SCRUM

I klassen samskrev vi et dokument om SCRUM, et rammeverk som kan brukes til å utvikle programvare. Vi så først en film om SCRUM for så og skrive om rammeverket.

 

Kva er Scrum?
    • Fordelar?
      • Systematisk
      • Effektivt
      • Oversiktlig
    • Ulemper?
      • Litt komplisert å sette seg inn i
      • Avhengig av at man kan jobbe effektivt over lengre tid.
  • Roller:
    • Product Owner – Forsikrer seg om at dei riktige funksjonane når Product Backlog, og representerer både brukerane samt kundane av produktet.
    • Scrum Master (product manager) – passer på at alle har det utstyret de trenger og at prosjektet går som det skal
    • Developer - Bygg produktet
    • Tester -Finn ut om produktet fugerar rett
    • Users - Brukere (forhåpentlegvis kjøper produktet)
    • Executives - går i veien for deg, men fikser sånn at ingen blir saksøkt og man får ressurser
  • Element – prosess
    • Product backlog (user stories) Finner ut hva produktet skal inneholdet via å analysere hva brukeren vil ha. (“As a ROLE i want FEATURE so that BENEFITS,” )
      • → Release backlog – Hvor lang tid vil det ta å gjøre ferdig de forskjellige features
    • Sprint → milepælar → Sprint backlog → 100% ferdig shippable tested produkt til slutt
      • Burndown chart – Hvor mye tid bruker gruppen i prossessen? Hvor mye jobb må gjøres daglig for å rekke lanseringsdatoen?
      • Daily scrum
        • Daglige møter for å finne ut hvordan prosjektet ligger an.
          • Dette har jeg gjort siden sist
          • Dette er utfordringer jeg har møtt på
          • Dette er hva jeg planlegger å gjøre i dag
          • Gruppen kan komme med løsninger på problemer
      • Retrospective scrum – etter hver sprint, for å finne ut hva som kan forbedres til neste sprint.
  • Tips fra filmen
    • Estimer i 1, 2, 4, 8, etc timar/dagar/veker/månader
      • Ikkje 3,5,6,7,9 etc.
      • Uke/månedlange oppgaver deles opp i mindre oppgaver igjen
  • Andre bra ressursar:

Fluid Grid Layout

Fluid Grid Layout er en funksjon i Adobe Dreamweaver som lar deg på en enklere måte designe responsive nettsider til mobil, pc og tablet. FGL deler opp siden din i kolonner, og lar brukeren bestemme hvor mange kolonner i bredden de ulike formatene skal være. Dermed blir det enkelt å skalere nettsider avhengig av type enhet som er brukt.

For å bruke FGL trenger man tre ulike .css ark, et for hvert enhet. Alt av klasser og IDer man skaper blir også tre ganger kopiert, slik at hver enhet kan ha sine egne egenskaper.

 

Screenshot 2014-11-09 17.25.58 kopi

Her et eksempel på en slik side laget i Dreamweaver. Ved å justere bredden på siden ser man at layouten endrer seg: https://minerva.hivolda.no/~shervind/fluid/

Refleksjon rundt webside-skisser

Etter forrige ukes framføring fikk vi tilbakemelding fra oppdragsgiver og brukere. Oppdragsgiveren etterlyste at MID128-logoen i headeren burde vært større. Slagordet vårt “Design & Utvikling” ble veldig visuelt dominerende sammenlignet med logoen. Vi designerne var forsåvidt ganske enige i dette, i og med at teksten i logoen og dets motiv knapt var synlig. Dette gjorde vi derfor om i andreutkastet. Et annet ønske var at menyknappene skulle være større. Dette har vi også implementert i andreutkastet, da det blir lettere å finne fram på siden.

fyrste utkast

forsideVi fjernet slagordet fra meny-linjen, og la den istedenfor i bildebanneret under. Dette gjør at slagordet ikke blir distraherende for logoen.

I tilbakemeldningsprosessen fikk vi også høre av oppdragsgiveren at de ønsket en footer som gikk igjen på siden. En footer er et side-element som går igjen nederst på alle sidene. Vi designet en footer som skulle inneholde viktig informasjon, som for eksempel kontaktinformasjon og lenker til sosiale medier. Det var viktig for oss å få fram at MID128 er en stolt sunnmørsbedrift. Vi valgte derfor å påpeke dette i footeren.

forside

Vi hadde i utgangspuktet en plan om å la toppbildet dekke hele skjermen for å la slagordet komme i fokus. Brukeren kunne deretter skrolle nedover for å komme fram til innholdet på siden. Brukerne ga oss tilbakemelding om at de heller ville ha et smalere toppbilde slik at innholdet på de forskjellige sidene kom tydeligere fram.

forside

Arbeidskrav 2: Accessibility

Det røde huset

Lenke

Det røde huset er nettstedet til en hytte som ligger 23 km nord for Tromsø. Når vi skal lage nettsider, må vi følge universell utforming som er bestemte krav som nå er lovpålagt for at nettsider skal være tilgjengelig for mennesker med spesielle behov. Av flere grunner er nettsiden til det røde huset dårlig utformet med tanke på universell utforming.

Et eksempel på dette er bilde og grafikkbruken på nettstedet. Her er det ikke brukt alternative bildetekster. Alternative tekster lar deg styre hva brukere som har slått av bildevisning eller ikke kan se bildene får presentert. Disse skal være informerende slik at brukeren kan få med seg bildets innhold uten å faktisk se det.

Man skal også sørge for gode klikkeflater slik at det blir lett å treffe objektene med mus og på berøringsskjerm. Forslag til størrelse er minst 1×3 brødteksthøyder eller tilsvarende. Dette er noe dette nettstedet kan bli bedre på i og med at navigasjonslenkene kun består av bittesmå tekstlenker. Disse er vanskelige å treffe for en bruker med redusert navigasjonsevne.

Brukeren skal også ha minst to metoder til å finne innholdet på nettstedet. Dette kan for eksempel være menynavigering, søk, alfabetisk liste og/eller nettstedskart.

DSC_0751

Overskrifter og rett bruk av overskriftsnivåer er et viktig virkemiddel for å gi struktur og oversiktlighet til teksten. Mange brukere, både med og uten hjelpemiddel, benytter mellomtitler for å skumlese innholdet og finne det som virker mest interessant. Teksten på dette nettstedet benytter seg ikke av html-taggene for overskrifter, noe som gjør det vanskelig å skille disse titlene fra resten av teksten.

DSC_0749

 

 

Eksempel på god og dårlig webdesign

Lings Cars

Screenshot 2014-09-16 12.28.49

http://www.lingscars.com/

Lings Cars er nettstedet til en foretning som lar deg lease biler. Det første som møter deg når du besøker siden er veldig mange animerte bilder, mye informasjon og en irriterende stemme som synger (?) en sang til deg. Problemet med alle animasjonene er at de tiltrekker seg mye oppmerksomhet, og sammen med den store mengden usortert informasjon er det vanskelig for brukeren å vite hvor de skal fokusere. Fordelen med en slik side er at den ser utrolig billig ut, noe som kanskje kan bli tolket av mottakeren som lave priser på bilene. Det er dermed ganske trygt å si at målgruppen er folk som vil ha billige biler.

Allikevel gjør den store mengden med informasjon, og de uendelig mange linkene at siden er horribel å navigere seg på. Fargebruken virker også ikke gjennomtenkt. Overalt på siden er det farger som klæsjer og som skriker etter oppmerksomhet. Dermed blir det slitsomt og stressende for brukeren å benytte seg av siden, fordi alle de forskjellige elemente ber om oppmerksomhet. I tilegg til bedre fargebruk, kunne konsekvent bruk av luft kunne vært med forbedret dette kaotiske inntrykket. Slik som det er nå blir det for mye informasjon stappet inn i et altfor lite område. Navigasjonen på siden er heller ikke brukervennlig. Det er for eksempel for mange navigasjonslenker på forsiden å velge mellom, delt på to forskjellige felt. Dermed blir det vanskelig for brukeren å finne ut hvor informasjonen de trenger ligger.

Undersidene er heller ikke optimale. Et eksempel er “How it works”-siden som består av altfor mye irrelevant tekst, og det er vanskelig for mottakeren å finne det som er relevant. På denne undersiden hadde jeg kuttet ut det meste av teksten og kun hatt step by step guiden, kanskje med noen illustrerende bilder for å lettere få fram poenget. Teksten på “Price List”-siden er altfor liten noe som gjør det vanskeligere å lese informasjonen som står der. Har du i tillegg nedsatt syn sitter du igjen med en stor utfordring.

En fin ting med siden er hvor personlig den er. Den gir brukeren mulighet til å bli kjent med Ling, og man får dermed et inntrykk av personlig service. Det er også personlige kommentarer i håndskreven skrift overalt som bygger på dette personlige inntrykket. For å gjøre siden bedre hadde jeg fjernet de fleste unødvendig skrikende elementene som krever oppmerksomhet. Det er viktig at innholdet på siden blir sortert slik at brukeren enkelt kan finne fram til den informasjonen de trenger. For eksempel ville jeg gjort søkefeltet mye tydeligere, slik at det er lett for brukerne å finne bilen de er ute etter. Et tydelig hierarki er også viktig slik at den viktigste informasjonen blir oppdaget først, for at man så kan finne detaljene dersom man ønsker det. Man kan fortsatt ha det hjemmesnekrede og håndtegnede preget uten å måtte skape kaos for brukeren.

Holy Heck!

Screenshot 2014-09-16 12.36.31

http://heckhouse.com/

Dette er nettstedet til Bethany Heck, en grafisk designer. Første som møter brukeren er en logo, en tagline og store bilder. Bildebruken på siden er veldig appelerende og spiller på den grafiske siden av arbeidet hennes. Teksten på siden er også veldig tydelig, på grunn av at det er brukt store fonter og høy kontrast mellom bakgrunn og tekst. Når man beveger musen over de forskjellige elementene på siden får man en animert respons tilbake. Dette gjør at siden oppfattes som levende, og brukeren blir mer engasjert.

Undersidene benytter seg av luft for å gjøre tekster og bilder tydelige. Noen steder er det brukt ekstremt stor font som tar mye plass (for eksempel på “about”-siden”). Dette reduserer lesbarheten litt i disse stedene, men gjør at budskapet er nesten umulig å unngå. Siden er nokså lett å navigere, i og med at navigasjonslinjen følger deg overalt hvor du går. Sideskaperen har også vært flink til å bryte å tekst og bilder slik at det alltid er noe spennende som skjer på siden. På denne måten blir man også engasjert til å bla videre.

Informasjonen på siden er også godt sortert. I motsetning til Ling har du en navigasjonslinje som ikke består av for mange undersider, og det er tydelig for brukeren hva slags innhold de finner under de forskjellige sidene. Forsiden gjør det også enkelt for senderen å introdusere brukeren for innhold i riktig rekkefølge, i og med at man må skrolle nedover for å få informasjon.

Bildebruken på denne nettsiden har et tydelig håndverks-preg, og gir brukeren et ekslusivt inntrykk av arbeidet hennes. Det kommer virkelig fram at denne personen har et lidenskapelig forhold til arbeidet sitt, og at arbeidet hennes involverer mer enn å sitte foran en datamaskin og lage ting. Det at hun har en musings side med ting hun pusler på, er med på å forsterke dette inntrykket.

Jeg vil allikevel ikke si at siden er perfekt. Den store mengden bilder på forsiden kan virke til tider virke litt kaotisk, selv om den gjør siden mer spennende. Jeg hadde kanskje endret siden slik at det hadde vært luft mellom bildene, eller at kun hadde en størrelse, slik at det er enklere for øynene å beherske den store mengden informasjon. Portfolio-siden har gjort dette ganske bra, der det er tydelig struktur og luft som gjør at det er enklere for oss å prossesere den store mengden informasjon som blir presentert. Det kunne kanskje også vært tydeligere at man må skrolle nedover for å komme til innholdet på forsiden.

CSS

CSS brukes til å endre utseende på nettsider, og fungerer ved at forskjellige HTML-elementer blir tilegnet ulike egenskaper. CSS kan foreksempel brukes til å endre skrifttype og størrelse, endre farger på forskjellige elementer og sette inn et bakgrunnsbilde. CSS brukes også til å påvirke hvordan de forskjellige delene i siden er plassert i forhold til hverandre.

CSS-kode kan implementeres i tre ulike nivåer:

 

– Som attributt i selve HTML-elementet. Dette gir nærhet mellom kode og resultat.

– Som en egen CSS-del i HTML-dokumentet. Dette er en mellomting mellom nærhet og konsistens.

– Som et eget stilark som kobles til HTML-dokumentet. Dette gir en mer konsis og oversiktlig bruk av CSS og HTML der kodene er separate.

 

Jeg har laget et nettsted som benytter seg av ulike nivåer av css-kode. Dette resulterer i at de forskjellige tekstelementene på siden har enkelte fellestrekk og noen særegenheter.

http://minerva.hivolda.no/~shervind/css2/

HTML5

Hva er formålet med HTML og hva skiller HTML5 seg fra tidligere versjoner?

HTML står HyperText Markup Language er et markeringsspråk som blir brukt til å formatere nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. Et markeringsspråk består av et sett med markeringstagger som beskriver dokumentets innhold. Man bruker HTML til å strukturere denne informasjon – for eksempel ved å angi noe av teksten som overskrifter, avsnitt eller lister. Hovedformålet med HTML er å definere innhold og ikke utseendet på nettsiden.

 

HTML5 er den nyeste versjonen av HTML-standarden. Forløperen til HTML5, HTML 4, kom ut i 1999, og det har forekommet betydelige endringer i måten folk bruker internett på. Denne versjonen av HTML er designet for å kunne levere rikt innhold uten behov for ekstra plugins. Denne versjonen av HTML gir bedre muligheter for å bygge kompliserte web-applikasjoner.

 

Nytt i HTML5 er blant annet:
– Nye strukturtagger som for eksempel: article, footer, nav, progress. Disse er introdusert for å strukturere og definere de ulike elementene i nettsider på en bedre måte. Dermed slipper man å måtte misbruke div-taggen for å dele opp nettsiden.

 

– Muligheter for CSS3, 2D og 3D grafikk.

 

– Støtte for implementering av video og lyd.

 

Denne siden er bygd opp av HTML5-elementer: http://minerva.hivolda.no/~shervind/html5/

Har IKT endret barnas medievaner?

Forholdet mellom barn, unge og nye medium er ofte et hett tema i offentlige debatter. Barn og unges mediebruk er stadig under endring, og i en hverdag hvor barn og unge har tilgang til stadig flere og nyere former for medier er det ikke alltid like lett å henge med i endringene i brukervaner og medieutvikling. Spesielt har mobiltelefoner og datamaskiner gjort et sterkt inntog i barnas medialiv, noe som også har resultert i endringer i deres hverdag, hvis vi sammenligner med tidligere generasjoner med barn og unge.

Tidligere har barn ofte blitt sett på som en helhetelig gruppe mediebrukere. På den ene siden har man det synet på barn der de er inkompetente og sårbare, og at det er viktig å beskytte dem mot mediene og overdreven bruk av IKT. Det har på en måte oppstått en slags moralsk panikk i samfunnet, der IKT blir sett på som en trussel mot barndommen og barnas uskyldighet. En gjenganger i media er meningen om at internett, datamskiner og mobiltelefoner gjør det altfor lett for barn og unge å få tilgang til voldelige dataspill og nettsteder med pornografisk innhold. På den andre siden har man optimistene som ser på barna som naturlige mediekompetente, og som mener at barna kan benytte seg av de nye mediene til å tilegne seg informasjon. De kan også samtidig benytte seg av IKT til å oppdage nye muligheter for lek, kreativitet og selvrepresentasjon. Mediene økte muligheten for deltagelse både kulturelt og politisk.

Barn blir med slike meninger framstilt som både foregangspersoner for IKT og mediautvikling, og samtidig etternølere når det gjelder å ta i bruk informasjons­ og kommunikasjonsteknologi på en riktig måte. Begge disse synspunktene på barn og media blir i dag kritisert, fordi de ser på barn som en ensartet gruppe, som kun kan være enten uskyldige og sårbare, eller naturlige mediekompetente. Videre forklarer Hagen og Vold i boka Mediegenerasjonen at hvilket syn man har på barn og medier gjerne er avhengig av hvilken holdning man selv har til de forskjellige mediene. Hvis du for eksempel allerede er skeptisk til TVen og ser på den som en boks som kan brukes til å hjernevaske deg, vil disse holdningene gjenspeile seg når man skal bedømme barn og unges TV­titting. Alle tanker man har om barns bruk av media og IKT innebærer at man også har bestemte oppfatninger om barn som publikum og brukere.

Mens man tidligere ofte har ofte definert barn ut i fra hvordan de skiller seg ut i fra voksne, har det i det siste tiåret utviklet seg et alternativt perspektiv hvor man ser på barn ut i fra deres nåværende situasjon framfor det faktum at de er under utvikling. Barna blir dermed sett på som uavhengige og selvstendige mediebrukere istedet for å være et stadium på vei til utvikle seg til noe annet. Mediebruken blir da sett på som en del av barnas samtidige situasjon og ikke bare noe som fremmer eller hemmer utviklingen deres.

Kringkastingsmedier som TV og radio følger et fast sendeskjema som på mange måter følger hverdagslivets faste rutiner. Avhengig av hvilken radiokanal man velger, kan man på morgenen høre mange forskjellige typer morgensendinger. Disse er tilpasset ulike typer mennesker med forskjellige behov og ønsker. Slike sendinger har tradisjonelt sett bekreftet ulike typer identiteter. Det kringkastingsmediene har til felles er at de har en rytme som følger hverdagslivets ulike faser. De ulike kringkastingsprogrammene har tradisjonelt sett fulgt oss når vi står opp fra senga, på vei ut til jobb, hjem igjen på ettermiddagen, og de har underholdt oss på kveldstid. På en måte har disse programmene vært med på å forme et normaltidssjema og de har strukturert hverdagen vår. De kringkastede mediene fungerer på en sammenbindende og identitetskapende måte ved at tusenvis eller millioner av folk ser på et program samtidig.

Som et resultat av de nye digitale medieformene som internett, datamaskinen og mobiltelefonen, har barna som er en del av mediegenerasjonen vokst opp med et mye videre spekter av underholdning å velge mellom. Nettstrømmingstjenester som Netflix, Viaplay og HBO Nordic utfordrer kringkastede TV­kanaler ved at de lar brukeren se de filmene og seriene de selv ønsker, akkurat når det passer dem. Musikktjenester som Spotify og Pandora, og de ulike radiokanalenes egne podkast­tjenester utfordrer også de kringkastede mediene på radiofronten. Slike tjenester lar brukeren følge sin egen rytme, framfor å følge kringkastingsmedienes faste sendeskjema, som er bygd opp etter samfunnets normer. Den sammenbindende og identitetsskapende effekten som de kringkastede mediene blir dermed svekket.

Den britiske rikskringkasteren BBC sin radiosjef Helen Boaden har offentlig gått ut og fortalt musikkbransje­avisen Music Week at selv om det foreløpig ikke er noen krise, så er nett­tjenester som Spotify en trussel for radioen slik vi kjenner den i dag. Hun avslørte at antallet personer som lytter på radioen synker gradvis i alle aldresgrupper, men at dette merkes tydeligst blant de yngste radiolytterne, altså media­ og IKT­generasjonen. En undersøkelse utført av TNS Sifo i Sverige kalt Spotify och andra musiktjänster på internet kan bekrefte det Helen Boaden sier om den nye generasjonen mediebrukere. Undersøkelsen viser at Spotify når ut til nesten halvparten av alle svensker under 35 (enda flere hvis vi kun regner opp til 19 åringer), mens radioen kun når ut til 38 prosent i samme alderskull. Dette bekrefter at medielandskapet er i ferd med å endres og at tradisjonelle medier ikke lenger benyttes i like stor grad av den yngre generasjonen som før.

Lignende utvikling kan også sees hos de kringkastede TV­kanalene i Norge. Tall fra TNS Gallup viser at unge voksne nordmenn i gjennomsnitt så 183 minutter med tradisjonell TV om dagen, men at dette var redusert til 167 minutter i 2013. Nedgangen er på et kvarter hverdag, og er av en betydelig størrelse. Også i gruppen på barn mellom 2 og 11 år er det en dramatisk nedgang på 14 minutter i gjennomsnitt fra 2010 til 2014. Netflix ble introdusert i Norge oktober 2012 og finnes i 16 prosent av norske husholdninger i dag. Det er derfor rimelig å anta at noen av disse TV­tittingsminuttene kringkasterne har mistet blant de yngre seerne, har gått til denne eller lignende nett­tjenester. Til kontrast var det en økning på ett minutt i TV­tittingen hos TV­seere som er over 65 år gamle. Dette er gjerne den målgruppen som er dårligst til å ta i bruk nye medier og teknologier som IKT.

 

Kilder:
  • Gripsrud, J. (1999). Mediekultur, mediesamfunn (4th ed.). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Hagen, I., & Wold, T. (2009). Barn og unges bruk av media. In Mediegenerasjonen. Oslo: Det Norske Samlaget.
  • Haraldsson, U. (2010). Spotify och andra musiktjänster på internet (No. 1518232). TNS Sifo. Retrieved April 4, 2014, from http://www.tns-sifo.se/media/261327/rapport%20spotify%20och%20andra%20musiktj%C3%A4nster%20t ns%20sifo%20100305.pdfJerijervi, D. R. (2014, March 1). Vi ser stadig mindre på tv
  • Kampanje. Retrieved May 4, 2014, from http://www.kampanje.com/medier/article7077681.eceWilliams, P. (2013, October 14). Boaden highlights radio’s growing threat from Spotify. Musicweek. Retrieved April 4, 2014, from http://www.musicweek.com/news/read/boaden­highlights­radio­s­growing­threat­from­spotifty/056379

Erfaringer fra skolepraksisen

Med undervisningsopplegget vårt ville vi poengtere hvor stor rolle lyd egentlig spiller i hverdagen vår. Bortsett fra å ha bli kjent leker, gikk mye av den første dagen til nettopp dette. VI demonstrerte til elevene hvor mye lyd har å si, med og uten visuelt inntrykk ved å bruke youtube trailerer som barna er kjent med fra før og ikke er kjent med fra før. Elevene skulle deretter gjette seg frem til hvilke lyder som er lagt på, og handlingen til filmen. Vi introduserte også elevene til foley, og lærte dem hvordan de kan bruke hva som helst til å lydlegge en film eller et hørespill. Andre temaer vi tok opp i løpet av denne første dagen var opphavsrett og tono, linker til lovlig musikk og lyder, innføring i bruk av programvare og utstyr som opptaker og mikrofon. Elevene kom fram til at de ville lage et radioprogram med hørespill, og vi begynte med manusskrivingssprosessen. Radioprogrammet skulle bestå av en reportasje, et fotballprogram og programledere som introduserte de ulike segmentene. Elevene fordelte rollene seg i mellom. Det var noen som ikke var veldig motiverte til å engasjere seg i begynnelsen, men etterhvert som vi begynte med arbeidet ville stort sett alle være med i radioprogram

Jeg er veldig fornøyd med prosjektet, og det var en veldig givende og lærerrik opplevelse å få med seg. Jeg hadde noen veldig fine dager på Bratteberg Skole og jeg er nå på læreryrket i et helt annet lys enn jeg gjorde før. Kanskje jeg en dag blir lærer hvis drømmejobben som grafisk designer ikke går i oppfyllelse!  Generelt sett er jeg veldig fornøyd med hvordan opplegget var organisert. Det eneste som jeg kommer på som kunne vært gjort andereledes er utdelingen av utstyr. Skapene våre var tømt når vi skulle hente utstyr, før vi skulle starte med opplegget, og vi tapte en del tid på å måtte vente på å få utstyr. Det var også et problem med at lydopptakerne manglet minnekort, men dette fikk vi løst selv etterhvert. Bortsett fra problemer med utstyret, var opplegget veldig godt organisert.

Jeg vil si jeg at jeg var en observerende lærer, som ga elevene spillerom til å jobbe på egenhånd i situasjoner hvor de klarte seg selv. Jeg ville heller være en veileder som hjalp dem når de hadde behov for det. Det fungerte stortsett bra med de fleste av elevene, bortsett fra et par elever som hadde det vanskelig med å holde seg fokusert. Det var stort sett de jeg passet ekstra på, og sørget for at de holdt på med noe de interesserte seg for. En litt mer negativ ting konsekvens av min avslappede holdning til lærerollen var at det ble litt mange av utskeilser til tider. Dette gikk stort sett fint, og elevene begynte stort sett å jobbe igjen med en gang vi ba dem om å få ting gjort. Vi kunne garantert vært mer produktive hvis vi var litt strengere, men det var veldig fint å ha et avslappet forhold til elevene. Den viktigste erfaringer jeg sitter igjen med er at det er viktig å sette grenser. Det å være kompis med elevene dine fungerer kortsiktig, men de vil garantert prøve å presse grensene dine.

Både ansatte og lærere oppførtse seg bra overfor oss. Det var godt å ha lærerne der til tider, da de kjenner elevene mye bedre enn oss vet hvilke behov de ulike elevene har. Stort sett alle elevene oppførte seg bra, men unntak av noen som av og til prøvde å teste grensene våres. Dette ble bedre etterhvert som vi tilbrakte mer tid med elevene og de ble bedre kjent med oss. Jeg håper og tror at elevene fikk mye ut av oppholdet vårt på Bratteberg barneskole. Jeg tror de hadde gått av et avbrekk fra den typiske skolehverdagen, og jeg er sikker på at de fleste ente opp med et inntrykk av at lyd er mer spennende en de trodde det var før de møtte oss. Jeg håper også at lærerne fikk noen erfaringer fra oppholdet vårt og at de kommer til å bruke media mer aktivt i undervisningen. Det var flere av lærerne som var interessert i lenkene vi brukte for å skaffe lovlig musikk og lyder, og det tolker jeg som et tegn på at de er positive til å få inn mer media i undervisningen.

 

 

 

 

Lydteori

Samplingfrekvens er hvor ofte man sampler. Bitrate er antallet bits som blir overført over en tidsenhet.

 

MP3 er et mye brukt lydformat. Lyd i Mp3-formatet er komprimert, noe som betyr tap i kvalitet. FLAC er et lossless (tapløst) lydformat. I motsetning til for eksempel wav støtter flac lagring av metadata.

 

Du oppretter et nytt lydspor i Audition ved å velge Multitrack i oppgavelinjen og deretter velge type track under Track. Du sletter lydspor ved å gå inn i den samme menyen og velge Delete Track nederst.

Forskjellen på mono og stereo er at mono består av kun en lydkilde men stereo består av to eller fler lydkilde.

Solo gjør at det valgte lydsporet er det eneste spilte. Mute gjør at det valgte lydsporet dempes.

Tastatursnarveier: (R) = Razor tool, (V) = Vanlig musepil, cmd+c = copy, cmd+shift+z = undo

Option + scroll lar deg scrolle vertikalt. Cmd + scroll lar deg scrolle horisontalt.

Edit view lar deg redigere enkelte lydfiler. Multitrack view lar deg sette samme ulike lydklipp til et større prosjekt. Cd view lar deg brenne cder.

Crossfade lar ulike lydklipp overlappe hverandre for å gi en mykere overgang. Du får til dette i Audition ved å overlappe klippene med musen i multitrack view. Fade in og fade out leder til stillhet før det nye klippet introduseres, mens crossfade gjør at det aldri blir stille.

Klipping oppstår når et lydsignal er for kraftig. Man kan fjerne peaks ved å compresse lydklippet.

 

« Older Entries