Bildeanalyse, retorikk

Semiotikk

Ordet semiotikk vil si læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn eller dets atferd. Semiotikken er relevant for retorikken på grunn av at all kommunikasjon må utøves gjennom en eller annen for for tegn. Et tegn er noe som representerer noe. Det finnes tre tegn innenfor semiotikken og det er ikoniske-, symbolkse- og indeksikale tegn.

 

Et tegn er ikonisk når tegnbæreren refererer til objektet i form av en likhetsrelasjon til objektet. I dette bildet kan vi se at det ikoniske er moren og til dels datteren.

 

Et tegn er indeksikalt når tegnbærer refererer til objektet gjennom nærhet: Det vi ser eller hører peker på eller er forårsaket av det som det henviser til. I dette bildet kan vi si at ansiktsuttrykkett til moren, klemmen gitt til datteren og kjærligheten i bildet som et indeksikalt tegn.

 

Vi snakker om symbolske tegn når tegnbæreren refererer til objektet i kraft av en konvensjon. Forbindelsen er kulturell, og kan bare forstås fullt ut av de som kjenner denne kulturen. I dette bildet kan vi si at uniformen og ansiktsuttrykket til moren og bakgrunnen til bildet er et symbolsk tegn. Uniformen og ansiktsuttrykket til moren gjør at vi med en gang tenker på at hun er glad for å se igjen datteren sin, mens bakgrunnen sier oss at handlingen foregår på en flyplass.

Følelser/emosjonelle funksjonen:
– Perspektiv
Når vi snakker om perspektiv, kan vi dele de inn i tre; fugleperspektiv (alt over øyenhøyde), normalperspektiv (øyenhøyde) og froskeperspektiv (alt under øyenhøyde). Bildet det er snakk om her er tatt i normalperspektiv, noe som betyr at vi er på samme høyde som motivet. Dette er kanskje det mest brukte perspektivet. Dette gir oss en følelse at vi er tilstede i situasjonen med motivet. Ved å føle at vi er tilstede påvirker det våre følelser. På et bilde som dette hvor budskapet er såpass sterkt, kan vi se oss selv i situasjonen til personene som er avbildet.
-Forprogrammerte emosjonelle responsar
Som Kjeldsen skriver, når bilder har evne til å ligne på det de representerer, gjør at de vekker følelser ved at mottaker får en fornemmelse av å se objektet med egne øyne. Disse følelsene kan ta form som ”forprogrammerte emosjonelle responser”. Dette betyr at følelsene som seeren får er like som de ville opplevd om han/hun hadde sett objektet i virkeligheten. Ved å se dette bildet reagerer vi altså antakeligvis på samme måte vi hadde gjort om vi hadde sett dette “live”; altså å blir rørt, glad, kjenne oss igjen, osv.

Retorisk nærvær / Retorisk fortetning
Bildet som vi har tatt utgangspunkt i viser en dame med militærklær på seg, som holder rundt en liten jente. Dette bildet er veldig sterkt, men om man bare hadde hørt om bildet, men ikke sett det så hadde det ikke vært så sterkt. Om personene i tillegg er fra samme plass som deg, uavhengig om du kjenner personene eller ikke, så blir bildet mye sterkere og det vil bevege deg mer. Jo nærmere noe er, desto mer berører det oss. Man kjenner på de sterke følelsene i bildet pågrunn av at mange helt sikkert har vært i en situasjon hvor de får møte igjen noen som de er glad i, som gjør at bildet føles nært.


Retorisk realisme
Bilder kan skape 2 forskjellige former for retorisk realisme. “Ikonisk og Indeksikalsk realisme”.

Det ikoniske er realistisk i den forstand at det ligner det som er avbildet eller at det har en viss form for virkelighetspreg. Ett bilde som dette vil fremkalle responser som minner om det som ville blitt fremkalt i virkeligheten.

Det indeksikale er bilder som fungerer som ett avtrykk av virkeligheten. Dette bildet er retorisk fordi det kan fungere som dokumentasjon. I bildet som vi har valgt er det en slags dokumentasjon av en veldig sterk situasjon. Man kan kjenne følelsene i bildet på grunn av foreksempel ansiktsutrykket til damen. Dette er en av de viktigste og effektive former for visuell retorikk.


Retorisk umiddelbarhet
Dette har med den umiddelbare måten du oppfatter ett bilde på. Ved bildet som vi har valgt, så tenker jeg med en gang på at dette er moren til denne lille jenta og at nå har hun endelig kommet hjem fra krig. Det vises kjærlighet og lykke i bildet.

 

Den dokumentariske funksjonen

Som vi vet så kan bilder fungere som et bevis på noe som har skjedd  og hvordan det har skjedd og utfører dermed en dokumentarisk funksjon. Fotografiske avbildninger er ”avtrykk ” av ”virkeligheten” og fungerer derfor indeksikalsk, sånn som dette bildet. Ideksikale tegn viser ikke bare at noe har skjedd, men at det faktisk skjedde på denne måten. Et eksempel som Kjeldsen bruker er et skispor, fordi at det er en direkte årsaksforbindelse mellom skisporet og at noen har gått der.

 

Retorisk flertydighet

Alle bilder er polysemiske, som vil si at de er flertydige. Og hvordan vi forstår bildet avhenger av hvordan vi tyder det. Om vi bare ser bildet og ikke vet noe informasjon om det på forhånd så endres bildets stemning etter om vi går ut ifra at bildet er tatt før kvinnen drar eller etter at hun har kommet hjem igjen. Om vi går ut i fra at bildet er tatt før hun drar, får hele bildet en trist stemning over seg fordi vi ikke vet hvordan det kommer til å gå med henne dit hun skal. Men hvis vi går ut ifra at hun nettopp har kommet hjem igjen, blir bildets stemning plutselig mye bedre, på grunn av vi da deler gleden til kvinnen og jenta på bildet.

Posted in Teori

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*