kan være at i den nye plakaten varierer det mer mellom fontene, og at det er fotografisk fremstilling i det nye, mens i det gamle er det brukt en grafisk fremstilling (tegnet eller malt).

Disse plakatene er både sammenlignbare og ikke. På den ene siden er disse like med tanke på at de begge fremstiller et skip, og det er brukt mye av de samme fargene, men på den andre siden er de ikke helt sammenlignbare på grunn av at de ikke er plakater for det samme. Den ene er for en reise, mens den andre er for en film/kino. Vi synes at disse har så mange likheter at vi synes de er sammenlignbare.

 

Gruppe: Siv, Caroline, Jon-Einar

 

Kilder:

http://www.dailymail.co.uk/news/article-2448575/Tourism-adverts-bygone-time-Collection-Art-Deco-posters-luring-travellers-world-set-sell-200-000.html

http://www.goldposter.com/33722/

Arbeidskrav – Semiotisk bildeanalyse

1684853

Et bilde – en bedre framtid?

Av Ola Vilbo Hanstad

 

I denne oppgaven skal jeg gjøre en semiotisk bildeanalyse, basert på gruppeoppgaven om nettopp dette emnet. Jeg vil bruke pensum fra Gripsrud (2010) og Larsen (2008) for å utføre denne analysen.

Bildet (se øverst i oppgaven) gruppen min valgte, er tatt av fotograf Damir Sagolj på en søppeldynge ved Mae Sot i Thailand av en burmesisk gutt, på flykt fra sitt hjemland. Bildet er noen år gammelt, men tematikken er meget dagsaktuell, med tanke på flyktningkrisen Europa står ovenfor. Gruppen min valgte dette bildet nettopp av den grunn, vi ville ta opp et tema som står på dagsorden.

Oppgaven min er tredelt, i den første delen skal jeg ta for meg hva sentrale begrep rundt semiotikk, men jeg vil også skrive litt om medienes makt og påvirkning. Grunnen til dette er at jeg vil finne ut hva slags makt mediene besitter når vi står ovenfor slike kriser, slik som en flyktningkrise. Så skal jeg ta for meg selve analysen og drøftingen, basert på første del av oppgaven. Jeg vil til slutt komme med en konklusjon.

 

Medienes makt og påvirkning

Alt vi leser i avisen, hører på radio og ser på TV har likhetstrekk. Det er en avsender, gjerne en journalist eller kunstner, som vil formidle et budskap. Hvordan skal avsender formulere seg på best måte for å få frem poenget sitt til mottakerne? Hvilke virkemidler må han eller hun ta i bruk for å understreke poenget sitt og fange oppmerksomheten til mottakere på? Dette har det blitt forsket mye på. Den moderne medieanalysen stammer fra rundt 1940-tallet, og siden den tid har det vært en del interessante teorier om hvordan medier, eller «Den fjerde statsmakt», påvirker oss og hvilken innflytelse de har på sine mottakere.

McCombs og Shaw forsket på medienes rolle ved et valg i USA (Gripsrud 2010, s 57). Her kom de frem til at mediene ikke hadde stor innflytelse på hva mottaker skulle tenke, men heller hva de skulle tenke på. En journalist kan skrive en artikkel om for eksempel en politiker og en plan den politikeren har lagt. Mediene kan vinkle saken på sin måte, men det er opp til mottaker å tolke saken slik han ønsker. Allikevel opptar saken til journalisten spalteplass, og kan på den måte få mottaker til å tenke på artikkelen som er skrevet, selv om mottakeren er uenig i politikeren.

 

Tegn og tegntyper

All form for kommunikasjon kan brytes ned til en enkelt ting: tegn. Vi er omringet av dem over alt hvor vi befinner oss. Vi kan for eksempel ta for oss hvilken som helst internasjonale flyplass. En plass hvor folk fra hele verden er innom i løpet av en dag. Det er mennesker med forskjellig kultur og språk, hvordan skal man da klare å oppgi informasjon om flyavganger, gate eller hvor toalettene er hvis ingen snakker det samme språket? Jo, ved bruk av tegn. Vi har haugevis av tegn som brukes internasjonalt, tegn som folk forstår like godt selv om de er fra Kina eller fra Norge.

 

Men hva er egentlig et tegn? Den sveitsiske språkforskeren Ferdinand de Saussure mente at tegn er streker, figurer, lydbølger, eller alt som vi forbinder med noe (Gripsrud 2010, s 117). Saussure er opphavsmannen til begrepet semiologi, som betyr tegnlære. Charles Saunders Peirce bygde videre på Saussures teori, og mente at tegn er «alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand» (Gripsrud 2010, s125). En veldig vid definisjon, men kort fortalt så er alt tegn, så lenge det har en betydning for oss. Peirce delte tegnene inn i tre kategorier:

Den første kategorien er symboler, dette er alle tegnene som er tilfeldig. Trafikkskilt, logoer og språk er noe av det som går under denne kategorien. Hvis man ikke har kjennskap til tegnet før man ser det, så gir det ikke mening, men kan forstås hvis man lærer seg koden. Neste kategori kalte Pierce for ikoner. Enkelt forklart er dette tegn som ligner det det står for, for eksempel en ball med sorte prikker er et ikon på en fotball, eller en oval ball med strikkelinjer er et ikon på en amerikansk fotball. Den siste kategorien kalles for indekser, noe som peker på det det står for. Vi kan se våt asfalt og vite at det har regnet, fordi den våte asfalten er en indeks på regn. Eller om man kommer hjem til noen hvor det står tomme ølbokser på bordet, indikerer det at vedkommende har hatt fest.

 

Denotasjon og konnotasjon

Når vi leser eller ser tegn, tolker vi tegnet to ganger. Den første tolkningen vi gjør er den direkte tolkningen, man oppfatter tegnet slik det er. Dette kalles denotasjon. Hvis vi for eksempel ser et WC-skilt, så ser vi først og fremst fremstillingen av en mann og en dame. Vi assosierer disse tegnene med toalettet, da blir dette da den andre tolkningen og den indirekte betydningen, eller konnotasjon. Grunnen til at vi skiller mellom den denotative og konnotative delen av analysen er for at tegn, over tid, kan få en annen mening eller bli brukt til flere ting. Som for eksempel hakekorset, som er et gammel symbol som har blitt brukt omkring i hele verden. Vi vil nok alltid assosiere dette nazismen, men for andre kulturer rundt om i verden, har dette tegnet dypere og mer tradisjonsrike verdier, gjerne også litt hyggeligere verdier enn det vi assosierer det med.

 

Så tegn endrer seg etter tid, men kan de ha forskjellig betydning ut ifra hvor i verden man befinner seg? Som for eksempel bildet av Jens Stoltenberg og Eskild Pedersen dagen etter terrorangrepene 22. juli. Hvis vi hadde vist det bildet til en amerikaner, ville han først sett to menn som holder rundt hverandre. Ansiktet til personen som ser mot oss er trist, så han vil nok skjønne at noe har skjedd for å ha utløst disse følelsene, men det vil være vanskelig for han å vite akkurat hva det var som hadde skjedd. Han vil rett og slett ha problemer med å forstå den konnotative betydningen av bildet. En hvilken som helst nordmann vil med en gang se, og kjenne igjen hva det er vi ser. Vi ser den forrige statsministeren i Norge, Jens Stoltenberg, som holder rundt den tidligere lederen av AUF, Eskild Pedersen. Når vi nordmenn ser dette bildet assosierer vi det med en gang med 22. juli 2011, og det tragiske som skjedde denne dagen.

 

Hva er analyse?

Nå har jeg gjort rede for teorien jeg skal bruke i analysen. Men hva er å analysere? Larsen definerer analyse slik: «Å analysere er å stille spørsmål og finne svar.» (Larsen 2008, s 25). Han bruker et veldig fint eksempel, et legebesøk. Når en lege skal stille en diagnose, må han ta prøver og stille spørsmål for å finne ut hva som feiler pasienten. Han analyserer dermed pasienten. I likhet med legen, skal jeg analyse bildet, ved hjelp av teorien jeg har presentert ovenfor.

 

Denotasjon

Det første jeg legger merke til på bildet er gutten. Bildet er skutt med liten dybdeskarphet, noe som setter han i fokus. Han står på en søppeldynge, iført slitne klær. Rundt halsen har han en tom bæreveske, som er alt for stor for han. Over sin høyre skulder holder han et redskap som kan minne om en ljå. Ellers på bildet så ser jeg at han står på en søppeldynge, det ligger plast, emballasje og generelt skrot rundt omkring.

 

Konnotasjon

Når vi kjenner historien bak bildet, er det lettere å sette seg inn i situasjonen. Bildet er tatt på en søppeldynge ved Mae Sot i Thailand i 2010. Burma løsrev seg fra britisk styre i 1948, og har siden 1962 vært styrt av militæret. Det er ulovlig å stille seg i opposisjon mot styresettet i Burma, som sliter kraftig med dårlig økonomi. Dette er to av hovedgrunnen til at så mange flykter fra sitt hjemland.

Tilbake til søppeldynga; gutten vi ser er helt klart en av de mange burmesiske flyktningene som er på jakt etter et nytt og bedre liv. Han leter etter mat, plast og generelt ting av verdi, som han kan selge for å tjene noen få kroner. Grunnen til at jeg leser dette ut ifra bildet, er søppeldynga og klærne hans. Hvis man kan velge hvor man skal oppholde seg, er nok ikke en søppeldynge så høyt oppe på listene. Ut ifra de slitne klærne hans, er det heller ikke så vanskelig å skjønne at gutten ikke har det noe godt. Noe av det som fanger min interesse mest ved bildet, er måten han holder ljåen på. Ikke det at han er veldig avslappet, men han ser ut til å ha et veldig avslappet forhold til en slikt farlig redskap. Dette er noe han har gjort før. Og, dessverre for han, noe han kommer til å gjøre en stund fremover. Den tomme bærevesken han har rundt halsen tyder på at det ikke har blitt mye fangst for gutten i dag. Han skuer utover søppeldynga, kanskje får han instruksjoner fra en med mer overblikk enn det han selv har, om hvor han burde gå.

Andre konnotative assosiasjoner jeg får fra dette bildet er fattigdom. Mest fordi vi ser søppel, men også det faktum at dette er arbeidsplassen, og stedet denne lille gutten oppholder seg om natten. Denne gutten lever under elendige forhold, og må jobbe, likhet med alle andre der, voksne som barn. Dette er forhold vi her i Norge nesten ikke kan forestille oss.

 

Tegn

Vi har nå sett den denotative og konnotative analysen av bildet, men hvilke tegn er det vi ser i dette bildet? De slitne klærne og søppelet peker helt klart på fattigdom. Ingen velstående mennesker ville omgitt seg i disse forholdene. Ut ifra forholdene gutten lever i, vil jeg si at han sjanse for å overleve er en del mindre enn vår her i trygge Norge. Disse tegnene vil jeg kategorisere som indekser.

En av de tingene jeg legger mest merke til, som jeg var inne på i avsnittet over, er ljåen. Det assosiasjonen jeg trekker med en ljå er «Mannen med ljåen», som jeg forbinder med døden, men som gutten nok forbinder med arbeid. Jeg vil si at ljåen i dette tilfellet er et symbol.

 

Medienes makt og påvirkning

Jeg vil til slutt i denne analysen skrive om hvordan mediene kan påvirke oss under en krise, slik som flyktningkrisen i Thailand i 2010 og flyktningkrisen vi opplever nå i dag. Selv om dette ikke er en del av en semiotisk analyse, føler jeg at medienes makt i en slik situasjon er for stor til å ikke nevnes.

Som nevnt tidligere i teoridelen av oppgaven, kan ikke mediene styre hva vi skal tenke. Det de der imot kan er i en viss grad bestemme hva vi skal tenke på. Når slike ting, som i dette tilfellet en flyktningkrise rammer et folk, er de helt avhengige av hjelp. Det vil aldri være lett å forlate det du har, samme hvor lite, og flykte mot det ukjente. Ved hjelp fra mediene, kan de sette slike saker på dagsorden, de fanger vår oppmerksomhet, og er et talerør for flyktningene. De trenger hjelp, de trenger å fortelle sin historie. Siden dette temaet er dagsaktuelt, er det lett å se hva mediene gjør i dag for å hjelpe de syriske flyktningene som strømmer innover i Europa. Nesten hver dag er dette et av temaene i nyhetene, og mange av de norske TV-kanalene har vannmerker i hjørnet under sendinger, hvor de oppfordrer oss til å donere penger til Røde Kors, og andre hjelpeorganisasjoner. Når vi får servert slike bilder, som det jeg har analysert, vil det kanskje kunne redde fremtiden til denne gutten.

Konklusjon

Jeg har i denne oppgaven sett på de semiotiske begrep og brukt disse til å analysere et bilde. Man kan, til en viss grad, gjøre en semiotisk analyse under forkunnskaper om bildet, men hvis man kjenner saken på forhånd gjør det saken mye lettere. Jeg vil helt klart si at den konnotative delen av en semiotisk analyse er det mest interessante, det er her man virkelig lærer å forstå bildet, men man må også kunne kombinere dette med tegnenes betydning, for å gjøre en fullstendig analyse. En slik analyse er et veldig fint verktøy for meg som mediestudent, jeg har lært mer om bruk av virkemidler og at det finnes store rom for mistolkning på grunnlag av kulturelle forskjeller, så det gjelder å holde tungen rett i munnen.

 

Litteraturliste

Gripsrud, Jostein, Mediekultur, mediesamfunn, Universitetsforlaget AS (2011)

 

Larsen, Petter, Medievitenskap, medier – Tekstteori og tekstanalyse, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS (2008)

 

Ellingsen, Tommy, 2011

http://1.vgc.no/drpublish/images/article/2012/02/22/23152991/1/990/1430119.jpg

Produktdesign

I denne oppgave skal jeg ta for meg et eksistrende produkt og forbedre designet.

 

Produktet jeg har valgt:

Xtra Salt Potetchips Petbe_20101209 1237 046_799

 

Første utkast:

IMG_4111

Dette var det jeg hadde til første timen.  (Klarer ikke å snu bildet).

 

Tilbakemeldingene jeg fikk var at det kanskje ble litt kjedelig med den hvite bakgrunnen, skriften skulle gjøres større og jeg manglet en bakside.

 

Andre utkast:

IMG_4112

Her har jeg endret på alle de tilbakemeldingene jeg fikk av gruppa mi.

 

Jeg synes det ble mer liv i designet uten den hvite bakgrunnen, og det er mer fristende å kjøpe denne posen nå.

Fotooppgave 07.10.2015

I denne posten skal jeg ta for meg fotooppgavene som skal leveres 07.10.2015

 

1 – “Sur høst, livet er greit for det!”

IMG_9938

Blenderåpning: 4.0

Lukkertid: 1/800

ISO: 800

Brennvidde: 17mm

 

Her har jeg tatt bilde av min svært spreke hund. Uansett vær og vind, er hun alltid glad! Bildet er tatt i Oslo, høsten har ikke kommet der for fullt enda, men valgte å ta bildet der hvor man ser blader som ligger på bakken. Lyset skinner lavt gjennom trærene, noe som er typisk om høsten.

 

2 – “Speilbilder”

6262035154_3ab1d7d7b7_o

Blenderåpning: 1.8

Lukkertid: 1/80

ISO: 100

Brennvidde: 50mm

Dette bildet er tatt sammen med min venn, Thomas. Vi tok bilder sammen i Oslo. Jeg la merke til refleksjonen i kameraet hans da han skulle ta et bildet. Jeg valgte stor blenderåpning for å fremheve refleksjonen i bildet, noe som er det eneste som er i fokus i dette bildet.

 

3 – “Vindu mot verden”

IMG_0005

Blenderåpning: 4.0

Lukkertid: 1/8000

ISO: 800

Brennvidde: 17mm

Dette bildet er tatt ved et utkikkspunkt i Skøyenparken i Oslo. Trærne lager en fin ramme rundt min far og hund som sitter på benken og ser utover Oslo. Bildet kan se noe tilgjort ut, men her går de på tur hver dag, og hvis været tillater det så setter de seg ned og skuer utover verdens flotteste by!

 

4 – “Alene mot resten”

IMG_0135

Blenderåpning: 4.0

Lukkertid: 1/1600

ISO: 800

Brennvidde: 17mm

Denne soppen sto helt alene i Skøyenparken. Jeg la meg helt ned for å fremheve gresset som står rundt soppen, der den står helt alene. Jeg liker veldig godt gresset som er foran soppen, det hjelper med å fremheve soppens ensomme majestet.

Praktisk foto

I dette innlegget skal jeg vise frem bilder jeg har tatt til oppgaven om praktisk foto som skal leveres 30.09.15

 

1 – Blenderåpning

Bilde 1:blenderapning-stor

Blenderåpning: 1.4

Lukkertid: 1/8000

ISO: 100

Brennvidde: 30mm

Bilde 2:

blenderapning-liten

Blenderåpning: 9.0

Lukkertid: 1/200

ISO: 100

Brennvidde: 30mm

Bilde 1:

Her ser vi to personer som prater sammen. De smiler, noe som tyder på at de er venner. Ved hjelp av stor blenderåpning, kommer menneskene i fokus, noe som viser at bildet handler om dem.

Bilde 2:

Her ser vi to personer, han ene peker på båten sin i bakgrunnen. Ved bruk av liten blender åpning, ser vi mer av bakgrunnen, noe vi ikke gjør i bilde 1. Det viser at bildet handler om menneskene og båtene.

 

2 – Brennvidde

Bilde 1:

brevidde-17mm

Blenderåpning: 4.0

Lukkertid: 1/2500

ISO: 100

Brennvidde: 17mm

Bilde 2:

brennvidde-50mm

Blenderåpning: 5.6

Lukkertid: 1/800

ISO: 100

Brennvidde: 50mm

Bilde 3:

brennvidde-85mm

Blenderåpning: 5.6

Lukkertid: 1/500

ISO: 100

Brennvidde: 85mm

Bilde 1:

Her ser vi en fortvilet person, som står ved vannkanten. Han kikker ned i vannet og er åpenbart lei seg. 17mm brennvidde gjør at vi får se personen bildet omhandler, samt miljøet han befinner seg i.

Bilde 2:

Personen skuer utover vannet, med litt mer håp i blikket. Han ser etter noe på den andre siden.  Bildet er komponert med luft i blikk retningen, noe som sett fokus på at personen ser etter noe eller noen. Med 50mm brennvidde kommer personen mer i fokus.

Bilde 3:

Her er personen glad, han vifter med armene og gleden har tatt så stor overhånd at han har tatt av seg skjorta si. Han har endelig funnet det han leter etter. Med 85mm brennvidde får vi et mer innblikk av hvor og hva han ser.

 

3 – Lukkertid

Bilde 1:

lukkertid-rask

Blenderåpning: 5.6

Lukkertid: 1/500

ISO: 100

Brennvidde: 17mm

Bilde 2:

lukkertid-lang

Blenderåpning: 20.0

Lukkertid: 30

ISO: 100

Brennvidde: 17mm

Bilde 1:

Her ser vi noen biler som er på veien. Det at de er på veien indikerer at de kjører, men på grunn av rask lukkertid vet vi ikke dette med sikkerhet.

Bilde 2:

Her ser vi den samme veien, bare uten biler. Vi ser kun lysstriper på veien, noe som viser til at biler har kjørt forbi. Ved bruk av lang lukkertid, får vi inntrykk av at ting går litt fortere og at det er mer action på veien.