Arbeidsoppgaver MID128

Skisse –

Skisse nettside

 

Oppgave 1. Oppsumer din forståelse av CSS1-3, korleis har CSS utvikla seg og kva er statusen for CSS no?

Den første versjonen av CSS ble lagt frem av Håkon Wium Lie i 1994. Han videreutviklet siden språket sammen med Bert Bos, og i dag er det W3C, hvor Lie og Bos er medlemmer, som oppdaterer CSS-spesifikasjonene.

CSS1 kom i slutten av 1996. Det gav deg mulighet til å endre farger, skrifttyper, farge på bakgrunn og skrift.

Med versjon 2 av CSS kom medietyper inn i spesifikasjonen. Medietyper gjør det mulig å definere ulik stil for det samme dokumentet avhengig av hvor og hvordan det blir brukt.

Den første versjonen av CSS3 kom i 1999 og her introduserte de moduler. I motsetning til CSS2, er CSS3 delt inn i flere dokumenter som blir kalt for moduler. Hver enkelt modul inneholder enten nye eller gamle funksjoner, som er mulig på grunn av bakoverkompabilitet fra eldre versjoner av CSS.

 

Oppgave 2. Lag ei topp-5 liste med “Mine favoritt CSS-triks

https://minerva.hivolda.no/~runarba/MID%20128/Internett%20sider/untitled%20folder/MID128.html

 

Oppgave 3. Finn ein artikkel som lærer deg noko nytt, blogg om kva du lærte. Plukk fra:  http://www.sitepoint.com/html-css/css/ eller http://alistapart.com/topic/css

 

Posted in MID128

H14 – MID 131 – Arbeidskravoppgave – Web

https://minerva.hivolda.no/~runarba/CSS/tekstbasen/

Oppgavetekst:

Du skal lage et redesign av nettsiden http://tekstbasen.nynorsksenteret.no

Du skal redesigne minimum tre (3) ulike delsider av nettsiden, atså en fremside og minimum to (2) undersider, men fullfør helst alle de ulike typene sider på nettsiden, slik at du kan vise frem ditt design til Nynorsksenteret om du skulle selge til de.

Min ide når jeg fikk høre om denne arbeidskravoppgaven var at jeg ville gjøre siden mer minimalistisk og at den ble lettere å navigere rundt i. Etter å ha tenkt ut en viss form for utseende på nettsiden, så tegnet jeg en enkel skisse over tankene mine rundt dette redesignet.

Jeg har ikke helt fulgt skissen som jeg laget, mye på grunn av at jeg har begrensede kunnskaper i CSS og til dels på grunn av at jeg så mens jeg drev på med redesignet at det kanskje var en enklere og bedre måte å endre nettsiden på.

Først tenkte jeg å gjøre hele redesignet med hjelp av flexbox, som vi har vært borti tidligere når vi redesignet nettsiden til høgskolen i Volda. Jeg fant fort ut at dette ville bli feil, med tanke på at det står i oppgaveteksten at redesignet helst skal være fleksibelt i forhold til bruk på mobile enheter. Derfor gikk jeg for en annerledes måte å bygge opp en side på, nemlig med å bruke noe man kaller for “Fluid Grid Layout”.

Fluid Grid Layout er et genialt verktøy når det kommer til å tilpasse en nettsiden både store og små skjermer, enten det er i form av en stor eller liten pc-skjerm eller en mobiltelefon. I stedet for å åpne en blank side når man oppretter et nytt HTML-ark, så velger man heller å åpne et nytt dokument, der man huker av for at det skal være et “fluid grid-ark”. Det man da kan endre er hvor stor del av nettsiden man skal se på ulike enheter og skjermstørrelser. I det man trykker på “create”, så blir man bedt om å linke til eller lage et nytt CSS-ark. Det at man blir bedt om dette er rett og slett fabelaktig. Dersom man følger den “vanlige” måten å bygge opp en side på, med å legge til en header, navigasjoner, sidebar, footer etc. så vil man kunne slippe å gjøre noen store endringer i CSS-arket, det meste ligger lett tilgjengelig i den høyremargen under “CSS Designer”.

Mitt design ble veldig enkelt og mer oversiktlig, mener i alle fall jeg. Fremsiden har fått mer informasjon, og jeg har lagt til en navigasjonsbar øverst på siden, slik at man lett kan bla rundt i arkivene til nettsiden. “Informasjon” fører deg til en enklere versjon av fremsiden, slik at også de som sitter på mobile enheter kan få litt informasjon om selve nettsiden. Grunnen til at jeg har lagt til denne er på grunn av at slik nettsiden er bygget opp nå, så står det ikke noe informasjon på fremsiden når man bruker mobile enheter, der er kun avbildet de ulike trinnene og to knapper øverst på siden, hvor man kan få mer informasjon. “For elever” og “For lærere” er opprettet slik at det skal være lettere å finne frem til gode ideer til oppgaveløsning for barn, samt arbeidsoppgaver. “For lærere” er tenkt å være lett beskrivende om hvordan nettsiden fungerer, samt at man lett skal kunne finne mange og gode arbeidsoppgaver til elevene ved å trykke på linken. “Kontakt oss” sier seg nok selv, her skal man kunne finne mer informasjon om skaperen av nettsiden samt eieren av nettsiden. Og man skulle kunne få kontakt med ulik ekspertise dersom man måtte trenge det.

Når man trykker seg videre til undersidene på nettsiden, så er det hele bygget opp på en enkel og oversiktig mal, slik at alt ser “likt” ut og det er lett å navigere rundt på siden. I stedet for fargerike knapper med et motiv som ikke var særlig forklarende, så har jeg gått over til en navigasjonsbar på toppen av siden, der man får det hvitt på svart hvor de ulike linkene bringer deg. Under navigasjonsbaren, så kommer det innhold, alt ettersom hvor du er på nettstedet.

Hovedfokuset mitt har hele veien vært å gjøre nettstedet så minimalistisk og oversiktlig som overhode mulig og det syns jeg at jeg har lykkes med. Siden er kanskje litt “kjedeligere” enn den andre, spesielt for de som går på barneskolen, men for de eldre, så er siden mye lettere å navigere seg rundt i. Alt i alt er jeg fornøyd med redesignet mitt, men jeg innrømmer at det kunne blitt langt bedre om jeg hadde hatt mer kunnskap innenfor html og css.

Posted in Web CSS, Web HTML

Web, Øvingsoppgave 3, Veke 41 – Text effects / Fonts / Multiple Columns

https://minerva.hivolda.no/~runarba/CSS/Oppgave%203.html

Ovenfor er en link til det jeg har fått til med bruk av CSS3-funksjonalitet. Jeg var på gruppe med Kine, der vi fikk i oppgave å lage en nettside der man brukte tekst-effekter, ulike skrifttyper og kolonner.

Som tekst-effekt valgte jeg å sette på en skygge på selve overskriften. Når man holder på med skygger til tekst har man en stor frihet. Man kan flytte på skyggen så og si hvor som helst på siden. Om den skal være tydelig eller utydelig er helt opp til den som lager nettsiden.

Teksten under er skrifttyper. Her valgte jeg å benytte meg av skrifttypen Impact, som er en fet og uthevet skrift.

Til slutt, så fant jeg frem en tilfeldig tekst ved bruk av “lorem ipsum” for å vise hvordan man kan bruke kolonner, slik at det f.eks kan se ut som en avisartikkel.

Posted in Web CSS, Web HTML

Arbeidskrav 2B

I denne oppgaven har jeg blitt bedt om å ta utgangspunkt i én av gruppeoppgavene som vi tidligere har jobbet med og omarbeide dette til en akademisk oppgave eller et fagblogginnlegg. Tidligere har vi jobbet med to ulike oppgaver. Den første oppgaven vi har jobbet med handlet om retorikk. Her fikk vi i oppgave å analysere et bilde ved bruk av begreper hentet fra Kjeldsen, Retorikk i vår tid, kapittel 11: Visuell retorikk. Den andre oppgaven vi har jobbet med handlet om å analysere et fotografi med utgangspunk i Larsen, Medievitenskap: Medier – tekstteori og tekstanalyse sin prosedyre for bildeanalyse. Jeg har bestemt meg for at jeg vil arbeide videre med den første oppgaven vi gjorde, retorikk.

Bildet vi valgte å analysere, og som jeg skal analysere i denne oppgaven handler om en kvinne som gjenforenes med sin datter etter å ha vært i Irak-krigen i 7 måneder. Dette var før videosamtaler ble allemannseie, så dette er første gang kvinnen har sett sin datter siden hun dro til Irak-krigen i 2007. Kvinnens største frykt var at barnet hennes ikke ville kjenne henne igjen eller at hun aldri ville se barnet sitt igjen. (Theguardian). Bildet ble tatt på en flyplass av fotografen, Louie Favorite.

Til å løse denne oppgaven vil jeg ta i bruk boken, “retorikk i vår tid”, skrevet av Jens Elmelund Kjeldsen. Her vil jeg ta i bruk ord, uttrykk og begreper som er relevante for denne oppgaven, for å gi en best mulig analyse av bildet og dets meninger.

Semiotikkens tegnbegrep

Læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn, kalles tegnlære eller semiotikk. Siden kommunikasjonen nødvendigvis må utøves gjennom en eller annen form for tegn, er semiotikken relevant for retorikken (…) Et tegn er noe som står for noe annet. Vi sier at det henviser til eller representerer noe annet. Dette annet kalles i semiotikken for objekt. (Kjeldsen, 2014, s. 264)

Dette fotografiet er ikke av kvinnen selv. Bildet er et tegn på hun og den handlingen hun utfører, hvilket altså er bildets (dvs. representasjonen) objekt. De fleste tegn består av andre tegn. Det gjør også dette bildet av kvinnen: Bakgrunnen i bildet er et tegn som representerer en flyplass, representasjonen av kvinnen er tegn for kvinnen selv, som altså er et objekt (Kjeldsen, 2014).

Hvordan skapes da forbindelsen mellom tegnene og objektene i dette bildet? Hva får oss til å forstå hva bildet forestiller? Svaret er enkelt: Det ligner. Avbildningen av bakgrunnen ligner på en flyplass og avbildningen av kvinnen ligner på en kvinne, en feltlege som har returnert fra Irak-krigen (Kjeldsen, 2014).

Innenfor semiotikken finnes det tre ulike tegn og det er ikoniske, symbolske og indeksikalske tegn. Et ikonisk tegn står i en likhetsrelasjon til sitt objekt, symbolske tegn står i en konvensjonell relasjon til sitt objekt og indeksikalske tegn står i en årsaks- eller nærhetsrelasjon til sitt objekt (Kjeldsen, 2014).

I dette bildet kan vi si at det ikoniske tegnet i bildet er kvinnen. Grunnen til at vi kan si at kvinnen er det ikoniske tegnet i bildet er på grunn av at fotografiet forestiller kvinnen på et bestemt tidspunkt. Reelt sett ligner bilder altså ikke noe, de forestiller noe. Vi kan si at kvinnen refererer til objektet i form av likhetsrelasjoner til selve objektet i bildet som er kvinnen.

I dette bildet kan vi si at uniformen, ansiktsuttrykket til kvinnen og bakgrunnen til bildet er et symbolsk tegn. Grunnen til at vi kan si dette er på grunn av at uniformen sier noe om at kvinnen har vert eller skal i krig, ansiktsuttrykket til kvinnen sier noe om at hun er glad for å se igjen datteren eller det motsatte, at hun er lei seg for å skilles fra barnet sitt. Bakgrunnen i bildet gir oss assosiasjoner til en flyplass, noe som gjør at vi med en gang fanger opp hvor denne handlingen foregår. Dette vet vi gjennom kulturelle forbindelser, noe som er essensielt når vi snakker om et symbolsk tegn innenfor semiotikken. Siden disse tegnene er kulturelle, vil det alltid være noen som ikke oppfatter handlingene eller bakgrunnen i bildet på samme måte som det jeg gjør.

I dette bildet kan vi si at det indeksikalske tegnet i bildet er ansiktsuttrykket til kvinnen, klemmen gitt til/av datteren og selve kjærligheten, nærheten og følelsene i bildet. Grunnen til at vi kan si dette er på grunn av at alle disse handlingene i bildet gir oss en årsaks- eller nærhetsrelasjon til fotografiet.

Beveger følelsene

Takket være deres gjenkjenkjennelighet eller likhet med det avbildede kan ikoniske tegn som bilder fremkalle og bevege emosjoner, de utfører en emosjonell funksjon. Bilder har nemlig evnen til å fremstille noe på en slik måte at betrakteren får fornemmelelsen av å se det med egne øyne. Når bilder viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. Bilder kan med andre ord fremkalle en rekke forprogrammerte emosjonelle responser (Kjeldsen, 2014, s. 267).

Bilder kan både vekke følelsene gjennom det de viser – for eksempel glade eller ulykkelige mennesker – og gjennom måten de viser noe på. For eksempel gjennom perspektivet (Kjeldsen, 2014). Vi kan dele perspektiv inn i tre deler; fugleperspektiv som er alt over øyehøyde, normalperspektiv som er øyehøyde og froskeperspektiv som er alt under øyehøyde. Hvis vi ser et bilde av en person i froskeperspektiv vil bildet potensielt fremkalle de følelsene vi selv har når vi befinner oss i en situasjon hvor vi må se opp på en person (Kjeldsen, 2014). Dette bildet er blitt tatt i normalperspektiv, noe som vil si at seeren av bildet er i samme høyde som selve motivet. Dette er det mest brukte perspektivet når det kommer til bilder av et situasjonsportrett eller miljøportrett. Bruken av normalperspektiv gir seeren av bildet en følelse av at han eller hun er tilstede i sitasjonen til motivet. Ved å føle at vi er tilstede i bildet påvirker det våre følelser. På et bilde som dette hvor budskapet såpass sterkt, kan vi se oss selv i situasjonen til personene som er avbildet. Ved å se dette bildet reagerer vi altså antakeligvis på samme måte som vi ville gjort om vi hadde sett dette i den virkelige verden, altså ikke via et bilde. Her blir seeren rørt, glad og han eller hun vil kjenne seg igjen i denne situasjonen.

Retorisk nærvær

Forteller en venn at hun har sett en trafikkulykke, vil det bevege oss mer enn om vi leser om den samme ulykken i avisen. På samme måte vil det bevege oss mer hvis den omkomne i ulykken er fra vårt eget boligkvarter – uavhengig av om vi kjenner personen eller ikke (Kjeldsen, 2014, s.281).

Jo nærmere noe føles, desto sterkere vil det oppleves (jf. kapittel 12.). På samme måten virker nærhet også sterkere når den uttrykkes visuelt. Når noe formidles på trykk i abstrakte setninger eller ord, forekommer det oss fjern, mens levende bilder av de konkrete hendelsene virker nære (Kjeldsen, 2014). Bildet som jeg har tatt utgangspunkt i viser en kvinne med en uniform på seg, som holder rundt en liten jenge og noe forteller oss om at det er datteren hennes. Bildet er sterkt, men dersom man bare hadde hørt om denne hendelsen eller dette bildet, men ikke sett det, så hadde det ikke vært like sterkt som det oppleves når man ser bildet visuelt. Jeg tror nok at dette bildet oppleves sterkere for en stolt Amerikaner enn det gjør for meg, simpelthen på grunn av at det er mange som støtter og har medfølelse for de som ofrer seg for landet sitt. Man kjenner de sterke følelsene i bildet på grunn av at mange andre har vært i en situasjon hvor de får møte igjen noen som de er glad i, noe som gjør at bildet føles nærmere.

Retorisk realisme

Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det lignder det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg. Et bilde med ikonisk retorisk realisme vil fremkalle responser som minner om dem det viste ville ha fremkalt i virkeligheten (…) Det er den ikoniske realismens viktigste oppgave å skape visuelt nærvær. Betrakteren skal føle at hendelsene skjer foran ham. Gjennom historien har realisme og likhet vist seg å være essensielt for bilders virkningskraft fordi de lar representasjonen fremstå som en presentasjon og dermed involverer mottageren i en direkte empatisk relasjon til det som vises (Kjeldsen, 2014, s. 283)

Den andre formen for retorisk realisme er den indeksikalske. Denne forekommer i bilder som fungerer som et avtrykk av virkeligheten (som i tilfellet er i for eksempel fotografier, videoopptak, satellittbilder, målfoto osv.). Den indeksikalske realismen er retorisk fordi bilder kan fungere som dokumentasjon (…) På grunn av sin indeksikalske realisme er det fotografiske bildet fremdeles en av de viktigste og mest effektive former for visuell retorikk (Kjeldsen, 2014, s. 284).

Den dokumentariske funksjonen

Som vi vet, så kan bilder fungere som et bevis på noe som har skjedd og hvordan det har skjedd. Dermed utfører dette en dokumentarisk funksjon. Fotografiske avbildninger er avtrykk av virkeligheten og fungerer dermed indeksikalsk, sånn som bildet som blir brukt i denne oppgaven. Indeksikalske tegn viser ikke bare at noe har skjedd, men at det faktisk skjedde på denne måten. Et eksempel som Kjeldsen har brukt i boken er et skispor, fordi det er en direkte årsaksforbindelse mellom skisporet og at noen har gått der.

Retorisk flertydighet

Alle bilder er polysemiske, som vil si at de er flertydige. Og hvordan vi forstår bildet avhenger av hvordan vi tyder det (Kjeldsen, 2014). Om vi bare ser bildet og ikke vet noe informasjon om det på forhånd så endres bildets stemning etter som vi går ut ifra at bildet er tatt før kvinnen drar eller at hun nettopp har kommet hjem igjen. Om vi får ut i fra at bildet er tatt før hun drar, får hele bildet en trist stemning over seg fordi vi ikke vet hvordan det kommer til å gå med henne. Men hvis vi går i fra at hun nettopp har kommet hjem igjen, blir bildets stemning plutselig mye bedre, på gunn av at vi da deler bildets nærvær og gleden til kvinnen og datteren på bildet.

Konklusjon

Dette bildet er veldig kjent og har fått veldig gode tilbakemeldinger fra folk verden over. Bildet forteller en rørende historie visuelt sett og det er mange som får nærhetsrelasjoner til dette bildet. Bildet har blitt kåret til et av de mest minnerike bildene som er blitt tatt (Boredpanda). Dette bildet er tatt i det riktige perspektivet og bildet har blitt tatt på det perfekte tidspunkt, akkurat i det moren og datteren i bildet omfavner hverandre.

Dette bildet gir meg nærhetsrelasjoner til både objektet i bildet og selve handlingen. Bildet forteller mye, og det det forteller er en rørende historie som går inn på mange og det er nok en grunn til at enkelte nettsider har utpekt akkurat dette bildet som et av de mest minnerike bildene som noen gang har blitt fotografert. Det at det blir nevnt i artikkelen i The Guardian at dette var før det var normalt med videosamtaler, gjør dette bildet ekstra sterkt og rørende. Siden det gir indikasjoner på at dette er det første gjensynet mellom moren og datteren som er avbildet siden moren dro til Irak.

Det at det er en kvinnelig feltlege, eller soldat og hennes datter som er avbildet gjør nok dette bilde enda mer spesielt. Det er ikke ofte man ser en kvinne i krigsherjede områder, noe som gjør det “rart” og ekstra sterkt og rørende. Det gjør bildet spesielt og minnesrikt.

 

Litteraturliste

 

  • Kjeldsen, Jens E (2014): Retorikk i vår tid,

SPARTACUS FORLAG AS

  • Visuell retorikk (2009).

http://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

  • Major Terri Gurrola and her daughter Gaby

http://static.boredpanda.com/blog/wp-content/uuuploads/powerful-photos/powerful-photos-9.jpg

asdas

  • The Guardian (2014)

http://www.theguardian.com/artanddesign/2014/oct/10/major-terri-gurrola-daughter-return-iraq-war

  • Boredpanda (2013)

http://www.boredpanda.com/must-see-powerful-photos/?image_id=powerful-photos-9.jpg

Posted in Teori

Bildeanalyse, foto

 

Ei analyseprosedyre

1: Startar med å beskrive det vi umiddelbart ser på bildet. Identifisere bildeelement. Beskrive bildet si primære betydning.
Det man umiddelbart ser på bildet er ikke mye. Det er veldig få elementer i bildet, men det man

forstår fort er at dette er ett bilde av en tennisracket. Den står med håndtaket vendt opp i luften og strengene vend nedover mot bakken. Man ser en blåhimmel og i tillegg ser man en tekst i bunnen av bildet der det står “The French Open”. Flott vær og skyfri himmel er perfekt tennisvær. I og med at det står “The French Open” på bildet, så kan det få oss til å tenke litt på at tennisracketen ligner litt på Eiffeltårnet.

Dette bildet er ett eksempel på “Ikonografi”, som betyr å skrive med bilder. Det er mulig å identifisere, beskrive og fortolke bildets innhold.

2: Deretter analyserer vi bildet si sekundære betydning. Kva brukast bildet til? Kva uttrykkjer det? Meir eller mindre skjulte medbetydningar, konnotasjonar.

Ut ifra teksten på bildet, så vet vi at dette bildet har blitt brukt i en reklame eller en poster til The French open. The French open er en tennisturnering som holder til i Frankrike, nærmere bestemt Paris, noe som man kan se ut ifra bruken av en tennisracket i bildet eller ut ifra å kunne eller har hørt om denne turneringen tidligere. Dette uttrykker formidleren til bildet gjennom å bruke en tennisracket som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. Når det gjelder bildets medbetydninger, så vil vi bare nevne at dette bildet kan gi hull i bildets meddelelse dersom seeren av dette bildet ikke har lest eller hørt om “The French open” tidligere eller aldri før har sett eller hørt om Eiffeltårnet.

Konnotasjon: Det første vi ser i dette bildet er en tennisracket, som står opp ned og som kan minne oss om Eiffeltårnet. Videre ser vi en tekst der det står “The French open”, noe som støtter opp under assosiasjonane som tennisracketen har gitt oss tidligere, nemlig at tennisracketen skal symbolisere Eiffeltårnet.

 

3: Til slutt prøvar vi å forklare kvifor bildet seier det det seier. Her er bildet sin meddelelsessituasjon sentralt i analysen.

 

Så dette er altså en reklame for en stor tennisturnering i Frankrike, men hvorfor og hvordan forstår mottakerene dette?

Teksten “The French Open” forklarer veldig tydelig at dette har noe med Frankrike å gjøre, men det har jeg fortsått lenge før jeg rekker å lese teksten. Og det er fordi de har brukt tennisracketen som et symbol på et utrolig godt kjent landemerke. Eifeltårnet, som man umiddelbart assoierer med Frankrike og Paris. Så for oss “vanlige” vil vi med en gang tenke på Eifeltårnet og Frankrike når vi ser dette bildet, men for hardbarka tennis-entusiaster vil deres tanker kanskje gå direkte til tennisturneringen, på grunn av at banen den spilles på har en utsikt til Eifeltårnet.

Så denne reklamen bruker ett enkelt element til å skape oppmerksomhet rundt en hendelse på en veldig orginal måte. De kunne selvsagt laget en plakat med tekst som sier The French Open i kveld på, men en tennisracket som er plassert opp ned skaper mer oppmerksomhet. Racketen skaper assosiasjoner til et kjent landemerke samtidig som man ser at det ikke er selve orginalen, så derfor får man lyst til å se nærmere på den for å se hva det er for noe.

Posted in Teori

­ Arbeidskravoppgave ­ Web – Del 1 Skisse

Fremside Underkategori Underside

Skisse over nettstedet

https://tekstbasen.nynorsksenteret.no/index.php?&nynTXTpg=front

Posted in Web CSS, Web HTML

Design – Del 3, arbeidskrav 3

Logo

 

Dette er min ferdige logo. Resultatet er jeg godt fornøyd med, selv om jeg har hatt enkelte utfordringer når det gjelder verktøyene som er blitt brukt i utformingen av denne endelige logoen.

Det har i bunn og i grunn vært vanskeligheter med logoen fra start til slutt. Jeg har i fra starten av tenkt å bruke initialene mine i logoen og da med liten skrift. Grunnen til at jeg har valgt å bruke liten skrift på logoen, er på grunn av at det er trendy og ser stiligere ut enn stor skrift (dersom du spør meg).

Skissene mine har hjulpet meg mye, mye mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg har vært veldig frem og tilbake når det gjelder valget av den endelige skissen, men her har jeg fått god hjelp fra mine medstudenter, som har kommet med innspill til hvordan jeg skulle gjøre det for å gjøre logoen enda litt bedre. Det var de som plukket ut denne logoen. Selv om det var denne jeg selv også var mest fornøyd med, så kunne jeg fort endt opp med et annet design om det ikke var for innspillene som de har kommet med.

Selve tankeprosessen bak denne logoen har vært å lage den minimalistisk og lett gjenkjennelig. Jeg lekte meg mye med fontbruken, spesielt når jeg drev å tegnet skissene mine og falt til slutt på en font hvor det kan se ut som initialene mine henger sammen – noe jeg syns er ganske kult. Lenge var planen å kun benytte seg av initialene mine, men på grunn av tekniske vanskeligheter når det gjelder Photoshop og Illustrator, så endte jeg opp med den logoen som jeg har nå.

Jeg har lært ganske mye, både ved dette arbeidskravet og det forrige. På forhånd var jeg kritisk til bruken av skisser og mente at det var unødvendig, men etter å ha jobbet med disse to arbeidskravene fra skisse til endelig produkt, så kan jeg se hvor behjelpelig en skisse er.

For å lage denne logoen, så har jeg benyttet meg av Photoshop.

Posted in Design

Design – Del 3, arbeidskrav 2

Eplejuice endelig resultat v2Eplejuice endelig resultat baksideEplejuice endelig resultat v2

 

Dette ferdige produktet har vært gjennom mange små og større endringer fra skisse til endelig produkt. Jeg har aldri klart å bestemme meg helt for hvordan jeg skulle løse denne oppgaven, men dette endelige produktet, ser jeg meg fornøyd med.

Jeg bestemte meg egentlig ganske tidlig, for å bytte ut den gamle og tradisjonelle pappkartongen, så utfordringen har hele veien vært om hvilken form man skulle ha på den eventuelle glass- eller plastflasken. Det endelige produktet endte opp med en helt normal plastflaske utfra dagens andre produkt og utfordrere.

Den største utfordringen har tro det eller ei vært å selv bli fornøyd med det endelige produktet. Jeg har sittet å prøvd meg frem og tilbake, både når det gjelder fasongen på flasken, tekst, motiv, logo og farger – ja, kan vell si at jeg har hatt utfordringer med alt.

I denne oppgaven har jeg kun benyttet meg av Photoshop.

Under kommer noen av de forskjellige forslagene til et endelig produkt.

Eplejuice v4Eplejuice v2 bakside v2Eplejuice v3Eplejuice v2  Eplejuice v2 bakside  Eplejuice

 

 

 

 

Posted in Design

Bildeanalyse, retorikk

Semiotikk

Ordet semiotikk vil si læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn eller dets atferd. Semiotikken er relevant for retorikken på grunn av at all kommunikasjon må utøves gjennom en eller annen for for tegn. Et tegn er noe som representerer noe. Det finnes tre tegn innenfor semiotikken og det er ikoniske-, symbolkse- og indeksikale tegn.

 

Et tegn er ikonisk når tegnbæreren refererer til objektet i form av en likhetsrelasjon til objektet. I dette bildet kan vi se at det ikoniske er moren og til dels datteren.

 

Et tegn er indeksikalt når tegnbærer refererer til objektet gjennom nærhet: Det vi ser eller hører peker på eller er forårsaket av det som det henviser til. I dette bildet kan vi si at ansiktsuttrykkett til moren, klemmen gitt til datteren og kjærligheten i bildet som et indeksikalt tegn.

 

Vi snakker om symbolske tegn når tegnbæreren refererer til objektet i kraft av en konvensjon. Forbindelsen er kulturell, og kan bare forstås fullt ut av de som kjenner denne kulturen. I dette bildet kan vi si at uniformen og ansiktsuttrykket til moren og bakgrunnen til bildet er et symbolsk tegn. Uniformen og ansiktsuttrykket til moren gjør at vi med en gang tenker på at hun er glad for å se igjen datteren sin, mens bakgrunnen sier oss at handlingen foregår på en flyplass.

Følelser/emosjonelle funksjonen:
– Perspektiv
Når vi snakker om perspektiv, kan vi dele de inn i tre; fugleperspektiv (alt over øyenhøyde), normalperspektiv (øyenhøyde) og froskeperspektiv (alt under øyenhøyde). Bildet det er snakk om her er tatt i normalperspektiv, noe som betyr at vi er på samme høyde som motivet. Dette er kanskje det mest brukte perspektivet. Dette gir oss en følelse at vi er tilstede i situasjonen med motivet. Ved å føle at vi er tilstede påvirker det våre følelser. På et bilde som dette hvor budskapet er såpass sterkt, kan vi se oss selv i situasjonen til personene som er avbildet.
-Forprogrammerte emosjonelle responsar
Som Kjeldsen skriver, når bilder har evne til å ligne på det de representerer, gjør at de vekker følelser ved at mottaker får en fornemmelse av å se objektet med egne øyne. Disse følelsene kan ta form som ”forprogrammerte emosjonelle responser”. Dette betyr at følelsene som seeren får er like som de ville opplevd om han/hun hadde sett objektet i virkeligheten. Ved å se dette bildet reagerer vi altså antakeligvis på samme måte vi hadde gjort om vi hadde sett dette “live”; altså å blir rørt, glad, kjenne oss igjen, osv.

Retorisk nærvær / Retorisk fortetning
Bildet som vi har tatt utgangspunkt i viser en dame med militærklær på seg, som holder rundt en liten jente. Dette bildet er veldig sterkt, men om man bare hadde hørt om bildet, men ikke sett det så hadde det ikke vært så sterkt. Om personene i tillegg er fra samme plass som deg, uavhengig om du kjenner personene eller ikke, så blir bildet mye sterkere og det vil bevege deg mer. Jo nærmere noe er, desto mer berører det oss. Man kjenner på de sterke følelsene i bildet pågrunn av at mange helt sikkert har vært i en situasjon hvor de får møte igjen noen som de er glad i, som gjør at bildet føles nært.


Retorisk realisme
Bilder kan skape 2 forskjellige former for retorisk realisme. “Ikonisk og Indeksikalsk realisme”.

Det ikoniske er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet eller at det har en viss form for virkelighetspreg. Ett bilde som dette vil fremkalle responser som minner om det som ville blitt fremkalt i virkeligheten.

Det indeksikale er bilder som fungerer som ett avtrykk av virkeligheten. Dette bildet er retorisk fordi det kan fungere som dokumentasjon. I bildet som vi har valgt er det en slags dokumentasjon av en veldig sterk situasjon. Man kan kjenne følelsene i bildet på grunn av foreksempel ansiktsutrykket til damen. Dette er en av de viktigste og effektive former for visuell retorikk.


Retorisk umiddelbarhet
Dette har med den umiddelbare måten du oppfatter ett bilde på. Ved bildet som vi har valgt, så tenker jeg med en gang på at dette er moren til denne lille jenta og at nå har hun endelig kommet hjem fra krig. Det vises kjærlighet og lykke i bildet.

 

Den dokumentariske funksjonen

Som vi vet så kan bilder fungere som et bevis på noe som har skjedd  og hvordan det har skjedd og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Fotografiske avbildninger er ”avtrykk ” av ”virkeligheten” og fungerer derfor indeksikalsk, sånn som dette bildet. Ideksikale tegn viser ikke bare at noe har skjedd, men at det faktisk skjedde på denne måten. Et eksempel som Kjeldsen bruker er et skispor, fordi at det er en direkte årsaksforbindelse mellom skisporet og at noen har gått der.

 

Retorisk flertydighet

Alle bilder er polysemiske, som vil si at de er flertydige. Og hvordan vi forstår bildet avhenger av hvordan vi tyder det. Om vi bare ser bildet og ikke vet noe informasjon om det på forhånd så endres bildets stemning etter om vi går ut ifra at bildet er tatt før kvinnen drar eller etter at hun har kommet hjem igjen. Om vi går ut i fra at bildet er tatt før hun drar, får hele bildet en trist stemning over seg fordi vi ikke vet hvordan det kommer til å gå med henne dit hun skal. Men hvis vi går ut ifra at hun nettopp har kommet hjem igjen, blir bildets stemning plutselig mye bedre, på grunn av vi da deler gleden til kvinnen og jenta på bildet.

Posted in Teori

Design 08.10

Bjarte

Posted in Design