Oskar Hammer Garrod

Studieblogg

Kritisk Analyse

Kritisk analyse

 

Kortfilmen ”Red Balloon” er regissert av Alexis Wajsbrot og Damien Mace, og ble publisert på Vimeo og ”Dailymotion” den 27. 2011[1]. Kortfilmen er innenfor skrekksjangeren, hvor skapernes intensjon da vil være å skremme seerne. Wajsbrot og Mace setter en fin atmosfære for å skremme seeren, men det er selvsagt andre faktorer som spiller inn når det kommer til å lage en kortfilm innenfor skrekksjangeren. I denne kritiske analysen vil jeg kommentere ulike aspekter ved filmen jeg likte og ikke likte.

”Red Balloon” er satt i London i moderne tid, en stormfull aften. Vi møter Julie, en alminnelig tenåring som sitter barnevakt for lille Dorothy. Foreldrene til Dorothy er på et arrangement, og jeg får inntrykk av at det ikke er første gang Julie sitter på barnevakt for denne lille jenta. Det er sent og Dorothy har lagt seg. Likevel oppfører hun seg rart, og Julie må flere ganger gå opp på rommet hennes og be hun legge seg å sove. Julie sovner på sofaen med tv-en på, hvor vi får vite at en tidligere forbryter kjent som ”The Essex Monster” har rømt fra et mental sykehus. Julie våkner av et mareritt og vi hører Dorothy skrike fra rommet sitt. Julie springer opp og blir fortalt at Dorothy er redd for en kaninbamse hun har på rommet. Julie velger da å ringe foreldrene og fortelle om Dorothys merkelige oppførsel. Da hun nevner bamsen, sier foreldrene at Dorothy ikke eier en slik bamse. Julie blir redd, og springer ut av huset. Hun ringer politiet, men må avbryte samtalen da hun ser refleksjoner i vinduet til Dorothy at hun blir angrepet. Julie går inn igjen i huset for å redde Dorothy, men det hele ender med at hun blir angrepet bakfra av ”The Essex Monster”.

Personlig synes jeg filmen var helt grei. Det var høy spenningsfaktor, og jeg skvatt ved flere anledninger. Likevel er det flere ting som trekker denne filmen ned fra å være en god film, til en middels film. Rent teknisk synes jeg at filmen er bra. Atmosfæren de skaper gjør det spennende å se på, men selve historien gjør det litt useriøst. Filmen er full av klisjéer fra andre skrekkfilmer, og har en ganske ”vanlig” historie. Dette bidrar til at filmen blir uoriginal, og vi føler vi har sett det før. Men skaperne har jo selvsagt prøvd å sette et eget tema, her misslykker de også. For det første har tittelen ingenting med selve filmen å gjøre. Vi ser et par klipp av en rød ballong, men disse klippene er meningsløse. Vi forstår at de er lagt inn på grunn av tittelen til filmen, men det er ingen grunn til å vise de. Hvorfor har de valgt å kalle filmen for dette, og hva har det med selve historien å gjøre? Dette gjør at filmskaperne mister troverdighet hos seerne, eller i hvert fall hos meg. Det er også et virkemiddel de har brukt jeg vil trekke inn, og det er mot slutten av filmen. Da Julie blir angrepet av psykopaten, får vi et slags tilbakeblikk på hva vi har sett, så vi skal forstå hvem som angriper henne. Dette er helt unødvendig, da alt vi ser i tilbakeblikket har skjedd i løpet av de ti minuttene vi har sett på filmen.

Tross min kritiske holdning til hva filmen burde gjort bedre, sitter jeg fortsatt igjen med samme mening om filmen. Den fungerer, og jeg synes den var underholdende å se på. Filmen oppnår det den skal, nemlig å skremme seerne. Selv om filmskaperen bruker denne letteste formen for å skremme seerne, såkalte ”jump scares[2]”, er det helt greit. Dette er et godt virkemiddel, og fungerer i en slik type film. Jeg skulle dog ønske at de bygde opp denne psykopatmorderen bedre, slik at jeg virkelig var redd for han. Da dette er en kortfilm forstår jeg at det klart blir litt knapt med tid til å skildre en slik karakter, men det finnes i hvert fall bedre måter å gjøre det på. Jeg vil nok ikke anbefale noen å se denne, men er man i humør til å bli skremt kommer du i hvert fall til å skvette et par ganger av denne filmen.

 

Fotnoter:

[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Red_Balloon_(2010_film)

[2] https://en.wikipedia.org/wiki/Jump_scare

Design: Logo

logo

Her er logoen jeg designet, som jeg vil bruke på nettsiden min for design. Jeg ville leke med dimensjoner, og føler jeg fikk til dette. Jeg brukte initialene mine O og H, for Oskar Hammer. Jeg er klar over at trekanten kan minne mer om en «A» enn en «O», men jeg likte designet og mener selv at det ikke har alt for mye å si.
I oppgaven ble vi spurt om å vise logoen i fire forskjellige eksempler, og jeg løste den slik:

T-skjorte:
logotskjorte

Nettside:
nettside

Brosjyre:
brosjyre

Visittkort:
visittkort

Teori Arbeidskrav 2 «Bildeanalyse»

Arbeidskrav 2                                                                                                                                                                 Oskar Hammer Garrod

 

Bildeanalyse

Aker_Brygge_is_LLB_02

 

 

I denne oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i en gruppeoppgave vi fikk den 19. oktober. Oppgaven var å ta for oss et fotografi eller en reklameplakat, og utføre en bildeanalyse hvor vi tok utgangspunkt i Larsens prosedyre for bildeanalyse. Vi valgte å ta for oss en omstridt plakat brukt av Aker Brygge. Plakaten er designet av reklame- og kommunikasjonsbyrået Llowbank, og ble brukt som reklame sommeren 2014. Jeg vil i denne oppgaven forklare de ulike virkemidlene vi ser etter i en bildeanalyse. Deretter vil jeg bruke disse virkemidlene til å analysere et fotografi av plakaten. Jeg vil også trekke inn elementer fra semiotikken, hvor jeg selv mener at det er relevant for en bildeanalyse.

 

Teori

 

Når vi utfører en bildeanalyse med utgangspunkt i Larsens prosedyre, må vi følge en struktur ut i fra hva vi skal se etter i bildet. Virkemidler vi ser etter er den første beskrivelsen, bildets- utsagn, -virkelighetsfortolkning, -medbetydninger og bildet i bruk.

 

Det første vi ser på er den første beskrivelsen. Vi kan sammenligne dette virkemidlet med denotasjon fra semiotikken. Her ser vi etter det som virkelig er på bildet og det vi alle kan være enig i at er der. Under den første beskrivelsen av bildet identifiserer vi bare hva det viser (Larsen, 2008, s. 64). Dette kan virke som er akkurat det samme som denotasjon, men i motsetning til semiotikken, ser vi nå også på former, farger og bildeelement. Vi kan definere formene og fargene som representasjoner av noe, og i et fotografi vil det være avbildningen av noe. Som regel er vi kjent med de fleste former og farger, men ser vi noe vi ikke har etablerte konnotasjoner til, kan bildet bli vanskeligere å forstå.

 

Etter vi har sett på den første beskrivelsen, ser vi på bildet som utsagn. Her stiller vi spørsmålet: hva betyr nå dette bildet? Dette har vi for så vidt svart på, etter å ha beskrevet de ulike elementene i den første beskrivelsen. Det vi skal se nærmere på nå er meningen med bildet, og hvorfor bildet viser akkurat denne situasjonen. Bildet fremstiller stoffet sitt på en særlig måte (Larsen, 2008, s.66). Dette vil si at komposisjonsmessig og fargebruken i bildet er ikke tilfeldig. De ulike virkemidlene brukt i bildet er bevisst, og er gjort på en spesiell måte for å få fremhevet visse trekk og gjøre dem betydningsfulle.

 

Vi har nå systematisert de ulike elementene i bildet for å få en samlet forståelse av hva bildet forteller. På grunn av fotografiets realistiske karakter er vi ofte tilbøyelige til å se på fotografier som om de var vinduer mot virkeligheten (Larsen, 2008, s.70). Men hva skjer når vi tar for oss en reklameplakat? Fellestrekk mellom et fotografi og en reklameplakat er at de begge er representasjoner for noe, eller en bearbeiding av virkeligheten. Representasjoner er fortolkninger av verden. Bilderepresentasjonen fortolker verden på sin måte og forsøker å få oss til å akseptere denne fortolkningen(Larsen, 2008, s.70). Vi kan derfor se en plakat som vi ser et fotografi, hvor alle elementene i plakaten er representasjoner.

 

Vi beveger oss nå vekk fra det fysiske i bildet, og begynner å se på bildets medbetydninger. Vi kan si at for alle bilder, ligger det mer enn kun det fysiske vi ser. Bilder fremstiller og fortolker den sanselige verden, men de er også bilder – og dermed en del av bildehistorien. De refererer på ulike måter til andre bilder (Larsen, 2008, s.70). Noen ganger kan dette være mer åpenlyst, hvor et bilde kan peke direkte på historien. Et bilde kan sitere andre bilde, og spiller bevisst på likheten med det velkjente, eldre bilder eller med bestemte bildetyper. Som regel er ikke dette noe vi tenker stort over. Vi ser bildet og plasserer det sånn omtrent historisk, men dette betyr ikke at det ikke er viktig. Tiden et bilde er tatt, kan si mye om hvordan situasjonen var på denne tiden. Det er ulike faktorer vi kan se etter for å tidfeste et bilde. Er det et fotografi, kan vi se på det tekniske ved kamerabruken. Er man ikke kjent med fotografiteknikkens historie kan dette være vanskelig, men de fleste ser i alle fall forskjellen mellom bruken av analog- og digital-kamera. En annen faktor vi kan ta i betraktning er om det er mennesker i bildet. Hvilke klær bruker disse menneskene? Hvordan ser miljøet rundt de ut? Har vi litt kulturell bakgrunn og forståelse, skal en klare å plassere et bilde relativt nært den bestemte tidsperioden.

 

Vi har nå sett på forskjellige meddelelser et bilde kan gi, som hva bildet sier umiddelbart, hva meningen er, hva det rommer av skjulte medbetydninger og hvordan det påvirker oss. Vi kan si at vi har stilt oss spørsmålet ”hva?” og ”hvordan?” Nå spør vi ”hvorfor?” Når vi spør hvorfor dette bildet har blitt brukt, tar vi utgangspunkt i hva bildet egentlig skal brukes til. Bruksområdet til et bilde kan være alt fra å informere til å vekke følelser. Avsenderen er avhengig av å påvirke mottakeren av bildet, og det er derfor viktig at vi som mottaker tar for oss dette aspektet når vi analyserer. Forholdet mellom mottaker og sender virker inn på den endelige meddelelsen, og veksler naturligvis fra situasjon til situasjon (Larsen, 2008, s.75).

 

For å oppsummere kan vi dele Larsens prosedyre for bildeanalyse inn i tre steg. Vi starter med å beskrive det vi umiddelbart ser på bildet. Vi analyserer ulike bildeelement, former og farger. Den første beskrivelsen defineres som bildets primære betydning. Deretter analyserer vi det vi kan kalle bildets sekundære betydning. Her beveger vi oss vekk fra det fysiske vi ser i bildet, og begynner å tenke på hva bildet utrykker. Vi blir også oppmerksomme på skjulte medbetydninger og konnotasjoner. Det siste vi gjør er å forklare hvorfor bildet sier hva det sier, hvor meddelelsessituasjonen blir sentral i analysen.

 

Drøftingsdel

 

Nå som vi vet hvilke virkemidler vi skal se etter i en bildeanalyse, kan vi begynne å analysere bildet. Jeg har valgt å ta for meg en reklameplakat for Aker Brygge. Plakaten ble brukt sommeren 2014 og skulle reklamere for restaurantmarkedet ved Aker Brygge. Kampanjen var kontroversiell, og ble mye omtalt i media. Nå vil jeg fokusere på hva som skapte denne reaksjonen, og hvilke virkemidler plakaten har tatt i bruk med utgangspunkt i virkemidlene jeg har nevnt i teoridelen.

 

Vi begynner med å beskrive det første vi ser i bildet. Kjent fra tidligere består som regel en reklameplakat av både tekst og bilde, og denne plakaten er intet unntak. Vi ser bilde av en gul iskrem snudd opp ned, foran en himmelblå bakgrunn. Under isen står det ”Velkommen til årets første ute-is”. På bunnen er ikonet for Aker Brygge brukt, og tittelen for stedet står under for å informere oss om hvilket sted dette er en reklame for. Vi kan se at fargebruken ikke er tilfeldig, hvor den gule isen bærer preg av den gule solfargen vi får om sommeren. Bakgrunnen påvirker også temaet for reklamen, hvor fargen kan minne om en fin lyseblå farge vi har på himmelen om sommeren. Fargebruken er helt klart bevisste valg fra designeren, og den påvirker oss som mottaker til å tenke på en nydelig sommerdag.

 

Ser vi så nærmere på formen og bildeelementene, kan vi begynne å ane mistanke om at det ligger en skjult betydning i denne plakaten. Det første som er oppsiktsvekkende er hvorfor isen er snudd på hodet, og dette er nok ikke tilfeldig. Isen bærer samme form som en halvliter med øl, og de fleste som har sett en utepils vil nok trekke denne assosiasjonen. Vi kan dermed si at det eksisterer en skjult medbetydning i denne reklameplakaten. Formvalget fra designeren er nok ikke tilfeldig, hvor en reklame for is aldri ville vært snudd på hodet. Designeren har altså tenkt å snikreklamere for uteserveringen Aker Brygge tilbyr. Formen på en gul pinne-is kan minne om formen på en halvliter, men dette er kun hvis vi snur isen på hodet. Isen bærer et preg av en gulbrun farge, og dette gjør også en halvliter. Vi kan også se at på innsiden av isen skal det inneholde en vaniljelignende krem. Vaniljen fungerer som skum for ølen når det er snudd på hodet, og dette er helt klart en genial observasjon av designeren.

 

Jeg vil bevege meg vekk fra primærbetydningen og fokusere nærmere på sekundærbetydningen. Etter å ha sett på både formen, fargene og bildeelementene i plakaten, og har bekreftet at designeren helt klart har gjort bevisste valg for utseendet, er jeg nå interessert i å spørre hvorfor han har gjort det slik. De fleste er inneforstått med at reklame for alkoholinnholdige drikkevarer er ulovlig i Norge, og jeg tror nok ikke at designeren har tatt dette i betraktning. I følge helsedirektoratets nettsider sies det at: ”I henhold til alkoholloven § 9-2 er følgende forbudt: All direkte reklame for alkoholholdig drikk. Bruk av alkoholholdig drikk for å reklamere for andre produkter og tjenester.”[1]. Dette tilsier at ved å bruke denne reklamen har Aker Brygge brutt Norges lover. Vi kan jo spørre om likheten mellom pinne-isen og en pils er såpass lik at vi kan konstatere dette? Vanskelig å si, men det er også flere virkemidler plakaten bruker som forsterker mine tanker om denne ”skjulte reklamen”. Ser vi på teksten nederst i plakaten står det ”Velkommen til årets første ute-is”. Aldri i mine 20 år har jeg hørt begrepet ”ute-is”. Dette er helt klart et ordspill på ordet ”ute-pils”, og basert på de andre elementene i bildet kan jeg bekrefte at ordvalget fra designeren er bevisst.

 

Tidsmessig kan denne reklamen være interessant å analysere. Er vi kjent med Norges lover, vet de fleste at det ikke var ulovlig å reklamere for alkohol før nyere tider. I følge Store Norske Leksikons nettsider har reklameplakater for alkoholholdig drikke vært ulovlig siden 1. april 1975[2]. Vi forstår fortsatt at denne reklamen ikke er fra 1975, med tanke på det moderne grafiske designet er denne plakaten designet etter 1975. Nå har det seg ikke slik at de fleste visste at forbudet mot slik reklame ble iverksatt i 1975, men de fleste vet at det ikke er lov i moderne tid. Et annet interessant aspekt er årstiden reklamen skal fungere for. Den himmelblå bakgrunnen og den lyse gulbrune fargen er ikke tilfeldig, og spiller på assosiasjoner vi får til sommeren. Vi kan jo også si at isen fungerer som et symbol på sommer. Kampanjen ble brukt om sommeren, og vi kan si at alle elementene i reklamen er med på å sende assosiasjoner til en varm sommerdag.

 

Nå vet vi hva og hvordan reklameplakaten forteller det den sier. Det blir derfor interessant å se på hvorfor den sier akkurat dette. Reklamen skal i hovedsak promotere Aker Brygges restaurantdrift, og lokke kjøperne ved å tilby forfriskende is. I det skjulte har vi forstått at Aker Brygge også vil trekke et annet marked, nemlig et voksent publikum. Aker Brygge tilbyr ikke bare is i sine restauranter, men også øl. Er dette tilfeldig? Neppe. Målgruppen en is vil trekke er for liten for Aker Brygges virksomhet, og ved å skjule en øl i reklamen, utvider de kundene enormt. Grunnen til at designeren har brukt både is og øl som illustrasjon er rett og slett for å promotere flere tilbud restauranten kan tilby. Dette utvider målgruppen enormt, og restauranten vil tjene mer penger. Som enkelt og greit er hovedoppgaven til en reklame.

 

 

Avslutning

 

Nå har vi sett på de ulike elementene denne reklamen inneholder, og jeg føler reklamen inneholder mange interessante elementer. Det er en kontroversiell reklame, hvor den i det skjulte bryter Norges lover. Vi kan vel konstatere ut i fra medias reaksjon at designeren ikke har skjult dette godt nok. Reklamen ble omtalt mye i store riksdekkende mediestasjoner, hvor det ble diskutert om Aker Brygge må betale midler for å ha brutt lover. Et interessant poeng er hvordan mediestasjonene har virket inn på promoteringen av restauranten. Selv om reklamen fikk mye dårlig omtale i media, fungerer dette som en form for promotering i seg selv. Aker Brygge var i søkelyset, og jeg tror neppe de mistet en stor andel av kundene sine på grunn av denne hendelsen. Snarere at de tjente kunder på dette. Denne saken ga nordmenn en ny assosiasjon til Aker Brygge. De fleste som har sett bilder fra stedet eller vært der selv, vil nok assosiere havn, rådhuset, kjøpesenter osv. når de hører navnet. Selv sitter jeg igjen med en assosiasjon til denne reklameplakaten, og det sier nok sitt om hvordan denne reklamen kanskje fungerte likevel.

 

 

Litteraturliste

 

Primærlitteratur:

 

Larsen, Peter, Medievitenskap, Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS (2008)

 

Sekundærlitteratur:

 

Helsedirektoratet.
Hentet 03. november 2015 fra:

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/alkohol/forbud-mot-alkoholreklame

 

Store Norske Leksikon.
Hentet 03. november 2015 fra:
https://snl.no/alkohol/lovgivning_og_beskatning

 

Bildet:

Llowbank.
Hentet 28. november 2015 fra:
http://llowbank.no/wp-content/uploads/2014/05/Aker_Brygge_is_LLB_02.jpg

 

[1] https://helsedirektoratet.no/folkehelse/alkohol/forbud-mot-alkoholreklame

[2] https://snl.no/alkohol/lovgivning_og_beskatning

Bildeanalyse

I gruppeoppgaven vi ble gitt mandag 19. oktober skulle vi utføre en bildeanalyse, hvor vi valgte en et foto av en reklameplakat for Aker Brygge. Vi skulle ta utgangspunkt i Peter Larsens analyseprosedyre, hvor vi ser etter virkemidler som: primærbetydning, sekundærbetydning, medbetydninger, konnotasjoner, før vi prøver å forklare hvorfor bildet sier det det sier.

Når vi ser etter primærbetydningen, kan vi tenke på samme måte som når vi beskriver denotasjonen av et bilde. Vi beskriver det vi ser i bildet, og tenk vi alle kan være enig i at er i bildet. Men i forskjellen fra primærbetydning i forhold til denotasjon, er at vi ser etter mer enn bare hva bildet viser. Vi begynner også å identifisere bildeelement og beskrive bildets primære betydning.

Vi ser deretter etter sekundærbetydningen. Her går vi mer inn på hva bildet formidler, brukes til, hva det utrykker. Vi kan si at vi ser etter mer eller mindre skjulte medbetydninger og konnotasjoner.

For å oppsummere, kan vi gi en enkel gjennomgang av grunntrekkene i en bilde analyse.

I den første beskrivelsen:-Identifisere hva bildet sier.
-Farger som er brukt.
-Former i bildet.
-Representasjonen, avbildning av noe.
-Ting som tilsynelatende finnes i bildet, og vi ikke trenger spesiell kunnskap for å forstå.

Bildet som utsagn:
-Hva betyr dette bildet?
-Hva er meningen med dette bildet?
-Har bildet en tittel?
-Er bildet et utsagn om noe?
-Bildet som flate
– Innholdsmessige forhold
-Bildet som rom
– Synsvinkel, perspektiv.

Bildets medbetydninger
-Bildet som del av bildehistorien
-Intertekstualitet. (forholder seg til andre tekster/bilder).
-Referer på ulike måter til andre bilder.
-Direkte: sitat, spiller bevisst på likhet.
-Indirekte: motiv, sjanger.

Bildet i bruk
-Hvorfor er dette bildet brukt?
-Bilder lages for å bli brukt.
Det pragmatiske aspektet
-Bildets innhold vil være preget av avsenderen sine bevisste eller ubevisste hensikter, og av avsenderen sin sine forestillinger av mottakeren.
-Bildet forteller om avsenderen, mottakeren og konteksten (meddelelsessituasjonen).

 

Kilder: https://docs.google.com/presentation/d/1wVaz73atKfPz66209oaq3CgNrhwf3oP-hrNviuLeB6I/edit?pli=1#slide=id.g1e900a28_0_166

https://docs.google.com/presentation/d/1Q0uBWHQIgYlYsOoYoBdLmSUO_s9CbXQcDbg-6a6W5wg/edit#slide=id.p

 

 

Retorisk analyse

I gruppeoppgaven vi ble gitt mandag den 19. oktober, skulle vi utføre en retorisk analyse av et bilde. Vi valgte å bruke en reklameplakat for selskapet KMD. KMD er et dansk it-firma, og vi hadde ikke noe særlig kjennskap til dette selskapet fra før. Vi valgte deretter å bruke retoriske virkemidler til å analysere plakaten.

Når vi utfører en retorisk analyse, kan vi se etter mange av de samme virkemidlene som en leter etter i semiotisk analyse. Som i semiotikken kan vi se etter tegn som ikon, indeks og symbol, i den visuelle retorikken. Ikoniske tegn vil vise en visuell likhet, eller en avbildning, og kan virke mer som en direkte representasjon enn en indirekte. Indeksiale tegn vil motivere, og kan være tegn som viser en nærhet. Symbolske tegn vil være tilfeldige, og bygge på konvensjoner.

Vi kan også se etter metaforer, metonymer og synekdokisk.
Metafor kan vi definere som en overføring fra et betydningsområde til et annet, for å hevde eller vise en relasjonslikhet. Eksempel: «Han kunne solgt sand i Sahara», her er metaforen at subjektet er en god selger.
Metonymi kan vi definere som benevnelse ved hjelp av noe som er mer eller mindre nært forbundet med det som benevnes. Et eksempel: et pistolskudd eller et skrik, kan metonymisk indikere et mord. Metonymi bygger på assosiasjoner.
Synekdoke kan vi definere som benevnelse som erstatter for eksempel del for helhet, helhet for del eller abstrakt for konkret. I litteraturen brukes synekdoke ofte til å omtale fiktive personer. Vi ser ikke personen, og må definere personen utifra de detaljene vi får i litteraturen. Eksempel på en synekdoke er i setningen «Han satte seg bak rattet», blir helheten «bil» underforstått.

Det vi kanskje kjenner best fra retorikken er begrepene Etos, Patos og Logos, og disse fungerer også når vi utfører en retorisk analyse av noe visuelt.
Etos bygger på troverdighet til avsenderen. Hva vet vi om personen som har tatt bildet/selskapet som har laget plakaten? Er de troverdige? Er det en anerkjent person eller et anerkjent selskap, vil det forandre hvordan vi ser på bildet eller plakaten.
Patos appelerer til mottakeren. Avsenderen appelerer til mottakeren og setter mottakeren i en viss sinnstemning.
Logos tar utgangspunkt i sakens innhold, og det logiske i teksten. Det er budskapets overbevisning og argumentasjon.

Vi må også se etter virkemidler når det kommer til bildets formidling. Her ser vi etter fire ulike virkemidler: retorisk nærvær, retorisk realisme, retorisk umiddelbarhet og retorisk fortetning.
Retorisk nærvær bygger på jo sterkere man kjenner seg igjen, jo sterkere påvirker bildet deg. Om man kjenner igjen personene/situasjonen, blir formidlingen til bildet plutselig annerledes.
Retorsik realisme tar utgangspunkt i virkelighetspreg. Er denne situasjonen virkelig, eller ikke?
Retorisk umiddelbarhet handler om umiddelbare tanker vi får om situasjonen.
Retorisk fortetning tar utgangspunkt i klarheten av situasjonen. Situasjonen viser kanskje noe, men kan vise indirekte til noe annet.

 

Kilder:

http://atrium.b.uib.no/2011/09/ukens-ord/

http://www.skriftlig.info/teori/arven.html

CSS – uke 43

Oppgaven vi fikk i CSS uke 43, var å vise elementet vi lærte i forelesningen i uke 42. I forelesningen lærte vi om:
1. Borders, Backgrounds og Gradients.
2. Text-effects, fonts og multiple collumns.
3. 2D transforms og 3D transforms.
4. Transitions.
5. Animations.

Min gruppe hadde om text-effects, fonter og multiple collumns. Jeg valgte denne uken å ta for meg text-effects, borders og 2D transforms.
Det første jeg gjorde var borders, som var relativt enkelt. Jeg lagde en nye «borders» rundt to overskrifter og et bilde. Jeg ville endre kantene på på boxene og brukte koden «border-radius», for å avrunde de. Bruker en koden «border-radius» regulerer du alle kantene likt, og jeg skrev inn at verdien for hvert hjørne skulle være «10px». En kan også bruke ulike koder for hvert enkelt hjørne, som f.eks. «border-left-radius» og border-right-radius», men i og med at jeg ville ha symetriske hjørner, valgte jeg å bruke en kode som betegnet alle hjørnene.

Det andre jeg gjorde var å teste ut 2D transforms. Her ville jeg se hva som skjedde om jeg roterte en box. Jeg lagde en klasse jeg kalte «rotering» og skrev inn disse kodene i CSS dokumentet: -webkit-transform: rotate(7deg);transform: rotate(7deg);
Her har jeg valgt at hele boksen skal rotere 7grader.

Det siste jeg tok for meg var å vise eksempler på «text-effects». Dette var det jeg snakket om under forelesningen i uke 42, så jeg valgte kun å lime inn det jeg hadde gjort denne timen. Jeg endret deretter litt på fargene og størrelsen, slik at det passet bedre inn på nettsiden min.
I nettsiden min viser jeg eksempel på tre ulike «text-effects»; word-wrap, og to ulike word-breaks (keep all og break all).
Word-wrap er en kode som gir tekst i en boks funksjonen til å tilpasse seg boksen på en logisk måte. I eksempelet mitt er det et veldig langt ord, som blir klippet mitt i ordet, og resten av ordet fortsetter på neste linje. Vi ser også at de andre bokstavene tilpasser seg slik at det kun er lange ord som blir kuttet. I CSS skriver du koden «word-wrap» og gir den verdien «:break word».
Word-break (keep all) er en kode som gir tekst med bindestrek funkjsonen til å tilpasse seg boksen. I stedet for å kutte ordet på et tilfeldig sted, fungerer bindestreken til å flytte det neste ordet til linjen under. I CSS skriver du koden «word break» og gir den verdien «:keep all».
Word-break (break all) er en kode som gir tekst funskjonen til å bryte ved hver bokstav. Hvert ord kan kuttes ved hver bokstav, og jeg forstår helt ærlig ikke egentlig hva denne koden er der for. I CSS skriver du koden «word-break» og gir den verdien «:break-all».

Her er lenke til nettsiden min for uke 43, hvor jeg presenter de ulike eksemplene jeg har skrevet om over: https://minerva.hivolda.no/~oskarjg/mid131/CSS/uke_43/

Design oppgave. Onsdag 21. oktober

Onsdag den 21. oktober fikk vi en oppgave i design som gikk ut på å:

  1. Velge en plakat fra i dag.
  2. Dokumenter kontekst, typografi, fargene, produksjonsmetoder fra valgte tidsperiode.
  3. Vise hvordan de kunne brukes i valgt plakat.

Vi valgte en plakat for filmen «The Conjuring».

«The Conjuring» kom ut i 2013, så dette er en moderne filmplakat. Vår problemstilling var nå å vise hvordan denne plakaten ville se ut på 1950-tallet.

Som vi ser i denne moderne plakaten, er det brukt fotografi. Bildet ser gammelt ut ved bruken av en gråtone over bildet. Vi ser et gammelt hus, tåkelagt i bakgrunnen. Hvor i forgrunnen ser vi et digert tre, med en løkke hengende ned. Det er ingen som henger i løkken, men i skyggerefleksjonen ser vi en silhuett av et menneske. Fargene som er brukt er høstlige, hvor vi ser brune blader på bakken og et grønt gress. Ellers i bildet ser vi kontraster mellom mørkt og lyst. Typografimessig er det brukt en moderne font, som kan minne litt om fonten fra «Ringenes Herre». Selv om fonten er moderne, fungerer den som litt retro.

 

Her er våre forslag til hvilke endringer som ville vært gjort om denne plakaten var fra 1950-tallet.

Typografi:  Kjente typografier fra 50-talls skrekkfilmer:

Skjermbilde 2015-11-06 kl. 20.48.11

Skjermbilde 2015-11-06 kl. 20.49.07

Skjermbilde 2015-11-06 kl. 20.49.32

 

Farger:

På 50-tallet var det brukt mye sterke farger, som regel: gult, rødt, blått, grønt og svart. Et kjennetegn er komplemtære farger, med sterke kontraster mellom de. I motsetning til moderne filmplakater er det nok brukt flere farger på 50-tallet.

Creature-from-the-Black-Lagoon-1954-Movie-Poster2 fvintaget-1318347778-13121

 

Produksjonsmetoder:

Produksjonsmetoder for designere på 50-tallet var en helt annen en hvordan vi gjør det i dag. Hver minste detalj var mye mer krevende og tok mye lengre tid en med den teknologien vi har i dag. Skulle designeren bytte font, måtte den gjennom en fontdesigner som trykket ut en ny font. Var fonten for stor måtte designeren få enda en ny font av fontdesigneren. Denne prosessen kunne ta opp til en hel dag.
Designeren måtte passe på å lime alle elementene slik at de satt godt, men samtidig ikke var umulig å fjerne eller flytte. Falt et element av massetrykken kunne dette få fatale konsekvenser og hele plakaten kunne bli ødelagt.

I dag er det mye enklere å produsere en plakat. Med programmer som Photoshop, Illustrator og InDesign er det mulige å endre hver minste detalj med kun noen få klikk.

Kontekst 50-tallet:
Som regel er det et bilde av en dame som blir angrepet av et monster. Bildet blir tatt, og senere tegnet over. I en gammel filmplakat er det også mye mer som skjer. Hvor i en moderne plakat, er det ofte få virkemidler, men heller enkle virkemidler som skaper en dyster/skummel stemning.

 

Kilder:

Litteratur:

Pinterest
Hentet 21. oktober 2015 fra:
https://www.pinterest.com/explore/1950s-design/

Creativebloq
Hentet 21. oktober 2015 fra:
http://www.creativebloq.com/posters/retro-poster-designs-1131752

Fonter:      

Dafont
Hentet 21. oktober 2015 fra:
http://www.dafont.com/creepsville.font

Bilder:

Toptenz
Hentet 21. oktober 2015 fra:
http://www.toptenz.net/wp-content/uploads/2011/02/Creature-from-the-Black-Lagoon-1954-Movie-Poster2.jpg

Gamewholesale
Hentet 21. oktober 2015 fra:
http://www.gamewholesale.com/ebay/fvintaget-1318347778-13121.jpg
 

Arbeidskrav, «tekst»

Arbeidskrav 1                                                                     Oskar Hammer Garrod

 

Semiotisk analyse av tekst

FS00016185

I denne oppgaven vil jeg ta for meg en gruppeoppgaven vi fikk den 4. september. Oppgaven var å ta for oss et bilde som var åpent tilgjengelig på internett, og utføre en semiotisk analyse av dette bildet. Vi valgte et journalistisk fotografi tatt av Tommy Ellingsen. Bildets tittel er ”En nasjon i sorg” og er tatt den 23. juli 2011, utenfor Sundvollen. Bildet er veldig sterkt og vi følte det var et bra bilde å bruke til vår semiotiske analyse. I denne oppgaven skal jeg først forklare de ulike virkemidlene vi bruker når vi utfører en semiotisk analyse. Jeg vil deretter bruke virkemidlene til å analysere det journalistiske fotografiet.

 

Teori
Kjennetegn for et journalistisk fotografi er at det kun er et bilde, det vil si ingen tekst. Vi analyserer derfor ved å se etter virkemidler som denotasjon, konnotasjon, assosiasjon, ikon, indeks og symbol.

I følge Gripsrud er denotasjon den første, ”direkte” betydningen (Gripsrud 2007, s.113). Vi kan definere denotasjon som det vi ser, og det vi virkelig er sikker på at vi ser. En god huskeregel når vi skal beskrive denotasjonen av et fotografi er å prøve å beskrive alt som skjer i bildet objektivt, ned til hver minste detalj. Vi prøver å beskrive alle detaljene i bildet, men uten å røpe noe av bakgrunnsinformasjon vi har til fotografiet. Se for deg at du skal beskrive bildet til noen som aldri har sett det. Etter du har beskrevet det, skal personen klare å tegne bildet slik du har beskrevet det. Et eksempel kan være at vi ser et bilde av to menn i dress som hilser på hverandre. Vi skal ikke si noe om hvorfor disse mennene hilser, eller si noe om identiteten deres. Vi skal beskrive objektivt hva som fysisk er i bildet, og alle skal kunne si seg enig i beskrivelsen.

 

Konnotasjon er i følge Gripsrud, den andre, ”indirekte” betydningen (Gripsrud 2007, s.113). Vi kan si at konnotasjoner er kulturelt etablerte felles assosiasjoner. Når vi ser etter konnotasjoner burde det være tydelige tegn som indikerer at det vi tror stemmer. Men det er viktig å skille mellom assosiasjoner og konnotasjoner. Hvor konnotasjoner er kulturelt etablerte fellesassosiasjoner, går assosiasjoner mer inn på det individuelle og personlige. Det vil fortsatt ikke si at konnotasjoner må være felles. Konnotasjoner er avhengig av at mottakerne deler kulturelle assosiasjoner. Gripsrud mener at for medieforskere er det primært konnotasjonene som er interessante; de angår kulturen(Gripsrud 2007, s. 114).
Hvis vi tar for oss samme eksempel som jeg tok for meg om denotasjon, vil vi når vi ser etter konnotasjoner gå dypere inn i detalj. Det viser seg at mennene i dress er Barack Obama og Vladimir Putin. Vi kan si dette for det er kulturelle assosiasjoner vi har etablert.

 

Innenfor semiotikken må vi også se på tegnlæren, hvor det blir definert at alle tegn er representasjoner[1]. Pierce mente at et tegn er ”alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand”(Gripsrud 2007, s. 118). Enkelt forklart betyr dette at et tegn er noe som står for noe annet. Vi kan si at tegnet står i stedet for objektet, men er ikke identisk med objektet. Tegnets funksjon vil da være å beskrive objektet på en bestemt måte.

 

Pierce deler tegnene inn i tre typer, alt etter ”hvilken type logisk forbindelse det er mellom tegnet og det det står for” (Gripsrud 2007, s.120). Tegn som bygger på konvensjoner som for eksempel kulturell bakgrunn og språk, kaller han ”symboler”. Symboler har ofte en tilfeldig forbindelse med objektet. Eksempler på symbol kan være logoer, trafikklys og andre fenomener vi må har lært om for å forstå betydningen av.
En annen tegntype kaller han ikoner. Et ikon representerer likhet, og vi kan si at ikonet gjenspeiler det det skal beskrive. Vi opplever alle ulike ikon i dagliglivet, og et godt eksempel er skilt. Ser vi et skilt med en tent sigarett med en rød strek over, signaliserer dette at det er ulovlig å røyke sigaretter på dette stedet.
Den siste tegntypen kalles indeks. Indeksen representerer nærhet eller kausalitet. Enkelt forklart beskriver den sammenhengen mellom signifikat og signifikant. Et eksempel kan være et bilde av røyk. Ser vi et bilde av røyk, tenker vi på hva som skapte denne røyken. Hva vi assosierer med røyk er subjektivt, men som regel dannes røyk av en ild. Det vil si at røyken er signifikat, og ilden er en signifikant.

 

Drøftingsdel

 

Denotasjon
Bildet ”En nasjon i sorg” er i svart hvitt, og består av ti personer. Fire av personene står i forgrunnen og er i fokus, mens resten av personene er fordelt i bakgrunnen og uten fokus. Vi ser ikke mye i bakgrunnen, annet en noen mørke silhuetter av trær, deler av en bygning og noe som ligner et stort gjerde. Beveger vi oss nærmere mot forgrunnen kan vi se to biler stå parkert tett opp mot hverandre. Bilene fungerer som en blokade mellom bakgrunnen og forgrunnen. Av de fire personene i forgrunnen, står to av de og klemmer hverandre hardt. Den ene mannen ser vi bare ryggen til, mens den andre mannen ser vi fjeset til. Ansiktsuttrykket til den vi ser viser en kombinasjon av både sorg og sinne. Vi ser hans venstre arm på den andre mannens høyre skulder. En annen av personen i forgrunnen ser betenkt og nedstemt ut. Den siste av personene i forgrunnen bærer et politiskilt rundt halsen, og holder en hånd inne i jakken sin. Situasjonen ser alvorlig ut, og ut i fra beredskapen rundt den klemmende mannen, forstår vi at han som subjekt i bildet er av interesse.

 

Konnotasjon

Det første vi kan bekrefte når det kommer til konnotasjon, er at mannen i fokus som klemmer er Jens Stoltenberg. Vi ser dessverre kun ryggen til den andre deltakeren i klemmen, men ettersom vi vet mer av konteksten kan vi bekrefte hvem denne personen er også. Når vi ser Stoltenbergs ansiktsuttrykk, forstår vi at dette ikke er noen seiers dag. Vi kan nærmest bekrefte at bildets tema omhandler en utrolig trist og vanskelig tid for statsministeren. Med tanke på at han ikke lenger er statsminister av Norge, må dette være bildet være minst to år gammelt. Det blir logisk at dette bildet er tatt i tiden under hendelsen den 22. juli. Det er vel ingen tvil om at dette er en kulturell fellesassosiasjon vi i Norge har etablert oss. En drøy påstand kan være at noen vil se på dette bildet og tenke at det er tatt etter valget i 2013. Selv om det helt klart finnes utenforstående personer som vil assosiere valgkampen i 2013 med dette bildet, må vi ta i betraktning at et representativt utvalg av Norges befolkning vil assosiere bildet med terroren den 22. juli 2011.

 

Assosiasjon

Ut i fra hvordan vi har tolket situasjonen i bildet, kan vi nå lete etter assosiasjoner. Siden en assosiasjon er personlig, skal jeg forholde meg til assosiasjoner som kan støttes med god argumentasjon, og nærmest betegnes som konnotasjoner. Det første jeg vil foreslå er hvem Jens Stoltenberg klemmer. Vi forstår at situasjonen er alvorlig med en politimann tilstede i bildet. Jeg kan bekrefte at mannen ved siden av Stoltenberg og den andre er Knut Storberget, fordi vi ser fjeset hans. Det vil si at bildet inkluderer to politikere fra Arbeiderpartiet. Med tanke på at terroren den 22. juli var et angrep på Arbeiderpartiets ungdomsparti, vil jeg foreslå at den som klemmer Stoltenberg er Eskil Pedersen. Dette er noe som ikke kan bekreftes av å se på bildet, og derfor vil jeg ikke definere det som en konnotasjon. Eskil Pedersen var selv tilstede på Utøya, og vi kan tolke klemmen som et møte mellom personene etter hendelsen. Selv om vi kun ser figuren og håret hans, minner dette oss om en ung mann. Det er vanskelig å skille mellom konnotasjoner og assosiasjoner, men jeg vil betegne identiteten til mannen med ryggen til som en assosiasjon.

 

Tegn

Vi finner mange ulike tegn i dette bildet, men noen av de er kanskje litt mer komplisert en andre. Vi har for eksempel fjeset til Jens Stoltenberg, som på den tiden var et ikon på statsminister. Men, ansiktsuttrykket hans kan være en indeks på følelsene han føler. Ansiktsuttrykket indikerer både sorg og sinne, og jeg føler det bringer en viss nærhet til subjektet. Vi lurer på hvorfor subjektet uttrykker dette, og da vil fjeset både fungere som en indeks og et ikon. Det kan diskuteres om Erna Solbergs fjes er det nye ikonet for statsminister, og det er det nok. Men dette betyr fortsatt ikke at vi ikke kan assosiere fjeset til Stoltenberg med statsminister.

 

Vi kan også tolke måten Storberget og Stoltenberg er kledd, som et symbol på viktige personer eller respekt. Hva vi assosierer med dress er subjektivt, men alle kan være enig om at dette ikke er klesplagg en bruker i hver anledning. Derfor vil jeg si at dette er et symbol på en form for autoritet, eller status. Et annet forslag kan være at det er for pynt, men ut i fra de andre elementene i bildet kan vi avkrefte denne påstanden fort. Dette er nok ikke noe bryllup eller bursdag. Vi kan for så vidt assosiere bildet med en begravelse, og definere dressene som et symbol for å være velkledd og vise respekt. Uansett om dette hadde vært en begravelse, en pressekonferanse eller noe annet, vil nok klesvalget deres uansett være et symbol på respekt. Ikke bare respekt i den forstand at personene har respekt, men også respekt til de rammede i tragedien. Jeg tror de fleste som ser dette bildet, samme hvilket land en kommer fra, vil forstå at dressene fungerer som et tegn på respekt eller personer av interesse. Dette bygger på konvensjoner, og er noe som er tillært av det å leve i et samfunn.

 

Et annet tegn jeg vil trekke fram i dette bildet er politiskiltet rundt halsen til den ene mannen i forgrunnen. Politiskiltet i Norge identifiseres av det norske riksvåpenet. Det norske riksvåpenet er et ikon for kongeriket Norge, men vi definerer ikke politiskiltet ut i fra dette. Politiet i alle lander bærer skilt, så skiltet blir også et ikon som beskriver autoritet. Vi ser også at politimannen holder en hånd under jakken. Jeg vil definere dette tegnet som en indeks, hvor det indikerer at politimannen har en pistol på innsiden av jakken. Dette er kun en assosiasjon som jeg får, og tror nok ikke det stemmer. Men i forhold til hva vi er kjent med gjennom tv og film, kan en hånd på innsiden av jakken indikere at det skjuler seg et våpen. Nå tror jeg ikke at denne politimannen bærer en pistol på innsiden av jakken, rett og slett fordi dette er noe kriminelle er kjent for. Men vi vet at politiet bar våpen under denne situasjonen, og jeg vil si at det er et internasjonal tegn at en hånd i jakken assosieres med et skjult våpen.

 

Jeg vil også ta for meg bilene i bakgrunnen av hovedpersonene. Bilene står uvanlig nært hverandre, og jeg vil si at dette er en indeks. Måten bilene er oppstilt kan tolkes som at de skal obstruere uønskede situasjoner, og vil fungere bedre enn et vanlig politibånd. Bilene er svarte og tilhører nok beredskapstroppen til politiet. Sperringen indikerer en dramatisk situasjon, og politimannen ved siden av den ene bilen bekrefter nemlig dette.

 

Avslutning

”En nasjon i sorg” er et litt komplisert bilde å analysere. Som vi så i analysen er det flere relevante tegn for enhver person i verden. Likevel blir temaet for bildet utrolig sterkt for et bestemt samfunn, nemlig borgerne av Norge. For oss fra Norge er dette et utrolig følelsesladet bilde vi alltid vil få en klump i magen av å se. Selv om mange av tegnene vi så i analysen fungerer på et internasjonalt nivå, bærer bildet et historisk preg for menneskene av Norge. Kommunikasjonsmessig ble bildet brukt av media under dagene terrorangrepet på Norge den 22. juli 2011 fant sted. Budskapet for bildet blir i korte trekk å vise den daværende statsministerens- og lederen for Arbeiderpartiets Ungdomspartis harde tid, i det vi kan regne som Norges mørkeste historie. Folket av Norge, som er en del av media, fungerer som mottakerne. Selv om denne situasjonen også ble vist i media internasjonalt, kan vi fastslå at det er vi som borgere av Norge som sitter igjen med mest følelser etter denne hendelsen.

 

Litteraturliste

 

Primærlitteratur

Gripsrud, J. (2007) Mediekultur, mediesamfunn. Universitetsforlaget
Sekundærlitteratur/kilder

Erdal, I. J. (04. september 2015) Medietekstar – teori og analyse.
Hentet 05. oktober 2015 fra:

https://docs.google.com/presentation/d/1jXq4AQ-QSvyAX66hFwmsw56vT4G750LMG85UpK9qQm4/edit#slide=id.gf3cb789_0_95

 

Bastian, Svein Erik, Tomas, Jon-Einar, Oskar (08. september 2015) Gruppearbeid tekst. Hentet 05. oktober 2015 fra:
https://docs.google.com/presentation/d/18M7UYZQ9LNfrQMmmC6Dr0dJvQzsCfAQsCeuvATr-FkQ/edit#slide=id.p

 

Bildet:

Ellingsen, T. (22. februar 2012) ”En nasjon i sorg”.
Hentet 08. september 2015:
http://www.aftenposten.no/kultur/Stoltenberg-og-Pedersen-i-sorg-ble-arets-bilde-6768532.html

 

[1] https://docs.google.com/presentation/d/1jXq4AQ-QSvyAX66hFwmsw56vT4G750LMG85UpK9qQm4/edit#slide=id.gf3cb789_0_75

Foto-oppgave 3

Oppgave 1.
«Sur høst, livet er greit for det»
IMG_8521

ISO: 100
Lukkertid: 1/250
Blenderåpning: 4,5
Brennvidde: 29mm

Jeg tok dette bildet av min glade samboer Magnus, en grå dag i Volda. Vi ser elementer av en sur høst ved regndråpene, naturen og det skydekte fjellet i bakgrunnen. Jeg synes fargene i bildet er fine, og vi kan se subjektets lykke, tross det dårlige været.

 

Oppgave 2.
«Speilbilde»
IMG_8634

ISO: 800
Lukkertid: 1/80
Blenderåpning: 3, 5
Brennvidde: 18mm

Jeg tok dette bildet av min klassekamerat Bastian en sen kveld i Volda. Vi jobbet med foto-oppgavene, og fant et interessant instrument for å skape et speilbilde. Bastian hadde med en bilderamme, hvor vi valgte å bruke «glasset» (som var plast) for å skape refleksjon. Temaet for bildet er enkelt å greit et speilbilde, men jeg føler budskapet kanskje kommer litt svakt frem. Enkelt forklart føler jeg at refleksjonen som dannes av «glasset» kan minne om refleksjonen som oppstår i vann. «Glassets» refleksjon av himmelen, skapte en blå bakgrunn og jeg føler det ble en fin komposisjon. Eneste jeg er litt misfornøyd med er at det er litt lite luft over hodet til subjektet.

 

Oppgave 3.
«Vindu mot verden»
IMG_8603

ISO: 200
Lukkertid: 1/200
Blenderåpning: 7,1
Brennvidde: 18mm

Jeg tok dette bildet en ettermiddag på rommet til en annen samboer, Tobias. Jeg synes selv at rommet hans har en fin utsikt utover mot fjorden, og store vinduskarmer man kan sitte å slappe av i. Jeg ville kun ha en silhuett av subjektet, så jeg valgte en lav ISO, og skrudde av lyset på rommet. Selv om jeg ville ha en mørk forgrunn, ville jeg alikavel ha med detaljer som vinduet, og deler av vinduskarmen. Jeg ville også ha en klar bakgrunn, så jeg valgte en lav blenderåpning. Jeg likte godt bakgrunnen, med en fin solnedgang og fine fjell.

 

Oppgave 4.
«Alene mot verden»
IMG_8574

ISO: 400
Lukkertid: 1/5
Blenderåpning: 4,5
Brennvidde: 18mm
Jeg tok dette bildet en sen kveld på toppen av Rotsethornet. Går en litt unna varden, kommer man til et stup, og jeg syntes det virket som et fint sted å ta bildet til denne oppgaven. I dette bildet er det samme modell som i forrige, Tobias, og jeg bruker han på samme måte som i forrige. Jeg ville kun ha en silhuett av subjektet, og heller fokusere på den fine utsikten fra toppen.

 

 

Foto-oppgave 2

Oppgave 1.
Stor og liten blenderåpning.

Liten blenderåpning:

IMG_8325

ISO:200
Lukkertid: 1/50
Blenderåpning: 1,4

I dette bildet ser vi en uklar bakgrunn med et betenkt subjekt i forgrunnen. Vi kan tenke oss at denne personer er i et offentlig bygg, men ikke hvor. Med stor blenderåpning ble bakgrunnen uklar.

Stor blenderåpning:

IMG_8322

ISO: 3200
Lukkertid: 1/30
Blenderåpning: 7,1
I dette bildet får vi mer informasjon om subjektet, og vi ser at han er på et sykehus. Kanskje er noen bekjente av han rammet av sykdom, og han står usikker og venter på resultat. Her med liten blenderåpning ser vi at bakgrunnen blir mye klarere.

 

Oppgave 2.

Vidvinkel, normal brennvidde og tele.

Tele:

IMG_8296

ISO: 400
Lukkertid: 1/250
Blenderåpning: 5,6
I dette bildet har jeg brukt tele, dvs. en brennvidde på mer enn 50mm. I dette tilfellet 135mm. Vi får kun et portrett av subjektet, og gleden han utstråler. Vi får også en hvis idé om at subjektet sitter ute i skogen/naturen.

Normal brennvidde:
IMG_8299

ISO: 200
Lukkertid: 1/80
Blenderåpning: 5,6
I dette bildet brukte jeg normal brennvidde, og vi ser grunnen til subjektets glede. Han sitter og nyter et skolebrød.

Vidvinkel:
IMG_8301

ISO: 100
Lukkertid: 1/50
Blenderåpning: 5,6
Med vidvinkel får vi se det hele bildet, og her ser vi den virkelige grunnen for subjektets glede. Han sitter ved en elv i vakker ntur og nyter et skolebrød.

Oppgave 3.

Lang og kort lukkertid

 

Kort lukkertid

IMG_8438

ISO: 800
Lukkertid: 1/40
Blenderåpning: 3,5
I bildet med kort lukkertid får vi et skarpt bilde av elven og dens aktivitet. Det jeg vil formidle i dette bildet er naturens råskap, og hvor mye kraft det er i en elv.

Lang lukkertid:

IMG_8433ISO: 100
Lukkertid: 3,2
Blenderåpning: 18,0
I dette bildet med lang lukkertid ser vi en mye større flyt i elven. Vannet som renner blir ikke like kraftig lenger, men mer behagelig. Det vi også ser enklere her, enn i forhold til det med kort lukkertid, er vannets aktivitet. Vi kan se at vannet beveger seg. Det jeg vil formidle med dette bildet er bevegelsen til vannet, og et mer harmonisk utseende av en rennende elv.

« Older posts

© 2017 Oskar Hammer Garrod

Theme by Anders NorenUp ↑