Arbeidskrav 2B

I denne oppgaven har jeg blitt bedt om å ta utgangspunkt i én av gruppeoppgavene som vi tidligere har jobbet med og omarbeide dette til en akademisk oppgave eller et fagblogginnlegg. Tidligere har vi jobbet med to ulike oppgaver. Den første oppgaven vi har jobbet med handlet om retorikk. Her fikk vi i oppgave å analysere et bilde ved bruk av begreper hentet fra Kjeldsen, Retorikk i vår tid, kapittel 11: Visuell retorikk. Den andre oppgaven vi har jobbet med handlet om å analysere et fotografi med utgangspunk i Larsen, Medievitenskap: Medier – tekstteori og tekstanalyse sin prosedyre for bildeanalyse. Jeg har bestemt meg for at jeg vil arbeide videre med den første oppgaven vi gjorde, retorikk.

Bildet vi valgte å analysere, og som jeg skal analysere i denne oppgaven handler om en kvinne som gjenforenes med sin datter etter å ha vært i Irak-krigen i 7 måneder. Dette var før videosamtaler ble allemannseie, så dette er første gang kvinnen har sett sin datter siden hun dro til Irak-krigen i 2007. Kvinnens største frykt var at barnet hennes ikke ville kjenne henne igjen eller at hun aldri ville se barnet sitt igjen. (Theguardian). Bildet ble tatt på en flyplass av fotografen, Louie Favorite.

Til å løse denne oppgaven vil jeg ta i bruk boken, “retorikk i vår tid”, skrevet av Jens Elmelund Kjeldsen. Her vil jeg ta i bruk ord, uttrykk og begreper som er relevante for denne oppgaven, for å gi en best mulig analyse av bildet og dets meninger.

Semiotikkens tegnbegrep

Læren om hvordan vi kommuniserer og forstår verden gjennom tegn, kalles tegnlære eller semiotikk. Siden kommunikasjonen nødvendigvis må utøves gjennom en eller annen form for tegn, er semiotikken relevant for retorikken (…) Et tegn er noe som står for noe annet. Vi sier at det henviser til eller representerer noe annet. Dette annet kalles i semiotikken for objekt. (Kjeldsen, 2014, s. 264)

Dette fotografiet er ikke av kvinnen selv. Bildet er et tegn på hun og den handlingen hun utfører, hvilket altså er bildets (dvs. representasjonen) objekt. De fleste tegn består av andre tegn. Det gjør også dette bildet av kvinnen: Bakgrunnen i bildet er et tegn som representerer en flyplass, representasjonen av kvinnen er tegn for kvinnen selv, som altså er et objekt (Kjeldsen, 2014).

Hvordan skapes da forbindelsen mellom tegnene og objektene i dette bildet? Hva får oss til å forstå hva bildet forestiller? Svaret er enkelt: Det ligner. Avbildningen av bakgrunnen ligner på en flyplass og avbildningen av kvinnen ligner på en kvinne, en feltlege som har returnert fra Irak-krigen (Kjeldsen, 2014).

Innenfor semiotikken finnes det tre ulike tegn og det er ikoniske, symbolske og indeksikalske tegn. Et ikonisk tegn står i en likhetsrelasjon til sitt objekt, symbolske tegn står i en konvensjonell relasjon til sitt objekt og indeksikalske tegn står i en årsaks- eller nærhetsrelasjon til sitt objekt (Kjeldsen, 2014).

I dette bildet kan vi si at det ikoniske tegnet i bildet er kvinnen. Grunnen til at vi kan si at kvinnen er det ikoniske tegnet i bildet er på grunn av at fotografiet forestiller kvinnen på et bestemt tidspunkt. Reelt sett ligner bilder altså ikke noe, de forestiller noe. Vi kan si at kvinnen refererer til objektet i form av likhetsrelasjoner til selve objektet i bildet som er kvinnen.

I dette bildet kan vi si at uniformen, ansiktsuttrykket til kvinnen og bakgrunnen til bildet er et symbolsk tegn. Grunnen til at vi kan si dette er på grunn av at uniformen sier noe om at kvinnen har vert eller skal i krig, ansiktsuttrykket til kvinnen sier noe om at hun er glad for å se igjen datteren eller det motsatte, at hun er lei seg for å skilles fra barnet sitt. Bakgrunnen i bildet gir oss assosiasjoner til en flyplass, noe som gjør at vi med en gang fanger opp hvor denne handlingen foregår. Dette vet vi gjennom kulturelle forbindelser, noe som er essensielt når vi snakker om et symbolsk tegn innenfor semiotikken. Siden disse tegnene er kulturelle, vil det alltid være noen som ikke oppfatter handlingene eller bakgrunnen i bildet på samme måte som det jeg gjør.

I dette bildet kan vi si at det indeksikalske tegnet i bildet er ansiktsuttrykket til kvinnen, klemmen gitt til/av datteren og selve kjærligheten, nærheten og følelsene i bildet. Grunnen til at vi kan si dette er på grunn av at alle disse handlingene i bildet gir oss en årsaks- eller nærhetsrelasjon til fotografiet.

Beveger følelsene

Takket være deres gjenkjenkjennelighet eller likhet med det avbildede kan ikoniske tegn som bilder fremkalle og bevege emosjoner, de utfører en emosjonell funksjon. Bilder har nemlig evnen til å fremstille noe på en slik måte at betrakteren får fornemmelelsen av å se det med egne øyne. Når bilder viser noe som ligner objekter, vesener og fenomener vi kjenner fra virkeligheten, vil dette synet potensielt fremkalle emosjoner som ligner dem vi ville ha opplevd hvis vi selv hadde sett det samme i virkeligheten. Bilder kan med andre ord fremkalle en rekke forprogrammerte emosjonelle responser (Kjeldsen, 2014, s. 267).

Bilder kan både vekke følelsene gjennom det de viser – for eksempel glade eller ulykkelige mennesker – og gjennom måten de viser noe på. For eksempel gjennom perspektivet (Kjeldsen, 2014). Vi kan dele perspektiv inn i tre deler; fugleperspektiv som er alt over øyehøyde, normalperspektiv som er øyehøyde og froskeperspektiv som er alt under øyehøyde. Hvis vi ser et bilde av en person i froskeperspektiv vil bildet potensielt fremkalle de følelsene vi selv har når vi befinner oss i en situasjon hvor vi må se opp på en person (Kjeldsen, 2014). Dette bildet er blitt tatt i normalperspektiv, noe som vil si at seeren av bildet er i samme høyde som selve motivet. Dette er det mest brukte perspektivet når det kommer til bilder av et situasjonsportrett eller miljøportrett. Bruken av normalperspektiv gir seeren av bildet en følelse av at han eller hun er tilstede i sitasjonen til motivet. Ved å føle at vi er tilstede i bildet påvirker det våre følelser. På et bilde som dette hvor budskapet såpass sterkt, kan vi se oss selv i situasjonen til personene som er avbildet. Ved å se dette bildet reagerer vi altså antakeligvis på samme måte som vi ville gjort om vi hadde sett dette i den virkelige verden, altså ikke via et bilde. Her blir seeren rørt, glad og han eller hun vil kjenne seg igjen i denne situasjonen.

Retorisk nærvær

Forteller en venn at hun har sett en trafikkulykke, vil det bevege oss mer enn om vi leser om den samme ulykken i avisen. På samme måte vil det bevege oss mer hvis den omkomne i ulykken er fra vårt eget boligkvarter – uavhengig av om vi kjenner personen eller ikke (Kjeldsen, 2014, s.281).

Jo nærmere noe føles, desto sterkere vil det oppleves (jf. kapittel 12.). På samme måten virker nærhet også sterkere når den uttrykkes visuelt. Når noe formidles på trykk i abstrakte setninger eller ord, forekommer det oss fjern, mens levende bilder av de konkrete hendelsene virker nære (Kjeldsen, 2014). Bildet som jeg har tatt utgangspunkt i viser en kvinne med en uniform på seg, som holder rundt en liten jenge og noe forteller oss om at det er datteren hennes. Bildet er sterkt, men dersom man bare hadde hørt om denne hendelsen eller dette bildet, men ikke sett det, så hadde det ikke vært like sterkt som det oppleves når man ser bildet visuelt. Jeg tror nok at dette bildet oppleves sterkere for en stolt Amerikaner enn det gjør for meg, simpelthen på grunn av at det er mange som støtter og har medfølelse for de som ofrer seg for landet sitt. Man kjenner de sterke følelsene i bildet på grunn av at mange andre har vært i en situasjon hvor de får møte igjen noen som de er glad i, noe som gjør at bildet føles nærmere.

Retorisk realisme

Bilder kan skape to former for retorisk realisme. Den ene er ikonisk. Det vil si at bildet er realistisk i den forstand at det lignder det som er avbildet, eller har en viss form for virkelighetspreg. Et bilde med ikonisk retorisk realisme vil fremkalle responser som minner om dem det viste ville ha fremkalt i virkeligheten (…) Det er den ikoniske realismens viktigste oppgave å skape visuelt nærvær. Betrakteren skal føle at hendelsene skjer foran ham. Gjennom historien har realisme og likhet vist seg å være essensielt for bilders virkningskraft fordi de lar representasjonen fremstå som en presentasjon og dermed involverer mottageren i en direkte empatisk relasjon til det som vises (Kjeldsen, 2014, s. 283)

Den andre formen for retorisk realisme er den indeksikalske. Denne forekommer i bilder som fungerer som et avtrykk av virkeligheten (som i tilfellet er i for eksempel fotografier, videoopptak, satellittbilder, målfoto osv.). Den indeksikalske realismen er retorisk fordi bilder kan fungere som dokumentasjon (…) På grunn av sin indeksikalske realisme er det fotografiske bildet fremdeles en av de viktigste og mest effektive former for visuell retorikk (Kjeldsen, 2014, s. 284).

Den dokumentariske funksjonen

Som vi vet, så kan bilder fungere som et bevis på noe som har skjedd og hvordan det har skjedd. Dermed utfører dette en dokumentarisk funksjon. Fotografiske avbildninger er avtrykk av virkeligheten og fungerer dermed indeksikalsk, sånn som bildet som blir brukt i denne oppgaven. Indeksikalske tegn viser ikke bare at noe har skjedd, men at det faktisk skjedde på denne måten. Et eksempel som Kjeldsen har brukt i boken er et skispor, fordi det er en direkte årsaksforbindelse mellom skisporet og at noen har gått der.

Retorisk flertydighet

Alle bilder er polysemiske, som vil si at de er flertydige. Og hvordan vi forstår bildet avhenger av hvordan vi tyder det (Kjeldsen, 2014). Om vi bare ser bildet og ikke vet noe informasjon om det på forhånd så endres bildets stemning etter som vi går ut ifra at bildet er tatt før kvinnen drar eller at hun nettopp har kommet hjem igjen. Om vi får ut i fra at bildet er tatt før hun drar, får hele bildet en trist stemning over seg fordi vi ikke vet hvordan det kommer til å gå med henne. Men hvis vi går i fra at hun nettopp har kommet hjem igjen, blir bildets stemning plutselig mye bedre, på gunn av at vi da deler bildets nærvær og gleden til kvinnen og datteren på bildet.

Konklusjon

Dette bildet er veldig kjent og har fått veldig gode tilbakemeldinger fra folk verden over. Bildet forteller en rørende historie visuelt sett og det er mange som får nærhetsrelasjoner til dette bildet. Bildet har blitt kåret til et av de mest minnerike bildene som er blitt tatt (Boredpanda). Dette bildet er tatt i det riktige perspektivet og bildet har blitt tatt på det perfekte tidspunkt, akkurat i det moren og datteren i bildet omfavner hverandre.

Dette bildet gir meg nærhetsrelasjoner til både objektet i bildet og selve handlingen. Bildet forteller mye, og det det forteller er en rørende historie som går inn på mange og det er nok en grunn til at enkelte nettsider har utpekt akkurat dette bildet som et av de mest minnerike bildene som noen gang har blitt fotografert. Det at det blir nevnt i artikkelen i The Guardian at dette var før det var normalt med videosamtaler, gjør dette bildet ekstra sterkt og rørende. Siden det gir indikasjoner på at dette er det første gjensynet mellom moren og datteren som er avbildet siden moren dro til Irak.

Det at det er en kvinnelig feltlege, eller soldat og hennes datter som er avbildet gjør nok dette bilde enda mer spesielt. Det er ikke ofte man ser en kvinne i krigsherjede områder, noe som gjør det “rart” og ekstra sterkt og rørende. Det gjør bildet spesielt og minnesrikt.

 

Litteraturliste

 

  • Kjeldsen, Jens E (2014): Retorikk i vår tid,

SPARTACUS FORLAG AS

  • Visuell retorikk (2009).

http://kdybvik.wordpress.com/fellesemnet/oppsummering-av-pensumtekster/visuell-retorikk/

  • Major Terri Gurrola and her daughter Gaby

http://static.boredpanda.com/blog/wp-content/uuuploads/powerful-photos/powerful-photos-9.jpg

asdas

  • The Guardian (2014)

http://www.theguardian.com/artanddesign/2014/oct/10/major-terri-gurrola-daughter-return-iraq-war

  • Boredpanda (2013)

http://www.boredpanda.com/must-see-powerful-photos/?image_id=powerful-photos-9.jpg

Posted in Teori

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*