Visuell retorikk

29 Sep 1932 --- Construction workers eat their lunches atop a steel beam 800 feet above ground, at the building site of the RCA Building in Rockefeller Center. --- Image by © Bettmann/CORBIS

Visuell retorikk handler om billedlige elementer satt sammen for å overbevise. Vi kan finne visuelle retoriske troper overalt som


Semiotikken i bildet

Læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn kalles tegnlære eller semiotikk. Semiotikken er relevant for retorikken fordi kommunikasjon må utøves gjennom en eller annen form for tegn. Et tegn er noe som representerer/står for noe annet og de tre typer tegn vi har er ikoniske, indeksikalske og symbolske tegn.

Ikoniske

Et tegn er ikonisk når tegnbæreren refererer til objektet i form av likhet. I bildet vi har valgt kan vi si det ikoniske er klærne de har på seg. Vi kan også se at de sitter høyt oppe på en byggebjelke, og det sier oss at de er arbeidere.

 

Indeksikale

Indeksikale teikn viser til objektet via spor. Ansiktsuttryk og kroppspråk er indeksikale teikn for følelsar og sinsstemningar. Fotspor kan også være et indeksikalt teikn, då det kan vise at at nokon har gått forbi. I bildet ser vi at mennene smilar og ser avslappa ut. Dette kan vere eit indeksikalt teikn på at dei er vandt med å sitte so høgt oppe.

Symbolske

Vi snakker om et symbolsk teikn når teiknberaren kan referere til objektet i kraft av ein konvensjon. Forbindelsen er kulturell, og kan berre forståast fullt av dei som kjenner denne kulturen. I bildet kan vi seie at det at dei sitt so høgt oppe uten noko form for sikring er eit symbol. Dette kan vere eit symbol på arbeidsvilkåra på 1930-talet. Om vi ikkje hadde lært at arbeiderklassa ikkje hadde gode arbeidkår før i tida, kunne det blitt vanskeleg å seie noko om kvifor dei sitt so uforsvarleg.

 

Retoriske funksjonar i visuelle uttrykk


Den emosjonelle funksjonen

Den emosjonelle funskjonen har evnen til å fremstille noe på måte slik at mottakeren får følelsen av at de ser det med egne øyne. Det kan framkalle emosjoner som ligner de vi ville opplevd hvis vi hadde sett det samme i virkeligheten.

I dette bildet  kommer kontrastene fra vår tidsperiode kontra tidsperioden bildet ble tatt frem. Arbeidsforholdene var annenledes, derriblandt sikkerheten. I vårt dagliliv ville de fleste sett på dette som skrekk, men det ser ut til at de arbeiderne som er på dette bilde er relativt avslappet.  

Den illustrerande funksjonen

Vi har tre ulike former for illustrerende funksjoner; fremvisning, redegjørelse, og bevis. Fremvisning gir oss en beskrivelse på noe generelt ved å vise noe konkret. I dette bildet ser vi noen menn og på en bygning, bildet er tatt ut og i relativt normalt perspektiv og utsnitt. Går vi videre å ser på redegjørelse som er den hurtige og presise informasjonen, kan man si at bildet får frem ett budskap om arbeidsforholdene i arbeiderklassen. Tar vi det i perspektiv opp mot tidsperioden vi lever i nå, kommer forskjellen/kontrastene enda sterkere frem. Tilslutt kan vi se nærmere på bevisene. Bildet her ble tatt den 20 desember 1932, altså under den store deperisjonen etter første verdenskrig. Med den kunnskapen kan man også forstå den labre sikkerheten og de dårlige arbeidsforholdene, folk var desperate etter en jobb. tiltross for at vi vet at arbeidsforholdene var dårlig, spekuleres det enda i om at bildet ble senesatt.

Den dokumentariske funksjonen

Den dokumentariske funksjonen er fotografisk avbildning der den indeksikalske  forbindelsen til det framviste, fungerer som bevis for at noe har skjedd og hvordan det skjedde.

Dette bildet er ett bevis på hvor stort klasseskille var på denne tiden, og hvor farlige forhold arbeiderklassen måtte jobbe under

Siden bildet er svart-hvitt kan vi se det er gammelt, og med det kan vi si att forholdene er ikke nødvendigvis sånn den dag idag.

 

Hukommelsesfunksjonen

Hukommelsesfunksjonen er ikoniske framstillingar som har ei særlig evne til å hjelpe hukommelsen. Bilder som skal huskast brukar å vere tydelige og konkrete og oppsiktsvekkande.

Bildet hjelper oss å huske hvordan arbeiderklassen hadde det før i tiden. Det hjelper oss også å huske att ressursene var enda værre fordelt mellom folk før enn det de er idag. Vi husker også bildet fordi det er veldig stilig og det er veldig oppsiktsvekkende.

Arbeidskrav 2A

Introduksjon

Denne oppgaven er en fyldigere versjon av en tidligere gruppeoppgave jeg har hatt. Jeg skal gjøre en semiotisk analysere av ett reklamebilde med utgangspunkt i begrepene konnotasjon og denotasjon samt beskrive hva det er. Jeg vil også gå inn på fargebruk, komposisjon, ikon, indeks og symbol de har valgt å bruke i reklameplakaten. Hvorfor de har brukt de fargene de har, hva de prøver og oppnå og hvilke symbol er det? Det er spørsmål som dette jeg vil gi svar på i denne analysen.

tine

Bildet er fra en reklame som gikk under vinter OL i 2014. å bruke OL som ett reklameelement er noe få har tilgang til å gjøre, men Tine er en sponsor som har rettigheter til å gjøre dette. (1) Å være sponsor for ett idrettsarrangemang Er meget god reklame visst gjort på en bra måte. Som i reklamebildet over hvor de har brukt en velkjent idrettsutøver Marit Bjørgen som modell i reklameplakaten.

 

Denotasjon og konnotasjon

Denotasjon er hva du ser i ett bilde, ikke hva du leser ut av det, bare hva som fysisk er der.
“Den franske litteratur- og kunstforskeren Roland Barthes presenterte på 1960-tallet teoretiske og konkrete tekstanalytiske bidrag som gjaldt både forholdet mellom denotasjon og konnotasjon og andre tema innenfor semiologien.”  (2 s.119) Av å se på bildet får du med en gang assosiasjoner, hvilke assosiasjoner du får varierer fra person til person. Konnotasjon er hva du leser ut av det. Man kan se på konnotasjon som hva bildet eller andre mediebudskap prøver å oppnå, mens denotasjon er hva det er. Ett godt eksempel på forksjellen mellom dennotasjon og konnotasjon fant jeg i Gripsrud(2 s.120); riksvåpenet til Norge er en løve. Tegningen dennoterer er løve, men den konnoterer kongelig makt. Det er noe som er kulturelt etablert, felles assosiasjoner vi får til representasjoner av løver.

Visst vi ser på reklamebildet over kan vi være enige om at vi ser en dame med hvite klær, rød-brunt hår og en hvit bart. Bakgrunnen er grå-hvit. Vi ser også en Tine logo og litt svart typografi ”Stolt sponsor av olympiakroppen.” Dette trenger vi ikke noe underliggende kunnskap for å vite, vi trenger ikke å vite noe om norsk kultur eller lignende for å se at det er dette vi ser på bildet. Det er denotasjonen i bildet. Konnotasjonen derimot kan vi tenke litt dypere, der går vi mer inn på hva bildet betyr. Hvordan folk tolker bildet på en konnotativ måte kan variere, ettersom her må du ha underliggende kunskaper om kulturen i Norge. en person fra Asia vil mest sanmsynelig ikke tolke bildet på samme måte som en fra Norge. Det første jeg personlig tenker da jeg ser bildet er melk. Det er fordi jeg kjenner igjen logoen med en gang og jeg tror de fleste andre nordmenn vil se det samme. Det er fordi vi ser Tine logoen og det assosierer de fleste med melk. Det en logo som er innarbeidet i hodene våres siden vi var ung, vi ser den veldig ofte i forbindelse med melk eller andre meieriprodukter. En person fra en annen plass i verden ville kanskje ikke tenkt på melk i det heletatt av å se denne reklamen. siden Tine logoen er ikke noe de assosierer med melk eller andre meieriprodukter. Fargene i bildet er ganske nedtonet. Det er nesten bare hvitt eller grå-hvitt med unntak av typografien, logoen og hodet til damen i bildet. De har valgt å ta det sånn for å få vekk alle forstyrrende element i bildet samt. få fram det viktige i bildet. Noe av det første vi ligger merke til i bildet er melkebarten hennes. Personen i bildet er en idrettsutøver som heter Marit Bjørgen. Det er relevant fordi når vi ser bilder og ser at hun har en melkebart ved siden av en Tine logo er ideen av vi skal tenke “Marit Bjørgen drikker Tinemelk, da må jo det være bra greier, så derfor vil jeg og drikke Tinemelk.” Dette er noe de oppnår ved å bruke en kjent idrettsutøver som modell. De nedtonete fargene i bildet er med på å gi oss ett intrykk av at Marit Bjørgen er bare en vanlig person, det får hun ikke til å virke spessielt mektig eller høytidelig. Det tror jeg er gjort for at folk flest skal kunne relatere mest mulig til bildet. De kunne også framstilt hun som helt rå i fullt skiutstyr og ett undervinklet perspektiv, men jeg tror de valgte å få hun til å virke mest mulig folkelig sånn at folk flest skal kunne relatere til bildet. Med å ta en folkelig rettning med bildet sier Tine også at de er ikke ett eksklusivt produkt. Hvem som helst kan og bør kjøpe dies meieriprodukter. Det føler ivertfall jeg, og jeg tror folk fra samme kultur som meg vil lese noe det samme ut av det. Alt dette vi leser ut av bildet er noe som skjer automatisk iløpet av sekunder. Det er ikke noe vi tenker over til vanlig, men det er dette vi får ut av å se bildet. Denotasjon og Konnotasjon er noe som går automatisk, du analyserer hva det du ser på handler om uten å måtte tenke over att du gjør det.

 

Symboler, Ikoner og Indekser

Ett symbol er noe som ikke har noen logisk forbindelse mellom tegnet og det det står for, ett eksempel på dette kan være logoer eller trafikklys. Du må ha lært hva de forskjellige symbolene står for fra før. noe som kan være problematisk visst du er i ett annet kulturlandskap. Ikon er noe som har direkte likhet med det det står for. Eksempel kan være foto eller veiovergangsskilt. Du trenger ikke være fra en spesiell plass, eller ha lært noe for å forstå ikon, siden du ser hva skal stå for. En indeks er en pekepinn på hva det står for, eksempler på dette kan være; Røyk, då vet du det er noe som brenner, Visst du ser harespor i snøen vet du det har vert en hare der, selv om du ikke selv har sett haren eller ilden.(2.s125,126)

I reklamebildet av Marit Bjørgen er det både Symbol, indeks og ikon. Jeg kan starte med det enkleste; Ikon. Ikonet er Marit Bjørgen, når du ser hun vet du att det er Marit Bjørgen. med å bruke en annerkjent idrettsutdøver får reklamen mer annerkjennelse ovenfor mottaker. Symbolet som er i reklamebildet er Tine logoen. Du ville ikke skjønt hva det var bare utifra å se logoen det er en spessiell kode du må lære deg for å forstå hva den står for. Folk flest i Norge vil kjenne igjen Tine logoen, det er noe vi har sett på melkekartonger siden vi var små, og det er noe vi automatisk assosierer med meieri. Mens en person fra en annen kultur vil kanskje se logoen og ikke forstå hva det er. Typografien kan også diskuteres om det kan regnes som ett symbol. siden uten noe foreliggende kunnskaper vil ikke bokstavene gi mening for den som leser det. Det er også en indeks i bildet, som jeg mener er veldig viktig for bildets betydning, å det er melkebarten hennes. Du kan tenke deg fram til att hun har drukket melk, ellers ville hun ikke hatt melkebarten. Denne indeksen er i mine øyne hele salgspunktet til denne reklamen, uten den ville det bare vert en idrettsutøver vedsiden av en Tine logo med litt typografi under. melkebarten er så lite, men sier så mye. Den sier at hun har drukket melk, du ser hun er glad så den sier melk er godt, den gir reklamebildet litt humor noe som er ett stort salgspunkt i reklame og den får oss til å ikke ta Marit Bjørgen så alt for høytidelig. Symbol, ikon og indeks gjør att dette reklamebildet gir ett kraftig inntrykk, Alle elementene er viktig for å gi bildet den fulle betydningen. Visst du er fra en kultur hvor du ikke forstår de samme symbolene som vi gjør ville ikke denne reklamen gitt noe særlig inntrykk på deg siden Alt du ville forstått var att det var en dame med en hvit bart, de kunne mest sannsynlig sett at barten var av melk eller yoghurt, men utenom det tror ikke jeg de ville forstått særlig mye av reklamebildet.

 

Farger

Bildet består av ett par forskjellige farger, mesteparten av bildet er hvitt, men de elementene som ikke er hvit skiller seg ekstra godt ut siden hvit er en u-kulert farge. Fargebruken gjør att det er ingen tvil om hvilken elementer som er viktige, alle elementene i bildet skiller seg godt fra hverandre. Tine logoen bruker 2 av 3 grunnfarger det gjør att den gjør ett sterkt visuelt inntrykk. Melkebarten på Marit Bjørgen er nesten lik farge som bakgrunnen. Det hjelper å forsterke budskapet om att Tine er ett meieri og de vil selge meieriprodukter. Jeg har tideligere nevnt hvorfor det er så mye hvitt i bildet, men det er en til grunn for det. Det er fordi hvitt er en farge mange assosierer med meieriprodukter. Det er også en liten gradient på bakgrunnsfargen, den blir hvitere jo nærmere du kommer Marit Bjørgen. Det gir ett vissuelt inntrykk som på en måte sier at Marit Bjørgen lyser opp. Det kan hende att blidet er tatt sånn bare fordi øynene dine skal bli dradd mot hovedmotivet Marit Bjørgen. Men jeg tror det også har noe med att det skaper en illusjon om at du “lyser” opp av å drikke/spise meieriprodukter. Med lyser opp mener jeg att hun virker sunn og i god form. Jeg tror ihvertfall ikke hun ville sett like oppegående og sunn ut uten gradienten på bakgrunnen.

 

Komposisjon og typografi

Komposisjonen i reklamebildet tar utgangspunkt i det gylne snitt. Marit Bjørgen ligger perfekt i det gyldne snitt på ene siden med Tine logoen på den andre siden. Det gjør att bildet er behagelig å se på, du trenger ikke anstrenge deg tross de sterke kontrastene. Det er en del luft i bildet, men ikke for mye. Det har de gjort for att bildet ikke skal virke så tett, samtidig som de ikke vil ha for mye “unødvendig” luft i bildet. Det er en utfordring å ha akkuratt nok luft i ett bilde for å unngå att det skal virke for tett eller att elementene i bildet virker for små.

Fonten de har brukt er grotesk, som vil si at den er uten seriffer. De har valgt å bruke en grotesk font fordi det er gjerne mer stilrent enn en antikva font. Det som kan være en utfordring med grotesk font er att det kan bli vanskelig å lese visst det er mye tekst. Men i reklamebildet er det minimalt med tekst og da passer en grotesk font fint. Det som står der;
“Stolt sponsor av olympiakroppen” er noe de har skrevet for å gi ett inntrykk av att de bruker gjerne litt penger for å sponse sport. De sier inndirekte att de vil nordmenn skal være friske og sunne fordi sport er viktig, viktig nok til att Tine vil sponse det. Det er en kort setning men som sier mye mer inndirekte.

 

Konklusjon

Kulturen vi har i Norge gjør att de fleste tolker denne reklameplakaten på samme måte som jeg har beskrevet over, selv om dette ikke er ett fasitsvar, folk kan tolke den andreledes. Uten kjennskap til Marit Bjørgen eller Tine vil reklameplakaten være vanskelig å forstå selv om det kan diskuteres om den kan eller kan ikke bli forstått av folk fra en annen kultur. Jeg personlig syns reklameplakaten snakker bra til målgruppen, kanskje den treffer hjemme litt bedre hos sportsglade mennesker.

Med en semiotisk analyse kan vi få mer mening ut av hva de forskjellige elementene i ett produkt betyr, og hva de prøver å formidle. En semiotisk analyse av ett produkt kan være med på å hjelpe til å finne ut om budskapet treffer målgruppen som planlagt, samt finne ut hva som funker eller eventuelt ikke funker. Det er viktig å vite hva for konnotasjoner folk har mot forskjellige element for å kunne gjøre en grundig semiotisk analyse.

 

Leseliste

  1. http://www.dagbladet.no/2014/02/10/nyheter/ol2014/sotsji2014/reklame/tine/31731153/
  2. Jostein Gripsrud; Mediekultur, mediesamfunn

Skrevet av Ørjan Johnsen 09.10.2015

Foto oppgave 07.10.2015

I denne oppgaven har jeg tatt bilder med en bestemt tittel.

2: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Speilbilde(r)»

DSC_9905

Ideen var å ta ett spill med sjakk og sitte det opp så det er likt på begge sider, bildet er veldig avlangt, det har jeg valgt å gjøre fordi jeg syns det passet bra, og da blir det ikke mye unødvendig i bildet.

 

4: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Alene mot resten»

DSC_9888

Enda ett avlangt bilde med sjakk. Ideen her var å prøve å få den siste svarte brikken til å virke mektig, så den kan stå alene mot resten. De hvite brikkene er kanskje litt i overkant uskarp og du ser litt for mye av bakgrunnen, ellers er jeg fornøyd.

 

1: Tema for bildet er «sur høst», og budskapet du skal få frem er at «livet er greit for det»!

DSC_9877

Ideen her var å få med nok himmel til at du så det var overskyet. fjellet i bakgrunnen skriker «høst» og personen ser ut til å ta livet helt med ro.
Jeg kunne gjort det litt tydeligere at personen koste seg og prøvd å fått med mer av høstfargene i fjellet. Jeg tok også en variant hvor fjellet var i fokus, men dette så betraktelig mye bedre ut.

 

3: Fritt tema og budskap. Bildets tittel skal være: «Vindu mot verden»

DSC_9857

Ja, her har jeg ikke stort å si. Bjelkene og treet skal representere en ramme eller vindu som viser den flotte verden utenfor.
Det var ideen ivertfall. Jeg syns bildet er fint, men om budskapet kommer tydelig fram tror jeg ikke.

Takk til Magnus Horne som var modell i ett av bildene mine.

Foto oppgave 30.09.2015

I denne oppgaven skulle jeg ta ett par like bilder av 3 forskjellige motiv, hvor jeg brukte forskjellige innstillinger på kamera. Jeg vil legge ut bildene jeg er mest fornøyd med først.

 

 

2) Ta tre bilder av samme motiv, en medstudent. Ta ett bilde med vidvinkel (mindre enn 50mm), ett med normal brennvidde (50mm), og ett med tele (mer enn 50mm). Komponer bildet slik at bildets mening endres med endret brennvidde.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 1/50 lukkerhastighet, 200 ISO, 145mm brennvidde og 5,6 blenderåpning.
Dette er ett form for portrett bilde, men det kan se ut til at bildet ikke er satt opp som ett portrett men heller att bildet ble tatt mens personen gjorde noe annet.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 1/30 lukkerhastighet (Burde ha kjappere lukkerhastighet for håndhold fotografering for å være sikker på att bildet blir skarpt.) 200 ISO, 5,6 blenderåpning og 72mm brennvidde.
Ideen her var att denne personen du så ett form for portrett av skulle du nå få ideen om att personen satt å snakket med noen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 1/30 lukkerhastighet, ISO 200, blenderåpning 5,6 og 40mm brennvidde.
I det siste bildet ser du denne personen som kunne se ut til at han satt å snakket med noen i det forrige bildet faktisk ikke sitter å snakker med noen i det hele tatt. Her kan det diskuteres om tema i bildet kan være ensomhet eller depresjon, mens i de forrige bildene virket det ganske koselig eller ihvertfall nøytralt. Det kan kanskje diskuteres om bildet kan handle om psykiske problemer, siden dette er en person som sitter ute på en benk og tilsynelatende snakker med seg selv. Men da leser jeg kanskje litt mye i bildet.

 

 

1) Ta to bilder av samme motiv, en medstudent. Ta ett bilde med stor blenderåpning og ett med liten blenderåpning. Komponer bildet slik at bildets mening endres med endret blenderåpning.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 1/20 lukkerhastighet, (igjen for lang til håndholdt.) 640 ISO, 128mm brennvidde og 22 blenderåpning.
Her var ideen at bakgrunnen skulle være blurry, mens personen skulle være skarp. Det skulle gi en ide om att bildet handlet om personen og ikke omgivelsene. Jeg syns bakgrunnen skulle vert enda mer blurry, men det fikk jeg ikke til der og da.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 1/320 lukkerhastighet, ISO 640 40mm brennvidde og 5,6 blenderåpning.
Her var ideen min att bildet skulle handle om omgivelsene personen er i. Det prøvde jeg å oppnå med å gjøre personen blurry og bakgrunnen skarp.

 

 

3) Ta to bilder av samme valgfrie motiv, ett bilde med lang lukkertid, og ett bilde med kort lukkertid. Komponer bildet slik at bildets mening endres med endret lukkertid.

Før jeg viser bildene vil jeg bare si att jeg er ikke fornøyd med denne oppgaven, og den viser ikke forskjellen mellom kort og lang lukkerhastighet på en bra måte, men jeg har dessverre ikke tid til å ta bildene på nytt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 135mm brennvidde, ISO 200, 5,6 blenderåpning og 1/4 lukkerhastighet.
Ideen min var å skape en slags fart og spenning stemning. Jeg var litt innspirert av det faktum att redbull sponser mye ekstremsport. Jeg ville sitte en colaboks i ett miljø hvor du ville få litt samme feelingen. Det har jeg ikke greid særlig bra, men som jeg skrev ovenfor har jeg ikke tid til å ta bildet på nytt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette bildet er tatt med 5,4 blenderåpning, 128mm brennvidde, 1600 ISO 1/80 lukkerhastighet.
Ideen her var å sitte noe menneskelaget i en iddylisk setting. Det er mye grønt i bilder og rødt er en komplimentærkontrast til grønn noe som skaper en viss ro over bildet. Dette bildet er ikke teknisk bra, og jeg tror bildet ville vert helt ålreit visst jeg hadde fokusert litt mer på det tekniske.

Takk til Emil Lewe og Håkon Seljeseth som var modell i bildene.

Foto oppgave 20.09.2015

Dette er en todelt oppgave, i første del skal jeg vise 2 bilder som gjør ett inntrykk på meg. I andre del skal jeg vise fram 4 bilder jeg tok for en fiksjonell avis.

Del 1

ebbets_sak

Dette bildet ble tatt 29 september 1932 av Charles Ebbets/Scanpix/Reuters.

Bildet gjør inntrykk på meg fordi folkene som sitter på stålbjelken som henger 250 meter over bakken ser så fredfull ut. Ingen av mennene i bildet ser ut til å ha frykt i uttrykket. Jeg syns det er fasinerende å se en gjeng personer kunne gjøre noe sånt uten å være redd. Bildet viser også veldig godt hvordan ting som er veldig spesielt for noen er ofte dagligdags for andre.

 

6326588699912273949 (1)

Bildet er tatt i Harz, Tyskland under andre verdenskrig. Nøyaktig kortid bildet ble tatt og av hvem fant jeg ikke noe om.

Dette bildet gjør ett spesielt inntrykk på meg fordi det får meg til å tenke på hvordan enhver person ser normal ut visst de blir avbildet på rett tidspunkt. Jeg er vandt til at bilder av Hitler er veldig seriøse og lite avslappet, jeg tror det er kontrasten mellom hvordan han ser ut i dette bildet og sånn jeg er vandt til å se han som gjør så sterkt inntrykk på meg.

 

Del 2

DSC_0498

a – artikkelen handler om byggeskikken i Volda, der det blir stilt spørsmål ved om nye forretningsbygg er stygge og skjemmende og ødelegger bylandskapet, og om man bør stille krav til at nye bygg oppføres i tradisjonell stil.

Jeg valgte å ta bildet på denne måten fordi den hvite muren på høyre side av bildet ser relativt urban ut, i motsetning til de andre byggene vi ser. De andre byggene vi ser er bygget i tradisjonell stil og er fine, men blikkfanget går alikavel automatisk mot den hvite muren som ikke er like fin. Det er ganske irriterende, det representerer ganske bra hvordan nyere bygg kan skjemme den tradisjonelle arkitekturen.

 

 

DSC_0037

b – artikkelen handler om økende arbeidsledighet i regionen

Jeg tok bildet slik fordi data er ett verktøy som er veldig mye brukt for å finne jobb. For at bildet skal være effektivt må du også se en overskrift eller lignende for å forstå att det handler om arbeidsledighet.

 

 

DSC_0018

c – artikkelen handler om skateparken og hvor positivt dette tilbudet er både for barn, ungdom og unge voksne

Bildet er fra skateparken, denne artikkelen handler om hvor positivt tilbudet er. Det syns jeg kommer fram i bildet siden det ser utrolig tøft ut. Jeg ville egentlig hatt en hjelm på skateren, men jeg hadde ikke en hjelm tilgjengelig. Det kan være bra reklame for avisen visst de fremmer sikkerhet. Bildet ville vert bedre visst det ble tatt på en godværsdag.

 

 

DSC_0031

d – redaktøren skriver en leder som handler om at man må få de unge til å stemme ved valget, og hun vil at bildet du tar skal støtte opp under dette

Det jeg prøvde å få fram i bildet er hvordan det er mye å sitte seg inn i før du skal stemme. Måten han sitter får det til å se ut som han blir oppgitt av å se på arket som handler om politikk. I lederen står det gjerne tips om hvordan vi kan lære mer om politikk og hvor viktig det er å bruke stemmeretten sin. Bildet er noe man kan relatere og jeg tror det vil trekke ungdom til å ta en titt på lederen.

 

Til slutt vil jeg takke Magnus Horne som var modell i bildene mine.

Gruppearbeid – Multimedia

Gruppen vår valgte å analysere en longread VG publiserte i sammenheng med Ebola. Det første vi ser er tekst på et bildet. Det er bildet som man legger merke til først.

Man leser teksten for å få informasjon men bildet forsterker meningen. Uten bildet så gir teksten fortsatt mening, men uten teksten så kan bildet ha flere betydninger, derfor er teksten det viktigste elementet for å få informasjon.

Fonten som er valgt til overskriften på denne artikkelen gjør at det er lettere å skjønne at det er virus og sykdom det handler om. Videre så er det hovedsakelig teksten som er informasjonskilde og bildene er der for å forsterke budskapet og suplimentere.

Enkelte steder i teksten er det ulike bilder og grafiske elementer som er hovedkilden til informasjon. Det er statiske medium gjennom hele teksten med unntak av en film som er et dynamisk medium.

Oppsummering

Det er bruk av flere sammensatte medier, de har brukt så og si alle mediene som går ann bruke. Det føles mer ut som en longread enn en artikkel, det er mer fokus på det grafiske og det å gi leseren en opplevelse rundt det som er skrevet om.

Link til longreaden:
http://www.vg.no/spesial/2015/ebola/

Gruppearbeid – Semiotikk

tine

På bildet ser vi en dame med melkebart, som ser relativt glad ut. Det er en logo på bildet, som er Tine sin og skiller seg litt ut. Der er litt tekst på bildet, og en ganske nøytral bakgrunn.

Logoen er et anerkjent varemerke i Norge som folk har kjennskap til. Det er også noe av det første vi ser pga valget av farger. Det står i kontrast til resten av reklamebildet. Selv om det ikke er direkte bilde av melk så vet man det er melk det handler om. Det andre som også blir lett lagt merke til er Marit Bjørgen. Layoutet er veldig enkelt, veldig oversiktlig.  Det gjør at vi fokuserer mer på personen i bildet som da er Marit Bjørgen.

Man må ha kjennskap til varemerket og personen for å skjønne reklamen. Tanken bak melkebarten og teksten under logoen er at melk styrker kroppen, og Marit Bjørgen er kjent for sin stryke. Teksten viser at hun er en olympisk mester som viser at hun er sterk så sann sett kan man også skjønne reklamen om man ikke vet hvem hun er, men det hadde ikke gitt samme effekten av reklamen.

Komposisjonen legger vekt på det gylden snittet, der Marit Bjørgen og teksten er plassert. Noe som gjør at det blir mer behagelig for øyet å se på. Det er enkle og få elementer i reklamen, som f.eks. nøytral font-type.

Oppsummering:

For at reklamen skal være effektiv så må man vite hva Tine står for. Om man ikke vet hvem Marit Bjørgen er så får man en hvis anelse om hva hun driver med og at hun driver med noe innen sport siden det står olympiakroppen i teksten. Men det optimalet er å ha kjennskap til personen og logoen. Det er da reklamen har mest effekt for de som leser den.

Bilde komprimering

I HTML lærte jeg å komprimere bilder for webb. Jeg skulle komprimere bilder som var brukt i en tidligere oppgave med minimalt tap. Bildet jeg valgte var 360 KB. Den komprimerte versjonen lagret jeg i JPEG format og fikk filstørelsen ned til 100KB. Det ene bildet er komprimert, det andre er ikke. Jeg valgte å lagre det som en JPEG fordi då mistet jeg ikke så mye av kvaliteten.
komprimert10522089_10154450780820055_5129956062602098004_n