Accessibility – nrk

Denne gangen fikk vi i oppgave å gå gjennom en valgfri side, for å sjekke hvordan de hadde jobbet med user accessibility. Min gruppe valgte da å jobbe med nrk sine sider, og da en artikkel innenfor dette. Akkurat hvilken artikkel dette er, er mindre vesentlig ettersom vi så at dette var mønsteret innenfor alle artikkelene.

Det første vi så etter når vi kom inn på siden, var lesbarheten. Dette er da med tanke på svaksynte. Vi fant ut at stort sett er kontrast forholdene bra nok til at det ikke skal være noe problem. Men vi fant at menyen ikke nødvendigvis var så klar. Ettersom at NRK har valgt å utheve sin egen logo, mer en menyvalgene, så kan dette skape litt problemer. Ellers skalerte siden bra, og man hadde mulighet til å få teksten mye større en det den i utgangspunktet var.

“Tab” og piltast funksjonene fungerte også som de skulle. Derimot den alternative teksten på bilder og knapper, som blir brukt av opplesningsprogrammer for å forklare hva bilde viser også lignende, var heller veldig manglende. Istedenfor å beskrive det bilde eller knappen viste, var det ofte bare navnet til fotografen eller ingenting som kom opp. I bestefall fant vi et tilfelle hvor det sto “demonstranter”. Noe som ikke er veldig beskrivende for en som ikke klarer å se konteksten rundt. Der det var tekst, var den ikke bare mangelfull, den var også ofte full av skrivefeil, noe som gjør det veldig vanskelig å forstå, når det blir lest opp av en datastemme.

Alt i alt, regnes NRK som en av de bedre sidene. De har en ren og fin side, som gjør den lettlest. Samtidig som tekstene i seg selv er veldig utfyllende.

 

Funn og vurderinger er basert på disse kildene:
http://www.w3.org/TR/wai-aria/
http://www.w3.org/WAI/intro/accessibility.php

CSS1-CSS3

 

CSS, begynte som et virkemiddel for å få orden i kodet språket. Dette var en måte å få den grafiske utformingen i et eget dokument, som lett kunne byttes ut om dette var nødvendig. Dette ga også muligheten til utviklere å jobbe mer separert, siden koden ikke lenger trenges å flettes inn i kodespråket på samme måten.  Den første utgaven av CSS var riktig nok meget enkel, og man kunne kun foreta seg enkle endringer.

Derfor ble CSS2 utviklet for å gi brukeren flere muligheter, og et større grafisk spekter å spille på. Dette er også det som kjennertegner utviklingen til CSS3.

Nå Har det blitt bestemt av W3C, som er de som setter de offisielle standardene for nettet. At fra å meg CSS3, skal det ikke lenger bli gitt ut “nye utgaver av CSS”. Det dette vil si i praktisk er ikke at utviklingen av CSS har sluttet. Nei, snarere tvert i mot. Utviklingen skjer nemlig så fort, at W3C har bestemt at det skal hete CSS3 men at den blir oppdatert i moduler. Altså at det blir lagt til endringer og nye funksjoner fortløpende, slik at brukerne ikke lenger trenger å vente på at det skal komme en ny versjon. Noe som gjør CSS minst like, om ikke mer, relevant i dag som det var da det begynte.

Continue reading

lydoppgave 5

  1. Hva er samplingsfrekvens og bitrate, og hvorfor må du kjenne til disse begrepene?

En samplingsfrekvens og bitrate, viser til hvilken digital kvalitet innspillingen din er tatt i. Dette går på hvor mange avlesningspunkter du har bedt opptakeren å ta opp i. Desto flere du bruker, desto finere blir konverteringen og du mister minst mulig informasjon.

  1. Nevn to utbredte lydformat med ulikt bruksområde. Hvilke egenskaper særpreger disse?

Wav: Dette er det lydformatet som oftest brukes til opptak, det er et såkalt lossles format, som vil si at man ikke mister noe informasjon når man tar opp.

MP3: Det mest vanlige formatet for portabel lyd. Dette er i motsetning lossy, som vil si at man mister informasjon. Men det kreves mye mindre lagringsplass for å ha en mp3 fil på minnet.

  1. Hvordan oppretter og sletter du lydspor i Audition?

Du går inn i audition, velger å starte et nytt prosjekt. Dette kan gjøres ved å trykke på multitrack knappen, du får da valget om hvilken samplingsfrekvens og bitrate man ønsker å ta opp i. Når du har valgt dette, så setter du det ene sporet på R for reckord deretter trykk på den runde røde knappen. Du tar nå opp. Om du ikke ble fornøyd etter innspillingen, kan du trykke på filen og trykke på delete. Så er du klar for å spille inn mer.

  1. Hva er forskjellen på et mono- og et stereoopptak? Hva skal du velge når du gjør opptak av én lydkilde med én mikrofon kontra to mikrofoner kontra tre mikrofoner?

Forskjellen på et mono eller stereoopptak er hvor mange bånd man ønsker å ha på selve opptaket. Et stereoopptak vil ta hensyn til hvor lyden kommer fra, og bli spilt inn på to bånd, for å variere dette. Et monoopptak vil ikke gjøre dette. Den vil spille inn fra kilden på et bånd. Og kun ta det inn i en kilde. For å hente inn enkle lyder fra en kilde, vill det lønne seg med mono, ettersom at dette gir bedre kontroll når man redigerer lyden i ettertid.

  1. I hver «kanalstripe» (lydspor) finner vi solo- og mute-funksjonene. Hva bruker vi disse til?

Mute: for å «skru av» lyden, slik at man ikke hører den

Solo: spill kun av dette lydsporet.

  1. Hvilke tastatursnarveier (eng: keyboard shortcuts) vil du anbefale medstudentene dine å lære seg når de skal behandle lyd i Audition?

9: waveform

0: multitrack

R: cut

V: vanlig peker

  1. Hvordan zoomer du inn og ut i Audition? Har denne funksjonen noen tastatursnarvei?

= og – er snarveier for å zoome inn og ut. Du kan også peke over det blå felte med musa og scrolle, dette vil ha samme effekten

  1. Hva er forskjellen på «Edit View», «Multitrack View» og «CD View» i Audition?

Edit: gir deg kontroll over hver enkelt lydfil. Hvor man får et større overblikk over lydbølgene og hvordan filen i seg selv er.

Multitrack: gir deg kontroll over filene i forhold til hverandre, og gjør det lettere å legge på effekter

CD: gir et bedre bilde av hvor mange spor du har, og hvordan du forholder deg i forhold til en cd, eller annet materiale som man kan legge musikk ut på.

  1. Hva er krysstoning (eng: crossfade) godt for? Hvordan gjøres det i Audition? Hvordan skiller krysstoning seg fra inn- og uttoning (eng: fade-ins, fade-outs)?

Det er for å få lydene til å skli mer over i hverandre slik at man ikke hører noe klipp. Dette gjøres ved å dra filene litt over i hverandre, det vil da komme opp et gult kryss. Forskjellen er at du ikke vil kunne høre at lyden går opp og ned.

  1. Hva menes med at et lydsignal «klipper» eller «vrenger» (eng: peaks)? Hvordan kan du forhindre slik «klipping»?

Det vill si at opptaket er for kraftig. Det vil si at opptaket i seg selv, blir tatt opp med en for høy gain, noe som gjør at det blir en ulyd i opptaket. Det blir som om noen skulle ha slått til mikrofonen. Dette kan unngås ved å skru ned på gainen eller stelle seg lengre unna kilden. Man gjør helst det første.

 

Bildeanalyse

Peter Larsen, MedievitenskapVi har valgt å analysere Pepsi sitt bildet for Halloween fra 2013, vi fant bildet frekk og morsomt.

1: Start med å beskrive det du umiddelbart ser

på bildet. Identifiser ulike bildeelement.

Beskriv bildet si primære betydning.

Det første vi ser på bildet er mest sannsynlig en pepsi boks og vi tror vi ser en coca cola kappe, men det vi faktisk ser er en cola coca kappe. Etter dette dras blikket vårt mot teksten “We wish you a scary Halloween”. Så ser vi pepsi logoen nederst i høyre hjørnet. Når vi ser denne begynner vi å se litt nærmere på bakgrunnen og legger merke til steiner og mose. Og vi ser bildet primært som en reklame kampanje.

Continue reading

Utvikling og prosess av logoer

Først kommer jeg til å ta for meg oppgaven med å lage et redesign på eplejusen til «first prise». Det første jeg gjorde var å se over hvilken målgruppe vi hadde fått, hva kunden ønsket å oppnå og hvor mye hadde vi lov til å forandre på selve designet. Målgruppen var unge voksne på alderen 18-35. «First Price» ytret et ønske om å få et hippere preg, «nesten sånn at folk har lyst til å ta den med seg på fest».

Det første jeg da gjorde, etter at rammene var satt, var å gå i gang med å sortere tankene. Min fremgangsmetode for dette var å tegne tankekart. Med eple jus stående i midten begynte jeg å la tankene spinne. Det første som slo meg var hva forbinder jeg med epler, og så lot jeg bare tankene gli. Trær, skog, eplekake, 50-tallet, Skipper’n, old-School tatoveringer. Da satt jeg der da, med mange forskjellige ord, men uten en måte å samle dem på. Det jeg da gjorde var å tegne hver enkelt av dem ned, for å se om jeg fant noen måte å kombinere dem på. Da slo det meg plutselig. En tømrer/skogsnisse, tegnet i en kombinert stil av Skipper’n og old-School tatoveringer.

Continue reading

Bildeanalyse – Visuell retorikk

 

FVRcoly-BernieFlowerPower

 

 

 

 

 

Vi har valgt å analysere et bilde tatt av fotografen Bernie Boston i oktober 1967. Tatt for nedlagte Washington Star. Tatt under en marsj til Pentagon.

Vi ser mennesker. En gruppe i uniform og en gruppe sivile. Mennene i uniform har rifler, med munningene rettet mot de sivile. I mens den ene sivile står med blomster i hendene. vi ser også at det er en blomst i den ene munningen, mens en til blir holdt opp mot en annen. Det har blitt brukt en del tegn, i dette bildet. Første og mest tydligste er det symbolske tegnet som millitærpolitiet står for. Som den veldene overmakten, en reprensasjon for “storebror”.  At de står det så klart uniformert, med rifler rettet mot demonstrantene. Gir også en klar og tydelig indikasjon på overmakten.

Continue reading